Samfunnsfag 8 fra Cappelen Damm Lærerens bok

SAMFUNNSFAG 8 fra CAPPELEN DAMM Lærerens bok

Liv Bredahl, Erik Dehle, Svein Hammer, Robert G. Hansen, Sølve Kuraas Karlsen, Vilde Kaasen Krogsrud, Abderrahim Mokhtari, Ella Mæhlumshagen, Marie Samuelsen og Bår Stenvik

Bokmål

LÆRERENS BOK

Om lærerens bok Lærerens bok er en utvidet versjon av elevboka som du kan ha med deg i klasserommet. Den inneholder forslag og kommentarer som er relevante for undervisningen, slik at du som lærer kan utvikle gode, inspirerende samfunnsfagtimer som er avgjørende for elevenes utvikling i faget.

For å gjøre det enkelt å finne informasjonen som kan være interessant for undervisningen din, er de didaktiske tipsene plassert i margen ved siden av elevens tekst under følgende overskrifter: Kompetansemål Direkte henvisninger til relevante kompetansemål i læreplanen.

Læringsmål Forslag til nedbrutte læringsmål for elevene som bygger på kompetansemålene.

Lese- og læringsstrategier Tips til elevene før, under og etter lesing.

Stillas Konkrete tips til støtte for elevenes læring.

Aktivitet Konkrete fagdidaktiske tips til aktiviteter i undervisningen.

Diskusjon Forslag til klasseromsdiskusjoner.

Bakgrunn Mer informasjon om temaer nevnt i teksten.

Tips Andre smarte tips til undervisningen.

Underveisvurdering Forslag til vurdering av elevene underveis i læreprosessen.

Digital lærerressurs Henvisninger til relevant innhold i den digitale lærerressursen, hvor du bl.a. kan finne forslag til årsplan, maler på ulike lese- og læringsstrategier, flere arbeidsoppgaver og flere forslag til underveisvurdering.

LÆRERENS BOK

Kjære samfunnsfaglærer!

Samfunnsfag er et sentralt fag for at elevene skal bli deltagende, engasjerte og kritisk tenkende medborgere. Gjennom arbeidet med faget skal elevene lære hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold kan brukes for å forstå det samfunnet de lever i og hjelpe dem med å bli aktive medborgere.

Samfunnsfag 8 Grunnbok er delt inn i åtte kapitler som søker å forene de geografiske, historiske og nåtidige perspektivene til en helhet. Kapitlene har tydelige temaer som gjør boka fleksibel: kildekritikk, identitet, samfunn, mangfold, demokrati, økonomi, bærekraft og den digitale verden.

Undervisningen kan følge bokas kapitler kronologisk, eller du kan tilpasse boka et eget opplegg med overordnede temaer. Det går fint an å bruke deler av eller hele kapittelet i kombinasjon med andre kapitler.

Hvert kapittel starter med en introduksjon til temaet som legger til rette for samtale og diskusjon i klassen. Ved å ta utgangspunkt i en situasjon som virker kjent for eleven, viser vi hvordan – og hvorfor – fagbegrepene er så relevante, og hvorfor det er så viktig å reflektere over årsak og konsekvens.

Forfatterne trekker linjer mellom fortid, nåtid og framtid.

Bokas bilder, kombinert med bildetekster, kan danne grunnlag for refleksjon hos eleven – og diskusjon i klasserommet. I tillegg dukker det stadig opp refleksjonsspørsmål i teksten som skal stimulere eleven til å bli en kritisk medborger, bevisst på hvordan man selv kan være i stand til å påvirke, handle og si ifra.

Til slutt i hvert kapittel følger to sider med oppgaver som utfordrer eleven til å tenke selv, og som tidvis involverer bruk av digitale medier.

I margene til Lærerens bok finner du tips til hvordan du kan bruke boka aktivt i undervisningen.

Lykke til med undervisningen!

Liv Bredahl Samfunnsfaglærer, en av forfatterne av Samfunnsfag 8 Grunnbok og forfatter av Lærerens bok

Hei, elever som skal jobbe med denne boka!

Samfunnsfag handler om å forstå samfunnet og verden – og oss selv i samfunnet og verden. Du er jo ikke bare en tenåring og elev, du er også en viktig medborger i det norske samfunnet. Du er en person som kan påvirke, handle og si ifra, gjerne ved å stille spørsmål av typen:

?

Er dette riktig?

Må det være sånn?

Kan vi endre dette?

Hva kan vi gjøre?

Enten du diskuterer rasisme eller feminisme, ytringsfrihet eller klimaspørsmål, båtflyktninger eller sosiale medier, influensere eller falske nyheter, må du lære deg å argumentere godt. Og da må du ha kunnskaper. Det kan ofte være lettere å forstå hva som skjer i dag – og å se faresignaler – hvis du også har lært en del om fortiden.

I samfunnsfag øver vi oss på å se sammenhenger. Vi oppdager at saker ofte har flere sider enn vi først tror. Og vi lærer gjerne mest når de vi diskuterer med, ikke er enige med oss. Når du lytter til andres meninger, kan det skje at du endrer standpunkt – eller at du får dobbelt så gode argumenter for ditt eget syn på saken. Det er vanligvis et tegn på at du skal stå på ditt, om både hodet og hjertet ditt er enige.

Her er noen tips til hvordan du best kan forstå og mestre faget: • Lær deg fagbegreper.

• Lær deg sentrale fakta og noen årstall. Lag tidslinjer.

• Reflekter alltid over årsak og konsekvens.

• Reflekter over fortid, nåtid og framtid.

• Tenk også på fordeling av makt og innflytelse i samfunnet.

• Følg gjerne med på aktuelle saker og nyheter, og prøv å koble politikk, kriser og andre hendelser i dag til det du lærer på skolen.

Sammenheng er stikkordet.

Lese- og læringsstrategier Samfunnsfag 8 Lærerens bok har lesestrategier som et gjennomgående bakteppe. Selv om det å arbeide systematisk med lesestrategier vil ta noe tid fra selve gjennomgangen av fagstoffet, vil en slik investering av tid på sikt føre til at elevene får et økt læringsutbytte.

Elever som strever med å lese vil ha størst utbytte av å jobbe bevisst med lesestrategier. Det er også viktig at elevene veiledes i hvilke strategier de bør eller kan bruke for å få best mulig utbytte.

En elev utvikler strategisk lese- og læringskompetanse gjennom fire stadier: • Eleven ser og kopierer.

• Eleven gjør sammen med andre.

Eleven kan bidra og er ikke lenger avhengig av å kopiere.

• Eleven arbeider selvstendig med hjelp og støtte. Eleven kan arbeide på selvstendig basis, men trenger fremdeles veiledning og tilrettelegging for når og hvordan strategier skal brukes.

• Eleven bruker flere strategier uten direkte støtte.

Utover i boka finner du tips i margen til hvordan elevene kan jobbe med ulike lesestrategier. Ved å lære seg disse vil elevene utvikle et repertoar av strategier de kan bruke mer og mer selvstendig.

Arbeidet med et samfunnsfaglig språk er også innlemmet i hvert kapittel.

Fagbegreper er forklart i teksten sammen med definisjoner i margene.

Dette for at elevene skal oppleve innlæring av et fagspråk som en naturlig del av faget.

Jeg håper samfunnsfag vekker og tenner deg. Jeg anbefaler deg å delta aktivt.

!

Husk alltid at din mening teller!

Trude Ringheim, Samfunnsfaglærer og lærebokas konsulent

LÆRERENS BOK

Innhold

KAPITTEL 1 Formål: Eleven skal utvikle sin kritiske tenkning gjennom å reflektere over hvordan algoritmer, kilder, ensrettede kilder eller fravær av kilder kan prege forståelsen vår.

Kjerneelement: Undring og utforskning Tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring

KAPITTEL 2 Formål: Eleven skal bli bevisst på sin egen identitet og identitetsutvikling samt forstå individet som en del av fellesskapet.

