Anne Kjersti Befring
Helse- og omsorgsrett
2. utgave
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
2. utgave, 1. opplag 2025
ISBN 978-82-02-67511-0
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen
Sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: CPI books GmbH
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Til Filippa Cecelia
Innhold
Kapittel 2
2.4
2.1.2
2.1.3
2.2.3
2.4.1
2.4.2
2.5.1
2.5.5
2.6
Kapittel 3
3.1
3.1.1
3.1.2
3.1.3 EU/EØS-retten av betydning for helse ...................................... 84
3.1.4 Statens ansvar og eierstyring 87
3.1.5 Sykehusenes kjerneoppgaver ...................................................... 88
3.1.6 Sørge for nødvendige tjenester, legemidler og apotektjenester 90
3.1.7 Pliktene til å organisere akuttjenester og retten til hjelp .. 94
3.1.8 Retten til øyeblikkelig hjelp i pbrl. §§ 2-1 og 2-2 ................... 95
3.1.9 Retten til fødselshjelp og pliktene til å organisere reproduktive tjenester .................................................................... 98
3.1.10 Retten til selvbestemt abort 101
3.1.11 Retten til å få dekket pasientreiser ............................................ 102
3.1.12 Retten til tannhelsetjenester og plikter ................................... 103
3.2 Helsehjelp fra kommuner og kommunens ansvar 107
3.2.1 Retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester og kommunens plikter 107
3.2.2 Retten til fastlege og fastlegeordningen ................................. 109
3.2.3 Retten til døgnopphold, sykehjemsplass og dagtilbud til demente 110
3.2.4 Retten til hjelp for innsatte og personer i utlendingsinternat 111
3.2.5 Dom mot Norge i EMD for brudd på retten til liv ................... 113
3.2.6 Retten til brukerstyrt assistanse ................................................. 114
3.2.7 Forebyggende arbeid 114
3.2.8 Sykepleietjenester og psykisk helsearbeid ............................. 116
3.2.9 Egen organisasjon for russaker 118
3.3 Retten til hjelp fra spesialisthelsetjenesten, og plikter ..................... 118
3.3.1 Innholdet i «nødvendig» spesialisthelsehjelp........................ 118
3.3.2 Tilgangen til nye metoder som del av retten til helsehjelp ........................................................................................... 120
3.3.3 Unntaksordninger ............................................................................ 123
3.3.4 Retten til helsehjelp med innslag av udokumenterte metoder ............................................................................................... 124
3.3.5 Retten til å velge behandlingssted 125
3.3.6 Retten til informasjon og vurderinger, tidsfrister .................. 126
3.3.7 Fristbrudd og nytt behandlingsforløp ....................................... 128
3.3.8 Retten til fornyet vurdering........................................................... 130
3.3.9 Dommer og avgjørelser av betydning ....................................... 131
3.4 Retten til helsetjenester fra andre land ...................................................
3.4.1 Retten til helsehjelp fra andre EU/EØS-land og fra øvrige land ..........................................................................................
3.4.2 Ikke et tilbud i riket eller mer virkningsfull hjelp ..................
3.4.3 Helsehjelp fra EU og EØS
3.4.4 Vanja fikk ikke effektiv hjelp fordi hun tilhørte Helse
3.4.5 Ole fikk mer «virkningsfull» hjelp i Tyskland ..........................
3.5 Koordinering mellom primær- og spesialisthelsetjenesten .............
3.5.1 Bistand overfor kommunen
3.5.2 Samarbeidsavtaler med kommunen, og om brukerrepresentanter
3.5.3
3.5.4 Plikter til å forebygge vold og overgrep, og til å
for at det kan avdekkes
3.6 Kritikk av prioriteringsbegrepet: refleksjon ............................................
3.6.1 Prioriteringer i vid og snever forstand .......................................
3.6.2 Sammenlikning med bruken av begrepet prioriteringer i dansk rett ............................................................................................
