De enkelte kapitlene

Hvert kapittel avsluttes med et avsnitt med refleksjonsspørsmål som kan være starten på temaer og prosjekter på de ulike trinn i norsk skole og høyere utdanning. Spørsmålene er ikke spesifikt rettet mot de ulike nivåene i utdanningsløpet, men kan anvendes av læreren i den aktuelle klassen og formuleres tilknyttet aktuelt trinn.

Kapittel 1 er skrevet av en ung lulesame som tidligere var samisk veiviser, Oda Kjær Eriksen. Det handler om veien hun har valgt å gå for å kjempe for egen lulesamisk identitet og å få tilbake både den kulturelle identiteten og det lulesamiske språket som hun ikke lærte i egen oppvekst. Dette tar flere forfattere opp og viser til hvordan fornorskingen senere forplantet seg i generasjoner. Kjær Eriksen forteller at verken moren eller hun selv lærte lulesamisk. I etterkant av kapittel 1 gir Bente Fønnebø, en forklaring på hva samiske veivisere innebærer, og hvordan denne ordningen er organisert.

Kapittel 2, med tittelen «Med inkludering inn i fremtiden», er skrevet av Bente Fønnebø og Anne Lise Johnsen-Swart. Det handler om kunnskapshull i høyere utdanning og manglende overordnet struktur og progresjon i utdanningsløpene ved en del universiteter og lærerskoler. Det stilles kritiske spørsmål til om dagens lærerstudenter får tilstrekkelig kunnskap om Sápmi.

Helleristinger i Alta.

Bilde til høyre: Gatekunst (utsnitt), Alta kommune ønsket å pynte opp ungdomskolen til skolestart 2016, kunstner Anders Sunna. Kapittel 3 er skrevet av Hege Merete Somby. Det omhandler de krav læreplanen nå stiller, til skolen og den enkelte lærer, knyttet til de spesifikke rettighetene samiske elever har, og hvordan rettigheter kan komme i konflikt med hverandre og være utfordrende. Kapittelet formidler også hvordan læreplanen legger vekt på opplæring om samiske temaer for alle elever, samt å være kildekritisk til lærebøker og andre kilder.

Kapittel 4 er skrevet av Anne Lise Johnsen-Swart og handler om samisk kultur og historie, som er mangefasettert og kompleks. Kapittelet gjennomgår ulike faser av historien og viser hvordan fornorskingen og Alta-kampen påvirket det samiske urfolks kultur og identitet, men på svært ulike måter.

Kapittel 5 er skrevet av Johnsen-Swart og handler om samisk kulturforståelse. Hun viser til hvilke konsekvenser langvarig kulturell underordning som fornorskningen var, og hvordan negativ press over tid påvirket den samiske identitet og tilknytning til egen kultur, og fortsatt er med på å påvirke. Begrepet kulturell smerte settes ofte i sammenheng med langvarig koloniseringshistorie. Kapittelet viser også hvordan kulturssensitiv praksis kan utøves i en skolehverdag.

Kapittel 6 er skrevet av Meerke Kirhke Leine Bientie. Kapittelet gir strukturerte og konkrete innganger til måter å komme i gang med inkludering og formidling av samiske temaer i skolen og i den enkelte lærergruppe. Hun formidler ulike teknikker for å avdekke fordommer og samtidig skape rom for diskusjon. Hennes innfallsvinkel er å finne frem til ressurser hos læreren som ikke tidligere er etterspurt.

Kapittel 7 er skrevet av Gunn-Tove Minde. Kapittelet tar utgangspunkt i hennes bakgrunn som sjøsame og belyser sjøsamers identitet, historie, ressurser og områdetilhørighet. Hun skriver ut fra et undervisnings- og lærerperspektiv.

Kapittel 8 er skrevet av Ann-Mari Thomassen. Hun belyser sin rolle i dag som som leder for språkavdelingen ved Vádobáiki samisk senter på Evenskjer. Thomassen har både lulesamisk og markasamisk bakgrunn. Hennes innfallsvinkel er knyttet til egen identitet og oppvekst. Hun tar opp samepolitiske spørsmål både generelt og som leder for språkavdelingen ved Várdobáiki samisk senter.