Elisabeth Ellingsen Kirsti Mac Donald
På vei
TEKSTBOK
© CAPPELEN DAMM AS, 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Design: Bøk Oslo AS
Omslagsdesign: Cappelen Damm
Omslagsfoto: Jelena Safronova / iStock / Getty Images Plus Forlagsredaktør: Liv Veum Seljevold Boka er satt med: Minion 3, 13/17 pkt
Sats og førtrykk: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2025
ISBN 978-82-02-86369-2
5. utgave
1. opplag
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
På vei Digital: pavei.cdu.no
Informasjon om Cappelen Damms utgivelser: cdu.no
utdanning.cappelendamm.no cappelendamm.no
Forord
På vei er et begynnerverk i norsk som andrespråk. Læreverket er tilrettelagt for undervisning etter Læreplan i norsk for voksne innvandrere, nivå A1 og
A2. Målgruppen er deltakere som har en viss skolebakgrunn fra før.
Læreverket På vei består av tre deler:
• På vei Tekstbok
• På vei Arbeidsbok
• På vei Digital
På vei har en oversiktlig oppbygning og jevn progresjon, slik at det skal være lett å bruke både for kursdeltakere og lærere. Læreverket er godt tilrettelagt for differensiering og har rikholdige digitale ressurser. De ulike delene av læreverket henger sammen og utfyller hverandre.
Læreplanens kjerneelementer, tverrfaglige emner og kompetansemål er dekket gjennom varierte tekster og oppgaver både i tekstboka, arbeidsboka og på nettstedet.
Denne utgaven er en revisjon av utgaven fra 2018, og det er gjort en del justeringer. Les mer om dette på slutten av forordet.
På vei Tekstbok
Innholdet i tekstboka er knyttet til dagliglivet og egen livssituasjon: familie, skole, arbeid, helse, aktiviteter, boligsituasjon m.m. Hvert kapittel tar opp et hovedtema. Vi følger noen hovedpersoner i vanlige situasjoner og samtaler på jobb, på skole, i butikker, med venner og kollegaer, og hjemme med familien. Utgangspunkt for handlingen er norskundervisning og arbeid på Solvåg hotell.
Det er stor variasjon i tekstsjangere og innhold, som dialoger, fortellende tekster, annonser, tabeller, faktatekster, meldinger og innlegg på sosiale medier.
Muntlig bruk av språket står sentralt, og boka inneholder mange forslag til samtaler og diskusjoner. Tegningene og bildene engasjerer også til muntlig aktivitet.
Ny grammatikk er markert i margen ved siden av tekstene. Det gjør det lettere å se hva som er nytt i kapittelet, og hva man kan være oppmerksom på når teksten gjennomgås.
Et utvalg nye ord, uttrykk og strukturer blir innført i hvert kapittel.
Kapitlene inneholder oversikter over ny grammatikk, uttalefokus, nye uttrykk og en ordliste over nytt vokabular.
Foran i tekstboka er det en praktisk oversikt over dagligdagse hilsener og uttrykk. Hovedtrekk ved uttalen i norsk blir også presentert. Bak i boka er det en minigrammatikk og en alfabetisk ordliste.
På vei Arbeidsbok
Arbeidsboka er tett knyttet til tekstboka. Kravene og definisjonene i læreplanen er et utgangspunkt for hvordan oppgavene er utformet.
Alle kapitlene i arbeidsboka har samme struktur: A Vokabular og grammatikk – B Uttale- og lytteoppgaver – C Muntlig – D Leseforståelse – E Skriftlig og Test.
Kapitlene inneholder varierte oppgaver i vokabular og grammatikk som er knyttet til tekstene i tekstboka. Det er lett å se hvilke oppgaver som passer til tekstene.
Kapitlene inneholder også uttale- og lytteoppgaver og mange ulike muntlige og skriftlige oppgaver som er knyttet til temaet i kapittelet. Eksempeltekster gir god støtte i arbeidet med de skriftlige oppgavene.
Mange av oppgavene under Muntlig, Leseforståelse og Skriftlig er av samme type som deltakerne vil møte til norskprøven. Vi anbefaler at øvelsene i arbeidsboka i stor grad gjøres i par og små grupper. Det gir mye samhandlings- og samtaletrening.
Til slutt i hvert kapittel er det en test der deltakerne og læreren kan sjekke om grunntrekkene i vokabular og grammatikk er oppfattet.
Arbeidsboka inneholder også tre samtalespill som gir ekstra øvelse i innholdet som er gjennomgått. De kan brukes som samtaletrening og variasjon.
På vei Digital: pavei.cdu.no
På vei Digital er et innholdsrikt nettsted med over 5000 oppgaver.
Nettstedet gir kursdeltakerne store muligheter for repetisjon og til å gå dypere inn på alle temaene i tekstboka og arbeidsboka. Det er lett å finne fram på nettstedet.
Hvert kapittel inneholder ca. 300 oppgaver som er tilrettelagt for differensiering. Oppgavene er delt inn i tre nivåer, og elevene finner derfor lett oppgaver som passer. Mange av oppgavene er av samme type som deltakerne vil møte på norskprøven.
Nettstedet inkluderer alle lydsporene til tekstbok og arbeidsbok, slik at elevene kan lytte og øve selv så mye de ønsker.
Nettstedet inneholder også et eget uttalekurs med videoer og oppgaver som øver inn god uttale. Animasjonsvideoer viser den nye grammatikken på en enkel og engasjerende måte. Det er også laget podkaster med et tema som passer til kapittelet.
Ordlister til 2025-utgaven utviklet på flere språk ligger på nettstedet.
På vei Digital Lærernettsted gir også tilgang til en rikholdig lærerressurs som inneholder veiledninger og ekstraoppgaver til alle kapitlene. Her kan læreren hente utdypende stoff til temaene og ekstraoppgaver, både til dem som trenger mer repetisjon, og til dem som trenger ekstra utfordringer.
Lærere finner også ekstra lytteoppgaver med lydspor, alle lyttetekster, åpent samtalespill, verbliste, bildesamlinger m.m. Prøver etter hvert tredje kapittel oppsummerer hovedtrekkene i lærestoffet. Fasiter ligger også på nettstedet. Nettstedet inkluderer Øv til norskprøven, som lærerne kan gi til deltakerne.
På vei Digital har individuell innlogging, og elever og lærere får raskt oversikt over utførte oppgaver, resultat og tidsbruk. Dermed kan læreren følge opp resultatene til hver enkelt og klassen. Lærer og elev kan også kommunisere på nettstedet.
Nivå A1 og A2
På vei har en klar progresjon. For å få fullt utbytte av læreverket bør man starte på begynnelsen av tekstboka. Selv om kursdeltakerne har gått på kurs tidligere eller har skaffet seg en del norskkunnskaper på andre måter, er det viktig å sørge for at de grunnleggende ferdighetene og kunnskapene er på plass før man går videre i undervisningen.
Sentralt vokabular om dagligliv, familie, norskkurs og arbeid blir innført i de første kapitlene, og vokabularet utvikles videre i resten av kapitlene.
Grunnleggende grammatikk som helsetning, presens og infinitiv i første del av boka må være på plass før man introduserer leddsetning, preteritum og presens perfektum, og så videre. Testoppgavene i arbeidsboka kan hjelpe til med å vise hva elevene behersker.
Revisjon
Denne utgaven er en revisjon av utgaven fra 2018. Tematikken i kapitlene er blitt tydeligere, og flere av tekstene er justert for å gjøre det enklere å fokusere på temaene. Nye tekster og nytt innhold er også lagt inn.
Progresjonen er justert, og det er lagt inn flere oppgaver og spørsmål som gir god støtte til arbeidet med tekstene.
Ny grammatikk er markert i margen ved siden av tekstene. Det gjør det lettere å se hva som er nytt i kapittelet. Læreverket har også fått mange nye illustrasjoner, og det er lagt inn mer samtalestøtte til illustrasjonene.