3.6.3 Rettslige rammer for prioriteringer
3.7 Retten til å nekte helsehjelp for å avslutte livet ...................................
3.7.1 Nektelsesrettens utgangspunkter og begrensninger ..........
3.7.2 Betydningen av livstestament
3.7.3 Begrepene dødshjelp: aktivt, tilrettelagt og passivt ............ 154
3.7.4 Aktiv dødshjelp og internasjonal utvikling til refleksjon 156
3.8 Beslutninger i helsetjenesten om å ikke fortsette behandling ........ 158
3.8.1 Manglende tilgang til metoder som er livreddende ............ 158
3.8.2 Avslutning av helsehjelp etter helsepersonells beslutning (HLR-) ............................................................................. 158
3.9 Klageretten ........................................................................................................ 160
3.9.1 Alminnelig rett til å klage etter pbrl. § 7-2 .............................. 160
3.9.2 Retten til å prøve alle sider av saken for å ta stilling til realitetene 160
3.9.3 Klage på at retten til hjelp fra utlandet ikke oppfylles ....... 161
3.9.4 Domstolsprøvning av klagevedtaket ........................................ 161
3.10 Oppgaver og refleksjon .................................................................................. 162
Kapittel 4
Forsvarlig yrkesutøvelse og organisering, og habilitet 165
4.1 Forsvarlighet og ansvar ................................................................................. 165
4.1.1 Begrepet ansvar og ansvarssystemer........................................ 165
4.1.2 Begrepene forsvarlighet, verdighet og svikt 166
4.1.3 Samspill mellom arbeidsgivers og Helsetilsynets myndighet ........................................................................................... 167
4.1.4 Sykepleier som stjal ketogan, utløste prosesser i alle ansvarssystemer............................................................................... 167
4.1.5 Forsvarlighetsplikter på ulike nivåer 168
4.1.6 Forsvarlig organisering og styring .............................................. 169
4.2 Helsepersonellets plikter til forsvarlig yrkesutøvelse og reservasjonsrett 172
4.2.1 Innholdet i forsvarlighetsplikten ................................................ 172
4.2.2 Håndtering av usikkerhet, samhandling og beslutningsmyndighet ................................................................... 174
4.2.3 Oppgavedeling mellom helsepersonell og oppgaveglidning 175
4.2.4 Forsvarlighet ved bruk av medhjelper ...................................... 176
4.2.5 Forsvarlighet og pliktmessig avhold 177
4.2.6 Plikten til omsorgsfull hjelp ......................................................... 178
4.2.7 Forsvarlighet og ressursprinsipp ................................................ 179
4.2.8 Avgjørelser med overtredelser av ressursprinsippet 179
4.2.9 Helsepersonells reservasjonsrett – og -plikt.......................... 181
4.3 Forsvarlig håndtering av legemidler og apotektjenester 183
4.3.1 Helsepersonellet og helsevirksomhetens ansvar ................ 183
4.3.2 Rekvireringsrett................................................................................. 186
4.3.3 Forsvarlige apotektjenester 188
4.4 Forsvarlighetsplikten i kommunene ......................................................... 189
4.4.1 Forsvarlighet ved organisering .................................................... 189
4.4.2 Avgjørelser der kommunen hadde uforsvarlige rutiner for legemiddelhåndtering .................................................................... 190
