Finn din plass

Virkelig frihet er å tørre å velge hvem du selv vil være, og hva du vil gjøre. Men i ungdomstiden kan det føles hardt å stå imot press. Hva om du risikerer å bli skjøvet ut av vennegruppa? Av og til orker du kanskje ikke å si ifra, selv om du vet at noe er feil, fordi konsekvensene kan være tunge å bære.

Å ikke bli akseptert er manges største frykt. Derfor bør kanskje dere som har venner og føler tilhørighet med andre, snu dere litt ekstra rundt og se etter om noen står alene. Ofte skal det ikke mer til enn å inkludere et menneske, før hele livet til han eller henne er positivt forandret.

Du er bra nok!

Det er ikke så lett å oppfylle de kravene det moderne samfunnet setter. Noen kan nærmest bli motløse av redsel for at de aldri blir bra nok eller for at de aldri klarer å finne sin egen vei. Kanskje har de mer enn nok med bare å komme seg gjennom dagen uten å gå for mye på trynet.

I ungdomstiden er selvtillit, selvfølelse og selvbilde viktige begreper. Vi trenger alle å ha tillit til at vi selv er bra nok. Det skal så lite til for å ødelegge disse fine ordene – Jeg er bra nok! – og rive ned et menneskes syn på seg selv. Særlig i ungdomstiden kan vi ha lett for å oppleve ting andre sier, som kritikk. Eller motsatt: Vi risikerer alle å såre andre mennesker med ting vi sier, helt uten å skjønne det selv.

Tilhørighet – eller utenforskap

For mange mennesker er det veldig viktig å føle at de tilhører en gruppe. Derfor kan det være ekstra sårt å ikke bli inkludert eller akseptert for den du er. Mange vil i perioder av livet sitt oppleve utenforskap, i større eller mindre grad. Noen kan til og med føle på dette gjennom hele livet.

Man kan føle seg utenfor på så mange forskjellige måter. Noen føler det fordi de fleste andre i klassen har en annen hudfarge enn dem. Andre fordi de har helt andre fritidsinteresser. Noen føler rett og slett at de ikke passer inn noe sted. De kan føle at den kulturen de tilhører hjemme, ikke passer med den de tilhører på skolen og blant vennene sine.

Selvtillit = hvor sikker du er på deg selv i en gitt situasjon Selvfølelse = følelsene du har om din egen verdi Selvbilde = det du mener om deg selv, og det du tror andre mener om deg

Å kunne ha det gøy sammen betyr mye for selvtilliten, selvfølelsen og selvbildet – og vi kan være gode venner uten å spille for det samme laget. Hvordan vi takler følelsen av utenforskap, kan også variere. For mange kan utenfor-følelsen føre med seg mye fortvilelse, sinne eller frustrasjon. I så fall er det lurt å prøve å få brukt denne energien til et eller annet positivt. Kanskje har du en indre kampsak som er skikkelig viktig for deg?

● ? Hva tenker du kan gjøres for å begrense utenforskap i klassen din?

● ? Hvilket ansvar mener du at du har for å sikre at medelever opplever seg ivaretatt og sett?

Hent fram det du er god på!

Klimaaktivisten Greta Thunberg hadde heldigvis en indre kampsak. Hun var fortvilet og frustrert over at de voksne brydde seg altfor lite om klimakampen, derfor satte hun seg ned utenfor Riksdagshuset i Stockholm, med en plakat hvor hun hadde skrevet «Skolstrejk för klimatet». Hver eneste fredag satt hun der og demonstrerte. Helt alene.

Greta Thunberg har Aspergers syndrom. På noen måter er dette en styrke, mener hun – blant annet fordi hun ikke bryr seg særlig om hva andre sier og mener om henne.

Les mer om Greta Thunbergs engasjement på side 52, 160 og 312.

Aspergers syndrom = tilstand som blant annet gjør at man kan ha problemer med samspill med andre

Global = det som angår hele verden Det hendte at noen gjorde narr av henne. Men selv om Greta den gang bare var 15 år, var hun overbevist om at kampen for klimaet er viktigere enn noe annet i verden. Og et par år seinere hadde Greta Thunbergs engasjement spredt seg til hele 150 land. Hundretusener av ungdommer gikk ut i gatene og ropte ut sine krav om kraftigere klimatiltak.

Greta Thunberg har diagnosen Aspergers syndrom. Det har hun vært helt åpen om, og hun mener at Asperger fungerer som en styrke for henne. Hva andre mennesker måtte tenke, bryr hun seg ikke så mye om. Heller ikke om hvordan hun kler seg. Det eneste viktige for henne har vært å kanalisere energien sin mot en sak hun virkelig tror på. For dette har hun mottatt noen av verdens største priser – og fått mulighet til å reise jorda rundt for å snakke om klima. Greta Thunbergs frustrasjon ble til handling.

Verden har blitt mindre

Det har blitt viktigere å forstå verdenshistorien enn noen gang. Men kanskje også vanskeligere. Det har skjedd store endringer i maktforhold rundt om på kloden. Hvorfor endte vi der vi er i dag? er et spørsmål mange har stilt seg.

«Verden har blitt mindre», sier man gjerne. Med det mener man at ting som skjer ett sted, kan få store konsekvenser andre steder også. Det fikk hele verden erfare tidlig i 2020: Den globale virusspredningen ga oss alle en felles fiende, og verdens fremste forskere gikk sammen om å utvikle vaksiner som kunne bremse smitten av viruset.

Også klimakrisen – og konsekvensene av de menneskeskapte klimaendringene – har bidratt til at store deler av menneskeheten nå er opptatt av å finne globale løsninger. Denne typen samarbeid har aldri skjedd før.

Samarbeid er nøkkelordet for å sikre jordas framtid. For å sørge for at noe så enkelt og livsviktig at alle mennesker har tilgang til vann, må ledere fra hele verden klare å jobbe sammen mot ett felles mål. Sånn sett er ledernes egenskaper og identitet med på å avgjøre skjebnen til mange mennesker i verden.