Kjerneelement: Identitetsutvikling og fellesskap

KAPITTEL 1 Hva er kildekritikk?

KAPITTEL 3 .....................

Jakten på informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kritisk tenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Påvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Er kilden pålitelig – og relevant? . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tourist Guy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Er det sant, det som står i nyhetene? . . . . . . . . . . . . .

Personlige meninger og påvirkning . . . . . . . . . . . . . . .

Når maskinene bestemmer for deg . . . . . . . . . . . . . . .

Fordypningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 8 11 14 16 17 22 24 26 32

Tverrfaglig tema: Folkehelse og livsmestring

KAPITTEL 3 Formål: Eleven skal få innsikt i hvordan mennesker utvikler identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre. Eleven skal også reflektere over hvordan normer, holdninger og verdier har innvirkning på fellesskapet.

Kjerneelementer: Identitetsutvikling og fellesskap, samfunnskritisk tenkning og sammenhenger Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap

KAPITTEL 4 Formål: Eleven skal bygge opp holdninger og verdier som toleranse, likeverd og respekt. De skal også kunne reflektere over hvordan mangfold påvirker samfunnet og hvorfor det er viktig for samfunnet.

Kjerneelement: Identitetsutvikling og fellesskap Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap

LÆRERENS BOK

KAPITTEL 2 Hvem er jeg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Finn deg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Behov for å høre til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva vi mener om oss selv, og hva andre mener om oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rollene påvirker oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vi bestemmer selv også . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rollekonflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Overgangsperiode og rolleforvirring . . . . . . . . . . . . .

Våre verdier styrer våre handlinger . . . . . . . . . . . . . .

Sentrale verdier i samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trygghet og utfordringer for ungdom i dag . . . . . . Å takle utfordringer og press . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Velg hvem du vil være! v/Helsesista . . . . . . . . . . . . . . .

Vær snill med deg! v/Kathrine Aspaas . . . . . . . . . . . .

Fordypningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

36 38 39 42 45 46 48 49 50 52 52 57 59 63 64 68

Hva er samfunn?

.........................

71

Alene eller sammen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Samfunnets spilleregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Hvorfor overholder og verdsetter vi samfunnets lover? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Korona-pandemien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Samfunnets fellesoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Hvorfor er tillit så viktig for et samfunn? . . . . . . . . . 84 Medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 De tidligste samfunnene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Overgangen til jordbrukssamfunnet . . . . . . . . . . . . . 95 På vei mot det moderne samfunnet – den industrielle revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . 97 Industrien forandrer livene til folk . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Norges geografi og befolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Hvordan ser det norske samfunnet ut i 2020? . . . . 105 Noen utfordringer framover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Fordypningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

KAPITTEL 4 Hva er mangfold?

........................

115

Likhet og ulikhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Hva er kultur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Sosialt fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Utenforskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Majoritet og minoritet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Samene – Norges urbefolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Hvorfor er mangfold viktig i samfunnet? . . . . . . . . . 138 Mangfold og kommunikasjonsproblemer . . . . . . . . 141 Fordypningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146

KAPITTEL 5 Formål: Eleven skal gjennom refleksjon utvikle et aktivt medborgerskap som er bygd på bevissthet om demokrati, miljø, menneskerettigheter og verdien av mangfold.

KAPITTEL 5 Hvem bestemmer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Ideen om folkestyre blir til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Tanker fra opplysningstiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Demokratiet kommer til Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Maktfordelingsprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Alt er politikk – og politikken angår alle . . . . . . . . . . 168 Hvordan kan du påvirke politikken? . . . . . . . . . . . . . . . 173 Ta vare på demokratiet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Finnes det andre styreformer enn demokrati? . . . 184 Fordypningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188

Mennesket og naturen – historisk utvikling . . . . . . 222 Koronaviruset og konsekvensene . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Bærekraftens tre deler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 FNs bærekraftsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Hvordan ble bærekraft et viktig tema? . . . . . . . . . . . 231 Bærekraftig mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Miljøproblemer som berører hele verden . . . . . . . . 235 Hva er viktigst – mennesket eller naturen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Bærekraftige organisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Hva kan vi gjøre for miljøet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Fordypningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246

KAPITTEL 6

KAPITTEL 8

Hva er demokrati? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149

Hva er økonomi?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

Hva er den digitale verden? . . . . . . . . . 249

Et samfunn uten penger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Avgifter og skatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Penger = byttemiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Tre typer økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Føre var-prinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Personlig økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Privat og offentlig sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Samfunnets økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Fordypningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214

Alene, men sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 Informasjonssamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Hva er teknologi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Jeg-et i den digitale verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 Digitale fotspor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260 Nettvett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 Kampen om oppmerksomheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 Hekta på skjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264 Digital dømmekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 Internett er ikke likt for alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268 Virale saker og virale plattformer . . . . . . . . . . . . . . . . 270 Fordypningsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274

KAPITTEL 7 Hva er bærekraft?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217

Kraft nok til å bære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 En natur i balanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221

Kildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 Bildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278

Kjerneelement: Demokratiforståelse og deltagelse Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap

KAPITTEL 6 Formål: Eleven skal reflektere over hvordan menneskene får dekket sine behov, og hvordan makt og ressurser blir fordelt.

Kjerneelement: Bærekraftig samfunn Tverrfaglige temaer: Folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling

KAPITTEL 7 Formål: Eleven skal reflektere over og styrke sin forståelse av seg selv, samfunnet de lever i, og av hvordan de kan påvirke sitt eget liv og sin egen framtid.

Kjerneelement: Bærekraftig samfunn Tverrfaglig tema: Bærekraftig utvikling

KAPITTEL 8 Formål: Eleven skal utforske og reflektere over hvordan teknologi har vært og er en endringsfaktor for menneskene, og kunne reflektere over innvirkning på enkeltmennesker, samfunn og natur.

Kjerneelementer: Samfunnskritisk tekning og sammenhenger, bærekraftig samfunn, identitetsutvikling og fellesskap Tverrfaglige temaer: Folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling

LÆRERENS BOK

Kompetansemål Elevene skal kunne • bruke samfunnsfaglege metodar og digitale ressursar i eigne undersøkingar, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte kor gyldige og relevante funna er.

• vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår.

• utforske ulike plattformer for digital samhandling og reflektere over korleis digital deltaking og samhandling påverkar forma på og innhaldet i samfunnsdebatten.

• utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur.

Læringsmål Dette kapittelet skal gjøre elevene i stand til å kunne • utforske hva som er kildekritikk.

• reflektere over hva det vil si å være kildekritisk.

• vurdere hva som er god kildekritikk.

• reflektere over hvilke digitale spor vi legger igjen på ulike digitale plattformer.

• drøfte og diskutere hvordan vi skal oppføre oss på ulike digitale plattformer.

• reflektere og drøfte på hvilken måte vi blir påvirket av ulike medier, fra nyhetsbyråer til influensere.

• bruke fagbegreper som primærkilde, sekundærkilde, kildekritikk aktivt.

LÆRERENS BOK

6

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

KAPITTEL 1 Lese- og læringsstrategi

Av Sølve Kuraas Karlsen, Marie Samuelsen og Vilde Kaasen Krogsrud

Hva er

digital verden

Å aktivisere forkunnskap vil hjelpe eleven til å skape en bro mellom ny og gammel kunnskap. Siden eleven får bygge videre på egne erfaringer og på allerede ervervet kunnskap, vil det også bli lettere for eleven å interessere seg for det nye temaet. I tillegg vil dette gi læreren et verdifullt innblikk i elevens forståelse for temaet.

økonomi

identitet

kildekritikk samfunn

?

bærekraft

mangfold

Det er lurt å dele opp teksten i mindre deler. Bestem derfor hvor langt elevene skal lese før de setter i gang.

