SAMFUNNSFAG 9 fra CAPPELEN DAMM Grunnbok
Liv Bredahl, Erik Dehle, Ella Mæhlumshagen, Kristina Quintano, Christian Ranheim, Ingerid Salvesen og Solbjørg Øvretveit
Bokmål
Hei, elever som skal jobbe med denne boka! Sjekk bildet! Jenta i forgrunnen virker konsentrert. Hun mestrer ballen, kanskje er den et viktig valg for henne? Drømmer hun om å bli proff? Eller må hun som jente argumentere for å få spille fotball?
På veggen bak jenta er det en graffiti. «Never give up». Det er et viktig budskap til alle ungdommer i dag. Du må heller aldri slutte å stille spørsmål om ting du ser, leser eller opplever. Men det viktigste spørsmålet av alle er: Hvordan kan du ta gode valg for deg selv? Selv om du inngår i mange fellesskap, må du tenke selv. Å stille spørsmål er å lære. Ofte er det lurt å sjekke fakta og møte påstander og rykter med kritiske spørsmål. I samfunnsfag er målet at du skal bli en kritisk tenkende medborger. Da må du øve – og samfunnsfaget har ansvar for å gi deg treningen. I den enorme, kaotiske strømmen av informasjon som du vokser opp i, kan det være vanskelig å skille sannhet fra løgn, og falske nyheter fra saklig informasjon. Her er noen spørsmål du kan stille deg selv: • Virker det du hører eller leser, sant eller sannsynlig? • Hva er kilden til informasjonen? Er kilden kjent og seriøs? Er alt som legges ut på YouTube eller tiktok, sant? • Er det mulig å sjekke informasjonen med andre kilder? • Kommer det fram flere sider av saken? • Er informasjonen preget av en bestemt politisk, religiøs eller personlig oppfatning? • Hva tror du er motivene til avsenderen? Det er tre tverrfaglige temaer i læreplanen som du skal fordype deg i: Folkehelse og livsmestring. Demokrati og medborgerskap. Bærekraftig utvikling. Når du jobber med disse temaene, trenger du nysgjerrighet, empati – og en kritisk holdning. Jeg håper at samfunnsfag gjør deg til et spørrende menneske og en kritisk tenker. Husk at det er lurt å stille mange spørsmål! Kjør på! Tilbake til jenta med ballen: Jeg kjenner henne ikke, men jeg liker å tenke at hun tar gode valg og aldri gir opp.
Trude Ringheim, Samfunnsfaglærer og konsulent for læreboka
Innhold KAPITTEL 3
KAPITTEL 1 .......................................
7
Lov og rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89
Du og fellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8
Lovløse tilstander . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90
Hvem er du – egentlig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Samfunnets lover og regler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92
Identitet i dag – og før . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Maktfordelingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94
Finn din plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Slik lages en lov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96
Valgfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Domstolene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98
Det er så viktig å snakke om følelser . . . . . . . . . . . . 26
Slik beskytter rettssystemet deg . . . . . . . . . . . . . . . 102
Kjærlighet og seksualitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Hva skjer hvis loven blir brutt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108
Mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
Ungdomsforbrytelse og straff . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115
Mitt liv som bok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
Deler du filmer, bilder eller tekster på nettet? . . 121
FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
Hvilke konsekvenser har kriminalitet? . . . . . . . . . . 124
Identitet
Er det mer kriminalitet nå enn før? . . . . . . . . . . . . . 126 FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128
KAPITTEL 2 Demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Din mening teller! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48
KAPITTEL 4
Diskusjoner = demokrati i praksis . . . . . . . . . . . . . . . 50
Europa før . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
Aktivt medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
Europas blodige hundreår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132
Hva er politikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57
Livet i Europa på 1900-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134
Røde og blå partier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62
Viktige hendelser og årstall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138
Dagens politiske landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
Ideologier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139
Rettsstatens prinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
Første verdenskrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145
Trusler mot demokratiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
Den russiske revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150
Demokratiet i fare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
Mellomkrigstiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157
FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86
Andre verdenskrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161
KAPITTEL 6 Holocaust . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168
Velferdssamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247
Norge under andre verdenskrig . . . . . . . . . . . . . . . . . 170
Velferd før og nå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248
Hatretorikken lever fortsatt i Europa . . . . . . . . . . . 176
Velferdsstaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250
Slutten på andre verdenskrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178
Det store spranget – den industrielle revolusjonen 254
FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184
Børskrakket i 1929 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265
Etterkrigstiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187
Velferd til alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266
Den kalde krigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191
Statsbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270
Propaganda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197
Utfordringer for velferdsstaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273
FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200
Norges oljeproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278
KAPITTEL 5 Europa nå
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
203
KAPITTEL 7
En verden uten Europa? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204
Bærekraftige samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281
Dagens Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206
Hvordan ser framtiden ut? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282
Europeisk samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208
Hva er et bærekraftig samfunn? . . . . . . . . . . . . . . . . . 285
Norge og Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215
Verdens plan for en bærekraftig utvikling . . . . . . . 290
Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216
Hvordan er ressursene fordelt i verden? . . . . . . . . . 296
Russland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220
Hvordan bygge bærekraftige samfunn? . . . . . . . . . 304
Krigen vender tilbake til Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . 226
Framtiden er din! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312
Europas utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233
FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 314
Et samlet Europa? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244
Kildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 316 Bildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 317 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 318
KAPITTEL 1 Av Kristina Quintano
tilhørighet
følelser
arv og miljø
mangfold
identitet kjærlighet
seksualitet
sammen og alene
valgfrihet
bra nok
toleranse
HER K AN DU LESE OM: • at vi er alle ulike, men har vi blitt sånn, eller er vi født sånn? • at virkelig frihet er å tørre å velge hvem du selv vil være • at dersom du sliter med vonde følelser, gjør du lurt i å snakke om dem • hvorfor toleranse gjør verden til et bedre sted for alle • hva minoritetsstress og systemisk rasisme er • hva Greta Thunbergs engasjement for klimaet har med identiteten hennes å gjøre
7
Du og fellesskapet Du er hovedpersonen i ditt eget liv. På godt og vondt skal du leve med deg selv hele livet. Derfor kan det være lurt å bli ordentlig godt kjent med deg selv og skape et jeg som du liker å være sammen med. I ungdomstiden er dette kanskje ekstra vanskelig. Det er ikke så lett å vite hvem du er – og enda vanskeligere å vite hvem du skal bli.
Noen dager synes du kanskje at du selv og livet ditt er helt ok. Andre dager føles det som om hele verden er imot deg. De fleste mennesker har det slik av og til, men i ungdomstiden kan det føles ekstra forvirrende. Akkurat nå er du i en livsfase der du står midt mellom barn og voksen. Det er fortsatt mange ting du ikke har lov til å gjøre, samtidig stilles det større krav til deg som aktiv deltaker, både i ditt eget liv og i samfunnet.
8
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Fint å være sammen, fint å være alene Mange liker å være en del av et fellesskap, men dette gjelder ikke alle. Som mennesker er vi ulike. Noen trives best midt i en vennegjeng, andre trives best alene og trenger ro og fred innimellom. Noen trenger mye tid alene for å få overskudd. Andre får overskudd av å være sammen med mennesker. Det å bli voksen handler om å ta ansvar for sitt eget liv. Etter hvert som vi blir eldre, skjønner vi bedre at vi er en del av et større fellesskap – der vi alle er avhengige av hverandre og har forpliktelser overfor hverandre.
Å skape sin egen vei Noen vet allerede tidlig i tenårene hva de ønsker å drive med når de blir voksne. Andre bruker lang tid på å finne ut hva som skal bli deres plass og deres rolle her i verden. Identitet er ikke noe du bare får, men noe du selv utvikler. Det handler om å skape sin egen vei. Dette kan oppleves som det mest slitsomme – men også det mest fascinerende – med hele ungdoms tiden. Vi former oss selv, gjerne med nyttig hjelp fra dem vi har rundt oss.
KAPITTEL 1 IDENTITET
9
10
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Hvem er du – egentlig? Allerede før du er tenåring, har mye av grunnlaget for identiteten din blitt dannet. Du kan ta ansvar, du vet at du kan planlegge og gjennomføre ganske mange ting på egen hånd. Du har et indre liv med tanker og drømmer, og du begynner å få en klar oppfatning av hva du tror på – og ikke tror på. Du kan fortelle historien om ditt eget liv, og på mange måter vet du hvem du selv er. Da du var 8–9 år, var mye av identiteten din allerede formet. Men i dag vil du kunne sette ord på de tingene som har vært med på å prege deg. Det er for eksempel lettere for deg å vite hvorfor du blir redd for noe.