Arbeidet med ordforrådet er blitt enklere ved at kapitlene inkluderer ordlister.
Koblingen mellom tekstboka og arbeidsboka er blitt tydeligere, og arbeidsboka inneholder flere oppgaver som er direkte knyttet til tekstene i tekstboka. Det er også blitt flere oppgaver av samme type som i norskprøven.
Ønsker og kommentarer fra lærere over hele landet har bidratt til endringene. Vi takker for alle innspill, og vi takker fagkonsulentene som har bidratt med nyttige kommentarer under arbeidet.
Elisabeth Ellingsen Kirsti Mac Donald
Innhold
Tekstene er lest inn. Lydinnspillingene ligger på nettstedet På vei Digital: pavei.cdu.no
Informasjon om læreverket
Alfabetet – Vokaler – Diftonger – De viktigste konsonantene – Stavelse og trykk
Vi hilser – Vi sier takk – Vi sier unnskyld – Vi spør
SideTekst
32
57 1 I klassen
59 2 Hva skal du gjøre i helga?
61 3 Skal vi ta en kopp kaffe?
62 4 Han er lærer
63 Hvem skal
• Hilse
• Presentere seg
• Land og språk
• Verdensdeler
• Pronomen
• Verb i presens
• Setninger
• Spørsmål og svar
• Fortelle om seg selv
• Yrker
• På jobben
• På norskkurs
• Aktiviteter
• Ukedager
• Tall
• Klokka og tider på dagen
• Daglige rutiner
• Familie
• Navn på ting
• Pronomen: objektsform
• og – men
• Adverb: hjem – hjemme
• Refleksive uttrykk
• Substantiv: ubestemt form
• Entall og flertall
• a-lyd
• Uttale av h
• Uttale av enkeltord
• k – g
• t – d
• p – b
• Uttale av enkeltord
• o – å
• Uttale av enkeltord
•
•
• Infinitiv
• for – så
• e-lyd
• Uttale av enkeltord
Nivå A1
SideTekst
69 5 Familieliv
70 1 En familie
71 2 Hvor er sekken?
72 3 De har det travelt
74 4 Hjemme igjen
76 5 Lørdag morgen
78 6 Han er kokk
84 6 På kjøpesenteret
86 1 Denne er kjempefin!
87 2 Et godt tilbud?
91 3 I matbutikken
94 4 Hun er butikkmedarbeider
100 7 Her bor jeg
102 1 Her bor jeg
104 2 Boliger
106 3 Hjem til Teresa
107 4 Hjemme hos Teresa
109 5 Bianca savner livet i Brasil
110 6 Håvard er miljørådgiver
A2
114 8 Prat i pausen
115 1 Hva gjorde du i helga?
116 2 Hvor jobbet du før?
118 3 Teresas historie
121 4 Et familietre
122 5 Nikos er servitør
• Familien
• Aktiviteter i hverdagen
• Barnehage
• Ting i huset
• Plassering
• Mat, drikke og matlaging
• Klær
• I butikken
• Farger, størrelser og priser
• Oppskrift og måleenheter
• Boliger
• Rom i boligen
• Møbler
• Natur og miljø
• Pronomen: den – det –de
• Substantiv: bestemt form
• kj-lyden
• ø-lyd
• Uttale av enkeltord
• Pekeord: denne – dette
– disse
• Adjektiv
• Verb: imperativ
• i – y
• kj-lyden
• Uttale av enkeltord
• Possessiver (eiendomsord)
• Ordenstall 1.–10.
• Genitiv eller preposisjon
• ja – jo
• u-lyd
• Uttale av enkeltord
• Personlige erfaringer og arbeidserfaring
• Foreninger og frivillig arbeid
• Arbeidstid
• Au pair
• Familiegjenforening
• Familiemedlemmer
• Biblioteket
• Verb: preteritum
• for å
• Årstall
• Diftonger
• Uttale av enkeltord
Nivå
SideTekst
129 9 Vær og årstider
129 1 Årstider og måneder
130 2 Hvordan er været?
132 3 Hvilken årstid liker du best?
134 4 Hvordan var været?
137 5 Jeg jobber i reklamebyrå
138 En solskinnsdag
138 Regnværssang
142 10 Litt om Norge
142 1 Hvor har de vært?
144 2 Velkommen til Solvåg hotell
145 3 Hva ser du?
146 4 Typisk norsk?
148 5 Eirik er bussjåfør
153 11 Praksis
154 1 Praksis
156 2 Den nye praktikanten
157 3 Hun er resepsjonist
158 4 Hvordan går det?
160 5 Stress på jobben
162 6 Karims historie
168 12 Livsstil, kropp og helse
170 1 Gode råd for helsa
173 2 Kroppen
174 3 En ulykke
177 4 Teresa er sykmeldt
178 5 Noen yrker i helsevesenet
183 13 Økonomi
184 1 Hvordan kan vi spare?
187 2 Hva går pengene til?
188 3 Boliglån
192 4 I ny leilighet
194 5 Jeg er journalist
Tema
• Årstider
• Vær og klima
• Temperatur
• Aktiviteter ute og inne
• Litt geografi og noen fakta om Norge
• Transportmidler
• Måleenheter for avstand
• Hva er typisk norsk?
• Å si takk
• Erfaring fra arbeidslivet
• Følelser
• Nettverk
• Attest
• Dugnad
• Oppskrift på vafler og måleenheter
• Fysisk og psykisk helse
• Mat og drikke
• Kroppen
• Legevakt, fastlege, sykehus
• Egenmelding og sykmelding
• Yrker i helsevesenet
• Sparing og boliglån
• Viktige ord om økonomi
• Handle brukt
• Å eie eller leie
• Kildesortering
Grammatikk Uttale
• Setninger med det som subjekt
• Preposisjoner: om vinteren – i vinter
• Leddsetning med at og om
• synes – tror
• Verb: presens perfektum
• sj-lyden
• Uttale av enkeltord
• Leddsetninger
• da – når
• Adjektiv i bestemt form
• å like
• å ønske
• v – b
• Uttale av enkeltord
• Leddsetninger med spørreord
• Lang og kort vokal
• Uttale av enkeltord
• Adjektiv: komparativ og superlativ
• derfor – fordi
• k + l
• b + l
• p + l
• s + l
• n + d
• Uttale av enkeltord
• ng-lyden
• Uttale av enkeltord
SideTekst
198 14 Barnehage, skole og utdanning
199 1 Barnehage og grunnskole
202 2 Foreldremøte
204 3 Videregående skole
205 4 Tobias må velge
207 5 Høyere utdanning
209 6 Noen yrker i skolen og barnehagen
214 15 Høytid og fest
216 1 Desember
218 2 Hva betyr jula for deg?
222 3 Nikos
224 4 17. mai
225 5 Invitasjoner
227 6 Noen seremonier
228 7 Milan er frisør
232 16 På jobb
233 1 Samira
234 2 Karim
235 3 Nikos
236 4 Åse
237 5 Latisha
239 6 Hvordan finner du jobb?
244 Du må være tålmodig og bygge stein på stein
247 Minigrammatikk
267 Alfabetisk ordliste
• Barnehage
• Klær om vinteren
• Utdanning, skolefag, timeplan, karakterer
• Foreldremøte
• Praksis og realkompetanse
• Utdanning fra utlandet
• Feiringer og høytider
• Nasjonaldag
• Åpningstider
• Fest og bursdag
• Datoer
• Seremonier
• Som-setninger
• Kvantorer (mengdeord)
• Leddsetninger med ikke, alltid, aldri
• Ordenstall 1.–31.
