Árbediehtu – erfaringsbasert kunnskap

Introduksjon

Av Bente Fønnebø, Anne Lise Johnsen-Swart og Hege Merete Somby

1. Betegnelsen østsamisk brukes også. I det videre velger vi å anvende betegnelsen skoltesamisk som er i tråd med forfatteren Venke Tørmænen.

Árbediehtu – erfaringsbasert kunnskap

Samiske stemmer i skolen er en fagbok som omhandler samiske temaer som er relevant for en skolekontekst. De ulike forfatterstemmene i boka formidler egne perspektiver fra forskjellige ståsteder, basert på levd liv og erfaring. Felles for dem er at de representerer et mangfold av Norges samiske urfolk. De formidler hvordan historie, verdier, identitet og forståelse av urfolkets særlige tradisjoner og ressurser har preget de samfunnene de har vært og er en del av. Dette erfaringsgrunnlaget, eller den nedarvede kunnskapen, kalles på nordsamisk for árbediehtu. På sørsamisk heter det åarjelsaemien, på lulesamisk julevsámegiella og på skoltesamisk1 ä'mmlaž.

Árbediehtu er et særegent kunnskapssystem og kan forstås som verdensanskuelse, gitt i arv fra eldre til yngre generasjoner, fra besteforeldre, slekt, foresatte, foreldre og lærere. Árbediehtu bygger på erfaringsbasert kunnskap, en kunnskap som gjerne ikke er uttalt eller omtalt, men som er en form for «taus» kunnskap. I samisk perspektiv

har árbediehtu blitt fortiet gjennom en tid med fornorsking og misjonering i samiske områder som ofte omtales som kolonisering av Sápmi. Gjennom disse prosessene har samisk kultur, språk og levesett vært lite anerkjent, noe som igjen kan ha bidratt til at árbediehtu ble sett ned på i samiske samfunn og ikke anerkjent som et eget kunnskapssystem.

I Samiske stemmer i skolen, vil samiske verdensanskuelser og verdier der natur og bærekraft inngår, kunne gi norske skoler viktige pedagogiske impulser til praktisk-pedagogisk tenkning. Dette handler om respekt og samhandling med natur og ulike perspektiver på hvordan skolen kan møte mangfold med omsorg. Gjennom bokas kapitler gir forfatterne sin stemme videre ut fra noen felles verdier og tenkning, men samtidig er stemmene både ulike og bryter med illusjoner om enkle forståelser av et mangfoldig Sápmi.

Ut fra læreplanen av 2020 (LK20/S) skal man gjennom opplæringen formidle og gi alle elever kunnskap om vårt samiske urfolks språk, verdier, historie og tradisjoner. I tillegg har samiske barn helt spesifikke rettigheter, jf. opplæringslova. Disse rettighetene er i stor grad bygget på ILO-konvensjon nr. 169 som Norge ratifiserte i 1990. ILO-konvensjonen sier blant annet at urfolk har rett til å nytte, bevare og videreutvikle sin kultur, og at myndighetene plikter å støtte dette arbeidet. Formålet er å motvirke diskriminering og å oppnå reell likebehandling.

Spesifikk tradisjonskunnskap finnes i alle samfunn. Kunnskap og kjennskap til historie og tradisjoner finnes i alle kontekster og relasjoner. Det er et allment fenomen som har overlevd gjennom flere tusen år. Men tradisjons- og erfaringsbasert kunnskap eksisterer ikke uten at formidlere og rollemodeller deler den med hverandre og bringer den videre til de neste generasjonene. I likhet med andre kulturers tradisjonskunnskap er árbediehtu kollektivt forankret, slik andre former for taus kunnskap også er anvendt og overført til urfolks språk. Det innebærer at denne kunnskapen først er tilgjengelig for andre når noen løfter den frem i det offentlige rom, setter ord på og nyanserer den med sin egen stemme. På denne måten kan nedarvet kunnskap gis videre til fremtidige generasjoner.

Bokas forfattere har gjennom å dele egne erfaringer som samer og som engasjerte forskere og lærere jobbet med egen nedarvet erfaringskunnskap og skapt dette om til tekster. Dermed er de med på å revitalisere