Ikke helt voksen, men heller ikke barn Vi mennesker begynner altså å formes for alvor i puberteten. Og for mange er dette en sammensatt livsfase: Det er så mye nytt og spennende, men også en god del press og forventninger fra de voksne. Følelsen av å ikke være helt voksen, men heller ikke barn, kan i en del sammenhenger være frustrerende. Nå som du er i midten av tenårene, har du kanskje blitt enda mer opptatt av spørsmål som Hvem er jeg egentlig? Hvem er det mennesket jeg ønsker å være? ER jeg det mennesket jeg ønsker å være? Liker jeg å være sammen med meg selv? Liker jeg den jeg er når jeg er sammen med andre? Slike spørsmål kan være vanskelige å svare på. Men uansett er det viktig at du tenker over dem.
Å bli eldre handler om å velge Etter hvert som du blir eldre, kan du lettere velge hvem du vil omgås, og hvem du ser på som familie. Det sies gjerne at «venner er den familien du velger selv». Særlig i ungdomstiden føles det ofte slik.
Ganske voksen, men fortsatt litt barn. Noen dager mest det ene – eller det andre.
Du velger kanskje også andre forbilder enn dem du hadde før. Spør man småbarn, har de gjerne omsorgspersonene sine som de største forbildene. Men det vil endre seg: I ungdomstiden opplever du kanskje at de hjemme bare er dumme, eller i hvert fall altfor strenge, og at de ikke skjønner noen verdens ting!
KAPITTEL 1 IDENTITET
11
Samtidig: Én del av deg kan kanskje ha lyst til å krype opp i fanget og kjenne tryggheten deres, mens den andre delen helst vil slenge med dører og skrike. Humøret ditt endrer seg raskere enn du selv klarer å henge med på, og følelsene svinger. Nå er det kanskje noen helt andre som er forbildene dine – og som du heller vil tro på og høre på – enn de der hjemme.
Vi mennesker veksler gjerne mellom ulike identiteter og tester ut ulike roller. Freidig, frigjort, frekk, fryktsom? Det kommer an på situasjonen – og hvem du er sammen med.
Flere identiteter De fleste mennesker lever på sett og vis med det vi kan kalle to identiteter: Én der du er helt alene med deg selv – når ingen ser deg og du ikke trenger å bevise noe eller må tilfredsstille andres krav og forventninger – og en helt annen i de fellesskapene du har med andre mennesker. Eller er det ofte snakk om mer enn to identiteter? Viser du andre sider av deg selv når du står i skolegården sammen med andre, enn når du besøker besteforeldrene dine eller er hjemme og sitter
12
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Identitet = personlighet, den du er, eller den du oppfatter at du er
Rolle = summen av
forventningene som stilles til oppførselen din i en gitt situasjon
rundt middagsbordet? Det handler gjerne om at vi spiller ulike roller, avhengig av hvem vi er sammen med.
Forskjellen på å gjøre og å være Det er viktig å tenke på at vi ikke er våre handlinger. Dersom du gjør noe som er dumt, betyr ikke det at du er dum. Det er stor forskjell på å gjøre og å være. Ofte er vi altfor harde mot oss selv, for eksempel hvis vi har gjort noe vi vet ikke er så klokt. Noen ganger prøver vi å gjøre en god handling, men så blir det bare kluss – og så opplever vi kanskje å bli misforstått i stedet. For noen skjer dette ofte. Man prøver så godt man kan. Likevel ender du kanskje stadig opp med følelsen av at tingene gikk litt skeis. Hva skjedde? Alle hadde den samme oppfatningen av Martin: Han var en sånn som ikke gadd å gjøre lekser, og som aldri var forberedt til timen.
KAPITTEL 1 IDENTITET
13
Nå gikk han i niende klasse. Han hadde for lengst begynt å miste motet. Aldri om han kom til å gjøre det bra på skolen, nei. Martin virket så skolelei og lat at dette framsto som selve identiteten hans. Men hadde det noen gang hendt at noen spurte Martin: «HVORFOR er du så ofte uforberedt?» Heldigvis skjedde det til slutt at en av lærerne tok seg tid til å snakke med ham. Da fikk hun vite noe veldig interessant: Martin delte soverom med to mindre søsken, og ikke noe sted i den lille leiligheten hadde han mulighet til å få sitte i ro alene og gjøre lekser. Læreren fikk avtalt med det lokale biblioteket at Martin kunne få sitte der tre dager i uka og gjøre lekser etter skoletid. Kort tid seinere merket lærerne stor forskjell på gutten. Plutselig var han aktiv i timene, gjorde alltid leksene og leverte bra på prøver. Tenk at løsningen kunne være så enkel! Så hvorfor hadde ikke noen funnet på dette før? Hvorfor tror du det kan være vanskelig å sette ord på
? det man strever med? ●
Når identiteten din ikke er deg Noen ganger trenger vi litt hjelp til å se tingene utenfra. Det var ikke mer som skulle til for å få endret Martins identitet – fra å oppleve seg selv som en skoletaper, til plutselig å trives på skolen. Kanskje hadde den egentlige identiteten hans alltid vært dette: en gutt som liker å lese og lære. At Martin dessverre ble oppfattet stikk motsatt, skyldtes forhold som var utenfor hans kontroll. Det er så viktig å ikke være for hard mot seg selv. Å kunne tilgi seg selv er kanskje noe av det vanskeligste som finnes, men likevel noe av det viktigste. Kunsten å ta med seg lærdom av egne feil videre i livet må vi aldri glemme. Absolutt ingen mennesker handler alltid rett eller er perfekte hele tiden, selv om mange får det til å virke slik i sosiale medier. Vi er ikke våre dårlige valg, vi gjør dem. Og har vi gjort dem, kan vi aktivt velge om vi vil prøve å gjøre tingene annerledes neste gang.
? ● 14
Hvorfor er det ofte vanskelig å rose seg selv?
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Når er vi den mest naturlige utgaven av oss selv? Mens vi tøyser eller er alvorlige? Når vi er sammen med venner på vår egen alder, eller med folk i familien?
Kunsten å unne andre det de har Mange føler på misunnelse og sjalusi i løpet av livet sitt. Det er menneskelig å ønske seg det samme som andre har. Men det er langt ifra like greit å se at andre har dette, uten å unne dem det. Kanskje du selv har noe som de faktisk ønsker seg? Kanskje har du ditt eget rom, men ingen søsken? Eller så har du kanskje søsken, men ikke eget rom? Barn av skilte foreldre har kanskje begge deler: det ene ett sted, og det andre i hjem nummer to. Noen mener at identitet handler om å finne ut hvordan vi kan gjøre en innsats for noe som er større enn oss selv. Dét er sikkert lett å si for en som er voksen, men midt i tenårene har man gjerne mer enn nok med å være en best mulig utgave av seg selv. Å skulle løfte blikket og bli noe som har verdi utover dette, kan vel føles uoverkommelig?
? ●
Tenker du at tenåringstiden er en periode der du har nok med å være opptatt av deg selv?
KAPITTEL 1 IDENTITET
15
Identitet i dag – og før Fra gammelt av ligger det i menneskets urinstinkt at vi har behov for å bli likt – eller i det minste akseptert – av flokken vår. Forfedrene våre trengte flokken sin for å overleve i naturen. Men gjennom tusener av år med utvikling har menneskets mulighet for å skille seg ut blitt større og større. Denne muligheten førte med seg nye behov. Vi fikk behov for å definere vår egen identitet.
Urinstinkt = medfødt reaksjon eller oppførsel som mennesket alltid har hatt
For å forstå nåtiden må vi også kunne forstå fortiden. Alt som skjer i dag, er et resultat av de lange linjene i verdenshistorien. Alt levende liv har sin forklaring. Alle dyrearter, alle planter. Alt det vi kan se på planeten nå, men også det som ikke er her lenger. Vi kan ikke snakke om identitet og muligheter uten å se det i lys av den kulturen, den historiske perioden og den delen av verden vi selv lever i. For i vår del av verden, og i vår tid, har vi utrolig mange valg og muligheter som ingen mennesker hadde før.
«Det var en gang …» I det tradisjonsbundne samfunnet hadde menneskene færre valg. Dersom du var datter i huset, skulle du være med på å bake brød og passe småsøsken. Dersom du var sønn, var sjansen stor for at du overtok din fars arbeid på gården, eller på en fiskebåt. Du hadde kanskje ett eller to antrekk til hverdags og ett til høytider. Identiteten din var i stor grad det du var født inn i. Både i arbeidslivet og i det sosiale livet ville du mest sannsynlig ha holdt deg til hva og hvor familien din var – hele livet. Tanken på å flytte til en annen verdensdel og utdanne seg til noe helt annet enn det foreldrene drev med, var fryktelig fjern for nesten alle. I vår kultur er det ikke nødvendigvis slik. I dag er det nesten forventet at unge mennesker velger sin egen vei. Mange begynner å jobbe med det samme som foreldrene sine, men det er stort sett fordi de vil, ikke fordi de ikke har noen andre valg.
