Issuu

Forebygging i pedagogisk praksis for barn og unge

Edvard Befring

Forebygging i pedagogisk praksis for barn og unge

ISBN 978-82-02-86806-2

1. utgave, 1. opplag 2026

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Omslagsdesign: Cappelen Damm AS

Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: CPI Books GmbH, 2026, Tyskland

Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord

Denne boka gir en samlet framstilling av forbyggende behov og tiltak mot risikofaktorer på barn og unges omsorgs – og opplæringsarenaer. Dette handler i stor grad om behovet for forebygging i hjemmet, barnehagen og skolen, og det legges vekt på å belyse både beskyttende tiltak og læring for å fremme barn og unges selvbeskyttende forutsetninger.

For å bidra til kunnskap om forebyggingens utgangspunkt og framvekst, gjør jeg rede for grunntrekk i forebyggingens historie, der det legges særlig vekt på markante pionerinnsatser. Det omfatter i første rekke helsebeskyttende tiltak på sytten og attenhundretallet mot dødelige sjukdommer og epidemier, og omsorgstiltak for nødstilte barn og unge. Disse forebyggende tiltakene kom til å inspirere til forebyggende tiltak på alle samfunnsområder, blant annet for å fremme vilkårene for barn og unges læring og utvikling.

Som boka viser, har forebygging alltid hatt en prioritert rolle i barnehagen, mens det i mindre grad har blitt vektlagt i skolens opplæring. Samtidig kan vi merke oss at det er gitt tydelige føringer for forebygging i opplæringsloven (2023), noe som blir nærmere belyst i denne boka.

Boka er i første rekke innsiktet på lærerutdanninger, barnehagelærerutdanninger og i utdanninger som kvalifiserer for arbeid i barne vernet.

En stor takk for all oppmuntring under arbeidet fra gode kolleger ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. En

særlig takk til seniorredaktør i Cappelen Damm Akademisk Katinka L. Christiansen, som i alle faser av arbeidet med boka har gitt svært konstruktive tilbakemeldinger.

Universitetet i Oslo, oktober 2025

Edvard Befring

Kapittel

Kapittel 7

Kapittel 8

Kapittel

Grunnskolen,

Innledning

Et sentralt formål i pedagogisk prak sis er å beskytte barn og unge mot risikofaktorer som finnes på deres oppvekst- og opplæringsarenaer. Det innebærer forbyggende tiltak mot problemskapende forhold og faktorer i nærmiljøet, hjemmet, barnehagen og skolen. Dette vil for eksempel omfatte tilsyn med ele vene i skolemiljøet for å mot virke mobbing og andre former for krenkelser. Da det ikke lar seg gjøre å beskytte barn og unge mot alle risikofaktorer, er det også behov for å styrke deres motstandskraft mot risikofaktorer. Det betyr opplæring og opplysning for å fremme den selvbeskyttende kompetansen. Dessuten vil forebygging omfatte tiltak på samfunnsog systemnivå, noe som inkluderer rele vant lovgiv ning og systemforbedrende tiltak. I denne sammenheng er det i stor grad snakk om kvalitetsforbedringer i barnehage og skole.

Som jeg skrev i forordet, vil denne boka belyse forebygging både i vår tid og i et historisk perspektiv. Det handler om å bidra til en forståelse av hva forebygging innebærer av nødvendige og ønskelige tiltak, og å gi innsikt i bestrebelsene som ligger bak: pionerinnsatsene som banet veien for virk somme tiltak. Det gjelder i stor grad epokeskapende medisinske innsikter som førte til et stort mangfold av forebyggende tiltak som i dag ivaretar grunnleggende trygghetsog velferdsbehov. I nyere tid har det blitt utviklet en velferdsstat der befolkningen er omgitt av et sikkerhetsnett som kan fange opp hver enkelt som trenger helsehjelp og særlige omsorgstiltak.