• Lang og kort vokal
• Uttale av enkeltord
• Erfaringer fra arbeidslivet
• Planer videre
• Jobbsøknad og CV
• Lønn og skatt
• Arbeidstid og arbeidsavtale
• Vikariat
• Velferdsstat
• Nav
• Modalverb i preteritum
• g + r
• b + r
• Uttale av enkeltord
• Vokaler
• Uttale av enkeltord
Uttale
Alfabetet og uttale av alfabetet
Hør på lyden i nettressursen.
A a a G g ge M m emm S s ess Y y y
B b be H h hå N n enn T t te Z z sett
C c se I i i O o o U u u Æ æ æ
D d de J j je P p pe V v ve Ø ø ø
E e e K k kå Q q ku W w dobbeltve Å å å
F f eff L l ell R r ærr X x eks
Uttale av bokstavene kan variere i ord. Det lærer du i resten av boka.
Vokaler a e i o u y æ ø å
Vokaler kan være lange og korte. o og u Lang vokalKort vokal I noen ord uttaler vi o som å, og u som o: a matkatt
e lege legge o å sove, komme, norsk i fine finne u o ung, tung, dum
o kos ost u hus huske y syk sykkel
æ bærefærre
ø øse høst
å måtemåtte
Diftonger ei øy au eu ai
En diftong blir uttalt som én lyd:
DiftongUttale Ord
ei æi hei, nei, leilighet
øy øy bøye, høy
au, eu æu pause, august, euro, Europa ai ai mai, hai
De viktigste konsonantene
b d f g h j k l m n p r s t v
b bank d du f fin g god h han j ja k kom l le m mat n nei p pen r ris s si t tall v varm
g
Noen ganger får g spesiell uttale:
gi, gy (ofte) j gi, gift, begynne
g (noen fremmedord) ∫ geni, generell
Andre kombinasjoner
Disse kombinasjonene uttales normalt som én lyd:
skj
sj
sk + i, y, øy ∫ skjære sjef ski, sky, skøyter
ng ŋ sang, mange, ting
kj ç kjøpe, kjøre
ki, ky ç kino, kysse
Noen ganger er g og h stumme.
Det betyr at vi ikke sier bokstavene. Noen eksempler:
gj j gjerne, gjennom
hj j hjelpe, hjerne
hv v hvem, hva, hvor, hvilken, hvordan
Stavelse
Ord kan deles opp i flere stavelser. Si ordene under. Hvor mange stavelser finner du?
du du mamma mam – ma
telefon te – le – fon
Argentina Ar – gen – ti – na
1. stavelse2. stavelse3. stavelse4. stavelse
Stavelse
og trykk
Vokalen i en stavelse med trykk kan være lang ( _ ) eller kort ( ̣)
Etter lang vokal er konsonanten alltid kort. Etter kort, trykksterk vokal er konsonanten alltid lang.
Trykk på 1. stavelse engelsk, firma, mamma eng – elsk, fir – ma, mam – ma
Trykk på 2. stavelse arabisk, minister, Europa a – ra – bisk, mi – nis – ter, Eu – ro – pa
Trykk på 3. stavelse: Argentina, grammatikk, telefon Ar – gen – ti – na, gram – ma – tikk, te – le – fon
Trykk på 4. stavelse: resepsjonist, matematikk, psykologi re – sep – sjon – ist, ma – te – ma – tikk, psy – ko – lo – gi
Uttrykk
Vi hilser
Hei. Hei. Hallo.Hei. Hallo.
God morgen.God morgen.
Ha det.Ha det bra.
Her er noen vanlige uttrykk. Hør på lyden i nettressursen.
Øv på uttalen og setningsmelodien.
Vi ses.Det gjør vi. God hẹlg.Tạkk i like måte.
Vi sier takk
Vær så god.Tạkk skal du ha. Tusen takk.
Mạnge takk.
Takk for hjẹlpen.Bare hỵggelig.
Vi sier unnskyld
Ụnnskyld. Ingen årsak. Det er ok.
Beklager. Alt i orden. Det er i orden.
Vi spør Spørreord Spørsmål
Hva Hva heter du?
Hvem Hvem er det?
Hvor Hvor bor du?
Hvor gạmmel er du?
Hvorfor Hvorfor går du på kurs?
Hvordan Hvordan går det?
Hvilke Hvilke språk snakker du?
1 Hva heter du?
Nikos (Hellas) Teresa (Filippinene)
Øyvind (Norge) Jolanta (Polen)
Håkon (Norge)
Bianca (Brasil) Latisha (Norge)
Åse (Norge)
Karim (Syria) Samira (Syria)
TEMA
• hilse
• presentere seg
• land og språk
• verdensdeler
GRAMMATIKK
• setning
• pronomen
• verb i presens
• spørsmål og svar
Hva heter du? Hvor kommer du fra?
Jeg heter … Jeg kommer fra …
jeg – du heter – kommer fra hva – hvor
Hei.
Jeg heter ... 2
Jeg heter Øyvind Jensen.
Jeg er fra Norge.
Jeg kommer fra Bodø.
Nå bor jeg i Solvåg.
Jeg snakker norsk, engelsk og litt polsk.
Jeg heter Teresa Manalo.
Jeg er fra Filippinene.
Jeg bor i Norge nå.
Jeg snakker norsk, tagalog, engelsk og tysk.
Hallo.
Jeg heter Åse Gulliksen.
Jeg er fra Haugesund. Jeg snakker norsk, engelsk og litt spansk.
Hei.
Jeg heter Bianca Ortiz. Jeg kommer fra Brasil, fra Salvador.
Nå bor jeg i Norge.
Jeg snakker portugisisk, spansk, engelsk og norsk.
Øyvind er fra Bodø, og han snakker norsk, engelsk og litt polsk.
Åse snakker norsk, engelsk og litt spansk. Hun kommer fra Haugesund.
han – hun – de er – bor – snakker
Jeg bor i Norge nå.
Nå bor jeg i Norge.
Hvilke språk snakker du?
Hvem snakker norsk?
Teresa kommer fra Filippinene, og Bianca kommer fra Brasil. Nå bor de i Norge.
• Hvor kommer de fra?
• Hvor bor de?
• Hvilke språk snakker de?
• Hvem bor i Norge nå?
du?
• Hvor bor du nå?
• Hvilke språk snakker du?
Verdensdeler
Afrika Asia Europa Nord-Amerika Sør-Amerika Oseania Antarktis
Land og språk
Her er noen språk fra forskjellige land. Kjenner du andre språk?
Land Offisielt språk Noen andre språk
Afghanistan pashto, dari balutsji
Argentina spansk
Brasil portugisisk
Danmark dansk
England engelsk
Eritrea tigrinja, arabisk
Estland estisk russisk
Etiopia amharisk arabisk, tigrinja, tigré, oromo
Filippinene filippinsk, engelsk tagalog, spansk, cebuano
Ghana engelsk akan, fanti, ewe
Gambia engelsk, mandinka, wolof, fula
Hellas gresk
India hindi, engelsk panjabi, urdu, bengali
Irak arabisk, kurdisk assyrisk, armensk
Iran persisk kurdisk
Kenya swahili, engelsk oromo
Kina kinesisk
Latvia latvisk russisk
Litauen litauisk polsk, russisk
Marokko arabisk, berbisk
Mosambik portugisisk
Nigeria engelsk hausa, fulfulde, joruba, edo
Pakistan urdu, engelsk panjabi, sindhi, pashto
Polen polsk
Russland russisk
Somalia somali, arabisk fransk, italiensk, engelsk
Spania spansk katalansk, galisisk, baskisk
Sri Lanka singalesisk, tamil, engelsk
Sudan arabisk nilotisk
Sverige svensk
Syria arabisk kurdisk, armensk
Thailand thai
Tyrkia tyrkisk kurdisk, arabisk
Tyskland tysk
Ukraina ukrainsk
USA engelsk spansk
Vietnam vietnamesisk fransk, kinesisk
Latisha kommer fra Tønsberg, og de snakker norsk sammen. 3
Hvor kommer du fra?