? ● ? ● 16
Hvilke tanker har du gjort deg om framtiden, vet du hva du «vil bli» som voksen? Kunne du tenke deg å gjøre det samme som foreldrene dine?
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Tradisjonsbunden = det som er
knyttet til eller følger tradisjoner
Styrt av sosiale medier Kritisk tenkning = vurdere og analysere informasjon om noe for å skaffe seg en veloverveid og korrekt oppfatning av det
Kritisk tenkning er viktigere enn noen gang. En tekst kan nå mye raskere ut i verden enn i noen annen periode i verdenshistorien. Et bilde kan leve sitt helt eget liv på internett. Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er falske og ekte nyheter. Tilgang på stadig nye og større sosiale plattformer har gjort det mulig for alle mennesker å skrive og skape den historien de ønsker, både om sitt eget liv og andres liv. Sosiale medier er skapt for å være rettet mot det dagsaktuelle, mot øyeblikket og særlig mot det private. Noen mener vi nesten er i ferd med å bli styrt av sosiale medier. At det ikke lenger er vi som bestemmer over dem, men de som bestemmer over oss.
Så lett å la seg påvirke I sosiale medier er det noen som lever av å påvirke deg. Det er derfor de kalles påvirkere, eller influensere. Mange av influenserne har et helt team i kulissene som jobber for seg. Målet er å få alt til å se perfekt ut. Det sier seg selv at du ikke kan bruke populære influensere som målestokk i jakten på å få oppfylt drømmene dine. Det er fint å ha forbilder, men det er ikke slik at du skal bli denne personen. Det eneste viktige du kan bli, er den riktige versjonen av deg selv. Ikke hva reklamen vil at du skal bli. Vi lever i en tid der alle kan skape – og være midtpunktet i – sin egen blogg. Men hvem trenger egentlig det? Det er så viktig å stoppe opp og spørre seg selv: Hvor mye stemmer egentlig det jeg skrev nå, eller leste nå, med virkeligheten? Og kan det være med på å løfte andre mennesker, eller kan det skade dem? Hva slags bilde av deg selv ønsker du å legge ut i sosiale
? medier? ● ? ●
Er det du legger ut i sosiale medier, alltid det hele og sanne bildet, eller «pynter» du litt på sannheten og framhever det som er positivt?
KAPITTEL 1 IDENTITET
17
Skyldes det arv eller miljø at du har blitt den du er? De fleste av oss har ting ved identiteten vår som virker medfødt, som vi har arvet fra våre biologiske foreldre. Samtidig er det sider ved oss som skyldes påvirkning utenfra, altså fra miljøer vi er en del av: Hva slags musikk vi liker. Hvilket fotballag vi heier på. Om vi har lyst til å gå lange fjellturer i ferien eller heller slappe av på en strand i sola. Ingen velger hvor de er født, eller hvem som er deres biologiske familie. Hvilken hudfarge du har, hvor høy du kommer til å bli, hvilke trekk du utvikler utseendemessig, eller om du har medfødte sykdommer eller funksjonsvariasjoner. Og ingen velger hvilket kjønn de er født i, eller om de føler seg født i feil kjønn. Man velger ikke hvem man elsker, eller hvem man forelsker seg i. Hvem er du mest lik i familien din? Eller føler du at du er
? veldig ulik de andre i familien din? ● ? ● 18
Er det viktig for deg å kjenne deg igjen i foreldrene og søsknene dine for å føle en samhørighet med dem?
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Arv og miljø
Kan du se på noen av disse gutta hvilket fotballag de heier på, hva slags filmer de liker å se, om de trives på skolen, om de trives godt med å være seg selv? Hvem vi er og hva vi liker, kan forandre seg mens vi vokser opp og påvirkes av så mye forskjellig.
Det som gjør deg til akkurat deg Veien blir til mens man går, har mange påpekt. Det gjelder også formingen av identiteten din. Det er alle de små og store tingene du gjør eller tenker, de typiske måtene dine å reagere eller handle på. Alt det som definerer hva som er akkurat deg, har utviklet seg helt fra du var veldig, veldig liten. Allerede før du er tenåring, er mye av grunnlaget for din personlige identitet dannet. Du kan ta ansvar, du vet at du kan gjennomføre prosjekter på egen hånd. Du har et indre liv med tanker og drømmer, og du begynner å få en klar oppfatning av hva du tror på og ikke tror på. Du kan fortelle historien om ditt eget liv, og på mange måter vet du hvem du selv er. Ungdomstiden er en periode av livet ditt der du i løpet av kort tid kanskje både finner deg selv og føler at du mister deg selv litt. Kanskje opplever du, eller leser og ser ting, som gjør at du faktisk ganske drastisk endrer store deler av den sosiale identiteten din. Hele ungdomstiden er en modningsprosess. Sakte, men sikkert føler du kanskje at du blir det mennesket du ønsker å være. Det er slett ikke sikkert at den personen folk oppfatter deg som, er den du egentlig ønsker å være. Kanskje oppdager du dette selv, eller så er det kanskje noen som forteller deg det.
Minnene sitter i kroppen Et barn som aldri har opplevd nærhet og trygghet, kan bære med seg en lengsel etter dette gjennom hele livet. Et menneske som har opplevd krig som liten, kan skvette av at det smeller i en dør i klasserommet. Det kan til og med skje, selv om hun eller han ikke har noen konkrete minner fra krigen. En som opplevde mye bråk og kjefting hjemme i barndommen, kan være ekstra følsom for de voksnes ulike toneleier.
Traumatisk = psykisk
belastende, opprørende
Slik kan altså minner du ikke egentlig husker, sitte igjen i kroppen. Følelsen av redsel kan prege identiteten din gjennom et helt liv, selv om du var veldig liten da det traumatiske skjedde. Identiteten din formes helt fra du er spedbarn. Det kan være mye ved et menneskes identitet som ikke synes på utsiden. Derfor er det ekstra viktig å respektere hverandres ulikheter. Prøv å huske nettopp dét: Noen rundt deg kan bære på noe vondt du ikke vet om.
KAPITTEL 1 IDENTITET
19
Finn din plass Virkelig frihet er å tørre å velge hvem du selv vil være, og hva du vil gjøre. Men i ungdomstiden kan det føles hardt å stå imot press. Hva om du risikerer å bli skjøvet ut av vennegruppa? Av og til orker du kanskje ikke å si ifra, selv om du vet at noe er feil, fordi konsekvensene kan være tunge å bære. Å ikke bli akseptert er manges største frykt. Derfor bør kanskje dere som har venner og føler tilhørighet med andre, snu dere litt ekstra rundt og se etter om noen står alene. Ofte skal det ikke mer til enn å inkludere et menneske, før hele livet til han eller henne er positivt forandret.
Du er bra nok! Det er ikke så lett å oppfylle de kravene det moderne samfunnet setter. Noen kan nærmest bli motløse av redsel for at de aldri blir bra nok eller for at de aldri klarer å finne sin egen vei. Kanskje har de mer enn nok med bare å komme seg gjennom dagen uten å gå for mye på trynet. I ungdomstiden er selvtillit, selvfølelse og selvbilde viktige begreper. Vi trenger alle å ha tillit til at vi selv er bra nok. Det skal så lite til for å ødelegge disse fine ordene – Jeg er bra nok! – og rive ned et menneskes syn på seg selv. Særlig i ungdomstiden kan vi ha lett for å oppleve ting andre sier, som kritikk. Eller motsatt: Vi risikerer alle å såre andre mennesker med ting vi sier, helt uten å skjønne det selv.
Tilhørighet – eller utenforskap For mange mennesker er det veldig viktig å føle at de tilhører en gruppe. Derfor kan det være ekstra sårt å ikke bli inkludert eller akseptert for den du er. Mange vil i perioder av livet sitt oppleve utenforskap, i større eller mindre grad. Noen kan til og med føle på dette gjennom hele livet. Man kan føle seg utenfor på så mange forskjellige måter. Noen føler det fordi de fleste andre i klassen har en annen hudfarge enn dem. Andre fordi de har helt andre fritidsinteresser. Noen føler rett og slett at de ikke passer inn noe sted. De kan føle at den kulturen de tilhører hjemme, ikke passer med den de tilhører på skolen og blant vennene sine.
20
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Selvtillit = hvor sikker du er på deg selv i en gitt situasjon Selvfølelse = følelsene du har om din egen verdi Selvbilde = det du mener om
deg selv, og det du tror andre mener om deg
Å kunne ha det gøy sammen betyr mye for selvtilliten, selvfølelsen og selvbildet – og vi kan være gode venner uten å spille for det samme laget.
Hvordan vi takler følelsen av utenforskap, kan også variere. For mange kan utenfor-følelsen føre med seg mye fortvilelse, sinne eller frustrasjon. I så fall er det lurt å prøve å få brukt denne energien til et eller annet positivt. Kanskje har du en indre kampsak som er skikkelig viktig for deg? Hva tenker du kan gjøres for å begrense utenforskap
? i klassen din? ● ? ●
Hvilket ansvar mener du at du har for å sikre at medelever opplever seg ivaretatt og sett?