For barn og unge er det i vesentlig grad snakk om forebyggende tiltak for å beskytte mot omsorgssvikt, tiltak for å fremme trygghet og inkludering i barnehagen og skolen, og tiltak for å mot virke krenkelser og ekskludering. For ungdom kan dette også handle om

forebyggende tiltak for å begrense risikoen for å havne på et uønsket spor med rus og kriminalitet.

På systemnivå kan det vises til en lang rekke beskyttende lovbestemmelser, særlig med aldersgrenser og andre tilgangsreduserende restrik sjoner. På helseområdet har vak sinasjon, helsekontroll og opplysning om kosthold og mosjon, medført store framskritt i kampen mot helseplager og dødbringende sjukdommer. Den mangfoldige innsatsen for å begrense de livstruende konsekvensene av covid-19 viste på en markant måte den enorme beredskapen samfunnet kan realisere for å forebygge og håndtere helsetrusler.

I historisk perspektiv star tet det forebyggende helsearbeidet med pionerinnsatser for å beskytte mot dødelige epidemier, særlig kopper og kolera, og oppdagelsen av årsakene til sjukdom var et epokeskapende framskritt (Larsen, 2020).

I siste halvdel 1800-tallet resulterte søket etter risikofaktorer, blant annet med forbedret mikroskopi, til oppdagelsen av bakterier og virus. Det innvarslet en ny æra i kampen mot sjukdom, særlig med vak sinasjon og hygiene som helseforebyggende tiltak. Dette la grunnlaget for dagens velferdsstat, der befolkingen er omgitt av en trygghet for liv, helse og velferd som var utenkelig i tidligere tider.

I siste halvdel av 1900-tallet førte denne utviklingen fram til dagens folkehelseperspektiv, som bygger på en sentral for ventning om at alle både kan og skal medvirke til å forebygge egen helse. Dette er i tråd med empowerment-perspektivet som belyses nærmere i kapittel 1. I dag handler dette blant annet om å sørge for kroppslig aktivitet, noe som en ung lege har kalt den neglisjerte vidundermedisinen (Kjer peset, 2024).

På omsorgsområdet har forebyggende tiltak også en relativt lang historie, ved at det offentlige barne vernet oppsto allerede på slutten av 1800-tallet gjennom vergerådssystemet. Vi kan her merke oss at over 80 prosent av virk somheten til dagens barne vern dreier seg om forbyggende tiltak. I den siste versjonen av lov om barne vern (Barne vernsloven, 2021), som trådte i kraft i 2023, har § 1 følgende formålsbeskrivelse:

Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Loven skal bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstforhold.

I lov om barnehager (Barnehageloven, 2005, sist revidert i 2025) er det i § 2 påpekt at barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funk sjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Dessuten er det i § 31 klargjort at barn med særlige funk sjonsvansker har rett til å få tidlig spesialpedagogisk støtte og hjelp for å forebygge utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Forebyggende virk somhet er også omtalt i opplæringsloven av 2023 (§ 12-3), der skolens ansatte er pålagt en særlig handlingsplikt mot mobbing og tilsvarende krenkelser. På bak grunn av den relativt store forekomsten av mobbing ved mange skoler, er det selvsagt behov for at ansatte følger med på det som skjer i skolemiljøet. Samtidig er det bemerkelsesverdig at forebygging knyttet til opplæringen ikke har fått oppmerk somhet. I lys av at mange elever konfronteres med risikable påkjenninger i opplæringen, særlig ved å komme til kort og kanskje få krenkende tilbakemeldinger, peker dette på et stort behov for forebygging.

Den manglende prioriteringen av forbyggende virk somhet i skolens opplæring avspeiler trolig at ansvaret for skoleproblemer tradisjonelt har blitt tillagt ele vene selv og deres familier. Samtidig er det nok et uttrykk for at mange av risikofaktorene i skolens opplæring ikke er tilstrekkelig synlige til at forebyggende tiltak har blitt satt på dagordenen.