4.4.3 Forsvarlighet og utskrivningsklare pasienter 191
4.5 Forsvarlighetsplikten i spesialisthelsetjenesten ................................. 193
4.5.1 Forsvarlige spesialisthelsetjenester ......................................... 193
4.5.2 Avgjørelser med svikt ..................................................................... 196
4.5.3 Barrierer for å legge ned tjenester og dom fra Høyesterett ... 196
4.5.4 Klare ansvarsforhold og enhetlig ledelse 196
4.6 Forsvarlighet ved nye teknologier og ved helseforskning .................
4.6.1 Persontilpasset medisin mv.
4.6.2 Forsvarlighet ved klinisk utprøvning og forskning ...............
4.7 Forsvarlige tannhelsetjenester ...................................................................
4.7.1
4.7.2
4.8
4.8.1 Kosmetiske inngrep og injeksjoner ............................................
4.8.2 Samtykke og aldersgrense, markedsføring .............................
4.9 Alternativ behandling
4.9.1
4.9.2
4.10
4.10.2
4.10.3
4.10.4
5.1
5.1.3 Retten til medvirkning og til å ha en person med seg 220
5.1.4 Begrensning i samtykkebasert helsehjelp, og i frivillighet 221
5.2 Beslutningskompetanse ............................................................................... 221
5.2.1 Vilkårene for å være kompetent 221
5.2.2 Forskjellen mellom kompetanse og rettslig handleevne .. 224
5.3 Retten til informasjon og innsyn i pasientjournal ................................. 224
5.3.1 Retten til informasjon og til å nekte informasjon.................. 224
5.3.2 Begrenset adgang til å nekte pasienten informasjon eller journalinnsyn 226
5.3.3 Retten til journalinnsyn, og innsyn i opplysninger gitt av andre ............................................................................................... 227
5.3.4 Helsepersonells plikt til å informere om svikt, tilbud om møte .............................................................................................. 228
5.3.5 Krav til informasjonens form
5.4 Pårørendes rettigheter ................................................................................... 229
5.4.1 Rollen som nærmeste pårørende 229
5.4.2 Pårørendes rett til informasjon.................................................... 230
5.4.3 Pårørendes rett til avlastning ...................................................... 232
5.4.4 Vergens rolle 234
5.4.5 «Forvalteransvaret» for barn mellom 16 og 18 år uten samtykkekompetanse .................................................................... 234
5.5 Barn har styrkede rettigheter ....................................................................... 235
5.5.1 Barns beste og grunnleggende rettigheter ............................. 235
5.5.2 Forvalteransvaret for barn 236
5.5.3 Barn og unges rett til informasjon og til å samtykke ........... 237
5.5.4 Barn og unge som pårørende ....................................................... 238
5.6 Foreldreansvar, barneverntjenester og helse 240
5.6.1 Primæransvaret hos foreldre ....................................................... 240
5.6.2 Når foreldre nekter barn helsehjelp, og barns rettigheter 245
5.6.3 Vergeansvar og foreldreansvar .................................................... 247
5.6.4 Barneverntjenestens ansvar og rettigheter ............................. 249
5.6.5 Oppfølging av vedtak fra Barneverns- og helsenemnda 256
5.6.6 Klage på vedtak i barnevernet og endringer i vedtak........... 258
5.6.7 Ansvaret for barn i barneverntjenesten 259
5.6.8 Mulighetene til å bringe saken til domstolene og EMD ..... 260
5.6.9 Arbeid med kvalitet og forebygging av feil .............................. 261
5.7 Oppgaver og refleksjon 263
Kapittel 6
Tvang og retten til å nekte helsehjelp ............................................................ 265
6.1 Grunnleggende krav og begreper ved tvang .......................................... 265
6.1.1 Hva er tvang? 265
6.1.2 Oversikt over begrunnelser og hjemler for tvang ................. 266
6.1.3 Rettskilder og menneskerettigheter av betydning ............... 268
6.2 Tvangsvedtak ved somatisk behandling .................................................. 269
6.2.1 Tvang etter pasient- og brukerrettighetsloven ....................... 269
6.2.2 Sårstell-dommen: lovligheten av tvang i sykehjem 270
6.3 Tvang overfor psykisk utviklingshemmede ............................................. 272
6.3.1 Vilkårene for tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 ............................................................................................. 272
6.3.2 Flytting av psykisk utviklingshemmede ................................... 276
6.4 Tvang overfor rusmiddelmisbrukere 278
6.5 Tvangsvedtak i psykisk helsevern .............................................................. 279
6.5.1 Lov om psykisk helsevern, fortid og nåtid 279
6.5.2 Tvang til observasjon eller psykisk helsevern, og tvangsmyndighet ............................................................................. 280
6.5.3 Tvangsvedtak etter phvl. § 3-3, og grunnkriteriet «alvorlig sinnslidelse» ......................................................................................