Utover i kapittelet får du tips til ulike strategier som trener leseforståelsen deres.

Stillas Elevene kan bruke «Kort fortalt»teksten på s. 31 som forberedelse til lesing og/eller som modelltekst når de skal skrive egne oppsummeringer.

Aktivitet

demokrati

Se på ordskyen sammen med elevene.

Spør: • Hva forbinder dere med begrepet kildekritikk?

La elevene tenkeskrive i to minutter før de deler med læringspartneren sin.

Skriv på tavla «kildekritikk», og la elevene foreslå relevante ord.

Eller elevene kan komme opp til tavla og skrive ord til tankekartet selv.

Spør: • Hvorfor er kildekritikk en del av samfunnsfaget?

Tips Snakk med elevene om hva de skal lære og hvorfor, samt hvilken kompetanse de skal utvikle i arbeidet med dette temaet.

HER K AN DU LESE OM: • ulike typer kilder – og hvordan du trygt kan bruke dem

Stillas

• propaganda og falske nyheter – og hvordan du kan bli lurt av informasjonen du finner

Forklar begrepene kilde, propaganda, falsk nyhet og influenser.

• hvordan du styres på internett uten at du merker det

Underveisvurdering Tips til underveisvurdering finner du på s. 32.

• hvordan en uskyldig spøk blant et par venner ble en sensasjon over hele verden • hvordan influensere prøver å påvirke deg

7

LÆRERENS BOK

Jakten på informasjon

Lese- og læringsstrategi Be elevene skrive logg underveis i læringsprosessen med søkelys på spørsmål som: • Hva kan jeg allerede?

• Hva ønsker jeg å lære?

• Hva har jeg lært?

• Hva får jeg til?

• Hva synes jeg er vanskelig?

• Hva trenger jeg av støtte fra lærere og medelever?

Lese- og læringsstrategi Parlesing: La læringsparet lese høyt for hverandre. Den som ikke leser, oppsummerer avsnittet med egne ord før han/hun leser videre.

Har de forstått innholdet likt?

Modeller lesingen for elevene ved at du selv leser første avsnitt, oppsummerer det og deretter stopper ved begreper som du forklarer.

Mobilen gir fra seg et lite pip, og lyser opp. Du har mottatt en ny snap.

Bildet som lyser mot deg, viser en Pepsi-flaske merket med 18+.

Norge innfører altså 18 års aldersgrense på Pepsi. Hæ?

Det er da ikke mulig! Hvorfor skal vi ha aldersgrense på brus?

Vent nå litt. Kan dette virkelig stemme?

Lynraskt skriver du tilbake til Snap-gruppa: «Er dette sant?» «Ja, det står i en norsk nettavis», får du til svar. Men når du sjekker vg.no og nrk. no, finner du ingenting om Pepsi. Du spør andre venner om de kan ha hørt noe. Når de ser bildet, blir de usikre.

Kanskje like greit å dra til butikken og spørre om de har satt aldersgrense på Pepsi? Du rekker knapt å tenke tanken før en ny melding dukker opp i Snap-gruppa. Nyheten er faktisk fake.

Den dukket opp på en humorside på nettet (nyhetshjulet.no). Du har blitt lurt. Enda godt du aldri dro til butikken.

Hver eneste dag tar vi avgjørelser – og handler – ut ifra den informasjonen vi har. For eksempel tar du på deg litt ekstra klær om du vet at det er kaldt ute. En ambulansesjåfør som rykker ut for å redde liv, må vite at den oppgitte adressen er hundre prosent presis. Konsekvensen av feil informasjon kan særlig bli stor ved dramatiske ulykker.

Diskusjon La elevene diskutere refleksjonsspørsmålet i læringspar før en oppsummering i fellesskap. Still oppfølgingsspørsmål underveis og utfordre elevenes svar.

LÆRERENS BOK

?

8

Og hva skal du gjøre om du får informasjon som sier forskjellige ting samtidig? Hva er sant – og hva er ikke sant? Da er det viktig å vite hvordan man finner ut hva som er riktig – og hva som ikke stemmer. Noen ganger kan det å finne ut av hva som faktisk er sant ha betydning for et helt samfunn. Ikke minst har gal informasjon under krig og katastrofer lett for å skape farlige situasjoner.

Det er mange som kan ønske å påvirke deg til å gjøre det som er best for dem. Derfor er det så viktig at du vet hvordan du kan avsløre usannheter – og at du vet hvor du finner informasjon du kan stole på. Vær særlig skeptisk til informasjon som gjør deg ekstra sint eller glad, eller som på andre måter vekker sterke følelser i deg.

Det som alltid er lurt, er å søke informasjon hos mer enn bare én kilde. Kilder du ikke kjenner fra før, må du vurdere med et kritisk blikk.

Sunn skepsis er viktig. Da kan du lettere klare å forstå det samfunnet du lever i. Og samfunnsfag handler om akkurat dette: Hvordan ting henger sammen og fungerer i samfunnet rundt deg.

Det er lett å bli overbevist når noen presenterer «fakta» på en overbevisende måte.

Har du noen gang blitt overbevist av noe du har lest eller sett på nettet – og seinere forstått at det faktisk ikke stemte? Hva tenkte du da?

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Diskusjon Bruk illustrasjonen til å få i gang en diskusjon om hvor lett det kan være å tro på falske nyheter.

Husk at falske nyheter ikke bare trenger å komme fra media, men også fra venner og bekjente.

Aktivitet

Sjekk her a!

Be elevene lage en liste over falske nyheter de kjenner til eller har blitt lurt av.

Spør: • Hvor lett var det å forstå at nyheten var falsk?

• Hva kjennetegner de falske nyhetene dere kjenner til?

Serr...

Er det mulig?

Puh!

KAPITTEL 1 HVA ER KILDEKRITIKK?

9

LÆRERENS BOK

Lese- og læringsstrategi Utover i boka finner du tips til hvordan elevene kan jobbe med ulike lesestrategier. Slik vil de utvikle et repertoar av strategier de kan bruke mer og mer selvstendig.

De ulike strategiene kan organiseres i ulike kategorier: repeteringsstrategier, utdypingsstrategier, organiseringsstrategier og evalueringsstrategier.

Elevene bør tilegne seg et knippe strategier fra disse fire kategoriene i løpet av grunnskolen.

Eksempler på repeteringsstrategier: å streke under ord og setninger i teksten. Å skrive av sentrale setninger og avsnitt fra teksten. Å lese deler av teksten flere ganger. Å bruke visuelle holdepunkter for å huske. Å gjenkalle informasjon fra tidligere undervisningsøkter.

Eksempler på utdypingsstrategier: Å tenke på ting man har sett, hørt og lært om tidligere. Å bruke illustrasjoner og overskrifter. Å stille spørsmål og søke etter svar i teksten. Å foregripe det som kommer. Å sammenfatte tekst med «egne ord». Å bruke ulike skjemaer som VØL. Å lage egne eksempler til forhold som nevnes i teksten.

Eksempler på organiseringsstrategier: Å søke etter hovedmomenter i en tekst. Å lage tankekart. Å lage kolonnenotater. Å lage rammenotat. Å lage VENN-diagram. Å lage begrepskart og relasjonskart.

Eksempler på evalueringsstrategier: Å vurdere vanskelighetsgraden til en tekst. Å overvåke egen lesing og leseforståelse. Å stille spørsmål til teksten uten å ha tilgang til den. Å gjenfortelle innhold uten å ha tilgang til teksten.

LÆRERENS BOK

10

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Kritisk tenkning

Stillas

Når du åpner kjøleskapet og lukter på maten før du spiser den, er det én måte å tenke kritisk på. Du bruker luktesansen din og øynene dine for å sjekke om maten fortsatt er spiselig. Hvis maten lukter vondt eller ser dårlig ut, lar du nok være å spise den.

For å ta dette valget, har du tenkt kritisk.