Bianca og Latisha
Bianca: Hei.
Latisha: Hei.
Bianca: Hva heter du?
Latisha: Jeg heter Latisha.
Bianca: Hvor kommer du fra?
Latisha: Jeg kommer fra Tønsberg.
Bianca er journalist og kommer fra Brasil. Hun bor i Norge, og hun snakker norsk. Nå snakker hun med Latisha.
Hei. Jeg heter Bianca. Jeg er journalist. Nå bor jeg i Norge, og jeg snakker norsk.
Håkon
Bianca: Hallo. Jeg heter Bianca.
Håkon: Hei, Bianca. Jeg heter Håkon.
Bianca: Hvor kommer du fra?
Håkon: Jeg er norsk. Jeg kommer fra Trondheim.
Bianca: Hvor bor du nå?
Håkon: Jeg bor i Rosegata i Solvåg.
Han heter Håkon, og han er norsk.
Han kommer fra Trondheim.
Nå bor han i Solvåg.
Karim og Samira
Bianca: Hei.
Karim: Hei.
Bianca: Jeg heter Bianca. Hva heter du?
Karim: Jeg heter Karim.
Bianca: Og hva heter du?
Samira: Jeg heter Samira.
Bianca: Hvor kommer dere fra?
Karim: Vi er fra Syria, fra Aleppo.
Bianca: Hvilke språk snakker dere?
Samira: Vi snakker arabik …
Unnskyld, hva heter det på norsk?
Bianca: Arabisk. Snakker dere arabisk?
vi – dere
Snakker du norsk?
Ja, jeg snakker litt norsk.
Samira: Ja, vi snakker arabisk, engelsk og litt norsk.
Han heter Karim, og hun heter Samira.
De kommer fra Syria.
De snakker arabisk, engelsk og litt norsk.
• Fortell om Bianca, Latisha, Håkon, Karim og Samira.
• Hvor kommer du fra? Hvor bor du?
Hvordan staver du det? 4
Bianca: Hei.
Nikos: Hei.
Bianca: Jeg heter Bianca Ortiz. Hva heter du?
Nikos: Jeg heter Nikos Papadakis. Jeg kommer fra Hellas.
Bianca: Hvordan staver du Nikos?
Nikos: Unnskyld, jeg forstår ikke. Hva betyr staver?
Bianca: Hvordan skriver du Nikos? Med k eller med c?
Nikos: Med k. N-I-K-O-S.
Bianca: Kommer du fra Athen?
Nikos: Nei, jeg kommer ikke fra Athen. Jeg kommer fra Pireus.
Bianca: Hyggelig å treffe deg.
Nikos: I like måte.
Bianca snakker med Nikos. Han kommer fra Hellas. Nikos kommer ikke fra Aten. Han kommer fra Pireus.
Han skriver Nikos med k, ikke med c.
Fornavn: Nikos
Etternavn: Papadakis
Nasjonalitet: gresk
• Hva heter du?
Hvordan staver du det?
• Hva er etternavnet til Teresa, Nikos, Åse, Øyvind og Bianca?
• Hvordan staver de det?
Snakk sammen.
• Kommer du fra …?
• Snakker du ...?
• Forstår du ...?
• Bor du ...?
Hvordan?
Hva betyr det?
Kommer du fra Sverige?
Nei, jeg kommer ikke fra Sverige.
Uttale
Lyder a
lang a: Afrika Asia Italia arabisk staver
kort a: navnsnakkerspanskhanland
h
heihanhunheterhyggeligHellasHåkon Haugesund
Skrift og uttale
Vi skriverVi sier Vi skriverVi sier
hva va og å
hvor vọr journalist ʃornalịst
hvem vẹm
hvilke vịlke
hvordan vọrdan
Vi sier ikke h foran v.
Uttrykk
Hei! Hei!
Hva heter du?Jeg heter ...
Hvordan staver du det?N-I-K-O-S.
Hvor kommer du fra?Jeg kommer fra Hellas.
Kommer du fra Athen?Nei, jeg kommer ikke fra Athen.
Jeg kommer fra Pireus.
Hvor bor du?Jeg bor i Norge.
Hvilke språk snakker du?Jeg snakker gresk og norsk.
Snakker du arabisk?Nei, jeg snakker ikke arabisk.
Hyggelig å treffe deg! I like måte.
Hva heter det på norsk? Det heter …
Hva betyr det?Det betyr …
Unnskyld, jeg forstår ikke.
•Snakk sammen. Bruk uttrykkene.
Grammatikk
PronomenVerb
Jegheter Teresa.
Dukommer fra Brasil.
Hunkommer fra Filippinene.
Hankommer fra Hellas.
Visnakker norsk.
Deresnakker arabisk.
Deforstår engelsk.
Setninger
Fortellende setninger
12
Verb
Jeg kommer fra Norge.
Verb i presens ender på –r.
Verbet står på plass 2. 2
Han snakker engelsk.
Hun bor i Norge nå.
Nå bor hun i Norge.
Spørsmål med spørreord
12
Hva heter han?
Hvor bor dere?
Spørsmål uten spørreord starter med verbet
Snakker du norsk?
Forstår duarabisk?
jeg du hun han
Setninger med ikke
12 Verb
Jeg kommer ikke fra Norge.
Hun bor ikke i Norge nå.
Nå bor hun ikke i Norge.
Spørsmål og svar
Bor du i Norge?
Bor du i Bergen?
Snakker du spansk?
Ordliste til kapittel 1
1.1 Hei!
Hei!
Hva heter du?
Hvor kommer du fra? hva heter du hvor kommer fra jeg
Jeg heter …
1.2 Jeg heter … Jeg er fra … er nå bor i snakker norsk engelsk og litt polsk Hallo! spansk tysk portugisisk han hun de språk hvilke språk hvem verdensdeler land offisielle noen andre
Ja, jeg bor i Norge nå. Ja, nå bor jeg i Norge.
Nei, jeg bor ikke i Bergen.
Nei, jeg snakker ikke spansk.
1.3 Hvor kommer du fra? journalist snakker med sammen Jeg er norsk. dere vi Unnskyld.
Hva heter det på norsk? på norsk det arabisk ja fortell om
1.4 Hvordan staver du det?
Hvordan staver du det? hvordan staver forstår ikke betyr skriver med eller nei hyggelig Hyggelig å treffe deg. treffe I like måte.
3 Fra morgen til kveld
TEMA
• klokka og tider på dagen.
• daglige rutiner
• familie
• navn på ting
GRAMMATIKK
• refleksive uttrykk
• adverb: hjem – hjemme
• substantiv: ubestemt form
• entall og flertall
Hva er klokka? 1
Klokka er tre.
Den er tre.
Klokka er fem over tre.
Den er ti over tre.
Snakk sammen!
• Hva gjør du klokka åtte?
• Hva gjør du klokka …?
• Når drikker du kaffe?
• Når slapper du av?
• Når går du på norskkurs?
• Når …?
Den er kvart over tre.
Den er ti på halv fire.
Den er fem på halv fire.
Den er halv fire.
Den er fem over halv fire.
Den er ti over halv fire.
Den er kvart på fire.
Den er ti på fire.
Den er fem på fire.
Jeg står tidlig opp
Jeg står opp klokka halv seks om morgenen. Da er jeg ganske trøtt. Jeg spiser ikke frokost hjemme, men jeg vasker meg og pusser tenner.
Jeg er servitør på Solvåg hotell og begynner på jobben klokka halv sju. På jobben serverer jeg frokost.
Jeg spiser lunsj og drikker kaffe på jobben.
Etter jobben går jeg hjem og spiser litt mat.
Etterpå studerer jeg økonomi. Om kvelden lager jeg gresk mat og drikker et glass vin.
Klokka halv elleve er jeg trøtt, og da legger jeg meg.