KAPITTEL 1 IDENTITET
21
Klimaaktivisten Greta Thunberg hadde heldigvis en indre kampsak. Hun var fortvilet og frustrert over at de voksne brydde seg altfor lite om klimakampen, derfor satte hun seg ned utenfor Riksdagshuset i Stockholm, med en plakat hvor hun hadde skrevet «Skolstrejk för klimatet». Hver eneste fredag satt hun der og demonstrerte. Helt alene.
22
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Hent fram det du er god på!
Greta Thunberg har Aspergers syndrom. På noen måter er dette en styrke, mener hun – blant annet fordi hun ikke bryr seg særlig om hva andre sier og mener om henne. Les mer om Greta Thunbergs engasjement på side 52, 160 og 312.
Det hendte at noen gjorde narr av henne. Men selv om Greta den gang bare var 15 år, var hun overbevist om at kampen for klimaet er viktigere enn noe annet i verden. Og et par år seinere hadde Greta Thunbergs engasjement spredt seg til hele 150 land. Hundretusener av ungdommer gikk ut i gatene og ropte ut sine krav om kraftigere klimatiltak. Greta Thunberg har diagnosen Aspergers syndrom. Det har hun vært helt åpen om, og hun mener at Asperger fungerer som en styrke for henne. Hva andre mennesker måtte tenke, bryr hun seg ikke så mye om. Heller ikke om hvordan hun kler seg. Det eneste viktige for henne har vært å kanalisere energien sin mot en sak hun virkelig tror på. For dette har hun mottatt noen av verdens største priser – og fått mulighet til å reise jorda rundt for å snakke om klima. Greta Thunbergs frustrasjon ble til handling.
Verden har blitt mindre Det har blitt viktigere å forstå verdenshistorien enn noen gang. Men kanskje også vanskeligere. Det har skjedd store endringer i maktforhold rundt om på kloden. Hvorfor endte vi der vi er i dag? er et spørsmål mange har stilt seg. «Verden har blitt mindre», sier man gjerne. Med det mener man at ting som skjer ett sted, kan få store konsekvenser andre steder også. Det fikk hele verden erfare tidlig i 2020: Den globale virusspredningen ga oss alle en felles fiende, og verdens fremste forskere gikk sammen om å utvikle vaksiner som kunne bremse smitten av viruset. Også klimakrisen – og konsekvensene av de menneskeskapte klimaendringene – har bidratt til at store deler av menneskeheten nå er opptatt av å finne globale løsninger. Denne typen samarbeid har aldri skjedd før. Aspergers syndrom = tilstand som blant annet gjør at man kan ha problemer med samspill med andre Global = det som angår
hele verden
Samarbeid er nøkkelordet for å sikre jordas framtid. For å sørge for at noe så enkelt og livsviktig at alle mennesker har tilgang til vann, må ledere fra hele verden klare å jobbe sammen mot ett felles mål. Sånn sett er ledernes egenskaper og identitet med på å avgjøre skjebnen til mange mennesker i verden.
KAPITTEL 1 IDENTITET
23
Valgfrihet Hvis du hadde dratt 100 000 år tilbake i tid og hadde bedt et menneske om å fortelle sin historie, ville du kanskje fått høre klanens historie. Ikke personens egen. Også i dag finnes det noen mindre samfunn der det kollektive vi-et er viktigere enn enkeltmenneskene, men i vår vestlige kultur har behovet for å finne og skape sin egen identitet blitt sterkere enn noen gang. Det kollektive «vi-et» var mye sterkere før enn i dag. Men selv om vi nå er mer opptatt av «jeg» enn av «oss alle», kan det fortsatt være fint å stå tett-i-tett sammen på en tribune for å heie på favorittlaget vårt.
Noen kjenner kanskje at det ligger masse frihet i det å ha mange valg. Andre føler at det bare blir kaos, og at det er for mye å velge mellom som det er. Bare det å bestemme seg for hva man skal ha på seg hver dag, kan bli et ork.
24
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Aldri før har vi vært så frie til å ta egne valg som vi er i vårt norske samfunn, men vi har heller aldri vært så fulle av inntrykk utenfra. Aldri før har informasjon nådd så langt ut, så fort. Aldri før har vi, på godt og vondt, kunnet dele så mye informasjon med andre. Mener du at det er positivt eller negativt at vi har så
? mange muligheter og så stor valgfrihet? ● Etisk = moralsk
? ●
På hvilken måte kan valgene du tar, påvirke andre?
Toleranse = evnen eller viljen din
til å akseptere andres meninger, holdninger og handlinger som du selv ikke deler eller er enig i
Vi må få lov til å være forskjellige Ikke alle mennesker kommer like godt overens. Det kan skyldes forskjellige ting, som dårlig kjemi, ulike interesser eller avstand i etiske verdier. Det viktigste er ikke at vi liker alt ved et annet menneske, men at vi respekterer hverandres ulikheter. Det å godta at vi mennesker er forskjellige, er noe vi må gjøre hele livet. Dessverre er det mange som kaster bort mye krefter på å bekymre seg over hva andre kan synes om dem. Særlig mens de er i tenårene. Du kan ikke bli likt av alle. Og omvendt: Det er ikke mulig for deg å like alle andre. Det er nettopp mangfold som gjør samfunnet til det spennende stedet det er.
Toleranse Nøkkelordet her er toleranse. Vi må alle lære oss å tolerere at andre kan ha livssyn og verdigrunnlag som er annerledes enn vårt. Alle må ha det samme grunnprinsippet: Vi er alle like mye verdt, selv om vi ikke alltid kan være enige. I et samfunn trenger vi alle typer mennesker, både de som jobber i kulissene – altså i bakgrunnen – og sterke individer som tør å stå fram, helt foran på scenen. Noen kjemper for andre, mens andre har mer enn nok med å kjempe for seg selv og for å holde hodet over vannet. I en tid der ungdom mottar så mange inntrykk utenfra, og ofte føler et enormt press på å være «vellykket», øker sårbarheten for å la seg trekke inn i det ekstreme. Til å la seg styre eller prege av mennesker og idealer med negativ effekt – både for seg selv og for sine omgivelser.
KAPITTEL 1 IDENTITET
25
Alle mennesker har en psykisk helse. Den er en stor og viktig del av identiteten vår. Noen opplever at de kan seile gjennom livet uten å møte så mye motstand, mens andre dessverre har evige traumer og sår etter ting de har opplevd. De fleste av oss opplever nok i løpet av livet perioder som er vanskelige. Hvordan vi takler vonde følelser eller hendelser, kan variere. Mens noen snakker lett om følelsene sine, synes andre mennesker det er vanskelig. Noen trenger mer tid på å snakke om, eller bearbeide, hendelser som har gjort inntrykk på dem, mens andre har kanskje behov for å være i fred med følelsene sine. Uansett hvordan du bearbeider ting du har sett, lest, hørt eller opplevd, må du huske å ta vare på den psykiske helsen din og finne ut hva som er best for deg. Du skal jo leve med deg selv livet ut. Livet består av svingninger. Det er viktig å huske at det meste går litt i bølgedaler, og at det er helt normalt å ha noen dager der du
26
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Det er så viktig å snakke om følelser
Er du noen ganger så lei deg at det virkelig gjør vondt? I så fall kan det gjøre godt å få snakket om det, sammen med venner som bryr seg.
Psykisk = mental, alt som har med tanker og følelser å gjøre Traume = belastning, enten fysisk eller psykisk
føler at alt er fint, og noen dager der du føler at hverdagen er litt tyngre. Det går også an å føle på en sorg over at en man er glad i, har det vondt, selv om man ikke selv opplever den smerten. For mange kan det være fint å snakke med noen.
Alle fortjener en trygg havn Forutsigbarhet = det du forutser
eller forventer at skal skje
Norm = regel for hvordan
vi skal oppføre oss i en gitt situasjon. Normene kan være skrevet ned, men de fleste er det ikke
Noen er klare for å hjelpe deg! Mange ungdommer føler at ingen skjønner dem. Særlig ikke de voksne. Men det finnes voksne som er spesialutdannet for å kunne hjelpe ungdommer som sliter. De har den kunnskapen og erfaringen som trengs, for å kunne tilpasse hjelpen til dem de skal hjelpe. Det er så mye som kan bli lettere om man får snakket om det. Dersom du selv har psykiske ting du sliter med, kan du for eksempel få hjelp om du kontakter:
• en voksen du stoler på, for
eksempel en lærer/foresatt
• helsesykepleieren på skolen din • skolepsykologen • fastlege • ung.no (chattetjenesten) • Røde Kors, tlf. 800 333 21 • Mental Helse, tlf. 116 123 • SnakkOmPsyken.no (chattetjenesten)
• SnakkOmMobbing.no
(Blå Kors’ chattetjeneste)
Vi mennesker trenger trygghet og forutsigbarhet. Da kan vi finne den roen og de kreftene vi trenger for å utvikle oss på sunne måter. Alle trenger å ha en trygg havn. Likevel finnes det barn og ungdommer som opplever at de ikke har det. Dette kan prege dem på flere måter, for eksempel hvem de vokser opp til å bli, og tilliten de har til andre. Særlig i ungdomsårene savner mange å vite hvor de skal henvende seg – eller hvem de skal snakke med – dersom de føler at livet er vanskelig. Vi voksne vil gjerne anbefale dem å ta kontakt med en helsesykepleier, eller en annen voksen som ungdommen kan stole på. Foreldrene, for eksempel. Men mange unngår gjerne det. De er kanskje redd for å såre foreldrene, eller for at de skal lage mye styr.