6.5.4 Grunnvilkår: behandling eller fare .............................................
6.5.5 Grunnvilkår: Ved behandling må vedkommende mangle beslutningskompetanse ................................................................ 285
6.5.6 Grunnvilkår: Krav til helsevirksomheten og helsetilbudet, samt forholdsmessighet................................................................
6.6 Tvangsbehandling ...........................................................................................
6.6.1
6.6.2 Tvangsmedisinering og tvangsernæring...................................
6.6.3 Legemiddelbehandling i sykehjem for psykisk syke
6.7 Tvangsmidler med andre formål enn helsehjelp ..................................
6.7.1 Hindring av bevegelsesfrihet .......................................................
6.7.2
6.7.3
6.7.4
6.7.5
6.8
6.9
6.8.1
6.8.3
6.8.4
6.9.1
6.9.2
6.10
6.10.1
6.10.5
6.11
6.12
Kapittel 7
Taushetsplikten og dokumentasjonsplikten 307
7.1 Behandling av pasientopplysninger .......................................................... 307
7.1.1 Sentrale temaer ................................................................................ 307
7.1.2 Sammenhenger mellom personvern og forsvarlighet 308
7.1.3 EU/EØS-retten og helselover ....................................................... 309
7.2 Taushetsplikten ................................................................................................ 310
7.2.1 Den helserettslige taushetsplikten ........................................... 310
7.2.2 Begrep og innhold i taushetsplikten ......................................... 312
7.2.3 Korresponderende rett til konfidensialitet og grunnleggende rett til privatliv ................................................... 313
7.2.4 Taushetsplikten i forvaltningen .................................................. 314
7.3 Snokeforbudet 315
7.3.1 Innholdet i forbudet ........................................................................ 315
7.3.2 Avgjørelser om snokeforbudet 316
7.4 Unntak fra taushetsplikten, og om opplysningsrett ............................ 320
7.4.1 Begrunnelsen for opplysningsrett og opplysningsplikt ..... 320
7.4.2 Samtykke som unntak, uten at det utløser en plikt 320
7.4.3 Deling av opplysninger i samarbeid om pasienten............... 322
7.4.4 Deling med helsepersonell for læring eller å hjelpe andre pasienter ................................................................................. 324
7.4.5 Deling for kvalitetssikring, opplæring og av hensyn til barn som pårørende 325
7.4.6 Opplysninger til sakkyndig, arbeidsgivere og til utlendingsmyndigheter 326
7.4.7 Dispensasjon fra taushetsplikten for forskning, planlegging og bruk av beslutningsverktøy ........................... 327
7.4.8 Deling av opplysninger med andre for å ivareta «tungtveiende» grunner.................................................................. 328
7.4.9 Pasientens rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring av pasientopplysninger ....................................................................... 329
7.5 Opplysnings- og meldeplikter ..................................................................... 329
7.5.1 Opplysningsplikt til sosialtjenesten 329
7.5.2 Opplysningsplikt til barneverntjenesten ................................. 330
7.5.3 Taushetsplikt og meldeplikt etter pasientens død ............... 332
7.5.4 Sviktende dyrehushold blant opplysningsplikter................. 333
7.5.5 Meldeplikt ved smittevern ............................................................ 334
7.6 Opplysninger til politiet og andre nødetater .........................................
7.6.1 Taushetsplikten overfor politiet
7.6.2 Opplysninger for å avverge alvorlig skade eller forbrytelse. 337
7.6.3 Opplysninger om førerkort og sakkyndighetsoppdrag for politiet 340
7.7 Forbudet for domstolene mot å ta imot taushetsbelagte opplysninger ......................................................................................................