Søkemotor = programvare som leter fram nettsider på internett ved hjelp av søkeord du har skrevet inn i søkefeltet

Et annet eksempel på hvordan du tenker kritisk er når du søker på nett. Når du skal finne ut nøyaktig hvor mange mennesker som bor i Norge, kan du bruke Google eller en annen søkemotor.

Du vet at det er et sted mellom 4 og 6 millioner, men du er ikke helt sikker på tallet. Dersom du finner en nettside som sier at det finnes 100 millioner mennesker i Norge, vil du nok synes det er rart, og sjekke det med noen andre før du er sikker.

Forklar elevene hva som ligger i begrepet kritisk i samfunnsfaglig sammenheng. Det å være kritisk i denne sammenhengen handler ikke om å være negativ, men å stille seg spørsmål om det man ser, hører eller leser er troverdig.

Forklar begrepene søkemotor, informasjon og kilde.

Aktivitet La elevene – hver for seg eller i læringspar – søke på det samme valgfrie temaet. Forslag til tema kan være: 11. september, 22. juli, Holocaust.

Spør: • Hvor mange treff får dere opp?

• Sier de ulike sidene det samme?

I skolen øver vi på kritisk tenkning i alle fag. Dette er en evne som trenger jevnlig øving, på samme måte som vi kan trene musklene våre for å holde oss sterke. Men merk én ting: Det er viktig å ikke tenke så kritisk at du ikke stoler på noen, eller på noe. Her må du finne den rette balansen mellom å være skeptisk til alt, og å stole blindt på alt du blir fortalt.

?

Diskusjon

Hva kan du gjøre om du kommer over informasjon som du mener ikke stemmer?

La elevene diskutere refleksjonsspørsmålet i læringspar før dere oppsummerer i fellesskap.

Hvem sier dette – og hvorfor?

Informasjon = opplysning, formidling av kunnskap Kilde = opphav til informasjon, for eksempel aviser, nettsteder og skolebøker

Når vi samler inn informasjon i samfunnsfag, får vi det fra en kilde.

En kilde kan være mange ting. Det kan være et menneske, en artikkel i en avis, et bilde eller en snap. Vi mottar enormt mye informasjon hver eneste dag fra mange ulike kilder. Derfor husker vi ofte ikke hvor vi har fått informasjonen fra.

Ikke alt er like viktig. Likevel påvirkes valgene du tar av informasjon som strømmer mot deg, hele tiden. Dette tenker du kanskje ikke over – men når du skal ta større, avgjørende valg, bør du være nøye med hvilken informasjon og hvilke kilder du lytter til. Da kan det være lurt å spørre seg:

← Når du leter etter informasjon, still kritiske spørsmål og vær bevisst på hvem som skriver dette – og på hvorfor de gjør det.

• Hvem sier dette?

• Hvorfor sier de det?

KAPITTEL 1 HVA ER KILDEKRITIKK?

11

LÆRERENS BOK

Stillas

Vær kildebevisst

Forklar begrepene metode, synsvinkel, nyansert og kildekritisk/kildebevisst.

I samfunnsfag snakker vi ofte om å ha en metode. Denne metoden fungerer som en slags oppskrift. Hvis du jobber med et regnestykke i matematikk, bruker du noen regnemetoder for å finne riktige svar.

I samfunnsfag handler metodene mye om hvordan du finner gode kilder – og om at du tenker over hvilke kilder du velger å bruke.

Dette kalles å være kildekritisk eller kildebevisst.

Siden det sjelden finnes én kilde som har all informasjon, er det viktig i dette faget at du henter informasjon fra flere kilder. Når flere ulike kilder forteller om den samme situasjonen fra hver sin synsvinkel, kan vi danne oss mer helhetlige bilder. Vi skaffer oss et mer nyansert syn på saken.

Metode = framgangsmåte

Kildekritisk/kildebevisst = det å vurdere troverdigheten til og avsenderen av informasjon

Synsvinkel = oversikt man har fra sitt ståsted, altså det du ser fra der du står Nyansert = mangesidig, sammensatt

Et godt eksempel er om det har skjedd en stor ulykke. Da kan det oppstå mange spørsmål – og det kan finnes mange vitner. De ulike vitnene har gjerne lagt merke til forskjellige ting. De kan ha vært på litt forskjellige steder, hatt ganske forskjellige roller og blitt involvert i ulykken på litt ulike måter.

En sykepleier vil muligens se etter skadde, mens en brannkonstabel vil være mer opptatt av om det brenner. Journalister vil kanskje fokusere på å beskrive det de ser, og prøve å komme i kontakt med vitner som kan ha sett hva som skjedde. Et vitne som er personlig berørt av ulykken vil gjerne uttrykke fortvilelse og kjenne smerte – mens andre vitner kanskje vil sende en snap om ulykken til vennene sine så fort de bare kan.

De ulike vitnene vil altså ha ulike historier å fortelle om ulykken.

Både under ulykken og i etterkant kan de bidra som kilder, med ulik informasjon som til sammen kan gi en nyansert forklaring på hva som gikk galt, og hvorfor det gikk galt.

Faktasjekk Visste du at det finnes folk som faktasjekker nyheter og ting politikere sier?

Over hele verden finnes det fakta-

Fem tips til kildebevissthet

sjekkere som leter etter pålitelige

1. Hvem er avsenderen, og hvor er det publisert?

om påstander er sanne eller usanne.

2. Stemmer nettadressen, bildene og tidslinjene?

3. Har du fått med deg hele budskapet?

4. Stemmer informasjonen overens med det du finner andre steder?

5. Vekker saken sterke følelser?

LÆRERENS BOK

12

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

og relevante kilder – for å finne ut I Norge har vi redaksjonen Faktisk.no.

De har også et eget skoleprosjekt som kalles Tenk, og det er de som har utarbeidet plakaten til høyre – med tips til hva du bør tenke på når du leser nyheter på nett og i sosiale medier.

Aktivitet La elevene løse oppgavene 1, 2, 3 og 4 på s. 32.

KAPITTEL 1 HVA ER KILDEKRITIKK?

13

LÆRERENS BOK

Stillas Forklar begrepene påvirkning og propaganda.

Bakgrunn Propaganda har en flere hundre år lang historie. I 1622 opprettet pave Gregor en komité av geistlige, Sacra Congregatio de Propaganda Fide (= «sammenslutning til troens utbredelse»), som hadde som oppgave å utbre den kristne, katolske tro basert på ordets makt. Ordet kommer av det latinske verbet propagare, som betyr «forplante», «utbre». Propaganda ble i praksis brukt som en betegnelse for misjonsvirksomhet.

Fra andre verdenskrig og fram til i dag blir begrepet brukt om en bevisst manipulering av folks følelser og tanker med sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlinger. Det var Goebbels, som var nazistenes propagandaminister, som er opphavsmannen til dagens forståelse av begrepet propaganda.

Påvirkning Også i politikken kan ulike mennesker fortelle helt ulike historier, selv om alle snakker om samme tema. Hva er det som gir et bedre samfunn? Noen partier sier det er lavere skatter, andre sier det er gratis skolemat. Hvilke kilder kan vi gå til for å sjekke hvem vi vil lytte til? Den viktigste regelen er at du både sjekker kilder som du er enig med og som du er uenig med.

Propaganda Hvis du følger politikere på sosiale medier, kan det hende du har opplevd å lese innlegg som har gjort deg veldig sint eller veldig redd. Når et budskap spiller på sterke følelser, bør du være ekstra på vakt. Propaganda kan brukes av politikere for å sverte politiske motstandere, og av selskaper for å få folk til å kjøpe produktet deres.

Propaganda kan også brukes for å samle befolkningen om en sak.

Det er lett å tenke på krig når en snakker om propaganda, og de tydeligste eksemplene vi har på propaganda kommer gjerne fra krig. Det blir ofte sagt at det første offeret i krig er sannheten.