Nikos jobber på Solvåg hotell. Han begynner vanligvis på jobben klokka halv sju, og han står tidlig opp. Han vasker seg og pusser tenner, men han spiser ikke frokost hjemme.
Nikos er også student, og om ettermiddagen leser han økonomi. Om kvelden lager han mat. Han spiser vanligvis gresk mat. Etterpå er han trøtt, og han legger seg klokka halv elleve. Han bor alene.
står opp
pusser tenner
hjem – hjemme
Jeg legger meg.
Han legger seg.
• Når står Nikos opp?
• Hva gjør han om morgenen?
• Når begynner han på jobben?
• Hva gjør han om ettermiddagen?
• Hva gjør han om kvelden?
• Når legger han seg?
Tider på dagen
en morgenen formiddagklokka 12en ettermiddagen kveldei/en natt cirka klokka 05–1010–13(midt på dagen)13–18 18–2323–05
Midnatt
Klokka 24.00
Klokka 00.00
• Når står du opp?
• Hva gjør du om morgenen?
• Er du vanligvis trøtt om morgenen?
• Når er du på norskkurs?
• Når har du fri?
• Når spiser du middag?
• Hva gjør du om kvelden?
• Når legger du deg vanligvis?
om morgenen om formiddagen om ettermiddagen om kvelden om natta Jeg er trøtt.
En vanlig dag
• Se på bildene av Åse.
• Hva gjør hun?
• Når gjør hun det?
sminker seg tar buss rer senger
går i butikken kjøper mat lager middag
Åse forteller
Vekkerklokka ringer klokka halv seks.
Da står jeg opp og tar en dusj.
Så lager jeg kaffe og spiser frokost.
Jeg spiser tre skiver brød og drikker to kopper kaffe.
Jeg drikker også et glass jus.
Jeg har en sønn. Han heter Tobias og er 15 år.
Han går på skolen, og han sover til klokka halv åtte.
Han er trøtt om morgenen.
Jeg spiser frokost alene.
Etterpå pusser jeg tenner og sminker meg.
Jeg lager matpakke og tar med meg et eple.
Fem over halv sju tar jeg buss til Solvåg hotell.
Jeg begynner klokka sju og arbeider til klokka tre.
Jeg jobber vanligvis åtte timer hver dag.
Jeg rydder og vasker. Jeg rer senger.
Etter jobben går jeg i butikken og kjøper mat.
Så går jeg hjem og lager middag til Tobias og meg.
Om ettermiddagen gjør jeg litt husarbeid.
Om kvelden leser jeg eller ser på tv.
Jeg legger meg litt etter klokka ti.
Jeg sover fra klokka halv elleve til klokka halv seks om morgenen.
Snakk sammen
en kopp – fem kopper en time – tre timer ei seng – to senger et eple – to epler Hvor mange?
• Når står Åse opp?
• Når står Tobias opp?
• Hva gjør Åse etter frokost?
• Hva tar hun med seg på jobben?
• Når tar hun buss til jobben?
• Når er hun ferdig på jobben?
• Hva gjør hun etterpå?
• Når legger hun seg?
• Hva gjør Åse klokka fem om morgenen?
• Hvor mange timer sover hun?
Snakk sammen
Tid
ei/en uke= 7 dager et dø̣gn= 24 timer en time= 60 minutter en halv time= 30 minutter et kvarter= 15 minutter et minutt= 60 sekunder
Står du tidlig opp? Hva spiser du til frokost? Hva drikker du?
Når går du i butikken? Hva kjøper du? Lager du middag?
Når har du fri? Ser du på tv? Når leser du? Tar du buss til norskkurset?
Hvor mange timer sover du? Når gjør du husarbeid?
Hvor mange dager er du på norskkurs?
Snakk sammen.
• Hva gjør han?
• Når …?
Fakta
er skilt
sitter og spiller
føler seg
liker seg koser seg
annenhver helg
•Fortell om Tobias.
•Går Tobias på festen, tror du?
•Hva er det Åse ikke liker?
Åse og Tobias
Jeg heter Åse Gulliksen. Jeg er renholder på Solvåg hotell. Jeg er skilt og har en sønn. Han heter Tobias og er 15 år. Han bor hos meg, men annenhver helg bor han hos faren. Han savner faren, tror jeg, men han sier ikke så mye til meg. Han er en stille gutt. Han har ikke så mange venner, men han liker seg på skolen. Om ettermiddagen gjør han lekser eller sitter og spiller på nettet.
Fredag kveld lager vi taco, og etterpå koser vi oss med en film. Det er veldig hyggelig, men han er kanskje for mye hjemme. Kanskje føler han seg ensom?
Åse: Hei, Tobias. Hva gjør du?
Tobias: Jeg spiller.
Åse: Hvorfor går du ikke ut litt? Du er mye inne.
Tobias: Å, mamma. Ikke mas. Jeg liker meg inne, og jeg spiller.
Men du, her er en melding fra ei jente i klassen.
Hun har fest på lørdag. Hele klassen kommer.
Åse: Så hyggelig.
Tobias: Mm. Det blir gøy.
Hun er alene hjemme, skriver hun.
Åse: Alene? Det liker jeg ikke.
Tobias: Slapp av. Hun har en bror. Han er 20 år, og han er hjemme.
Jeg gleder meg.
Åse: Ja, men …
Åse er renholder
Bianca: Hva gjør du en vanlig dag på jobben, Åse?
Åse: Jeg rer senger, og jeg rydder og vasker og støvsuger.
Bianca: Er jobben slitsom?
Åse: Arbeidet er litt tungt, ja. Men det blir rent og ryddig, og det liker jeg.
Bianca: Hvor mange timer jobber du?
Åse: Åtte. Jeg begynner tidlig og har fri om ettermiddagen.
Da spiser jeg middag med Tobias.
Etterpå studerer jeg.
Bianca: Hva studerer du?
Åse: Jeg studerer ledelse.
Jeg lærer blant annet om økonomi og administrasjon.
Bianca: Så bra. Lykke til!
ei seng
ei dyne ei pute
ei lampe et teppe et bord et bilde en støvsuger
•Hva gjør Åse på jobben?
•Hvordan liker hun jobben?
•Hva gjør Åse etter middag?
•Hva ser dere på bildet?
•Hvor mange er det?
• Snakk om bildet. Hva ser dere?
Uttale
Lyder
o – å
lang o-lyd: toskolegodnoenkose seg
kort o-lyd: hvorhvordanfotballhosrom
lang å-lyd: Åsesoveårstårtorsdag
kort å-lyd: åttenårjobbkoppklokka
Skrift og uttale
Ofte skriver vi o, men sier å:
lang å-lyd: soveovertogtorsdagmorgen
kort å-lyd: jobbkoppnorskklokkaom
Vi skriverVi sier
halv (½) hạll morgen måren
Uttrykk
Hva er klokka?Den er … om morgenenOm morgenen spiser jeg frokost. om nattaOm natta sover jeg. på fredagerPå fredager lager vi taco.
står oppHan står opp klokka halv åtte. pusser tenneneJeg pusser tenner om kvelden. tar en dusjOm morgenen tar jeg en dusj. vasker segJeg vasker meg om morgenen. legger segKlokka tolv legger jeg meg. lager middagJeg lager middag klokka seks. spiser middag Klokka sju spiser vi middag. rer sengerHun rer senger. savnerJeg savner familien. gjør lekserHan gjør lekser. føler segJeg føler meg ensom.
er skilt Hun er skilt.
annenhverHan jobber annenhver dag. blant annetJeg lærer blant annet om økonomi og administrasjon.
• Snakk sammen. Bruk uttrykkene.
Grammatikk
Adverb (bevegelse) (på stedet)
Hun kommer hjem. Hun er hjemme. Han går ut.Han er ute. Hun kommer inn. Hun er inne.
Hun kommer hjem. Hun går inn. Hun er hjemme. Hun er inne.