Del dine mørke tanker! Noen tenåringer bærer på veldig mørke tanker. De kan slite med skam eller tvangstanker, føle at de ikke lever opp til noen av samfunnets normer. Ofte er det ikke så lett å sette ord på hva som er galt. Man har en grunnleggende følelse av å ikke høre til – eller å strekke til. «Tenk positivt», sier de som prøver å hjelpe. Men hvem har plass til positive tanker når de mørke tankene overskygger alt? Det kan være vanskelig å skjønne forskjellen på om noen er lei seg som følge av en dårlig periode, eller om de er i ferd med å bli deprimert. Det hender folk har det så fælt inni seg at de skader seg selv på utsiden for å ta bort smerten innvendig. Selvskading blant unge er dessverre et fenomen som stadig øker.
? ● ? ●
Hva tenker du om å være lei seg? Er det naturlig og bra, eller er det bare vondt og «farlig»? Kan det å være lei seg føre til noe positivt?
KAPITTEL 1 IDENTITET
27
En stor kilde til glede, frustrasjon, tårer og latter i ungdomstiden er kjærlighet og forelskelse. Få ting kan få oss til å løftes så høyt opp som forelskelsens rus, og få ting kan få oss til å falle så hardt i bakken som når vi føler oss avvist eller oversett, og sliter med kjærlighetssorg. Mens dette pågår, er det vanskelig å tro at man noen gang skal komme seg ut av det. Og i løpet av de neste årene er sjansen stor for at du selv kommer til å elske og bli elsket – men også såre og bli såret.
Vi har ulike behov for nærhet En del av det store prosjektet som er å finne sin identitet, blir for mange å finne ut hvem de elsker, om de elsker, og i hvilken grad de har behov for å ha andre tett på seg. Noen går gjennom livet og trenger bekreftelse fra andre for å kunne føle at de er noe. Andre går gjennom livet uten å ha noen livspartner eller kjæreste, og uten noe ønske om å få det.
28
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Kjærlighet og seksualitet
Så fint å være forelsket! Så godt det kan gjøre å bety så mye for et annet menneske!
Så langt, men ikke lenger? Vi mennesker har ulike intimsoner, og derfor må vi si ifra om noen går lenger enn vi liker.
Aseksuell = person som ikke har seksuelle følelser eller interesse for seksuelle handlinger
Noen finner i ungdomstiden ut at de er glade i fysisk kontakt, noen liker ikke å bli tatt på av andre mennesker i det hele tatt. Det er store forskjeller på hvor fysiske mennesker er. Noen kjenner på en sterk seksualdrift allerede fra de er veldig små, mens andre mennesker er aseksuelle og har ingen interesse for seksuelle følelser eller handlinger. I løpet av et liv kan man føle på mange ulike punkter langs denne skalaen. Vi mennesker er forskjellige, og våre nærhetsbehov kan variere sterkt.
Ha respekt for hverandres intimsoner Du er nå i en livsfase med økt bevissthet på kropp og seksualitet. Dette er kanskje noe du helst ikke vil snakke om. Også kroppen din, fra naturens side, vil begynne å gjøre seg klar til å treffe en partner, eller en annens kropp. Intimsone = den psykiske eller fysiske sonen du har rundt deg selv, der du kan føle ubehag om andre befinner seg
Vi mennesker har ulike intimsoner. Det betyr at noen liker å bli tatt på av andre, mens andre ikke liker det. I tillegg handler det om hvordan man liker å bli tatt på. Slik noen mennesker strør om seg med klemmer konstant – og andre ikke er «klemmere» – kan noen
KAPITTEL 1 IDENTITET
29
mennesker elske å kjenne andres kropp mot sin, mens andre helst vil unngå det. Derfor er det viktig å respektere hverandres intimsoner.
? ●
Hvorfor er det viktig å respektere andres intimsone?
Små barn, store forbilder Som barn begynner omgivelsene veldig tidlig å definere måter å være gutt eller jente på. Uten at vi velger det selv, blir vi ofte presentert for leker, farger og forbilder som bidrar til å skape forestillinger om hvem vi skal bli. Når vi er små, leker vi oss inn i en slags framtidsfortelling der vi hermer etter ting vi er kjent med: mor og far, eller mor og mor, eller far og far, eller alenemor, eller alenefar … Det er naturlig for barn å etterligne det mønsteret de allerede kjenner.
Da vi var små, så vi gjerne opp til de som var voksne. Hvilke forbilder har du nå?
Kanskje blir ikke barnet bevisst på at dette handler om kjønn før noen påpeker det. Spørsmål av typen «Har du to mammaer, du?» kan få et barn til å reflektere over at noen ser på dem som annerledes for første gang i livet sitt.
30
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Frihet til å elske den du vil Kjønn og legning eller seksuell orientering er en del av alle menneskers identitet, men hvor sterkt vi som enkeltpersoner identifiserer oss med det, kan variere. Noen vet allerede fra de er veldig små at de er lesbiske, homofile eller bifile, og vokser opp i et miljø der det å stå fram med sin seksuelle orientering ikke byr på de store problemene. Andre kan trenge lang tid på å finne ut hvem de er – og fortelle dette åpent. Dersom de har en seksuell orientering som ikke er innenfor andres tydelige normer og forventninger, risikerer de å møte mye motstand, både hjemme og i samfunnet. Ekstra utfordrende kan ungdomstiden bli om man har en religion og tilhører en kultur som er negativ til homofili. Mange opplever at deres legning forteller noe viktig om hvem de er. Men legningen din sier ingenting om hvor du står politisk, hva du liker å lese, hva du gjør på fritiden, eller hvem du faktisk er. Du skal være fri til å elske akkurat den du vil, uten å bli definert av det! De siste tiårene har det gradvis blitt mye lettere å være homofil eller lesbisk i Norge. Etter ekteskapsloven som trådte i kraft i 2009, har homofile samme rett som heterofile til å gifte seg. Norge var også det første landet i verden som lagde lover mot nedsettende omtale eller diskriminering av homofile. Det bryter altså mot norsk lov å snakke stygt om noen på grunn av deres legning. Men i land ganske nær oss blir fortsatt mennesker forfulgt og trakassert på grunn av sin seksuelle orientering.
? ● ? ●
Hvorfor tror du homofili fremdeles vekker negative følelser hos noen mennesker? Hva tror du skal til for å endre dette? Hva tror du er årsaken til at et av de vanligste skjellsordene blant ungdom er «gay» eller «homo»? Hva tror du skal til for å endre dette?
Er jeg gutt eller jente? Hva er det som får oss mennesker til å oppleve at vi egentlig er gutt eller jente, kvinne eller mann? Dette spørsmålet er viktig, for noen mennesker vokser opp med en opplevelse av å være født i feil kjønn eller feil kropp.