På omsorgsområdet oppsto de første spirene til forebygging ved ulike filantropiske hjelpetiltak for nødstilte barn på 16.–17.-hundretallet. Her kan det vises til den internasjonale redningsbevegelsen og de institusjonene for omsorg og opplæring som denne bevegelsen skapte. I Norge inspirerte redningsbevegelsen til selskapet «De Nødlidendes Venner», som i 1827 ble innstiftet i Trondheim, og som

med kongelig støtte fikk opprettet et barneasyl for småbarn. Det var star ten for barnehager med en sosialt forebyggende profil.

Et grunntrekk ved velferdssamfunnet er en lang rekke målrettede tiltak for å gi barn og unge gode vilkår for utvikling og læring, der støtte til hjemmene, helstasjoner, barnehagetilbud og en omfattende obligatorisk skole står sentralt. Samtidig er det et urovekkende trekk at mange barn og unge like vel ikke får tilstrekkelig støtte og gode nok opplæringsvilkår, og at de ikke får reelle muligheter for å realisere sitt lærings- og utviklingspotensial (Befring, 2018).

Sviktende omsorg i hjemmet og utrygge nærmiljøer har et stort skadepotensial, og barnehager og skoler uten en betryggende kvalitet er en problemskapende risikofaktor for barn og unges utvikling og framtid. Forebygging i hjem, barnehage og skole framstår derfor som en viktig samfunnsoppgave og handler om å beskytte barn og unge mot forhold og faktorer som kan hindre eller forkludre deres læring og utvikling. Det er snakk om systematiske tiltak for å avskaffe uforsvarlige forståelsesmåter og metoder, og mobilisere de støttende og beskyttende ressursene som finnes på barn og unges oppvekst- og opplæringsarenaer.

En essensiell forebyggende oppgave består i å beskytte og stimulere barns læringsprosess. Evnene til å lære er den vik tigste ressursen barna har til rådighet for sin kompetanseut vikling. Men dette er også en sårbar ressurs. Når elever gir opp, kanskje for å beskytte seg selv mot ydmy kende opple velser, er det fare for at de tar med seg pedagogisk invalidisende tanker og holdninger videre i livet om at de ikke har noe å hente i kunnskapens og opplæringens verden.

En forebyggende innsats vil dermed være av stor betydning både for å mot virke læringshindrende risikofaktorer og for å bevare og fremme barnas læringsprosess. Her handler det om å beskytte drivkreftene for læring , som engasjement og motivasjon. Den forebyggende innsatsen innebærer å legge til rette for at barna får oppleve lærings- og mestringsglede, og på den måten får knyttet positive følelser til egen læring. Det kan føre dem inn i en positiv lærings-

spiral og styrke læringsmotivasjon, pågangsmot og framtidstro (Bandura, 1997).

Barnehagen og skolen er møtesteder for de aller fleste barn og unge, og har dermed et strategisk for trinn som forebyggende aktører. Samtidig er dette arenaer der det det kreves aktsomhet for problemskapende risikofaktorer. Derfor må det være et krav til personalet at de har rele vant kompetanse for å ivareta forebyggende oppgaver på en forsvarlig måte. Her kan vi merke oss at Rammeplanen for bar nehagen forutsetter at ansatte har både faglig og personlig kompetanse for å ivareta barnas omsorg, læring og forebyggende behov (Utdanningsdirektoratet, 2017). I tilsvarende dokumenter for skolen er det lærernes faglige kompetanse som blir vektlagt. Samtidig er den overordnede læreplanen for skolen et viktig verdidokument som framhe ver holdninger og verdier som skolen skal bidra til å bevare og videreut vikle (Kunnskapsdepar tementet, 2017).

Den teknologiske utviklingen skjer i et akselererende tempo, og det medfører både nye risikofaktorer og nye forebyggende muligheter. Det gjelder for alle, men for barn og unge med funk sjonsvansker, har kunstig intelligens (KI) og robotutvikling bidratt til nye livsmestrende vilkår, og denne utviklingen kan for ventes å fortsette.

