Innhold Forord

Forord

I Samiske stemmer i skolen møter leseren forfattere som på ulike måter representerer Sápmi. Gjennom historiske hendelser og erfaringer forteller de om egen samiske bakgrunn, levd liv og dagen i dag. Stemmene formidler et nyansert bilde fra samiske perspektiver som preges av stolthet, men også det ansvaret som ligger på samene som folk for å ivareta egne språk, tradisjoner og kultur. En sterk fornorskningsprosess har hatt og har fremdeles innvirkning på det mangfoldige Sápmi. Stemmene i boka reflekterer over dagen i dag i lys av at tidligere generasjoner ble rammet eller berørt av ulike sider ved fornorskningspolitikken. Videre formidles avgjørende hendelser i 1970–1980-årene som Altakampen som bevisstgjorde samer som urfolk og kan ses som starten på dekoloniseringsprosesser innen samiske språk og verdier, kosmologi, områdetilhørighet og generasjonsfellesskap.

Revitaliseringsprosesser pågår akkurat nå i samiske barnehager, skoler, språk- og kultursentre som kan bidra til å fornye den norske skolens pedagogikk. Denne kunnskapen mener redaksjonen er helt sentral for å kunne forstå og inkludere samisk identitet og kultur i norske læringsmiljøer.

Samiske stemmer i skolen er en fortsettelse av de erfaringene og den innsikten vi fikk gjennom Samiske stemmer i barnehager som utkom i 2021. Videre ble Anne Lises og Bentes erfaringer knyttet til kunnskapshull, struktur og progresjon i samiske temaer i aktuelle utdanninger ytterligere aktualisert med LK20. Erfaringer fra profesjonsutdanninger viste i stor grad mangel på systematisk planlegging eller planer for hvordan samiske temaer skulle inngå i emneplaner eller studiers progresjon fra første til siste semester. Lenge før LK20 var vi opptatt av å styrke samiske perspektiver i egen undervisning ved aktuelle universiteter og lærerutdanninger, men fant lite relevant pensum.

Nye samiske stemmer ble sporet opp og kontaktet, fra unge samisklærere, Samiske veivisere og forskere i akademia til formidlere ved språk- og kultursentre. Underveis i skriveprosessen ble Hege Merete Somby med i redaksjonen og som forfatter. Hun har bidratt med viktige faglige innspill. I tillegg ble nye stemmer fra ulike samiske miljøer hentet inn. Det gav boka den bredden og det mangfoldet som vi ønsket. Leseren møter lule- og markasamiske, sjøsamiske, skoltesamiske, sør- og nordsamiske historier,

verdier og tradisjoner. Ikke minst gav unge samiske veivisere og nyutdannede samisklærere oss ny innsikt i samisk pedagogikk, som Oslo samiske skole som kan inspirere den norske skolen til ny pedagogisk praksis.

Redaksjonen takker nye forfattere: lulesame Oda Kjær Eriksen og markasame Ann-Mari Thomassen. Vi takker videre forfattere fra Samiske stemmer i barnehagen for deres bidrag i denne nye boka. Meerke Krihke Leine Bienties har skrevet om igangsetting av samisk utviklingsarbeid i den norske skolen og om sørsamiske perspektiver, begge hennes kapitler er rikt illustrert med egne foto. Hun tar opp tradisjonskunnskap, områdetilhørighet og samisk tenkning knyttet til bærekraft som kan inspirere til ny praksis. Astrid Swart og Ánte Mikkel Gaup gir oss innsikt i kosmologi, fortellertradisjoner og samisk naturforståelse. Gunn-Tove Minde formidler verdifull innsikt i sjøsamiske perspektiver. Venke Tørmænen synliggjør hvordan fornorskningen og internasjonale forordninger rammet skoltesamene på dramatisk vis. Hun formidler skoltesamenes nomadiske levesett knyttet til fiske og marine ressurser. Dette er kunnskap som i mindre grad har vært synlig. Vi takker også Oslo samiske skole og skolens avdelingsleder Yngvild Føyn Odden samt andre aktører, som Eva Skals Johnskareng, Ole Sámmol Buljo, Annie Marie Buljo og Lars Gunnar Morken, leder ved Sørsamisk kunnskapspark. Alle stilte velvillig opp til intervju og samtaler og leste igjennom tekst. Boka er unik ved at den er rikt illustrert. Her må nevnes foto utlånt av Randi Varsi Johnsen og Laila Sofie Johnsen. Vi takker for foto, illustrasjoner, modeller og lignende vederlagsfrie bidrag fra forfatterne og foto utlånt av Samiske veivisere og Sørsamisk kunnskapspark. Og endelig takker vi fotografene Per Inge Østmoen og Helge Sunde for de unike fotoene i boka.

Takk til designer Marte Fæhn for et krevende arbeid med et omfattende billedmateriale samt en stor takk til Bua Phokha for den flotte forside-tegn ingen også i denne boka. Avslutningsvis takker vi forlagsredaktøren vår i Cappelen Damm Akademisk, Inger Johanne Holth, for hennes tro på prosjektet fra starten våren 2021 og gjennom den krevende skriveprosessen i 2021–2022 frem til endelig utgivelse i 2023.

Oslo, Kautokeino og Nesodden, januar 2023 Hege Merete Somby, Anne Lise Johnsen-Swart og Bente Fønnebø