KAPITTEL 1 IDENTITET
31
Jeg åpner google, skriver «født i feil kropp». Det kommer opp såååå masse, jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Noen vil ta sånn hormon behandling, da man kan få småboobs. Også man må ta medisin, så man ikke får guttestemme. Og viktig, man må også ta medisin for ikke å få skjegg og hår på brystet og sånt, som mange gutter får. Også jeg tenker Ali er bare i starten av livet sitt, alt det der kan jeg google etterpå. Jeg begynner å se på tegn jeg ikke har tenkt på før. Ali liker ikke mumblerap og rockesanger, han liker bare romantiske sanger fra Disney-filmer. «Let it goooo», «Into the unknown » fra Frozen 2 og en eller annen sang fra Moana, pluss den derre sangen Sjasmin synger i Aladdin-filmen. Så jeg forstår plutselig. Han vil ikke være Aladdin, han ville ikke ta på puppa til Sjasmin. Han vil være Sjasmin. Jeg trodde han likte Barbie og Elsa fordi de er tæte, schmøe, fine jenter. Og Moana er brun prinsesse, skikkelig pen, liksom. Så jeg tenkte siden han er brun, kanskje han er forelska i henne. Og når han likte de derre tinga jeg tenkte han skal sikkert imponere en jente i klassen, derfor han ser på det der. Så de kan ha noe å snakke om. Kanskje jenta han liker hadde sagt sånn: «Ali, du vet så mye om Elsa og Moana, jeg er heeelt imponert! » Og så hun hadde plutselig sagt: «Ali, bli med hjem til meg, jeg skal vise deg My Little Pony-samlinga mi, og alle Disney-prinsessene mine!» Ålllø, så romantisk, de hadde sett på samlinga, også kyssa sånn som man gjør på barnetrinnet. Men nei da, det går opp for meg nå! Han har lyst til å bli de prinsessene. Utdrag fra HØR HER’A! av Gulraiz Sharif
32
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Biologisk kjønn = kjønnet
(gutt/jente) som du er født med
Transperson = en person med et utseende eller en identitet som uttrykker et annet kjønn enn kjønnet de ble født som
Kjønnsidentiteten din er det du føler at du er. Og føler du ingen tilhørighet til det biologiske kjønnet du er født inn i, men heller til det motsatte kjønnet, kan du beskrives som en transperson. Når kjønnsidentiteten din, altså det du føler du er, er ulikt det biologiske kjønnet du er født inn i, vil det sannsynligvis være en stor og viktig sak i livet ditt. Vi er forskjellige, det gjelder å akseptere både egne og andres egenskaper. Det er så viktig å anerkjenne andre for dem de føler de er.
? ●
Hvilke utfordringer tror du transpersoner må stå i hver dag, både praktiske og følelsesmessige? Hva tenker du skal til for at disse utfordringene kan bli mindre?
Ingen skal oppleve sexpress Igjen er nøkkelordet identitet. Vi skal alle ha frihet til å utvikle identiteten vår – også når det gjelder kjønn, seksuell orientering og seksuelle ønsker – og vi må alle akseptere hverandres egenskaper. Da har vi samtidig en plikt til å akseptere andres grenser. Mange opplever allerede i ungdomstiden å bli utsatt for seksuelt press. Folk debuterer tidligere nå enn for noen tiår siden. Selv om den seksuelle lavalderen er 16 år i Norge, føler mange seg presset til å ha sex når de er yngre enn dette. Det er ikke greit. Sex skal bare skje dersom begge parter er enige og ønsker det. Det er så viktig at du kjenner på dine egne grenser! Bare du kan bestemme hvor disse grensene går. Prøver noen å utfordre dem, må du tørre å si ifra. Det er jo din kropp. Den er det vakreste og tryggeste redskapet du har, men også det mest sårbare.
Les mer om dette på nettsteder som for eksempel www.ung.no.
Dessverre opplever noen at andre tråkker over denne grensa. Dette er ulovlig. Det er for eksempel ikke lov til å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløse eller av andre grunner ikke kan motsette seg handlingen. Det er heller ikke lov til å true noen til å utføre seksuelle handlinger. Dersom du opplever dette, kan du med loven i hånd si NEI! Ekstra skadelig og skamfullt er det om en voksenperson misbruker tilliten til et barn. Også voksne mennesker kan oppleve situasjoner der de ikke føler seg komfortable.
KAPITTEL 1 IDENTITET
33
Mangfold Mennesket er et flokkdyr som til alle tider har flyttet på seg, på jakt etter nye steder å bo, dyrke jorda og ha tilgang på rent vann. Vann er den eneste ressursen alle samfunn til alle tider har måttet lære seg å kontrollere – eller tilpasse seg. Og stadig oftere blir det tørke eller flom som gjør det umulig å bli boende i landsbyer hvor familier har dyrket jorda i generasjon etter generasjon. En annen grunn til at så mange ser seg nødt til å forlate hjemstedet eller hjemlandet sitt, er krig. Også norske soldater har de siste tiårene deltatt i kriger, for eksempel i Syria, Afghanistan, Libya og Irak. Mange mennesker har måttet flykte fra disse landene.
Mennesker fra 190 land bor i Norge Det er ganske nytt i verdenshistorien at mennesker fra områder i Afrika og Midtøsten har flyktet så langt som til Norge. Vi har alltid levd litt isolert her oppe i nord. Vi har hatt noen få minoriteter av samer, kvener og finner, men de siste tiårene har mennesker fra alle kontinenter også kommet til landet vårt. Norge har på ganske kort tid gått fra å være et av de mest etnisk og kulturelt homogene landene i verden, til å ha beboere fra 190 ulike land. Disse menneskene har brakt med seg et spennende mangfold av mat, kultur og mye annet. Uten at vi tenker over det, sklir tradisjoner fra
34
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Etnisk og kulturelt homogen =
etnisk og kulturelt ensartet, det vil si uten mangfold
andre land over til å bli en del av vår identitet. Taco, for eksempel. For noen tiår siden hadde få i Norge hørt om taco, men nå er det en fredagstradisjon i veldig mange familier.
? ●
Er det andre ting som du omgir deg med i hverdagen, som kommer fra andre steder enn Norge?
En oppvekst mellom ulike kulturer Kanskje kommer du selv – eller noen i klassen din – fra en familie som feirer både eid og julaften? Det er helt vanlig at folk som flytter fra én kultur til en annen, tar til seg mange biter av den kulturen de flytter til, og samtidig beholder en god del av den kulturen de har med seg. Barn som vokser opp på denne måten, blir av forskerne kalt «third culture kids». Den kulturen de kanskje føler tilhørighet til, er verken foreldrenes kultur eller kulturen i det samfunnet de lever i. Mange barn av innvandrere har en følelse av å vokse opp mellom ulike kulturer. Det er mulig de føler at de ikke har røtter noe sted – og kjenner på et savn etter en kultur som er deres. Noen kan bruke dette til å forme sin egen kultur, ved å hente det beste fra hvert av de ulike landene de føler tilhørighet til. Hva tenker du er positivt med å ha tilhørighet i flere
? kulturer? ●
KAPITTEL 1 IDENTITET
35
Sommerferie, as. Veldig deilig for norske nordmenn, men jeg lover deg ikke noe deilig for oss utlendinger uten penger! Hva skal vi gjøre da? De har sånn sjøhytte, fjellhytte, havhytte, fastlandshytte, kysthytte, sånn der læreren lærte oss, ja, sånn derre skjærgårdshytte, mann! Pluss Sverigehytte, du vet, Nesoddenhytte. Tenk deg, de har hytte rett ved Oslo! Ikke at alle norske nordmenn kommer fra Oslo, men da jeg hørte det, jeg holdt på å pææse ut. Liksom, du vil ha utedo, du bare kjører litt bort fra Oslo til utedo. Og så er de der i flere uker. De plasserer de hvite og rosa rompene sine på sånne dritskumle svarte hull, også er det et lass med dritt under dem. Jeg får hjerteattakk av de doene, jeg får sånn noia, mann. Jeg tenker sånn, brorsan, følgende, som det heter på fin norsk: Bro, pappaen min tok ikke tog og container til Norge gjennom Tyskland og Danmark for å bæsje ute. I utedo med sånn skeiv trevegg. Bygning som holder på å falle. Han kom til vakre, lange Norge for å bæsje inne. Hvis han absolutt skulle bæsje ute, da vi har masse, og jeg mener MASSE jord ute i Pakistan. Problemet er, i Pakistan det er dritgiftige slanger, mann. I Norge det er sånne søte små hoggeormer, med sånne hoggetenner. Jeg ler, as, mann! Jeg har sett dem hundre ganger når jeg går rundt Grorudvannet for å finne meg sjæl, for å få indre ro fra lillebruttern og foreldra mine. De er så ufarlige, ikke de i familien min, men hoggeormene. De sløver over stien, helt chill, de koser seg fordi de lever i Norge. I Pakistan jeg hadde fått balleklapp av slanger. For det første jeg hadde ikke gått på tur rundt noe vann der for å finne meg sjæl! Nordmenn lærte oss å finne seg sjæl. Pakistanske foreldre tar sandal og smacker deg så hardt at du ikke finner utgangsdøra engang, hvordan i helvete skal du finne deg sjæl?
Utdrag fra HØR HER’A! av Gulraiz Sharif
36
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Minoritetsstress Hver tiende innbygger i Norge kommer nå fra et ikke-europeisk område. Det betyr at mange norske ungdommer står med ett bein i familietradisjoner fra opprinnelseslandet, og ett bein i norske tradisjoner. Og kanskje særlig i den alderen du er i nå, kan dette føles som en umulig spagat å stå i: følge ønskene til foreldrene dine om å bevare og videreføre kulturen fra deres opprinnelsesland, og samtidig være norsk nok til å bli en del av gjengen eller klassemiljøet. Det finnes faktisk noe som heter minoritetsstress. Det oppstår hos personer som tilhører en minoritet og stadig føler at de må forsvare denne identiteten. Minoritetsstress kan være knyttet til legning eller hudfarge, eller til andre kultur-relaterte ting. Er det noe du kan gjøre for at noen rundt deg skal føle
? mindre minoritetsstress i livet sitt? ● Rasisme
Terrorangrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum I 2019 skjøt en 21 år gammel norsk etnisk mann seg inn i Al-Noormoskeen i Bærum utenfor Oslo. Han hadde som mål å «drepe flest mulig». Den ene av de tre mennene som befant seg i moskeen, klarte å overmanne terroristen før han rakk å skade noen alvorlig fysisk. 21-åringen hadde rett før angrepet skutt og drept sin egen søster. Drapet på søsteren og angrepet på moskeen var rasistisk motivert. Mannen skal selv ha sagt at han fryktet en rasekrig og ville beskytte foreldrene sine. Han sympatiserte med nynazistiske grupper, og hadde før terrorangrepet vært aktiv i diskusjonsfora på nettet.