Refleksivt pronomen
Når subjekt og objekt er samme person, bruker vi refleksivt pronomen.
I 3. person heter det refleksive pronomenet seg:
Jeg legger meg klokka ti.
Når legger du deg?
Hun legger seg klokka elleve.
Han legger seg klokka ti.
Vi legger oss tidlig.
Når legger dere dere?
De legger seg sent.
liker seg Jeg liker meg på skolen.
koser seg Vi koser oss i helga.
legger seg Jeg legger meg tidlig.
gleder seg Han gleder seg til festen.
• Bruk verbene og fortell om flere personer.
Hun sminker seg. (refleksivt pronomen)
Hun sminker henne. (ikke refleksivt pronomen)
Substantiv
Artikkel
ei/eni/klkkklokke et eple
Hankjønn:en katten bussen timeen dagen sønn
Hunkjønn:ei/en klokkeei/en ukeei/en kakeei/en sengei/en matpakke*
Intetkjønn:et norskkurset året landet språket ord
Flertall en kopp
*I hunkjønn kan vi bruke ei eller en som artikkel.
Substantiv har vanligvis (e)r i flertall:
EntallFlertall
EntallFlertall en koppmange kopperei ukefire uker en timeto timer ei sengto senger en dagti dager et eplemange epler
Spesiell bøyning: ei bok – to bøker
Korte intetkjønnsord får ikke -er i flertall:
EntallFlertall et år 15 år et ordmange ord et språktre språk et landmange land et kursto kurs et bordfire bord
et bord – to bord
Ord som slutter på -er og forteller om personer, får -e:
Entall Flertall en lærer to lærere en kursdeltakerto kursdeltakere en greker fem grekere en syrer to syrere en ukrainerfire ukrainere en palestinerfem palestinere
Mange + noe vi kan telle: mange timer, mange epler
Mye + noe vi ikke kan telle: Jeg har mye å gjøre. Jeg forstår ikke mye.
Ordliste til kapittel 3
3.1 Hva er klokka? Hva er klokka? ei/en klokke den kvart på kvart over halv
3.2 Jeg står tidlig opp står opp tidlig om morgenen en morgen trøtt hjemme
Jeg vasker meg. pusser tenner begynner en jobb lunsj etter går hjem etterpå om kvelden en kveld et glass vin
Jeg legger meg. Han vasker seg. om ettermiddagen en ettermiddag Han legger seg. alene
tider på dagen ei/en tid ei/en natt en formiddag om formiddagen om natta cirka (ca.)
3.3 En vanlig dag vanlig
ei/en vekkerklokke ringer tar en dusj så ei/en skive brød jus en sønn et år går på skolen sover til klokka halv åtte
Jeg sminker meg. ei/en matpakke tar med meg et eple tar buss til arbeider en time rer senger ei/en seng butikken kjøper middag husarbeid eller fra – til et døgn et minụtt et kvarter et sekund
3.4 Åse og Tobias skilt hos annenhver ei/en helg faren savner tror sier ikke så mye stille
en gutt ikke så mange mange en venn han liker seg gjør lekser spiller på nettet vi koser oss for mye han føler seg ensom ensom ut inne
Ikke mas. ei/en melding ei/en jente en fest hele klassen gøy en bror Jeg gleder meg.
3.5 Åse er renholder slitsom et arbeid tungt rent ryddig Hvor mange ...? ledelse lærer om blant annet administrasjon
ei/en dyne ei/en pute ei/en lampe et teppe et bord et bilde
13 Økonomi
TEMA
• sparing
• boliglån
• handle brukt
• å eie eller leie
• kildesortering
GRAMMATIKK
• adjektiv: komparativ og superlativ
• derfor og fordi
Snakk sammen!
• Det er populært å gå i bruktbutikker.
• Er det noen bruktbutikker i nærheten?
• Har dere kjøpt noe i slike butikker?
• Hva er bra med å handle i en bruktbutikk?
Hvordan kan vi spare?
Bianca og Håvard har fått melding fra banken om at de har en ubetalt strømregning i nettbanken. Det er ikke nok penger på lønnskontoen til å betale den.
Heldigvis har de en sparekonto, og de kan overføre penger fra den. Men de liker ikke å bruke sparekontoen for å betale regninger. De prøver å spare til egen bolig, og da kan de ikke betale vanlige utgifter fra sparekontoen. De blir enige om at de må få bedre orden på økonomien.
Inntektene deres kommer inn på lønnskontoen. Der betaler de også alle de vanlige utgiftene.
Nå sjekker de nettbanken for å se hva de bruker penger på, og hvor det kan være mulig å spare.
Bianca: Vi bruker utrolig mye penger på mat. Maten er blitt dyrere, synes jeg, men jeg er overrasket over hvor mye penger vi bruker i matbutikken.
Håvard: Ikke vi, men du. Du går alltid i butikken når du er sulten, og da fyller du handlevogna med mange ekstra varer.
Jeg skriver opp hva vi trenger før jeg går i butikken, og jeg kjøper aldri noe ekstra.
Bianca: Ja da, du er så flink, så! Men når du går og ser på handlelista di, sjekker du ikke om det er noen gode tilbud på mat eller andre varer. Jeg ser meg rundt og finner mange billige varer. Det er mye å spare der.
Og du er forresten ganske fornøyd når jeg har kjøpt mye god mat.
Håvard: Ok, ok. Men se her!
Jeg visste ikke at vi brukte så mye penger på å spise på kafé og restaurant.
Bianca: Ja, huff! Det er nok meg. Jeg synes det er så hyggelig å stikke innom en kaffebar når jeg er i Solvåg.
Håvard: Og hva med strømmen? Vi kan kanskje bli litt flinkere til å slå av ovnene når vi ikke er i rommet. Vi kan jo ta på oss en ullgenser når det er litt kaldt.
Bianca: Jeg vet ikke helt. Når det er kaldt ute, er det viktig å ha det godt og varmt inne. Men vi kan prøve. Hva med tv? Vi kan jo spare mer hvis vi sier opp noen tv-kanaler? Jeg trenger bare NRK og Netflix. NRK er jo gratis. Kan vi si opp noen av sportskanalene? De er jo ganske dyre.
Håvard: Jeg følger med på engelsk og sør-amerikansk fotball, så noen sportskanaler må jeg ha. Men jeg kan si opp den dyreste kanalen.
Bianca: Fint. Det hjelper. Men nå trenger vi en pause. Jeg er veldig sulten. Vi kan fortsette diskusjonen i kveld. Jeg tar en tur i butikken og kjøper noe godt til middag.
Håvard: Du er veldig sulten, sier du? Da er det nok best at jeg går i butikken. Jeg tror det blir billigst!
Energiselskapet
Telefon kundesenter: 223 34 455 e-post: energiselskapet@vann.no
Bianca Ortiz
Skogveien 14
Solvåg
Strømregning
Fakturadato: 09.08.
Betalingsfrist: 31.08.
Kundenummer: 51454558
BETALINGSINFORMASJON
KID-nummer Kontonummer Betalingsfrist Å betale
738534598746781 15066174330 31.08. 2987,29
• Les Biancas strømregning.
• Forklar ordene og tallene for hverandre.
dyr – dyrere – dyrest billig – billigere – billigst flink – flinkere – flinkest god – bedre – best mye – mer – mest lite – mindre – minst
Noen viktige ord om økonomi
Bianca og Håvard diskuterer hvordan de kan bruke mindre penger. De vil gjerne kjøpe egen bolig om noen år, men da må de bli flinkere til å spare.
Alt har blitt dyrere, synes de, og det er ikke alltid lett å betale alle regningene. De prøver å finne ut hvordan de kan leve billigere. Kanskje kan de bruke litt mindre strøm. De kan iallfall droppe noen av de dyreste tv-kanalene.
