Urfolkskunnskap – del av Kunnskapsløftet

Torvgamme i Ohcejohka (Utsjok) bygget sist på 1700-tallet som tilhører slekten til forfatter Johnsen-Swart.

2. Utdanningsdirektoratet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, s. 5. seg om fortelleren selv om historiene kunne skape fryktblandet fryd. Å lære skoleelever å fortelle handler om kreativitet, fantasi og evne til å formidle og rime eller dikte historier, som Unni Jernberg forteller om i Kapittel 13 fra Oslo Samiske skole. Dette kan inspirere til språklig utvikling og leselyst. Et mål med Samiske stemmer i skolen er å inspirere lærere til å se slike og nye, fremdeles ukjente forbindelser mellom samisk og norsk erfaringsbasert kunnskap.

Læreplanene (LK20), og spesielt den overordnede delen, har forsterket kravet om å synliggjøre samiske tradisjoner, språk og kultur og bidra til at alle elever skal ha kunnskap om og erfaring med samiske perspektiver. I LK20 fremkommer det slik: «Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv.»2

Skolen er en viktig arena for demokrati, likeverd og gjensidig respekt. Å motvirke eksotiske og stereotypiske forenklede fremstillinger av samer og samisk kultur har vært en av redaksjonens viktige visjoner. Vi ønsker å synliggjøre hva som ligger i LK20 og bidra til at dagens norske skole får kjennskap til urfolksperspektiver. I kapittel 3 legger Somby vekt på at dette må gjøres slik at samer som folk ikke alltid fremstilles som ofre for fornorskingspolitikk, men ses som et likeverdig folk med ressurser og kunnskaper som kan berike.