Overdoseboka
Linn Gjersing, Hilde Marie Erøy Edvardsen og
Thomas Clausen (red.)
Overdoseboka
En helhetlig gjennomgang
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-85261-0
1. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Illustrasjoner: Roy Søbstad
Omslagsdesign: Roy Søbstad
Sats: Bøk Oslo AS
Omslagsillustrasjon: anonym kunstner
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS, 2025, Norge
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Kapittel 12
Kapittel
Kapittel 15
Kapittel 16
Kapittel 19
Koding av overdosedødsfall i Dødsårsaksregisteret (DÅR).................
Marianne Strøm-Sørlie Innledning ......................................................................................................................
Dødsattest .....................................................................................................................
Dødsårsakskoding
Kapittel 20
Når pårørande blir etterlatne .............................................................................
– konsekvensar og behov etter overdosedødsfall
Lillian Bruland Selseng og Kristine Berg Titlestad
Kva veit vi om livssituasjonen til etterlatne ved overdosedødsfall? .........
Sorg og rusmiddelbruk ........................................................................................
Mangelfull oppfølging og nye initiativ for betre støtte til etterlatne ..
Kapittel 21
Kollegastøtte
Anne Kristine Bergem og Lars Lien
Hvorfor er det viktig å støtte kolleger som mister pasienter i
møte kolleger som hadde ansvaret for pasienten
Kapittel 1
Innledning
Linn Gjersing, Thomas Clausen og
Hilde Marie Erøy Edvardsen
Overdoser er alvorlige hendelser som påfører både enkeltpersoner og samfunnet store kostnader – økonomiske, emosjonelle og sosiale. Derfor blir temaet jevnlig diskutert i media, enten som enkeltstående uventede hendelser eller som en konsekvens av høye dødstall, enten nasjonalt eller internasjonalt. Som omtalt nærmere i kapittel 4 har Nord-Amerika opplevd de største menneskelige tapene som følge av overdosedødsfall. Situasjonen i Europa er imidlertid også kritisk, med flere tusen mennesker som mister livet til overdoser hvert år. Dette utgjør en betydelig folkehelseutfordring.
Det finnes ingen enkle løsninger for å forebygge og redusere overdoser og tilhørende dødsfall. I denne boka søker vi å belyse de mange sidene ved en overdose. Vi innleder boka med en definisjon av begrepet overdose og gir en historisk gjennomgang av hvordan definisjonen har utviklet seg over tid. Videre beskrives ulike stoffer med varierende potensial for å forårsake en overdose. I kapittelet om forekomst presenteres både nasjonale og internasjonale trender for overdose, med mål om å gi leseren bred innsikt i problemets omfang.
For å forstå hvem som er mest utsatt for overdoser, tar kapittelet om kjennetegn og risikofaktorer for seg de gruppene som har høyest risiko. Dette inkluderer personer som regelmessig bruker rusmidler og/eller vanedannende legemidler som smertestillende opioider og benzodiazepiner. I tillegg beskrives andre viktige trekk ved overdosedødsfall, som at majoriteten skjer i private hjem, mens kun et mindretall forekommer utendørs eller i offentlige rom. Videre trekkes flerstoffbruk og sprøytebruk frem som sentrale risikofaktorer.
Dårlig psykisk og/eller fysisk helse er to andre viktige risikofaktorer for overdoser. Samtidig kan disse tilstandene også være en konsekvens av tidligere overdoser, noe som illustrerer den komplekse sammenhengen mellom helse og overdoser. På grunn av denne kompleksiteten er temaet utdypet i to egne kapitler som følger etter kapittelet om risikofaktorer og kjennetegn. Overdoser er ikke bare et resultat av individuelle handlinger, men er nært knyttet til politikk og myndighetenes innsats. Denne sammenhengen utdypes i kapittel 8 og 9, der det også settes søkelys på betydningen av forebyggingsstrategier. Samtidig kan det være lett å glemme at overdoseforebygging også inkluderer rusforebygging blant barn og unge på kommunenivå. Når media rapporterer om et høyt antall overdosedødsfall, kan det være utfordrende å se hvordan langsiktige forebyggingstiltak bidrar til å redusere overdoser. Fra et folkehelseperspektiv er tidlig og langsiktig rusforebygging en integrert del av det overdoseforebyggende arbeidet. Denne helhetlige tilnærmingen er beskrevet nærmere i kapittel 10.
Når en person har hatt en overdose blir ambulansetjenesten som regel tilkalt. Kapittel 11 tar for seg hva som bør gjøres på skadestedet og hvilke oppgaver helsepersonell har når de ankommer. Etter en overdose kan personer få akutt behandling i spesialisthelsetjenesten, noe som er nærmere beskrevet i kapittel 12. Videre belyser kapittel 13 oppfølgingen i kommunehelsetjenesten etter en overdose. Siden 1988 har tilgangen til skadereduserende tiltak økt for personer som bruker illegale rusmidler, spesielt de som injiserer rusmidler. Disse tiltakene, som er viktige i det overdoseforebyggende arbeidet, er grundig omtalt i kapittel 14.
Personlige erfaringer og opplevelser får plass i to kapitler. Det første kapittelet fokuserer på personer som bruker rusmidler og deres opplevelser. Her vektlegges både individenes egne oppfatninger av hva som er risikofylt, og de objektive risikofaktorene som knyttes til rusbruk. Mange av dem som bruker rusmidler rapporterer å ha overlevd en eller flere overdoser, men for de fleste er dette en unntakshendelse. Disse perspektivene er det viktig å inkludere i forebyggende, behandlende og skadereduserende arbeid. Det andre kapittelet gir innsikt fra en overlege i ambulansetjenesten og lederen for en brukerorganisasjon, som deler sine egne erfaringer og reflekterer over hvordan personer som har hatt en overdose bør behandles. Deres bidrag gir verdifulle perspektiver for å forbedre praksis og støtte personer i etterkant av en overdose.