Bianca bruker en del penger på kafé fordi hun synes det er så hyggelig. Håvard synes også at Bianca kan bli flinkere til å tenke seg om når hun handler i butikken. Bianca mener at hun sparer penger fordi hun er flinkest til å finne gode tilbud i butikken, men Håvard er ikke helt enig.
• Hvorfor får Håvard og Bianca melding fra banken?
• Hvorfor overfører de penger fra sparekontoen til lønnskontoen?
• Hvorfor vil de bli flinkere til å spare?
• Hvordan kan de spare mer penger?
• Hvorfor vil ikke Håvard at Bianca skal gå i butikken?
En inntekt: penger man tjener
En utgift: penger man betaler
En lønnskonto: en bankkonto der inntekten kommer inn
En sparekonto: en bankkonto for å spare penger
En regning: en faktura
Å overføre penger: å sende penger fra én konto til en annen
Å vipse penger: å sende penger ved hjelp av en app på telefonen
En nettbank: En digital tjeneste i banken der man får oversikt over kontoene. Man kan overføre penger og betale regninger. Lønna kommer inn på konto i nettbanken.
Fakta
Hva går pengene til?
Bianca og Håvard har noen faste utgifter. Hver måned må de betale husleie, strøm og utgifter til bilen. Men de bruker også penger på mange andre ting.
Her er noen av utgiftene de har hatt den siste måneden:
• Hva er faste utgifter?
Mat og andre dagligvarer14 000
Strøm4200
Tv og internett1800
To mobilabonnementer1000
Vin1800
Frisør2000
Skisko3600
Klær500
Kaffebar1200
Restaurant2400
Kino380
Taxi600
• Hva bruker Bianca og Håvard mest penger på?
• Er det noen av tallene som overrasker deg?
• Hvilke utgifter tror du at de kan redusere?
• Har du oversikt over hva du bruker penger på hver måned?
• Hva bruker du mye penger på?
• Hva bruker du lite eller ikke noe penger på?
Snakk sammen
Har dere noen tips om:
• Billige butikker? Billig mat? Billige reiser?
• Billige abonnementer? Billig frisør? Billig transport?
• Andre måter å spare penger på?
Intet nytt fra hjemmefronten © Therese G. Eide, distr. strandcomics.no
Boliglån
Teresa har begynt å jobbe igjen etter sykmeldingen, men hun har fremdeles vondt i skuldra. Derfor kan hun ikke bære tunge ting. Den nye leiligheten ligger i femte etasje. Heldigvis har hun gode kollegaer, og både Øyvind og Nikos hjelper henne med flyttingen. 3
Teresa har sett på mange leiligheter på nettet, og hun har vært på mange visninger de siste månedene. Nå har hun funnet drømmeleiligheten, og hun er veldig fornøyd. Hun har spart en del av lønna si i mange år, og hun har fått lån i banken for å betale resten. Etter mange år som leietaker er hun veldig glad for å eie noe selv, men hun er litt bekymret for økonomien. Nå må hun betale renter og avdrag på lånet hver måned.
Sofaen hennes får ikke plass i heisen fordi den er for stor.
De må bære den opp alle trappene til femte etasje. Den er veldig tung, og de må stoppe og hvile mange ganger.
Endelig er de oppe.
Teresa: Tusen, tusen takk for hjelpen. Så flott!
Nikos: Bare hyggelig!
Øyvind: Puh. Det er den tyngste sofaen jeg har båret noen gang!
Hvor skal vi sette den?
Teresa: Til høyre for døra, mellom døra og skapet.
Øyvind: Men da får du ikke opp døra.
Teresa: Til venstre for døra, da?
Øyvind: Det er ikke plass. Sofaen er for stor.
Du har ikke plass til den.
Teresa: Å, nei!
Nikos: Du må kjøpe en større leilighet, Teresa.
Teresa: Ha, ha.
Øyvind: Eller en mindre sofa.
Men jeg bærer ikke denne ned igjen.
Jeg må på jobb. Blir du med, Nikos?
Nikos: Nei, jeg har fri i dag. Jeg kan hjelpe Teresa litt til.
Øyvind: Har du malt dørene, Teresa? Jeg liker fargen.
Teresa: Ja, er de ikke fine? Men nå har jeg tre tomme malingsbokser. Hvor kan jeg kaste dem?
Det er ikke lov å kaste dem i søppeldunkene.
Øyvind: De må på et leveringssted for farlig avfall.
Jeg kjører forbi, så jeg kan ta dem med meg.
Teresa: Takk skal du ha. Det er snilt av deg.
•Hvordan har Teresa fått nok penger til å kjøpe leilighet?
•Hvorfor er hun litt bekymret for økonomien?
•Hvorfor kan ikke Teresa løfte tunge ting?
•Hva er problemet med sofaen?
tung – tyngre – tyngst liten – mindre – minst stor – større – størst
•Hvorfor må Øyvind gå?
•Hvorfor tar han med seg de tomme malingsboksene?
•Hvorfor blir Nikos igjen hos Teresa?
• Hva ser du i stua, på kjøkkenet, soverommet og badet?
• Hva synes du om den nye leiligheten til Teresa?
Fakta
Eie eller leie?
Jeg vil leie leilighet.
Jeg kan leie en leilighet. Da betaler jeg husleie til eieren.
Jeg betaler også et depositum. Depositum er penger på en konto i banken. Verken jeg eller huseieren kan bruke dem. Jeg får pengene tilbake når jeg flytter ut – hvis leiligheten ser ok ut.
Jeg vil eie leilighet.
Jeg kan eie en leilighet. Da kjøper jeg leiligheten. Jeg søker lån i banken, og jeg betaler renter av lånet til banken.
Renter er prisen for å låne penger.
Jeg betaler også avdrag på lånet. Avdrag er tilbakebetaling av en del av lånet.
For å få lån må jeg ha egenkapital. Det betyr at jeg må spare penger først.
Kildesortering
Kildesortering betyr at vi må sortere avfallet vårt. Men det er ikke alltid så lett å vite hvor man skal
kaste tingene. Kommunene har litt forskjellige regler for kildesortering. På sortere.no kan du lese om ulike typer avfall, og hvor du skal kaste
det. Der kan du finne ut hvordan systemet er i din kommune.
Gruppearbeid
Finn ut hvor dere skal kaste ting der dere bor. Del arbeidet mellom dere og presenter i klassen.
• Hva kan dere legge i søppelkassene i eller utenfor boligen?
• Hvor skal dere kaste klær og tekstiler?
• Hva skal dere gjøre med plast?
• Hva skal dere gjøre med glass?
Klær er et stort avfallsproblem. Vi kjøper og kaster for mye klær. Hva kan vi gjøre for å redusere problemet?
• Hva skal dere gjøre med metall?
• Hva skal dere gjøre med papir?
• Hva skal gå i restavfallet?
• Hva er farlig avfall? Hvor skal dere kassere farlig avfall?
• Hvor er kommunens gjenvinningseller gjenbruksstasjon?
Fakta
I ny leilighet
Nikos hjelper Teresa i leiligheten. Hun sier hvor tingene skal stå, og han setter dem på plass. Den store sofaen må Teresa selge.
Teresa henter to øl til dem. Hun setter seg i den store sofaen. Nikos står litt usikker på gulvet med ølboksen i hånda. Kan han sette seg ved siden av Teresa i sofaen? Synes hun at det blir for nært? Nei, det er kanskje tryggest å velge et annet sted. Han setter seg på en stol.
Morten, katten til Teresa, hopper opp og legger seg i fanget hans. Nikos er ikke så glad i katter, men han klapper den forsiktig.
Teresa: Liker du katter, Nikos?
Nikos: Ja. Klart det.
Teresa: Det er bra.
Nikos: Leiligheten din er veldig fin. Hvor stor er den?
Teresa: 47 kvadratmeter. Den gamle leiligheten var større, men denne er lysere.
