Mangfold

Mennesket er et flokkdyr som til alle tider har flyttet på seg, på jakt etter nye steder å bo, dyrke jorda og ha tilgang på rent vann. Vann er den eneste ressursen alle samfunn til alle tider har måttet lære seg å kontrollere – eller tilpasse seg. Og stadig oftere blir det tørke eller flom som gjør det umulig å bli boende i landsbyer hvor familier har dyrket jorda i generasjon etter generasjon.

En annen grunn til at så mange ser seg nødt til å forlate hjemstedet eller hjemlandet sitt, er krig. Også norske soldater har de siste tiårene deltatt i kriger, for eksempel i Syria, Afghanistan, Libya og Irak. Mange mennesker har måttet flykte fra disse landene.

Mennesker fra 190 land bor i Norge

Det er ganske nytt i verdenshistorien at mennesker fra områder i Afrika og Midtøsten har flyktet så langt som til Norge. Vi har alltid levd litt isolert her oppe i nord. Vi har hatt noen få minoriteter av samer, kvener og finner, men de siste tiårene har mennesker fra alle kontinenter også kommet til landet vårt.

Norge har på ganske kort tid gått fra å være et av de mest etnisk og kulturelt homogene landene i verden, til å ha beboere fra 190 ulike land. Disse menneskene har brakt med seg et spennende mangfold av mat, kultur og mye annet. Uten at vi tenker over det, sklir tradisjoner fra

Etnisk og kulturelt homogen = etnisk og kulturelt ensartet, det vil si uten mangfold

andre land over til å bli en del av vår identitet. Taco, for eksempel. For noen tiår siden hadde få i Norge hørt om taco, men nå er det en fredagstradisjon i veldig mange familier.

● ? Er det andre ting som du omgir deg med i hverdagen, som kommer fra andre steder enn Norge?

En oppvekst mellom ulike kulturer

Kanskje kommer du selv – eller noen i klassen din – fra en familie som feirer både eid og julaften? Det er helt vanlig at folk som flytter fra én kultur til en annen, tar til seg mange biter av den kulturen de flytter til, og samtidig beholder en god del av den kulturen de har med seg.

Barn som vokser opp på denne måten, blir av forskerne kalt «third culture kids». Den kulturen de kanskje føler tilhørighet til, er verken foreldrenes kultur eller kulturen i det samfunnet de lever i. Mange barn av innvandrere har en følelse av å vokse opp mellom ulike kulturer. Det er mulig de føler at de ikke har røtter noe sted – og kjenner på et savn etter en kultur som er deres.

Noen kan bruke dette til å forme sin egen kultur, ved å hente det beste fra hvert av de ulike landene de føler tilhørighet til.

● ? Hva tenker du er positivt med å ha tilhørighet i flere kulturer?

Sommerferie, as. Veldig deilig for norske nordmenn, men jeg lover deg ikke noe deilig for oss utlendinger uten penger! Hva skal vi gjøre da? De har sånn sjøhytte, fjellhytte, havhytte, fastlandshytte, kysthytte, sånn der læreren lærte oss, ja, sånn derre skjærgårdshytte, mann! Pluss Sverigehytte, du vet, Nesoddenhytte. Tenk deg, de har hytte rett ved Oslo! Ikke at alle norske nordmenn kommer fra Oslo, men da jeg hørte det, jeg holdt på å pææse ut. Liksom, du vil ha utedo, du bare kjører litt bort fra Oslo til utedo. Og så er de der i flere uker. De plasserer de hvite og rosa rompene sine på sånne dritskumle svarte hull, også er det et lass med dritt under dem. Jeg får hjerteattakk av de doene, jeg får sånn noia, mann.

Jeg tenker sånn, brorsan, følgende, som det heter på fin norsk: Bro, pappaen min tok ikke tog og container til Norge gjennom Tyskland og Danmark for å bæsje ute. I utedo med sånn skeiv trevegg. Bygning som holder på å falle. Han kom til vakre, lange Norge for å bæsje inne. Hvis han absolutt skulle bæsje ute, da vi har masse, og jeg mener MASSE jord ute i Pakistan. Problemet er, i Pakistan det er dritgiftige slanger, mann. I Norge det er sånne søte små hoggeormer, med sånne hoggetenner. Jeg ler, as, mann! Jeg har sett dem hundre ganger når jeg går rundt Grorudvannet for å finne meg sjæl, for å få indre ro fra lillebruttern og foreldra mine. De er så ufarlige, ikke de i familien min, men hoggeormene. De sløver over stien, helt chill, de koser seg fordi de lever i Norge. I Pakistan jeg hadde fått balleklapp av slanger. For det første jeg hadde ikke gått på tur rundt noe vann der for å finne meg sjæl! Nordmenn lærte oss å finne seg sjæl. Pakistanske foreldre tar sandal og smacker deg så hardt at du ikke finner utgangsdøra engang, hvordan i helvete skal du finne deg sjæl?