Begge sider i krigen mener at de har rett og sender derfor ut mye informasjon om det som støtter deres syn.

Målet med propagandaen er at folket skal støtte krigen og sikre at de som startet krigen, vinner. Dermed er ofte slik krigspropaganda

LÆRERENS BOK

14

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Propaganda = bevisst styring eller påvirkning av folks tanker og oppfatninger ved å spille på sterke følelser

knyttet til å vise hvor bra ens egne meninger er, hvor dårlig fienden er og ikke minst appellere til at vi må støtte kampen deres.

Informasjon eller kilder som spiller på sterke følelser, bør vi være ekstra forsiktig med. Dette finner du ikke bare i krig. Også i hverdagen finner du informasjon som ønsker å påvirke deg, selv om vi ikke vil kalle det for propaganda.

Underveisvurdering La elevene arbeide med oppgave 5, på s. 33. Denne oppgaven kan også passe å jobbe med etter å ha lest teksten til og med s. 23.

Da det ble erklært pandemi over hele verden våren 2020, kunne man se mengder av artikler og bilder som kom med feilinformasjon om koronaviruset. Blant annet ble det påstått at en roman fra 1981 forutså pandemien – en påstand som viste seg å være feil. I slike tilfeller kan det være lurt å ha en sjekkliste – en god metode som gjør deg kildebevisst – for å sikre at du ikke blir lurt.

? ?

Er det mulig å fortelle en historie objektivt?

Hvorfor / hvorfor ikke?

Diskusjon Bruk refleksjonsspørsmålene som utgangspunkt for diskusjon i klassen.

Objektiv betyr at man er nøytral og ikke lar egne meninger eller holdninger spille inn. Hvis du krangler med en venn, er det sannsynlig at dere vil fortelle nøyaktig den samme historien om hva dere krangler om?

Hvorfor er det slik?

KAPITTEL 1 HVA ER KILDEKRITIKK?

15

LÆRERENS BOK

Aktivitet Be elevene lage en prioritert liste over hvilke kilder de bruker når de skal finne informasjon.

Hvilke(n) kilde(r) bruker de mest og hvorfor?

Er kilden pålitelig – og relevant?

Når du skal løse oppgaver på skolen, ber læreren din deg ofte om å lese en tekst. Der kan du finne den informasjonen du trenger.

Læreren din sørger altså for å gi deg trening i kildebruk.

Men når du ikke er på skolen, må du klare deg uten en lærer som deler ut tekster. Da må du skaffe deg informasjonen selv. Dersom sykkelen din har punktert, trenger du å finne ut hvordan man lapper et dekk eller en slange. På YouTube kan du nok finne gode kilder, men ikke alle videoene på YouTube forklarer ting like godt.

Du må velge en video – altså en kilde – som viser deg dette så tydelig og så enkelt at du klarer å lappe dekket eller slangen selv.

Andre ganger kan du erfare at forklaringen rett og slett er feil.

Kanskje den som skal forklare deg det, egentlig bare tuller – eller ikke egentlig vet svaret. Derfor må du alltid vurdere kildene dine.

Dersom du finner informasjon fra en kilde du har tillit til, kalles det en troverdig eller pålitelig kilde. Og hvis kilden kan gi svar på akkurat det du lurer på, kalles kilden relevant.

Det samme gjelder når du søker etter informasjon på nettet. Hvis du skal finne antall innbyggere i Norge, kan du få opp et treff på dette i en artikkel som er flere år gammel. Da kan kilden være pålitelig, fordi du stoler på avsenderen, men den er ikke relevant, fordi informasjonen er utdatert.

Hvordan kan du vite at en kilde er pålitelig? For å kunne ta stilling til det, er det nyttig å ha lært seg forskjellen på primærkilder og sekundærkilder. Men først et eksempel.

LÆRERENS BOK

16

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Relevant = dekkende, passende

Aktivitet Be elevene beskrive det de ser på bildet. Hva ser de? Legger de merke til noe som ikke stemmer?

Se på hva sekundærkildene sier om bildet på s. 19 sammen med elevene.

Diskusjon Spør: • Hva vet dere om terrorangrepet 11. september 2001?

La elevene diskutere i par/små grupper og oppsummer i fellesskap.

↑ Se nøye på dette bildet.

Er det noe som ikke stemmer?

Terror = voldshandlinger mot en befolkning for å spre frykt, ofte politisk motivert

Tourist Guy

Bakgrunn

11. september 2001 styrtet to fly inn i World Trade Center i New York. Over 3000 mennesker døde – i det som var det største terrorangrepet på amerikansk jord noen gang.

11. september 2001 skjedde det mest omfattende terrorangrepet på amerikansk jord noensinne.

3000 mennesker ble drept idet to fly styrtet inn i de to tårnene på World Trade Center i New York.

Kort tid etter terrorhandlingen begynte bildet du ser ovenfor å sirkulere på nettet: Bildet var koblet til en historie som fortalte at da brannmannskapene kom fram til World Trade Center, fant de et fotokamera i ruinene. Ifølge historien valgte en brannkonstabel å ta vare på kameraet – og da filmen ble framkalt, så han dette bildet av mannen på toppen av World Trade Center. I bakgrunnen er et fly på vei inn mot bygningen.

Om morgenen samme dag hadde fire passasjerfly blitt kapret av 19 selvmordsaksjonister fra al-Qaida og brukt som bomber. De to skyskraperne som utgjorde World Trade Center, også kjent som «tvillingtårnene», kollapset etter noe over en time.

Det tredje flyet rammet Pentagon i Washington DC. Det fjerde flyet styrtet i Shanksville, Pennsylvania.

Det er ukjent hvilket mål dette flyet egentlig hadde, men noen teorier går ut på at det var på vei til Det hvite hus i Washington DC.

Kunne dette være riktig?

KAPITTEL 1 HVA ER KILDEKRITIKK?

17

LÆRERENS BOK

Mange var i tvil, og svært mange mente at bildet var manipulert.

Hvorfor tror du de mente det?

Manipulert bilde = et bilde som er fikset på, for eksempel i Photoshop

Å grave fram sannheten bak slike bilder, kan ofte ta tid. Du har gjerne en mistanke – men å vite sikkert, kan være vanskelig. Uansett er det viktig at du reagerer og blir nysgjerrig. Du tenker kritisk, og ønsker å se nærmere på saken.

Det første du her bør spørre deg, er: Hvem er denne mystiske mannen? Historien om kameraet som ble funnet i ruinene, har ikke oppgitt noe navn på ham. Men om han døde i terrorangrepet, bør vel noen vite hvem han var?

Primærkilder Dersom du hadde klart å finne noen som kjente denne mannen – eller som kunne bekrefte at han faktisk var i New York 11. september 2001 – ville du hatt en solid kilde. Dersom mannen ikke døde, ville et intervju med ham være en enda bedre kilde. En slik kilde kalles gjerne en primærkilde, fordi vedkommende kan knyttes direkte til det som har skjedd.

Hvis en primærkilde kan gi en beskrivelse av hendelsen, øker muligheten for å danne seg et komplett bilde av den. Samtidig må man møte informasjonen med litt sunn skepsis: Kan beskrivelsene være preget av primærkildens personlige meninger – og tolkning av situasjonen?

For å sikre en best mulig oversikt over det som faktisk har skjedd, bør man ideelt sett få informasjon fra flere primærkilder. Det hender at informasjon fra en primærkilde med tiden viser seg å være overraskende mangelfull – som følge av at ny kunnskap om hendelsen har dukket opp.

Primærkilde = førstehåndskilde, altså en original kilde som ikke bygger på andre kilder. Eksempler på en primærkilde er foto, vitnebeskrivelse, dagbok, brev

→ Denne skjermdumpen viser et innlegg på Twitter. «Hvis dette bildet er ekte, er det noe av det mest sjokkerende jeg har sett fra 9/11,» tvitret Laura så mye som elleve år etter terrorhandlingene i New York.