Til sist beskrives de mest alvorlige sidene ved en overdose. Kapittelet hvor politiet beskriver sin rolle når de blir tilkalt til et skadested ved mis-
tanke om overdosedød er grundig og gir innsikt i politiets arbeidsmetoder. I kapittelet om rettsmedisinske undersøkelser fremheves blant annet utfordringen med at de fleste overdosedødsfall skjer som følge av inntak av flere ulike stoffer. Utfordringen ligger blant annet i å skulle fastsette ett av stoffene som primære dødsårsak, særlig når det kan være kombinasjonen som har ført til forgiftningen. Til slutt beskrives registrering av overdosedødsfall i Dødsårsaksregisteret.
Et overdosedødsfall skjer ikke i isolasjon fra resten av samfunnet. Derfor fokuserer de to siste kapitlene på de etterlattes opplevelse etter et overdosedødsfall. Dette inkluderer ikke bare nære pårørende som familie, kjæreste og venner, men også ansatte i tiltaksapparatet som har vært nær den avdøde gjennom sitt arbeid. Med disse kapitlene håper vi at du som leser få et mer helhetlig bilde av overdoser, og at boka kan være et lite bidrag i det krevende arbeidet med å forebygge og redusere dem.
Kapittel 2
Hva er en overdose?
Linn Gjersing, Thomas Clausen og Hilde Marie Erøy Edvardsen
– Det finnes flere begreper og definisjoner for overdose. Narkotikautløste og narkotikainduserte dødsfall er to av dem, og de er synonyme med overdosedødsfall.
– Narkotikarelaterte dødsfall er en bredere definisjon enn narkotikautløste dødsfall, fordi dette inkluderer dødsfall med annen årsak der narkotika eller vanedannende legemidler var en del av hele årsaksbildet, som for eksempel drukning eller trafikkulykke under rusmiddelpåvirkning.
Innledning
Intensjonen med dette kapittelet er å gjøre rede for og klargjøre bruken av de ulike begrepene som er forbundet med overdoser og overdosedødsfall, samt å gi en tydelig definisjon av hva som menes med overdoser i denne boka. I tillegg til en oppklaring av begrepsbruk beskrives noe av historikken bak definisjonen av overdoser og overdosedød.
Ulike begreper
Overdose er et bredt begrep som kan beskrive ulike type hendelser. For eksempel kan begrepet brukes om en hendelse der en bevisstløs pasient med antatt opioidforgiftning får opioidmotgiften nalokson (1). Samtidig kan det referere til en situasjon der en person har inntatt rusmidler og «blitt borte» (bevisstløs), og deretter fått hjelp av andre til å komme til bevisst-
het igjen (2). Det kan også være at noen selv sier at de har hatt en overdose, uten at dette defineres ytterligere, eller at en person sier at de har vekket noen som har hatt en overdose (se for eksempel kapittel 15). Dette viser at begrepet «overdose» ikke tydelig beskriver en spesifikk hendelse.
For å gi en mer presis definisjon av en hendelse hvor en person har dødd av forgiftning etter inntak av et eller flere stoffer i kort tid før dødsfallet brukes begrepet «narkotikautløste dødsfall». Dette begrepet er oversatt fra det engelske drug-induced deaths. Narkotikautløste dødsfall omtales derfor også av og til som narkotikainduserte dødsfall. Narkotika viser til stoffer som til er listet i forskrift om narkotika (narkotikalisten), inkludert blant annet smertestillende opioider.
Narkotikautløste og -induserte dødsfall er derfor to ulike begrep som begge kommer fra det engelske drug-induced deaths. Begrepet ble lansert av det europeiske overvåkningsorganet for narkotikabruk (EUDA), og den formelle definisjonen er «dødsfall direkte forårsaket av en overdose som følge av inntak av ett eller flere vanedannende legemidler og/eller rusmidler» (3). Narkotikautøste dødsfall, slik EUDA definerer det, er basert på konkrete koder i Verdens helseorganisasjons kodeverk for medisinske diagnoser ICD-10 (4): –
Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk: F11–F12; F14–F16; F19
–
–
–
–
Forgiftningsulykker med sentralstimulerende rusmidler: X41, X44 og Y11 i kombinasjon med T43.6
Forgiftningsulykker med narkotika: X42, X44, Y12 og Y14 i kombinasjon med T40.0–T40.9
Selvmord med sentralstimulerende rusmidler: X61 og X64 i kombinasjon med T43.6
Selvmord med narkotika: X62 og X64 i kombinasjon med T40.0–T40.9
Forgiftning med uavklart hensikt: Y11, Y12 og Y14 i kombinasjon med T40.0–T40.9 eller T43.6
Stoffene som er inkludert i de ulike T-kodene er heroin (T40.1), andre opioider (T40.2), metadon (T40.3), andre syntetiske narkotiske stoffer (T40.4), sentralstimulerende midler (T40.5 og T43.6), andre stoffer (andre og uspesifisert narkotika, cannabis, LSD, andre og uspesifiserte hallusinogener) (T40.6, T40.7, T40.8, T40.9).
Om det er riktig å inkludere forgiftninger med intensjon (selvmord) (X61, X62, X64) som en del av statistikken for overdosedød har vært en dis-