Utdrag fra HØR HER’A! av Gulraiz Sharif

Terrorangrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum

I 2019 skjøt en 21 år gammel norsketnisk mann seg inn i Al-Noormoskeen i Bærum utenfor Oslo. Han hadde som mål å «drepe flest mulig». Den ene av de tre mennene som befant seg i moskeen, klarte å overmanne terroristen før han rakk å skade noen alvorlig fysisk.

21-åringen hadde rett før angrepet skutt og drept sin egen søster. Drapet på søsteren og angrepet på moskeen var rasistisk motivert. Mannen skal selv ha sagt at han fryktet en rasekrig og ville beskytte foreldrene sine. Han sympatiserte med nynazistiske grupper, og hadde før terrorangrepet vært aktiv i diskusjonsfora på nettet. Minoritetsstress

Hver tiende innbygger i Norge kommer nå fra et ikke-europeisk område. Det betyr at mange norske ungdommer står med ett bein i familietradisjoner fra opprinnelseslandet, og ett bein i norske tradisjoner. Og kanskje særlig i den alderen du er i nå, kan dette føles som en umulig spagat å stå i: følge ønskene til foreldrene dine om å bevare og videreføre kulturen fra deres opprinnelsesland, og samtidig være norsk nok til å bli en del av gjengen eller klassemiljøet.

Det finnes faktisk noe som heter minoritetsstress. Det oppstår hos personer som tilhører en minoritet og stadig føler at de må forsvare denne identiteten. Minoritetsstress kan være knyttet til legning eller hudfarge, eller til andre kultur-relaterte ting.

● ? Er det noe du kan gjøre for at noen rundt deg skal føle mindre minoritetsstress i livet sitt?

Rasisme

Følelsen av utenforskap blir gjerne ekstra sterk for dem som opplever rasisme. Og rasismen finnes i Norge. Selv om noen vil hevde at samfunnet vårt ikke er særlig rasistisk, finnes det mange mennesker her i landet som daglig opplever rasistiske ord eller handlinger. Kan du selv ha utsatt noen for rasisme uten at du egentlig mente det vondt? Eller har du selv opplevd rasisme eller diskriminering?

Fremmedfrykt er ofte kjernen til rasisme. Ordet er sammensatt av «fremmed» og «frykt». Så snart det fremmede slutter å være fremmed, har mange opplevd noe interessant: De har ikke lenger så mye å frykte.

● ? Hvorfor tror du det finnes rasisme i samfunnet?

Mange måter å hilse på

Etter terrorangrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum 10. august 2019, besøkte kronprins Haakon det islamske senteret for å vise sin støtte overfor ofrene. Da han skulle håndhilse på en ung kvinne, tok hun ikke imot hånda hans. I stedet hilste hun med hånda til hjertet og nikket til kronprinsen.

Denne unge kvinnen, Zeliha Acar, forklarte etterpå at hun måtte forholde seg til det hun følte var rett. Dersom hun håndhilste på kronprinsen, ville hun gitt fra seg en verdi hun hadde holdt fast ved lenge. Denne verdien var en del av identiteten hennes.

Denne lille hendelsen førte til mye debatt. En av de vanligste årsakene til at ulike kulturelle uttrykk utvikler seg til debatter, er at vi ofte ikke vet nok om bakgrunnen til at noen handler som de gjør. Slike debatter hvor ulike verdier settes opp mot hverandre, er vanlige i flerkulturelle samfunn.

Vi har lange tradisjoner i Norge for å ta hverandre i hånda. Og ingen kunne jo vite, mens hilsedebatten raste, at håndhilsing mellom nordmenn brått skulle ta slutt et halvår seinere. Da kom koronaviruset og sørget for at hilsing med albuen – eller ved å ta seg til hjertet – også ble vanlig i Norge.

Da Zeliha Acar og kronprins Haakon skulle hilse på hverandre, gjorde begge det eneste naturlige: Én strakte ut en hånd, og én plasserte hånda på hjertet.