Tips Etter å ha lest om primærkilder og sekundærkilder, be elevene forklare med egne ord hva som kjennetegner begrepene og hva som er forskjellen mellom dem.

Be eventuelt elevene komme med egne eksempler på primærkilder og sekundærkilder.

LÆRERENS BOK

Sekundærkilder Du bør i tillegg til primærkilder, skaffe deg det vi kaller sekundærkilder. En sekundærkilde tolker det en primærkilde forteller, og kan også bruke informasjon fra flere primærkilder. Slik informasjon vil være farget av hvem sekundærkilden er, og hva kilden ønsker å fortelle. I tilfellet Tourist Guy var sekundærkildene nyttige.

18

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Sekundærkilde = andrehåndskilde, altså en kilde som bygger på, gjengir eller tolker opplysninger fra andre kilder. Nyhetsartikler og lærebøker er eksempler på sekundærkilder

Sekundærkilder om Tourist Guy: ඹ 11. september 2001 var en varm dag i New York.

Allerede klokka ni om morgenen, like før flyene slo inn i World Trade Center, var temperaturen nærmere 20 grader. Derfor virker det rart at «Turistfyren» har på seg så varme klær.

ර Bildets datomerking har feil formatering sammenlignet med det som brukes i et kamera.

඼ Utsiktsplattformen til World Trade Center befant seg i det sørlige tårnet. Det var det nordligste tårnet som først ble truffet av et fly.

ය Flyene som krasjet inn i World Trade Center,

Utsiktsplattformen åpnet ikke før klokka halv ti,

var begge av typen Boeing 767. Flyet på bildet er

og det første flyet krasjet omtrent klokka 08.45.

derimot en Boeing 757. Det virker også merkelig at

Det ville være tvilsomt at plattformen åpnet når

flyets skarphet i bildet er så god, siden Boeingen

nabotårnet for lengst var i flammer.

hadde ekstremt høy fart inn mot bygningen.

rt?

For skarpt bilde av et fly i fa ය

ය

඼

Feil flytype

Var plattformen åpe n?

For varme klæ ඹ

r?

ර

at Feil datoform KAPITTEL 1 HVA ER KILDEKRITIKK?

19

LÆRERENS BOK

Aktivitet Kjenner elevene igjen hvor bildene i de ulike memene er hentet fra?

Bakgrunn Tourist Guy på bilder av (nummerering fra øverst til venstre): 1. Godzilla i ferd med å ødelegge Tokyo fra filmklassikeren med samme navn fra 1954.

2. Keanu Reeves og Carrie-Anne Moss fra den amerikanske science fictionfilmen The Matrix fra 1999.

3. den amerikanske TV-verten Johnny Carson under et av hans «The Tonight Show» som ble sendt i perioden 1962 til 1992.

4. vulkanutbruddet på Mount St. Helens i USA som skjedde i 1980.

Hele 57 mennesker døde, noe som gjør vulkanutbruddet til det største og mest dødelige i USAs historie.

5. den amerikanske presidenten John F. Kennedy i juni 1963, rett før han ble skutt og drept der han satt i bilen.

6. Titanic, skipet som sank i 1912 på vei fra Storbritannia til USA, her fra filmen Titanic, 1997.

7. det amerikanske marinefartøyet som ble utsatt for et terrorangrep i 2000 ved at selvmordsbombere fra Al Qaida kjørte inn i skipet ved havna i Aden, Jemen.

8. King Kong fra filmen ved samme navn fra 2005.

LÆRERENS BOK

20

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Mem

Hvem var egentlig Tourist Guy?

Aktivitet

Mem (meme, på engelsk) er en

Det ble raskt oppklart at bildet måtte være en forfalskning.

Fotografiet hadde så mange detaljfeil at det ble stemplet som manipulert. Avsløringen førte med seg en strøm av tøysete memer der Tourist Guy ble manipulert inn i andre motiver – eller der andre personer ble plassert sammen med Tourist Guy.

Be elevene lage et eget mem på «Tourist Guy».

gjenstand, et fenomen eller et annet kulturelt uttrykk som har spredt seg ved at mange har kopiert det, gjerne med en morsom vri. I vår digitale tidsalder har fenomenet blitt populært, særlig i form av manipulerte bilder og videoer som spres på internett. Men et mem kan også være en vits, en oppfatning (eller vrangforestilling), et slagord, en

«Tourist Guy» ble plutselig en kjendis. Hvem var han egentlig?

Flere personer sto fram offentlig og hevdet å være mannen på bildet.

De gjorde det sikkert for å skaffe seg berømmelse. Én av dem – en brasilianer – fikk til og med tilbud om å være med i en reklame for Volkswagen. Men de viste seg alle å være bløffmakere.

måte å utføre et arbeid på, en mote … alt mulig som kan karakteriseres som en «idé».

20. november 2001 trykte Wired Magazine fra USA en artikkel med et intervju av en ungarer som het Peter Guzli. Guzli kunne fortelle at han hadde besøkt World Trade Center i november 1997, og der fikk han noen til å ta bilde av seg, helt øverst i et av tårnene.

Etter terrorhendelsen i New York fant han fram dette bildet – og manipulerte det ved å skanne inn et foto av et fly.

Peter Guzli gjorde dette som en spøk. Han delte bildet med noen venner på nettet, og noen av vennene delte bildet videre. Plutselig hadde det spredt seg over hele verden. Da fikk Peter Guzli panikk.

Han ble redd for at noen skulle finne ut at det var ham. Derfor meldte han seg ikke.

Det er ikke uvanlig at falske saker egentlig starter som en spøk mellom venner. Dersom du skulle oppleve at en spøk kommer ut av kontroll, er det lurt å si ifra! Selv om det ikke er ulovlig å spre slike saker, er det viktig å avsløre dem. En usannhet sprer seg fort – og den kan få konsekvenser for andre.

← Åtte ulike eksempler på mem med Tourist Guy. Kjenner du igjen noen av disse bildene?

? ? ?

Hadde du trodd på historien om Tourist Guy om du hadde kommet over den? Hvorfor / hvorfor ikke?

Diskusjon Diskuter refleksjonsspørsmålene i klassen.

Hva er det med bildet som kan få oss til å tro på denne historien?

Hva er det med historien som gjør at den vekker mistanke?

KAPITTEL 1 HVA ER KILDEKRITIKK?

21

LÆRERENS BOK

Bakgrunn PFU er en selvdømmeordning opprettet av Norsk Presseforbund, som skal overvåke og fremme den etiske og faglige standarden i norsk presse. Vær Varsom-plakaten legges til grunn for PFUs vurderinger og uttalelser. PFU behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Nettadresse: www.pfu.no

Stillas Vis elevene «Vær varsom-plakaten» som du finner på www.presse.no/pfu/ etiske-regler/vaer-varsom-plakaten.

Forklar hva PFU er og hvilken funksjon ordningen har.

Er det sant, det som står i nyhetene?

I vår tid blir nyheter spredt mye raskere enn før. I tillegg har vi fått mange flere nyhetskilder. Man behøver ikke lenger være ansatt i en avis, tv-kanal eller radiostasjon for å formidle en nyhet. Sosiale medier har gjort hvem som helst i stand til å spre nyheter enkelt på nettet – og hvem kan vite om det som står der, egentlig stemmer?

Vær Varsom-plakaten Journalistene som jobber med nyheter i Norge har lagd noen felles regler for hva de har lov til å skrive – og spre. De må blant annet prøve å se enhver sak fra flere sider. Alle seriøse aviser og nettsteder forplikter seg til å følge disse reglene, som har fått navnet Vær Varsom-plakaten.

Dersom en avis bryter disse reglene, kan journalisten eller avisa bli dømt av Pressens Faglige Utvalg (PFU), som pressen selv står bak. PFU skal «overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse». Vi kan stort sett stole på det vi leser i norske lokalaviser og riksaviser. Likevel kan det oppstå feil og uheldige vinklinger som hindrer oss i å få hele bildet av historien.

