Bokas oppbygning

Nordlys i Karasjok.

«Felles referanserammer er viktig for den enkeltes tilhørighet til samfunnet. Dette skaper samhold og forankrer den enkeltes identitet i et større fellesskap og i en historisk sammenheng. En felles ramme gir og skal gi rom for mangfold, og elevene skal få innsikt i hvordan vi lever sammen med ulike perspektiver, holdninger og livsanskuelser.»6

6. Utdanningsdirektoratet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, s. 5.

7. Utdanningsdirektoratet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, s. 8.

8. Jf. An urban future for Sápmi? Indigenous urbanization in the Nordic states and Russia (Berg-Nordlie, Dankertsen og Winsvold, 2022) og «We usually don’t talk that way about Europe…» – Interrupting the coloniality of Norwegian citizenship education (Eriksen, 2021).

Samiske stemmer i skolen har tretten kapitler, hvorav elleve er skrevet av samiske forfattere. Hver av de samiske formidlerne, enten de er forskere ved universiteter eller i høyere utdanning, skoleledere eller lærere, gir innsyn i ulike perspektiver som kan gi studenter og lærere kunnskap og ideer. Dette kan gi grunnlag for både formidling av og kritisk refleksjon over samiske perspektiver og det norske urfolk i dagens og fremtidens skole.

«Et demokratisk samfunn hviler på at hele befolkningen har like rettigheter og muligheter til å delta i beslutningsprosesser. Vern av mindretallet er et avgjørende prinsipp i en demokratisk rettsstat og et demokratisk samfunn. Et demokratisk samfunn verner også om urfolk og minoriteter. Urfolksperspektivet er en del av elevenes demokratiopplæring. Alle deltakere i skolefellesskapet må utvikle bevissthet om både minoritets- og majoritetsperspektiver og skape rom for samarbeid, dialog og meningsbrytning.»7

Alle kapitlene er aktuelle med tanke på å vektlegge fellesskap i et inkluderende skolemiljø som speiler det flerkulturelle Norge. Kapitlene har til felles at forfatterne skriver om sentrale hendelser som synliggjør elementer ved samisk levesett i fortiden, og som påvirker hvordan vi forstår samisk identitet i dag. Det er flere temaer som kunne vært løftet frem. Samer som bor i byer, er ett av disse, da et flertall av samer lever urbane liv utenfor Sápmi.8