● ? Har du noen gang opplevd situasjoner der det har oppstått misforståelser i møte med noen fra en annen kultur? Syntes du det var pinlig eller bare komisk?

Popidolet Ella Marie Hætta Isaksen (fra bandet Isák) sto i spissen for et opprør mot illustrasjonen på hermetikk-produktet Joikakaker, der en samegutt smiler i klassisk samekofte. Dette er uærbødig gjort mot samer, erklærte de. Til slutt valgte produsenten Nortura å ta hensyn til kritikken og endret innpakningen. Joika-opprøret

Samene er et urfolk i Norge som i mange år ble utsatt for overtramp av myndighetene. Samene opplevde at det ikke var rom for stoltheten de hadde for kulturen sin, i majoritetssamfunnet. Det er heldigvis i stor endring. Samisk kultur og språk er blitt en del av den norske identiteten. Man kan se samiske nyheter på TV og høre samiske musikkartister, blant andre Ella Marie Hætta Isaksen. Hun tok i 2020 et kraftig oppgjør med det som i årevis var et av Norges mestselgende hermetikkprodukter: Joikakaker.

780 000 bokser med Joikakaker ble solgt i 2019, alle med tegning av en smilende samisk gutt i klassisk samekofte. Dette produktet hadde eksistert i 60 år, med omtrent samme emballasje hele tiden. Produsenten Nortura ble overrasket da kritikken plutselig dukket opp. Logoen med samegutten hadde jo alltid vært der.

Men hva mente samene selv? At de hadde vært undertrykt altfor lenge. Derfor var ikke slike same-karikaturer noe morsomt, det opplevdes bare som krenkende og sårt. Nortura valgte å respektere misnøyen etter lang tids debatt.

Karikatur = humoristisk framstilling som overdriver eller forvrenger trekk eller egenskapene til en person eller en sak, blir gjerne brukt for å latterliggjøre noe eller noen

Systemisk og strukturell rasisme

Samene har vært systematisk undertrykt av den norske staten i mange år, blant annet ved fornorskingspolitikken som ble ført. Dette kan kalles systemisk rasisme, det vil si forskjellsbehandling gjennom regler, politikk og generelle holdninger i samfunnet.

Et annet begrep er strukturell rasisme, det vil si generelle og ubevisste holdninger i samfunnet overfor mennesker med minoritetsbakgrunn. Det er viktig at vi snakker høyt om dette. Samtaler om rasisme kan være vanskelige og ubehagelige – men i mange tilfeller helt nødvendige.

● ? Hva tror du slike stereotyper kan gjøre med identiteten til mennesker med en bestemt tilhørighet?

De mektige ordene

Ord er viktige. Ingenting er så mektig som ord, de kan skjære noen i stykker eller løfte noen opp. I Norge har vi ytringsfrihet, men med ytringsfrihet følger også ytringsansvar. Det at vi har lov til å si noe, betyr ikke at vi trenger å si det.

Å bruke språket for å krenke eller såre noen andre bevisst sier mer om ens egen identitet enn om den andre. Husk å bruke ordene dine med omtanke også de gangene du er sterkt uenig med noen.

Folk som kommer med rasistiske bemerkninger, gjør det ofte fordi de frykter – eller mangler kunnskap om – dem de angriper. Noen ganger kan de rasistiske ordene skyldes en mangel på bedre ordforråd. Språket vårt er stadig i endring. Ting som var greit å si for noen år siden, kan være ugreit å si i dag. Folk begynner å bli bevisst på dette nå, og de fleste vet at enkelte ord bør unngås fordi de er ladet med historie og undertrykkelse. Så snart noen bruker disse ordene i dag, vil de avsløre hvor historieløse de er.

Melaninrik

Også hudfargen er en del av et menneskes identitet. Dersom du kjenner noen som gjerne beskriver andre mennesker ved å trekke fram hudfargen deres, kan du tipse dem om at nye og bedre ord har kommet inn i dagligtalen. Melaninrik er et slikt ord. Slampoeten Guro Sibeko innførte det for alvor i 2019, i sin bok Rasismens poetikk. Men selve ordet «melaninrik» ble tatt i bruk på norsk allerede 20 år før dette.

Stereotyper = forenklede, generaliserte forestillinger om noen eller noe

Melanin er fargepigmenter man har naturlig i huden. Jo mer melanin, desto mørkere hud. «Melaninrik» er et positivt ord, man er rik på noe som bidrar til at man får mindre rynker og sjeldnere rammes av hudkreft.