? ?

Hvis du skulle lagd en slik plakat selv, hvilke regler ville du tatt med?

Hvilke saker blir meldt inn og felt i PFU? Gå inn på pfu.no og finn eksempler.

Nyhetsredaksjoner Både store nyhetshus og små lokalaviser har en eller kanskje flere redaksjoner. En redaksjon består av flere journalister som både skriver saker selv og leser over hverandres saker før de blir publisert. I tillegg har redaksjonen en ansvarlig redaktør som må godkjenne det som publiseres – for å sikre at alt er sant og riktig.

Medier som har en slik redaksjon, blir kalt redaktørstyrte medier.

Når du finner informasjon og leser nyheter, er det viktig at du bruker det du har lært om å være kritisk til kildene. Lag deg gjerne en sjekkliste – og bruk den! Her er et forslag:

LÆRERENS BOK

22

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Vær Varsom-plakaten finner du på www.presse.no/pfu/etiske-regler/ vaer-varsom-plakaten

• • • •

Er nettstedet redaktørstyrt?

Følger nettstedet Vær Varsom-plakaten?

Hvem har skrevet saken?

Hva sier andre om dette nettstedet?

For å unngå å bli lurt av falske kilder kan du sjekke hva troverdige kilder på nettet skriver om samme tema. Store norske leksikon – www.snl.no – er en slik troverdig kilde.

Oi se her!

Mange bruker også Wikipedia, som er en database der alle brukere samarbeider om innhold. Der finner du det aller, aller meste, men husk at Wikipedia ikke er redaktørstyrt. Selv om det meste du leser der er sant, hender det også at folk har lagt inn informasjon som ikke helt stemmer med virkeligheten. Du må altså bruke kilden Wikipedia med et kritisk blikk.

Desinformasjon og falske nyheter

Stillas

Falske nyheter er et eksempel på desinformasjon – altså at noen med viten og vilje deler uriktig informasjon.

Forklar forskjellen mellom desinformasjon og falske nyheter.

Aktivitet Når desinformasjon kommer som falske nyheter, er det pakket inn i en tekst eller video som ser ut som nyheter – kanskje noen har forfalsket et kjent nyhetsnettsted for å få deg til å tro at det er seriøst og redaktørstyrt innhold. Eller kanskje det er ment som humor, slik som Pepsi-eksempelet i starten av dette kapittelet.

Vi skiller mellom desinformasjon og feilinformasjon. Når en redaktørstyrt avis skriver noe feil i en sak – kanskje journalisten ikke har sjekket kilden godt nok – kaller vi dette feilinformasjon.

Be elevene komme med eksempler på desinformasjon og på falske nyheter. La dem diskutere med hverandre. De kan bruke informasjonen på s. 13 til hjelp.

Aktivitet La elevene jobbe med oppgave 5 på s. 33.

What??

Det der er fake ass

Fake news

Den viktigste forskjellen på desinformasjon og feilinformasjon er altså om forfatter/avsender mener å komme med feilaktig informasjon eller ikke. Når du kommer over falske nyheter, bør du spørre deg selv om hvorfor noen ønsker å gi denne gale informasjonen. Desinformasjon er problematisk.

Viralnettsteder er nettsider som produserer saker som gir mange klikk – men de bryr seg ikke om det som står der er sant eller ikke.

Det viktigste for dem er at folk klikker seg inn og ser reklamene som noen har betalt for å ha der.

?

Hva er forskjellen på falske nyheter og ekte nyheter?

KAPITTEL 1 HVA ER KILDEKRITIKK?

23

LÆRERENS BOK

Personlige meninger og påvirkning Tidligere i kapittelet har vi skrevet om informasjon som er kvalitetssikret av en redaksjon og publisert på en kjent nettside eller kanal. Men du kan få informasjon på andre måter enn gjennom medier som du stoler på.

Bakgrunn En influenser er en person som har påvirkningskraft i sosiale medier – enten ved at vedkommende sitter på mye kunnskap innenfor ulike nisjer som f.eks. gaming, tech, politikk, mote og skjønnhet, eller ved at vedkommende har en livsstil som mange kjenner seg igjen i eller ønsker å ha selv. Alternativt kan influenseren være et underholdende menneske som bringer humor og inspirasjon inn i hverdagen til folk.

Når du følger en youtuber eller en blogger over tid, bygger du opp tillit til denne personen. Da kan det være litt vanskelig å skille mellom hva som er denne personens personlige meninger, hva som er ren underholdning og hva som er troverdig informasjon.

Det samme gjelder når du leser deg nedover en forumtråd om et tema du er interessert i.

Vi blir påvirket av det vi leser og ser, men det er viktig å være klar over at noen kan bruke dette bevisst for å oppnå fordeler.

Reklame og influensere Influensere kan påvirke folks kjøpsbeslutninger. De kan introdusere deg for nye og spennende produkter og inspirere gjennom sin egen livsstil. De kan også påvirke holdninger som f. eks. å øke antallet førstegangsvelgere, spise mer fisk eller trene oftere, men budskapet vil treffe hardere om det kommer fra personer som oppleves å ha troverdighet på et tema de snakker om.

En del influensere tjener store penger på annonser, rabattkoder eller ved at de anbefaler et bestemt produkt mot honorar.

Stillas Forklar begrepene influenser og innholdsmarkedsføring.

LÆRERENS BOK

Er det noen kontoer eller influensere du liker å følge? De mest kjente influenserne kan tjene flere millioner kroner i året på å omtale ulike produkter. I mange tilfeller kan det være vanskelig å forstå om det de sier er produktreklame eller ikke.

En ettermiddag du sitter og sveiper gjennom Instagram, kommer du over et flott bilde av Tina, som er influenser. Hun sitter på fjellet og smiler ut i luften. Det er flotte farger på bildet, og Tina har på seg en skikkelig fin genser. Bildet har fått masse likes og jublende kommentarer.

Tenk etter: Kan du være kildebevisst i dette tilfellet?

Det er viktig å huske på at influensere kan få betalt for å fronte ting – ikke bare produkter, men også meninger. Dette kalles produktplassering. Et annet navn er innholdsmarkedsføring.

Produktplassering = en reklametype i filmer og tv-serier der for eksempel logoen til en bil eller en mobiltelefon er godt synlig gjentatte ganger

Influensere og andre bloggere er ofte forbilder vi ser opp til. Når vi ser opp til noen, stoler vi mer på anbefalingene de kommer med.

Mange mener at dette gir influenseren et ekstra ansvar – et etisk ansvar for å tenke over hva de påvirker folk til å gjøre eller mene.

Skjønnhetsoperasjoner er et eksempel som det har vært mye debatt om.

Innholdsmarkedsføring = annonse for et produkt eller en tjeneste som skal ligne mest mulig på en artikkel i en (nett-)avis

24

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Diskusjon Spør: • Hvilke influensere er dere opptatte av?

• Hvorfor er dere det?

Be elevene studere bildet og diskutere hva det er denne influenseren «selger» og hvordan hun gjør det.

Spør videre: • Hva selger influenserne dere er opptatt av?

• Er det lett å oppdage innholdsmarkedsføringen?

↑ Det er ikke alltid like lett å oppdage innholdsmarkedsføring som den man ser på dette bildet.

Heldigvis er det ofte tydelig at influenseren har fått betalt for å skrive om det bestemte produktet. Alle influensere er nemlig pålagt av norske myndigheter å merke hvert eneste innlegg som er sponset.

Likevel hender det at noen ikke klarer å følge denne regelen.

Aktivitet La elevene arbeide med oppgave 6, s. 33.

Kildebevissthet innebærer å være bevisst på hva som påvirker deg – og hvordan. Når en klesprodusent velger å betale en influenser for å bli fotografert i deres plagg, gjør de det fordi de har erfart at det virker. Det fører til at mange av følgerne kjøper genseren. Det er ikke ulovlig å påvirke og å bli påvirket, men det er viktig å være bevisst på at det er det som skjer.