Presentasjon av bokas innhold

I kapittel 1 belyser jeg essensielle framskritt i det sjukdomsforebyggende arbeidet fra den totale hjelpeløsheten mot dødelige epidemier fram til dagens folkehelseperspektiv med trygghet for helse, velferd og livskvalitet. Kapittelet omfatter en lang tidshorisont og belyser star ten av vak sinasjon og oppdagelsen av bakterier og virus fram til den nye tidsalderen for forebyggende helsearbeid midt på 1900-tallet. Helsestasjoner for småbarna og skolehelsetjenesten for alle elever utgjør her en viktig faktor for vern og vekst for barn og unge. Til slutt i kapittelet pekes det på over vekt som en økende helseutfordring for barn og unge samt på fysisk aktivitet som en neglisjert forebyggende tilnærming.

I kapittel 2 beskrives filantropiske redningstiltak for nødlidende barn og unge, framveksten av barneasyl og redningsanstalter og disse anstaltenes unike sosialpedagogiske innhold. Videre pekes det på markante pionerinnsatser som førte fram til dannelsen av et offentlig barne vern. Søkelyset rettes også mot barne vernets pedagogiske utfordringer og behovet for å forbedre opplæringsvilkårene for barne vernsbarn.

I kapittel 3 gjør jeg rede for forebyggingsformål i barne- og ungdomsårene, der beskyttelse og utvikling av selvbeskyttelse mot risikofaktorer står sentralt. Det siste innebærer en styrking av barn og ungdoms motstandskraft mot problemskapende forhold på deres oppvekst- og opplæringsarenaer. I dette kapittelet presenteres også prinsippet om barns beste og sentrale verdier som rettferdighet, trygghet, likestilling og inkludering. Dessuten påpekes betydningen av at barn får vilkår for å utvikle optimisme som grunnholdning. Kapittelet avsluttes med en beskrivelse av beskyttende faktorer som ofte vil finnes i livsmiljøet, og betydningen av resiliens.

I kapittel 4 defineres først risikobegrepet, deretter belyses framtredende risikofaktorer på barns oppvekst- og læringsarenaer.

Dette omfatter problemskapende forhold og faktorer i hjemmet, barnehagen og skolen. I kapittelet settes søkelyset på blant annet omsorgs- og opplæringssvikt , diskriminering og integritetskrenkelser. Dessuten omtales risikofaktorer i nærmiljøet og storsamfunnet, og digitale risikofaktorer.

I kapittel 5 redegjør jeg for ulike forebyggende strategier. Først omtales en klassisk medisinsk modell og en tilvarende pedagogisk tilnærming, der det framhe ves at tidlig innsats er en foretrukket strategi. Videre belyses forskjellige forebyggende strategier i hjemmet, i barnehagen og skolen, der inter vensjon vil være den mest inngripende tilnærmingen. Det pekes også på særlige varsomhetskrav ved ulike forebyggende strategier.

Kapittel 6 handler om forebygging av barn og unges læringsprosess, og læring framhe ves som den viktigste ressursen de har til rådighet for sin kompetanseut vikling. Læringsprosessens mang-

foldighet beskrives, med læring av ferdigheter og kunnskaper, utvikling av psykososial kompetanse og læring av holdninger og karakter. Videre rettes oppmerk somheten mot læring i prak sis med egenlæring og opplæring samt medfølgende læring (medlæring).

I kapittel 7 settes søkelyset på foreldres essensielle ansvar for barna. Det refereres til FNs barneår (1979) og den norske barneloven (1981) med de siste revisjoner. Videre belyses foreldres varierende omsorgsmetoder, med risikovurderinger, og det pekes på behovet for ulike former for støtte til foreldre. Dessuten reises spørsmålet om hvilke kvaliteter og verdier som er framtredende blant dagens foreldre.

I kapittel 8 belyses barnehagen som utviklingsmiljø med forebyggende mål og muligheter, og det redegjøres for barnehagens utgangspunkt og identitet, og for nye, inkluderende målsettinger. Med bak grunn i dokumentet Barnehagen for en ny tid (Kunnskapsdepartementet, 2023) fokuseres det på forbedringsbehov for å ivareta målet om et like verdig barnehagetilbud i hele landet.