7.7.1 Taushetsplikten etter forvaltningsretten kan heves ............ 340
7.7.2 Forbud mot å ta imot taushetsbelagte opplysninger og mot å ta beslag 341
7.8 Dokumentasjonsplikten og journal ...........................................................
7.8.1 Plikten til å føre journal og formålet .........................................
7.8.2 Hver pasient har sin pasientjournal
7.8.3 Taushetsplikt for dokumentasjon, innsyn, retting og sletting
7.9 Samarbeid om pasientjournaler og om kjernejournal ........................
7.9.1
7.9.2 Kjernejournal
7.9.3 Genetisk variantdatabase .............................................................
7.10
7.10.2 Avgjørelser om bruk av ulovlig
7.11
Kapittel 8
8.2
8.2.1 Smittevernlovens formål, virkeområde og definisjoner
8.2.2 Definisjonen av alvorlige utbrudd og allmennfarlig sykdom.................................................................................................
8.2.3 Plikter og rettigheter .......................................................................
8.2.4 Plikter til å la seg undersøke og til å gi informasjon
8.2.5 Retten til smittevern og hjelp ved smittsom sykdom, og tvang
8.3 Helseforskningsloven ....................................................................................
8.3.1 Grunntrekk ved regulering av helseforskning
8.3.2 Samtykkeordninger i helseforskning .........................................
8.4 Bioteknologiloven ...........................................................................................
8.4.1 Om loven
8.4.2 Eksom- og genomsekvensering...................................................
8.5 Oppgaver og refleksjon ..................................................................................
Kapittel 9
Forvaltning og ledelse
9.1 Samfunnsoppdraget til ledere og arbeidsgivere ................................... 373
9.2 Arbeidsgiveransvar og forsvarlighet..........................................................
9.2.1 Styringsretten 373
9.2.2 Forsvarlig arbeidsmiljø...................................................................
9.2.3 Arbeidsrettslige reaksjoner 375
9.2.4 Sammenhenger mellom tilretteleggingsplikter ................... 376
9.2.5 Tosporet system: Oppsigelse som følge av snoking: HR-2021-2389-A 378
9.3 Kompetansekrav .............................................................................................. 379
9.3.1 Ansettelse av helsepersonell med nødvendig kompetanse ....................................................................................... 379
9.3.2 Kontroll av autorisasjon og kompetanse fra andre land .... 382
9.3.3 Autorisasjon og utdanning fra andre EU-land 383
9.3.4 Uttalelser fra EFTA-domstolen .................................................... 383
9.4 Forvaltningsloven og helselover 384
9.4.1 Forholdet mellom helselovene og forvaltningsloven ........ 384
9.4.2 Ytringsfriheten og offentlig innsyn ............................................. 386
9.4.3 Offentlig innsyn og åpenhet 387
9.4.4 Habilitet og korrupsjon .................................................................. 388
9.5 Kort oversikt over forvaltningen ................................................................. 389
9.5.1 Helse- og omsorgsdepartementet ............................................. 389
9.5.2 Helsedirektoratet og underliggende etater ............................ 390
9.5.3 Helsetilsynet, Helsepersonellnemnda og Datatilsynet 391
9.5.4 Barneverns- og helsenemnda ...................................................... 393
9.5.5 Direktorater, nemnder, tilsyn og råd .......................................... 393
9.6 Riksrevisjonen som kontrollør .................................................................... 396
9.7 Oppgaver og refleksjon .................................................................................. 396
10.6.6 Tilbakekall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning ....................................................................
10.6.7 Suspensjon .........................................................................................
10.6.8 Begrensing av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning ....................................................................