Følelsen av utenforskap blir gjerne ekstra sterk for dem som opplever rasisme. Og rasismen finnes i Norge. Selv om noen vil hevde at samfunnet vårt ikke er særlig rasistisk, finnes det mange mennesker her i landet som daglig opplever rasistiske ord eller handlinger. Kan du selv ha utsatt noen for rasisme uten at du egentlig mente det vondt? Eller har du selv opplevd rasisme eller diskriminering? Fremmedfrykt er ofte kjernen til rasisme. Ordet er sammensatt av «fremmed» og «frykt». Så snart det fremmede slutter å være fremmed, har mange opplevd noe interessant: De har ikke lenger så mye å frykte.
? ●
Hvorfor tror du det finnes rasisme i samfunnet?
Mange måter å hilse på Etter terrorangrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum 10. august 2019, besøkte kronprins Haakon det islamske senteret for å vise sin støtte overfor ofrene. Da han skulle håndhilse på en ung kvinne, tok hun ikke imot hånda hans. I stedet hilste hun med hånda til hjertet og nikket til kronprinsen.
KAPITTEL 1 IDENTITET
37
Denne unge kvinnen, Zeliha Acar, forklarte etterpå at hun måtte forholde seg til det hun følte var rett. Dersom hun håndhilste på kronprinsen, ville hun gitt fra seg en verdi hun hadde holdt fast ved lenge. Denne verdien var en del av identiteten hennes. Denne lille hendelsen førte til mye debatt. En av de vanligste årsakene til at ulike kulturelle uttrykk utvikler seg til debatter, er at vi ofte ikke vet nok om bakgrunnen til at noen handler som de gjør. Slike debatter hvor ulike verdier settes opp mot hverandre, er vanlige i flerkulturelle samfunn. Vi har lange tradisjoner i Norge for å ta hverandre i hånda. Og ingen kunne jo vite, mens hilsedebatten raste, at håndhilsing mellom nordmenn brått skulle ta slutt et halvår seinere. Da kom koronaviruset og sørget for at hilsing med albuen – eller ved å ta seg til hjertet – også ble vanlig i Norge. Har du noen gang opplevd situasjoner der det har oppstått
? misforståelser i møte med noen fra en annen kultur? ● Syntes du det var pinlig eller bare komisk?
38
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Da Zeliha Acar og kronprins Haakon skulle hilse på hverandre, gjorde begge det eneste naturlige: Én strakte ut en hånd, og én plasserte hånda på hjertet.
Popidolet Ella Marie Hætta Isaksen (fra bandet Isák) sto i spissen for et opprør mot illustrasjonen på hermetikk-produktet Joikakaker, der en samegutt smiler i klassisk samekofte. Dette er uærbødig gjort mot samer, erklærte de. Til slutt valgte produsenten Nortura å ta hensyn til kritikken og endret innpakningen.
Karikatur = humoristisk
framstilling som overdriver eller forvrenger trekk eller egenskapene til en person eller en sak, blir gjerne brukt for å latterliggjøre noe eller noen
Joika-opprøret Samene er et urfolk i Norge som i mange år ble utsatt for overtramp av myndighetene. Samene opplevde at det ikke var rom for stoltheten de hadde for kulturen sin, i majoritetssamfunnet. Det er heldigvis i stor endring. Samisk kultur og språk er blitt en del av den norske identiteten. Man kan se samiske nyheter på TV og høre samiske musikkartister, blant andre Ella Marie Hætta Isaksen. Hun tok i 2020 et kraftig oppgjør med det som i årevis var et av Norges mestselgende hermetikkprodukter: Joikakaker. 780 000 bokser med Joikakaker ble solgt i 2019, alle med tegning av en smilende samisk gutt i klassisk samekofte. Dette produktet hadde eksistert i 60 år, med omtrent samme emballasje hele tiden. Produsenten Nortura ble overrasket da kritikken plutselig dukket opp. Logoen med samegutten hadde jo alltid vært der. Men hva mente samene selv? At de hadde vært undertrykt altfor lenge. Derfor var ikke slike same-karikaturer noe morsomt, det opplevdes bare som krenkende og sårt. Nortura valgte å respektere misnøyen etter lang tids debatt.
KAPITTEL 1 IDENTITET
39
Systemisk og strukturell rasisme Samene har vært systematisk undertrykt av den norske staten i mange år, blant annet ved fornorskingspolitikken som ble ført. Dette kan kalles systemisk rasisme, det vil si forskjellsbehandling gjennom regler, politikk og generelle holdninger i samfunnet. Et annet begrep er strukturell rasisme, det vil si generelle og ubevisste holdninger i samfunnet overfor mennesker med minoritetsbakgrunn. Det er viktig at vi snakker høyt om dette. Samtaler om rasisme kan være vanskelige og ubehagelige – men i mange tilfeller helt nødvendige. Hva tror du slike stereotyper kan gjøre med identiteten
? til mennesker med en bestemt tilhørighet? ●
Stereotyper = forenklede,
generaliserte forestillinger om noen eller noe
De mektige ordene Ord er viktige. Ingenting er så mektig som ord, de kan skjære noen i stykker eller løfte noen opp. I Norge har vi ytringsfrihet, men med ytringsfrihet følger også ytringsansvar. Det at vi har lov til å si noe, betyr ikke at vi trenger å si det. Å bruke språket for å krenke eller såre noen andre bevisst sier mer om ens egen identitet enn om den andre. Husk å bruke ordene dine med omtanke også de gangene du er sterkt uenig med noen. Folk som kommer med rasistiske bemerkninger, gjør det ofte fordi de frykter – eller mangler kunnskap om – dem de angriper. Noen ganger kan de rasistiske ordene skyldes en mangel på bedre ordforråd. Språket vårt er stadig i endring. Ting som var greit å si for noen år siden, kan være ugreit å si i dag. Folk begynner å bli bevisst på dette nå, og de fleste vet at enkelte ord bør unngås fordi de er ladet med historie og undertrykkelse. Så snart noen bruker disse ordene i dag, vil de avsløre hvor historieløse de er.
Melaninrik Også hudfargen er en del av et menneskes identitet. Dersom du kjenner noen som gjerne beskriver andre mennesker ved å trekke fram hudfargen deres, kan du tipse dem om at nye og bedre ord har kommet inn i dagligtalen. Melaninrik er et slikt ord. Slampoeten Guro Sibeko innførte det for alvor i 2019, i sin bok Rasismens poetikk. Men selve ordet «melaninrik» ble tatt i bruk på norsk allerede 20 år før dette.
40
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Melanin er fargepigmenter man har naturlig i huden. Jo mer melanin, desto mørkere hud. «Melaninrik» er et positivt ord, man er rik på noe som bidrar til at man får mindre rynker og sjeldnere rammes av hudkreft.
KAPITTEL 1 IDENTITET
41
Men inni er vi like – eller? En kjent, gammel barnesang slår fast at «mye er forskjellig, men det er utenpå». Barn lærer fra tidlig skolealder at vi mennesker kommer i alle ulike fargetoner, størrelser og fasonger. Moralen er at alle skal føle seg like mye verdt, uansett hvordan man ser ut. Men mange glemmer hva som er like viktig: Vi er ikke helt like inni, heller. Det må vi snakke om. Også det du er på innsiden, er en del av identiteten din. Noen blir født med et hjerte som ikke virker helt som det burde, noen har en nyre som ikke helt klarer jobben sin, eller en allergi som sier ifra når man minst ønsker det. Andre har en rygg som skaper mye trøbbel, eller ting i hodet eller i nervesystemet som gjør at man ofte sier for mye, snakker for fort og ikke alltid har kontroll over det man sier og gjør, men tar veldig stor plass – eller overhodet ikke klarer å ta plass. Minn deg selv på at også det er ok. Det er meningen at vi skal være ulike, både inni og utenpå. Det er nettopp ulikhetene som gjør oss til unike individer.