Kapittel 9 handler om grunnskolen for alle, med framtredende mål, verdier og pedagogisk prak sis. Videre beskrives grunntrekk ved skolens historiske framvekst med essensielle forbyggende mål og muligheter og behovet for en kvalitetsut vikling av skolens opplæring. Dessuten belyses behov for forebygging i skolens hverdag, der rektorer, lærere og elever har hovedrollen.

Som avslutning av boka gis det en samlet vurdering av behov og muligheter for forebygging i pedagogisk prak sis, og her inngår teknologiske fornyelser, som kunstig intelligens (KI). Dessuten pekes det på forebygging som samfunnsoppdrag .

1 Forebyggende helsearbeid i historisk lys

Dette kapittelet dekker en lang tidshorisont og belyser trekk ved forebyggingens forhistorie, epokeskapende pionerinnsatser i forebyggendse helsearbeid og grunntrekk ved dagens velferdsstat. Dette innbefatter vaksinasjon og hygieniske tiltak samt oppdagelsen av bakterier og virus, noe som la grunnlaget for en ny tidsalder i forebyggende helsearbeid. I kapittelet karakteriseres dette som en frigjøring av menneskene fra den totale hjelpeløsheten mot dødelig epidemier og annen alvorlig sjukdom, noe som la grunnlag for dagens trygghet for helse, liv og velferd. Her inngår helsestasjoner for småbarna og deres foreldre og skolehelsetjenesten for alle elever.

Trekk ved forebyggingens forhistorie

I det meste av menneskehetens historie eksisterte det ikke noen forebyggende tiltak mot dødbringende sjukdommer og andre helsefarer. Selv om det etter hvert fantes leger, fikk epidemiene herje fritt, og befolkningen var fanget i hjelpeløshetens avmakt. Helt fram til 1900-tallet hadde ikke legene noen brukbare virkemidler mot sjuk-

dommer. Det de foretok seg for å hjelpe folk, baserte seg i stor grad på tradisjoner og dogmatikk og i liten grad på sjukdomsinnsikt ( Larsen, 2020). Dessuten var legene smittespredere, noe som også gjaldt prestene ved deres besøk hos døende.

Leger hadde ikke som i dag innsikt i kroppens anatomi og funksjon, og for eksempel var årelating en framtredende medisinsk metode fram til slutten av 1800-tallet1. Dette var rensende tiltak, som tok utgangspunkt i det tradisjonelle sunnhetsprinsippet om å gjenopprette væskebalansen. Men stort blodtap førte til svekkelser av pasientenes tilstand. Enkelte behandlinger var direkte livsfarlige. For eksempel ble det på 1800-tallet brukt medisiner mot pest som inneholdt kvikk sølv. Arsenikk var også en utbredt behandling – noe som i dag brukes som rottegift (Larsen, 2020). Tidlig på 1900 ble det radioaktive grunnstoffet stoffet radium oppdaget2, og det ble snart utropt som et mirakelmiddel som blant annet kunne kurere smer ter, og langt opp på 1960 -tallet ble dette kreftfremkallende stoffet brukt både til medisinske formål, i leskedrikk og blant annet i kosmetikk (Moore, 2016).

Langt opp mot vår tid var sjukdom dessuten forbundet med synd og skam. De som på 1800-tallet for eksempel ble rammet av tuberkulose, kunne bli stigmatisert, det kunne også familien deres bli. I visse religiøse samfunn var det legitimt å ydmyke sjuke mennesker, da deres lidelser ble betraktet som Guds straffedom. Det kunne innebære en tro på at de sjuke var forhek set eller besatt av demoner, noe som kunne føre til forsøk på demonutdrivelse – også kalt djevleutdrivelse.

1 I dag benyttes tapping av blod ved spesielle tilstander der det hoper seg opp jern i kroppen som kan skade organer som hjertet og leveren.

2 Det var fysikerne Marie og Pierre Curie som først oppdaget dette grunnstoffet i 1889, og allerede i 1905 skal de ha påpekt at radium i kontakt med hud kunne forårsake sår som det var vanskelig å lege.