10.6.9 Avgjørelser
10.6.10 Karantenetid og tvangsmulkt overfor helsepersonell med autorisasjon .............................................................................
Oppgaver og refleksjon ..................................................................................
Om boken
Denne boken handler om plikter og rettigheter i helse- og omsorgstjenesten, som gjelder primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten, apotek og barnevern. Helse- og omsorgstjenesten er en viktig del av velferdsstaten, og den rettslige reguleringen av den har betydning for hele befolkningen. Helselovene pålegger tjenesten en rekke plikter som skal gi befolkningen en trygghet for at de får nødvendig og forsvarlig hjelp ved behov.
Apotek fikk en tydelig plass i helse- og omsorgsretten med apotekreformen og helselovreformen i 2001. Helseforetaksreformen i 2002 og samhandlingsreformen i 2012 har ført til økte oppgaver for helse- og omsorgstjenesten i kommunene.
Helsepersonell og ledere i helse- og omsorgstjenesten er pålagt å ha god kunnskap om rettsområder, dette omfatter sykepleiere, vernepleiere, leger, psykologer, farmasøyter, apotekere og annet helsepersonell. Boken er skrevet for alle som har behov for kunnskap om dette rettsområdet. Den er tilrettelagt slik at den kan benyttes i utdanningen, grunnutdanning og etterutdanning, med mange eksempler, oppgaver og refleksjonstemaer etter hvert kapittel. Dette skal øke læringseffekten og brukes i diskusjoner i grupper og undervisningssammenheng.
Felles lover for helsepersonell skal styrke samarbeidet om pasienter og brukere innenfor helse- og omsorgstjenesten. Dette begrunner en felles bok med eksempler som gjelder alt helsepersonell, da de samme reglene gjelder for alle. Egne bøker for bestemte profesjoner eller pasientgrupper kan derfor bli for snevre.
Jurister som arbeider i helse- og omsorgstjenesten eller i helseforvaltningen, må også ha inngående kunnskap om dette rettsområdet. Pasienter, brukere og pårørende trenger denne kunnskapen for å orientere seg om rettigheter. Denne boken skal gjøre kunnskapen lett tilgjengelig. Boken er oppdatert med nye lover og endringer av helse- og omsorgsforvaltningen fra 2024 og 2025.
Innledningsvis i boken gis det en oversikt over helse- og omsorgsretten, kjennetegn og sentrale begreper. Allerede i det første kapittelet gis det en oversikt over de mest sentrale lovene, rettighetene og pliktene innen helse- og omsorgsretten. Den tar for seg rettskilder og etikkens betydning for retten og fremgangsmåte når rettsregelen skal finnes.
Boken inneholder en mer inngående redegjørelse for de mest sentrale pliktene og rettighetene. Det rettslige grunnlaget for tvang behandles generelt og i tilknytning til lover som regulerer tvang. Boken behandler også tilsynssystemet og den nye helsetilsynsloven, og Helsepersonellnemnda samt avgjørelser om reaksjoner (sanksjoner). Boken behandler også barns særskilte rettigheter.
Den har med aktuelle saker, vedtak og dommer og en rekke eksempler som belyser innholdet i lovene.
Forkortelser
Lovforkortelser
aml. Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
bl. Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven)
bvl. Lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevernstjenester (barnevernsloven)
fhl. Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
fvl. Lov 10. februar 1967 nr. 10 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
ftrl. Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
Grl. Kongeriget Norges Grundlov 17. mai 1814 (Grunnloven)
hfl. Lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven)
hforskl. Lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven)
hol. Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven)
hpl. Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
hregl. Lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven)
htl. Lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven)
lml. Lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven)
medutstl. Lov 7. mai 2020 nr. 37 om medisinsk utstyr (medisinsk utstyrsloven)
mrl. Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
NAVloven
Lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeidsog velferdsforvaltningsloven)
obdl. Lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking (obduksjonsloven)
offl. Lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
oppll. Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
passkl. Lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven)
pbrl. Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)
phvl. Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)
pjl. Lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)
politiregl. Lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven)
poppl. Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)
prodansvl. Lov 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar (produktansvarsloven)
skl. Lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (skadeserstatningsloven)
smvl. Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven)
sotjl. Lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven)
sphl. Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)
sterill. Lov 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering (steriliseringsloven)
strgjfl. Lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven)
strl. Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven)
strpl. Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven)
tannhl. Lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven)
vgml. Lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven)
Andre forkortelser
BK FN-konvensjonen om barnets rettigheter av 20. november 1989 (barnekonvensjonen)
BLD Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
BPA Brukerstyrt personlig assistanse
CRPD FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne 2006
dok. Dokument inngitt til Stortinget
EFTA Det europeiske frihandelsforbund (European Free Trade Association)
EHIC Europeisk helsetrygdekort
EMD Den europeiske menneskerettsdomstol
EMK Den europeiske menneskerettskonvensjon 1950
ESP Den europeiske sosialpakten 1961; revidert 1996
EU Den europeiske union (European Union)
EØF Det europeiske økonomiske fellesskap
EØS Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
flg. Følgende
FHI Folkehelseinstituttet
FN De forente nasjoner
Hdir Helsedirektoratet
HELFO Helseøkonomiforvaltningen
HF Helseforetak
HGP Human genome project
HMS Helse, miljø og sikkerhet
HOD Helse- og omsorgsdepartementet
HPN Helsepersonellnemnda (vedtak)
HVPU Helsevernet for psykisk utviklingshemmede
Innst. L. Innstilling til Stortinget (lovvedtak)
Innst. O. Innstilling til Odelstinget
Innst. S. Innstilling til Stortinget (stortingsvedtak)
kgl.res. Kongelig resolusjon
KDK FNs Konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner 1979
KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
LAR Legemiddelassistert rehabilitering
Meld. St. Stortingsmelding etter 2010
MSIS Meldingssystem for smittsomme sykdommer
NAV Arbeids- og velferdsforvaltningen
Normen Norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten
NOU Norges offentlige utredninger
NPE Norsk pasientskadeerstatning
OECD Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling
Ot.prp. Odelstingsproposisjon
OUS Oslo universitetssykehus
PGD Preimplantasjonsdiagnostikk
Prop. L (lovforslag etter 2010)
Prop. S (stortingsproposisjon etter 2010)
PSN Pasientskadenemnda
PTSD Posttraumatiske stresslidelser
PVN Personvernnemnda
RDK FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering 1966
REK Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
RG Rettens Gang
RHF Regionale helseforetak
Rt. Norsk Retstidende
SAK Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
SP FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter 1966
SSB Statistisk sentralbyrå
St.meld. Stortingsmelding
St.prp. Stortingsproposisjon
WHO Verdens helseorganisasjon
WMA World Medical Association
ØSK FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter 1966
Innføring i helse- og omsorgsretten
1.1 Helse- og omsorgsrettens kjennetegn
1.1.1 innledning
Helse- og omsorgsretten har betydning for hele befolkningen og for hvordan tjenesten styres og forvaltes. Utviklingen av helse- og omsorgsretten må ses i lys av endring av samfunn, staten, teknologi- og fagutviklingen og internasjonaliseringen. Denne boken gir en oversikt over dette rettsområdet med mange eksempler målrettet for alle som ønsker denne kunnskapen.
Innenfor helse- og omsorgstjenesten er det mange som jevnlig forholder seg til helse- og omsorgsretten. Helsefagene, helsetjenesten og helseprofesjonene har vært i stadig utvikling. Det har blitt flere helsefaggrupper med autorisasjon, og der det stilles krav til utdanning og kunnskap om de lovkravene som gjelder for yrkesutøvelsen. Autorisasjon innebærer dessuten at tittelen er beskyttet, slik at den ikke kan brukes av personer uten autorisasjon.