Unik = her: enkeltstående,
egenartet
Mitt liv som bok Identiteten din er litt som en bok. Og det samme er livet ditt. Litt etter litt går det opp for deg hva neste kapittel skal bli. Og denne fortellingen er ikke ferdig før du har kommet til siste side. Noen ting i livets bok kan du selv styre og skrive inn, andre ting skjer nærmest automatisk på veien. Skyldes det tilfeldigheter? Var det skjebnebestemt? Svarene på slike spørsmål velger du gjerne selv. Noe av det kanskje viktigste vi kan gjøre med identiteten vår i dag, er å sette ned farten og ikke føle at vi må være best i alt. Vi må lære oss å godta at identitet er noe helt individuelt – og at alle mennesker er like mye verdt, helt uavhengig av hva de er gode til eller ikke mestrer så godt. Mer enn noen gang trenger vi å bygge sterke fellesskap mellom mennesker. Vi må tenke på hvilke valg som er de beste for jorda vår – og for de menneskene som skal leve på den i framtiden. Vi skal sette våre spor på denne kloden, men uten å etterlate oss avtrykk på den. Akkurat det ansvaret tilhører oss alle sammen.
42
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
Individuelt = her: spesielt,
særegent
K APITTEL 1 KORT FORTALT
Identitet Alle mennesker har en identitet. Identitet kan beskrives som et sett med egenskaper som gjør at nettopp du er du. Identiteten din formes både av dem som er tett rundt deg, og av storsamfunnet du lever i. Noen mennesker opplever selv at de stort sett har den samme identiteten opp gjennom livet, mens andre lever et liv der de går igjennom store endringer. Deler av identiteten din er du født med, det kalles arv. Andre deler av identiteten din er formet av menneskene du lever sammen med, det kalles miljø. Vi mennesker er både arv og miljø, til sammen gjør dette deg til den du er. Ulike erfaringer og ulike valg er med på å forme den du skal bli. Noen ganger er du kanskje veldig bevisst på at akkurat nå er du litt i endring, andre ganger har du kanskje nye tanker om ting, basert på noe du har lest, sett eller opplevd. Toleranse og respekt er viktig for at vi skal få et godt og inkluderende samfunn. Vi mennesker har mange ulike identiteter og ulike styrker. En verden der alle hadde vært helt like, hadde ikke utviklet seg. Derfor er mangfold viktig for samfunnet og samfunnsutviklingen. Vi må alle finne en måte å leve sammen på og respektere ulikhetene våre og de forskjellige valgene vi tar i livet, så lenge de ikke går ut over andre på en negativ måte. Din identitet og dine valg i livet kan være med på å drive samfunnet framover.
mangfold
tilhørighet kjærlighet
følelser
bra nok
arv og miljø
valgfrihet
sammen og alene
toleranse
seksualitet
KAPITTEL 1 IDENTITET
43
KAPITTEL 1 OPPGAVE 1
OPPGAVE 3
1 Lag et tankekart med overskriften
Før i tiden hadde ungdom færre valgmuligheter enn i dag. Jobb sammen med læringspartneren din, og finn ut av hvilke valgmuligheter du hadde hatt dersom du var født for 100 år siden. Velg selv hvordan dere vil presentere funnene deres for medelever. Få med:
Du og fellesskapet (s. 9) «Mine sterke sider/positive egenskaper og interesser». Skriv ned alt det du synes er interessant og morsomt å holde på med, og hvilke positive egenskaper du har. Eksempler kan være: jeg elsker dyr, jeg er omsorgsfull, jeg er flink med språk.
2 Skriv et brev til deg selv med overskriften
«Kjære meg selv». Beskriv hvem du er nå, hvordan livet ditt er og dine drømmer for framtiden. Læreren tar vare på brevet ditt og gir deg det når du slutter i 10. klasse.
Identitet i dag – og før (s. 16–19)
a Hvilke valgmuligheter hadde du hatt? b På hvilken måte tror du de valgmulighetene ville hatt betydning for den du er?
c Tror du det er lettere, i dag, å ta valg
i tråd med egne interesser og drømmer enn det var for 100 år siden? Begrunn meningen din og vis med eksempler.
OPPGAVE 2
Hvem er du – egentlig? (s. 10−15) Jobb sammen med læringspartneren din. Lag en informasjonsbrosjyre eller en informasjonsfilm med identitet som tema og med «Hva påvirker identiteten vår?» som tittel. Formålet med denne brosjyren/filmen skal være å hjelpe ungdommer med å bli bevisste på hva som er med på å forme identiteten deres. Pass på at dere får med følgende:
a medfødt identitet som kjønn, utseende,
seksuell orientering og funksjonsvariasjoner
b identitet som et resultat av påvirkning fra hvor
man kommer fra, hvor man bor, familie, venner, skole/lærere, reklame, kjendiser og influensere
c hvordan identiteten vår er i endring gjennom hele livet, fra barn til tenåring, voksen og gammel
d hvordan og hvorfor tenårene er en særlig viktig og vanskelig periode
Pass på at du aktivt bruker begreper som roller, rollekonflikt, selvbilde, selvfølelse, selvtillit – og selvsagt identitet.
OPPGAVE 4
Finn din plass (s. 20–23)
1 Jobb sammen med læringspartneren og lag
en biografi om Greta Thunberg. Presenter biografien deres enten muntlig eller skriftlig. Få med følgende: • hvem hun er • hva hun er opptatt av • utfordringer hun har møtt i kampen for det hun brenner for • om du tror hun har opplevd utenforskap • om kampen hennes for miljøet har gitt henne mulighet til å finne en tilhørighet, i så fall på hvilken måte
2 På bakgrunn av biografien, lag et tenkt intervju
med Greta Thunberg eller et rollespill – pass på at dere stiller åpne og reflekterende spørsmål. Eksempel: Hva var det som fikk deg så brennende engasjert i klimasaken?
OPPGAVE 5
Valgfrihet (s. 24–25)
1 Jobb sammen med læringspartneren din,
44
SAMFUNNSFAG 9 FRA CAPPELEN DAMM
og lag et tankekart med tema valgfrihet.
FORDYPNINGSOPPGAVER
• Hvilke valg står du overfor hver dag? • Hvilke valg er enkle, og hvilke valg er
OPPGAVE 8
•
1 Jobb sammen med læringspartneren din.
vanskelige? Hva er det som gjør valgene enkle eller vanskelige?
2 Lag et tankekart sammen med
læringspartneren din med temaet toleranse. • Hva er toleranse? • Hvordan kan vi vise toleranse i hverdagen? • Når er det lett å vise toleranse, og når er det vanskelig å vise toleranse?
3 Diskuter problemstillingen under sammen
med læringspartneren din: • Du ser en medelev som blir plaget av en gruppe ungdommer. Denne medeleven har plaget deg tidligere. Hva gjør du?
4 Hvilke valg står du overfor i problemstillingen over? Kan disse valgene knyttes til toleranse? Diskuter med læringspartneren din.
Mangfold (s. 34–43) Finn ut av følgende, bruk ssb.no som kilde, begrunn meningene dine: • Hvilke innvandringsgrupper er størst i Norge? • Hvilke innvandringsgrupper tror du møter flest fordommer og fremmedfrykt? • Er det noen innvandringsgrupper du tror møter minst fordommer og fremmedfrykt? • Ungdommer med lik etnisk bakgrunn henger ofte sammen, hvorfor tror du det er sånn? Er det tilfellet på din skole også? Hvorfor/ hvorfor ikke? • Har du selv opplevd å bli utsatt for fordommer og frykt? Hvordan fikk det deg til å føle, og hvordan reagerte du? • Lag en liste over hvilke fordommer du har, diskuter hvorfor dere har disse fordommene og hvordan dere kan motarbeide dem.
2 Del med de andre i klassen hva dere har funnet ut og hva dere mener.
OPPGAVE 6
Det er så viktig å snakke om følelser (s. 26–27) Jobb sammen med læringspartneren din og skriv et Si ;D-innlegg med overskriften «Noen er klare til å hjelpe deg». Målet med leserinnlegget er å gi viktig informasjon til tenåringer om hvor de kan få hjelp dersom de strever.
3 Diskuter hvordan man kan motarbeide rasisme og fordommer, som enkeltpersoner og som klasse.
4 Lag en aksjonsplan som dere henger på veggen i klasserommet.
OPPGAVE 9 Oppsummering
OPPGAVE 7
Kjærlighet og seksualitet (s. 28–33) Jobb sammen med læringspartneren din, og lag et informasjonshefte/-video eller en podkast rettet mot ungdom med temaet kjærlighet og seksualitet. Pass på å få med følgende punkter: • behov for nærhet • intimsoner • kjønnsroller og forventninger • seksuell legning/orientering • sexpress • påvirkning fra medier og internett • samtykke
Jobb individuelt: Skriv en logg der du reflekterer over hva du kan nå, som du ikke kunne før du startet perioden. • Hvordan har du jobbet med temaet? • Hvilke strategier har du brukt når du har stått overfor noe du synes har vært vanskelig?
KAPITTEL 1 IDENTITET
45