Jeg er veldig fornøyd med å eie noe selv, men det blir ikke billig. Jeg har fått lån i banken, men hvis renta blir mye høyere, kan det bli dyrt.
Jeg har lyst til å kjøpe noen nye møbler, men det er best å vente med det.
Nikos: Hva med brukte møbler? Det ligger mange tilbud på nettet.
Teresa: Ja, jeg har tenkt på det. Ser du noe på Finn?
Nikos: Her er to fine sofaer, en brun og en hvit. Begge er mindre enn den du har.
Teresa: Få se! Ja, de er fine! Jeg liker begge. Men hvilken av dem er finest?
Nikos: Den brune sofaen er kanskje mest praktisk. Den blir ikke så fort skitten.
Og den er billigst.
Teresa: Det er et godt poeng.
Nikos: Men først må du selge den gamle, ellers blir det fullt her.
Teresa: Ja, det må jeg gjøre. Jeg kan bli mye flinkere til å selge ting jeg ikke bruker. Jeg skal også bli flinkere til å lage mat selv, i stedet for å kjøpe dyr ferdigmat. Hjemmelaget mat er jo både billigere, sunnere og mye bedre.
Nikos: Helt enig. Jeg lager mye gresk mat. Liker du gresk mat? Kan jeg invitere deg på middag en dag?
Teresa: Mm. Gjerne. Jeg elsker gresk mat.
•Hva er forskjellen mellom den gamle og den nye leiligheten til Teresa?
•Hvorfor setter Nikos seg ikke i sofaen?
•Hvorfor sier Nikos at han liker katter?
•Hvordan kan Teresa få bedre økonomi?
•Hvilke råd får hun av Nikos?
•Har du prøvd å selge eller kjøpe noe på nettet?
Jeg er journalist 5
Jeg heter Bianca Ortiz og er journalist i en lokalavis i Solvåg. Jeg skriver om store og små saker i lokalmiljøet. Nå skriver jeg om Solvåg hotell. Jeg har intervjuet mange på hotellet, både en kokk, en resepsjonist, en servitør og en renholder.
Jeg er veldig glad i å treffe nye mennesker, og jeg er nysgjerrig. Hvordan har de det? Hva gjør de? Hva mener de?
Hvilke planer har de?
Utdanningen min som journalist har jeg fra universitetet i Salvador i Brasil. Etter utdanningen var jeg heldig og fikk jobb i en av de største avisene i Brasil. Men på et miljømøte i Rio traff jeg Håvard og ble forelsket i ham. Han er den snilleste og beste mannen jeg vet om. Derfor flyttet jeg til Norge, og nå har jeg bodd her i Solvåg i noen år.
Det var en stor forandring for meg å komme hit, og jeg lengtet hjem. Men nå har jeg vært heldig og fått et vikariat i lokalavisen. Det er bare en 60 prosent stilling, men jeg er glad for sjansen jeg har fått. Jeg tror det blir lettere å bo her når jeg kan jobbe med noe jeg liker.
• Hva jobbet Bianca med før hun kom til Norge?
• Hvor tok hun utdanning?
• Hvorfor kom hun til Norge?
• Hva slags jobb har hun fått i Norge?
• Hvorfor vil hun gjerne ha full jobb?
• Hva gjør hun for å bli enda flinkere i norsk?
Redaktøren leser gjennom det jeg skriver før det kommer i avisen. Noen ganger må hun rette litt i språket, men det går ganske bra nå. Hun sier at hun liker tekstene mine. Jeg håper jeg får en fast jobb og full stilling snart. Da får jeg høyere inntekt, og familieøkonomien blir litt bedre også. I jobben er det viktig at jeg er god i norsk, både skriftlig og muntlig. Derfor leser jeg mye norsk og går på forskjellige kurs ved siden av jobben. I tillegg spør jeg ofte Håvard om hjelp. Han kan fortelle meg hva noe heter på norsk, og han kan rette meg når noe blir feil. Men han vet ikke alltid hvorfor det er slik. Grammatiske regler er ikke hans sterkeste side.
Uttale
Lyder
ŋ-lyden
tinggangertrengeengelsk bankflinktenkebenk
n + g uttaler vi som én lyd:(ŋ)
n + k uttaler vi som ŋ + k:bankflink
Skrift og uttale
Vi skriverVi sier tung tọŋ mange mạŋe engelsk ẹŋelsk regning ræ̣iniŋ
Uttrykk
egen bolig
å bruke penger
å spare penger
å bli enige om noe
å få orden på noe
å slå av/på ovnen
å stikke innom
De sparer til egen bolig.
Vi må bruke mindre penger.
Vi må spare mer penger.
De ble enige om å spare mer.
Vi må få orden på økonomien.
Skal jeg slå av ovnen?
Kan du stikke innom butikken? godt og varmt
å si opp
til høyre for
Jeg liker å ha det godt og varmt inne.
Jeg har sagt opp abonnementet.
Bildet skal henge til høyre for vinduet.
til venstre for Lampa skal stå til venstre for vinduet.
å lengte hjem
Få se!
Jeg lengter hjem noen ganger.
Takk skal du ha. Det er snilt av deg.Bare hyggelig!
Grammatikk
Adjektiv: komparativ og superlativ
Vi bruker komparativ og superlativ når vi sammenlikner. De fleste adjektiv får -ere i komparativ og -est i superlativ.
PositivKomparativSuperlativ finfinere finest lyslysere lysest
Stolen er dyr. Bordet er dyrere (enn stolen).Sofaen er dyrest (av to eller flere ting).
Adjektiv som slutter på -ig, får bare -st i superlativ: billigbilligere billigst
Noen adjektiv bøyer vi ikke, men vi setter mer og mest foran: praktisk mer praktisk mest praktisk
Noen vanlige adjektiv har uregelmessig bøyning: litenmindreminst storstørrestørst godbedrebest gammeleldreeldst tungtyngretyngst ungyngreyngst
Kr. 2800
Kr. 3400
Kr. 9000
Vi kan bruke komparativ + enn:Maten er dyrere enn før. Vi må bruke mindre penger enn vi gjør.
Vi kan bruke superlativ i bestemt form: den peneste kjolen det billigste huset de største pizzaene
derfor – fordi
Hun har vondt i ei skulder. Derfor kan hun ikke bære tunge ting.
Hun kan ikke bære tunge ting fordi hun har vondt i ei skulder.
Ordliste til kapittel 13
13.1 Hvordan kan vi spare?
å spare, -te ubetalt ei/en regning ei/en strømregning en lønnskonto nok penger en sparekonto
å overføre, -te en utgift
å få orden på økonomi/en en inntekt
å sjekke, -et mulig utrolig, -, -e
å fylle, fylte ei/en handlevogn ei/en handleliste flink, -t, -e
å se seg rundt
å stikke innom strøm/men
å slå av ovnen en ullgenser
å si opp
å følge med på fortsette, fortsatte, har fortsatt en diskusjon det er nok best
å diskutere, -te
egen bolig
å tenke seg om
å handle, -et lite, mindre, minst
13.3 Boliglån en visning en drømmeleilighet resten en leietaker
å eie, -de renter avdrag
å bære, bar, har båret opp – oppe tung, tyngre, tyngst få opp døra ned en malingsboks
å kaste, -et det er ikke lov en søppeldunk
å levere, -te et leveringssted farlig, -, -e et avfall
13.4 I ny leilighet
å sette på plass
å selge, solgte nær, -t, -e et fang forsiktig, -, -e brukte møbler Få se. begge mest praktisk skitten
13.5 Jeg er journalist en sak nysgjerrig, -, -e et universitet et miljømøte et møte den beste en forandring en sjanse et vikariat en stilling en redaktør
å lese gjennom
å rette, -et fast jobb ved siden av jobben i tillegg hans sterkeste side sterk, -t, -e