Helsepersonell og ledere i helse- og omsorgstjenesten må ha kunnskap om rettsområder for å kunne treffe lovlige beslutninger. Lovkrav gir uttrykk for samfunnsoppdraget og de forventningene befolkningen kan ha til helseog omsorgstjenesten.
Jurister som arbeider innenfor fagfeltet, må også ha innsikt i helse- og omsorgsretten. Pasienter, brukere og pårørende kan bruke kunnskap om egne rettigheter til å kreve at disse blir oppfylt. I helselovene er det satt som mål at helse- og omsorgstjenesten skal organiseres på en måte som ivaretar mulighetene for å utvikle tjenestene i takt med befolkningens behov, utviklingen av kunnskap og teknologi samt fordelingshensyn. Kunnskaps- og teknologiutviklingen har endret arbeidsformene i helsetjenesten og lovgivningen som regulerer plikter og rettigheter. Digitalisering av helseopplysninger øker mulighetene til å styrke kvaliteten i helsetilbudet, i behandlingen
av den enkelte og ved opparbeidelse og deling av kunnskap. Teknologien skal forstås, benyttes og være gjenstand for opplæring av pasienter, brukere og pårørende. Helsepersonell og ledere må være i stand til å vurdere grunntrekkene ved hvordan databehandling og teknologi er regulert.
Behandlingen av pasientopplysninger reguleres av flere lovbestemmelser, blant annet av forsvarlighetsplikten og taushetsplikten. Taushetsplikten har fått nye uttrykk i form av tilgangskontroll og snokeforbud, samt at unntakene fra taushetsplikt må dekke de mange behovene for å dele pasientinformasjon for å gi et forsvarlig helsetilbud. Det tilrettelegges samtidig for at helseopplysninger benyttes i andre sammenhenger, som til forskning og folkehelsearbeid. Denne utviklingen skjer internasjonalt og har ført til et økt innslag av EU/EØS-reguleringer, og der personvernforordningen (GDPR) er sentral.1
Et kjennetegn ved helse- og omsorgsretten er at helsepersonell, pasienter, brukere og nærmeste pårørende har en rekke rettigheter som skal oppfylles. Disse rettes mot helse- og omsorgstjenesten i form av plikter.
Et annet kjennetegn er at helsepersonell er direkte regulert. Ledere kan ikke instruere helsepersonell til ikke å overholde sine plikter, for eksempel taushetsplikten. Det kan i mange sammenhenger bety at helsepersonell må avskjære instruksjoner som innebærer lovbrudd. Legen og sykepleieren skal ta ansvaret for beslutninger når det gjelder helsehjelpen. Arbeidsgivere må forholde seg til disse reguleringene, blant annet ved at det skal tilrettelegges for helsepersonellet som arbeidstaker (arbeidsmiljøet m.m.), og for at helsepersonell kan oppfylle sine plikter over for pasienter og brukere.
Pasienter og brukere har rettigheter som er direkte rettet mot helsepersonell. Reguleringen er dermed av selve behandlerrelasjonen mellom pasient/ bruker og helsepersonell. Arbeidsretten har betydning innenfor helse- og omsorgstjenesten ved at plikter og rettigheter regulerer arbeidsgivere og ledere i tjenesten, og helsepersonell som arbeidstakere. Arbeidsforholdet tar utgangspunkt i en arbeidsavtale, som ofte er regulert av kollektive overenskomster: tariffavtaler og særavtaler. Helse- og omsorgsretten bidrar til å definere hvordan helsetjenester skal ledes, ved at lovene må følges.
Et tredje kjennetegn er at det er et eget tilsynssystem med helse- og omsorgstjenesten som kan reagere over for helsevirksomheter og helsepersonell, og kan blant annet tilbakekalle autorisasjoner og ilegge gebyrer.
1 General Data Protection Regulation (GDPR), EU 2016/679.