Tilbake til Tina. Hvor tilfeldig var det at hun hadde på seg akkurat denne genseren? Om du gikk inn på profilen hennes, kunne du sett at hun hadde et samarbeid med en produsent av strikkeprodukter.

Innlegget på Instagram var ikke merket, men genseren hadde samme merke som produsenten hun samarbeidet med. Endrer det ditt syn på Instagram-innlegget til Tina?

? ?

Tenk deg at en venn anbefaler deg å laste ned en app du må betale for. Spiller det en rolle for deg om vennen din får betalt for å anbefale deg denne appen?

Diskusjon Bruk refleksjonsspørsmålene som utgangspunkt for diskusjon i klassen.

Hva mener du om at en influenser med mange unge følgere anbefaler skjønnhetsoperasjoner?

KAPITTEL 1 HVA ER KILDEKRITIKK?

25

LÆRERENS BOK

Bakgrunn Algoritmer brukes mye for å styre resultater av nettsøk ved hjelp av Google og andre søkemotorer samt visninger på Facebook og i andre sosiale medier. Hensikten er å få fram de mest relevante søkeresultatene og visningene. Hva som er relevant for hver enkelt av oss, defineres gjerne ut fra vår tidligere søkehistorikk eller våre tidligere innlegg i de sosiale mediene. I sosiale medier avgjøres relevans også av innlegg og kommentarer fra de vennene vi har mest kontakt med i disse mediene.

Mange elever bruker Spotify og YouTube. Begge disse aktørene kan brukes til å bevisstgjøre elevene hvordan det de søker opp og lytter til er med på å bestemme hva som blir foreslått for dem.

Når maskinene bestemmer for deg

↑ Vær bevisst på hvilke digitale spor du legger igjen på nettet.

Når du besøker en blogg, er innholdet du leser bestemt av forfatteren bak bloggen. Når du besøker en nettavis, er nyhetssakene bestemt av avisas redaksjon. Men hva tenker du om TikTok, Instagram og andre sosiale medier, der er det vel du som styrer hva som dukker opp i feeden din? Vel, ikke helt.

Stillas

Styrt av algoritmer

Forklar begrepet algoritme for elevene.

Når du følger folk på sosiale medier, er du på en måte din egen redaktør. Du bestemmer selv hvem du vil følge, men her jobber du ikke alene. Du får hjelp av algoritmer – kanskje uten at du merker det. Derfor er det også vanskelig å være bevisst på dem.

Algoritmene analyserer deg. Hvilke interesser du har, hva du selv har lagt ut, hva du har søkt etter, hvor du befinner deg i verden.

All denne informasjonen bruker algoritmene til å bestemme

LÆRERENS BOK

26

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Algoritme = nøyaktig beskrivelse av et sett operasjoner som en datamaskin skal utføre for å løse et problem eller en oppgave

↑ Programmerernes algoritmer styrer deg mer enn du kanskje tror.

Bak alt du ser på nettet ligger det kompliserte kodeprogrammer.

rekkefølgen på det du får se i feeden din – og til å beregne hvilke annonser du lettest kan bli nysgjerrig på.

En algoritme er egentlig bare en oppskrift som en datamaskin trenger for å utføre en oppgave. Algoritmer kan ha mange ulike mål og jobber sammen for å skape en helhet og sorterer innholdet du ser. Det blir litt som med en middag – den skal smake godt, være mettende og helst ha grønnsaker. De kravene du stiller til en god middag, kan sammenlignes med kravene du har til algoritmene på internett – der de sorterer alt innholdet du ser.

selv synes at du er interessert i?

På YouTube har folk lagt ut milliarder av videoer. Du har ikke tid til å se igjennom alle for å bestemme hva du synes er bra. Det du vet, er at du vil ha filmer som du liker – og som handler om ting du er interessert i. Jo mer du bruker YouTube, dess større er sjansen for at YouTubes neste forslag til en video du kan se, viser deg noe du virkelig er opptatt av.

Les mer om algoritmer i kapittelet «Hva er den digitale verden?», s. 256.

Men selv om dette kan være hjelpsomt for deg, er det viktig å være kritisk, også her. For hvis du ikke har kontroll på hva som sorteres til deg – hvordan vet du da hva YouTube har sortert bort?

Neste gang du er på YouTube, se på lista over videoene som er anbefalt til deg. Hvilke interesser viser disse anbefalingene at du har? Stemmer det med det du

KAPITTEL 1 HVA ER KILDEKRITIKK?

27

Aktivitet Be elevene gå inn på YouTube for å sjekke hvilke forslag YouTube foreslår basert på deres tidligere aktivitet.

Spør: • Hvordan påvirker algoritmene muligheten deres til å se en sak fra flere sider?

LÆRERENS BOK

Filterbobler Tenk deg at du sitter og slapper av med mobilen. Plutselig dukker det opp noe på Instagram som du aldri har lest før, og som du ikke er interessert i. For eksempel at det nå er det tilbud på … baderomsfliser?! Hvorfor i all verden dukker det plutselig opp i feeden din?

Det er en grunn til at du reagerer på dette, for du er jo vant til å få innhold som er tilpasset deg.

Ekkokammer Diskusjon Spør: • Hva er et ekkokammer og hvordan vil dere knytte dette begrepet opp til arbeidet dere har gjort med algoritmer og filterbobler?

Elevene kan diskutere i par før de deler svarene med hele klassen.

LÆRERENS BOK

Når algoritmene kun gir deg én type informasjon, kalles det en filterboble. Da blir du kanskje overrasket over hvor enig du er i nesten alt du får servert. Men det er ikke så rart, for vi følger jo gjerne folk på sosiale medier som vi er enige med, eller ser opp til.

Dersom vi bare engasjerer oss i meninger som vi allerede er enig i, kan vi fort ha havnet i et ekkokammer. Et ekko gjentar det samme man hoier ut, igjen og igjen. Et ekkokammer er der-

Vi har en tendens til å høre mest på dem som mener det samme som oss. Og algoritmene hjelper oss med å sortere. Etter hvert blir det innholdet du ikke liker sortert helt bort, og alt du ser er innlegg som støtter ditt syn på verden. Men det er også viktig å lytte til folk som har andre meninger og interesser enn vi selv har.

28

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

for et språklig bilde på at mennesker som bare er interessert i å diskutere med andre som har de samme meningene som de selv har, søker sammen for å få sine egne meninger bekreftet.

Det er med meninger som med fotball eller shopping: Noe som virker helt innlysende for deg i ett øyeblikk, kan plutselig oppfattes helt annerledes i et annet øyeblikk. Hvis en fotballdommer blåser for straffe, og du ikke skjønner hvorfor, kan du først bli rasende.

Men så viser reprisen, fra en annen vinkel, at en spiller fra favorittlaget ditt faktisk var borti ballen med hånda. Noe lignende skjer om du er på shopping og ser verdens stiligste jakke i utstillingsvinduet. Du er helt sikker på at den jakka må du bare ha. Men når du prøver den et par minutter seinere, innser du at den ser rar ut bakfra.

Det kan altså ofte være nyttig å se en sak fra ulike sider. Jo flere ulike meninger vi lytter til og tenker over, dess bedre kan vi forstå det som foregår rundt oss. Og det er viktig at vi ikke bare tenker på oss selv.

?

Hvorfor tror du det er så viktig at vi også hører på mennesker som har andre synspunkter enn oss selv?

KAPITTEL 1 HVA ER KILDEKRITIKK?

29

Aktivitet La elevene arbeide med oppgave 7, s. 33.

Diskusjon Bruk refleksjonsspørsmålet som utgangspunkt for diskusjon i klassen.

LÆRERENS BOK

LÆRERENS BOK

30

SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM