Et historisk bakteppe – det kollektive minnet, områdetilhørighet og naturnærhet

samiske språk, levesett og tradisjoner. Denne kunnskapen formidles mer spesifikt fra nord-, sør- og lulesamisk, sjøsamisk, markasamisk og skoltesamisk perspektiv. Dette er tilknyttet kulturelle fenomener, nærhet til naturen, kulturspor og områdetilhørighet, kosmologi, historie eller fortellertradisjoner. Forfatterne Oda Kjær Eriksen, Meerke Krihke Leine Bientie, Gunn-Tove Minde, Ann-Mari Thomassen, Venke Tørmænen, Astrid Ingebjørg Swart og Ánte Mikkel Gaup forteller om Sápmis mangfold i kapitlene 1, 6, 7, 8, 9, 10, 11 og 12.

Árbediehtu som del av det kollektive minnet slik vi har beskrevet, er et komplekst kunnskapssystem som kommer til uttrykk i mange forskjellige former og med et variert innhold. Til tross for en dyster koloniseringshistorie har samisk kultur vist sterk overlevelsesevne. Mange av forfatterne i Samiske stemmer i skolen bruker fortiden for å løfte frem tidligere generasjoners kunnskap som kan inspirere skolene og utdanningsinstitusjonene, i tråd med LK20. De tilbyr syn på liv og levesett som gir mulighet for andre perspektiver enn majoritetskulturens verdisyn. Dette samstemmer med de overordnede danningsmålene i den norske skolen og Kunnskapsløftet, slik Hege Merete Somby, Bente Fønnebø og Anne Lise Johnsen Swart formidler i kapitlene 2, 3, 4 og 5. De andre forfatterne formidler både fortiden og dagens situasjon i Sápmi. Forfatterne forteller ut fra sør- og nordsamisk, lulesamisk, markasamisk, sjøsamiske og skoltesamisk perspektiv, som viser at samiske liv og erfaringer ikke er entydige. Denne forståelsen av kompleksitet kan gi lærere og skolemiljøer et bedre grunnlag for å forstå og inkludere kunnskap om samer i egen undervisning, inspirere og utvikle egen kunnskap gjennom bredere innsikt i det samiske urfolks verdier.

I likhet med andre urfolk har samer hatt et nomadisk levesett som har skapt et spesielt forhold til områdetilhørighet i landskap, kulturspor og natur. Dette forteller flere samiske forfattere, som Meerke Krihke Leine Bientie i kapitlene 6 og 10, Astrid Ingebjørg Swart kapittel 11 og Ánte Mikkel Gaup i kapittel 12. Samer har behandlet naturen med stor respekt og mestret ekstreme forhold i varierende klima og vær. For å kunne klare seg under ekstreme forhold må man være svært tilpasningsdyktig. I slike sammenhenger er den enkelte tett på og avhengig av storfamilien og et kollektivt fellesskap. Selv om forholdene er