4
Innledning Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet utga i 2005 nye retningslinjer der de anbefaler grammatiske termer til bruk i skoleverket. Denne terminologien er tatt i bruk i denne boka. For at ikke terminologien skal gi unødige problemer for dem som er vant med andre begreper, følger her en kortfattet oversikt over de sentrale grammatiske ordene slik de er brukt i denne boka.
Ordklasser Substantiv er navn på personer, ting og fenomener: en mann, ei kake, et vindu, en tanke. Pronomen er ord som står i stedet for substantiv: han, hun, det, den, de, man. Spørrepronomen: hvem, hva, hvilken. Adjektiv beskriver andre ord: grønn, glad, gammel, pen. Også ordenstallene er adjektiv: femte, syttende. Determinativer er ord som står som bestemmelser til andre ord og inkluderer: Demonstrativer: det, den, de, denne, dette, disse Possessiver: min, ditt, hennes, vårt, deres Kvantorer som inkluderer • artikler: en, ei, et • grunntallene: fem, ti, tolv • andre mengdeord som: mange, begge, alle, ingen Verb forteller om handlinger og tilstander: gå, leke, lese, bygge, bo. Tempusformene har til dels fått nye navn: • Formen har lest heter nå presens perfektum (før perfektum). • Formen skal lese heter nå presens futurum (før futurum). • Formen hadde lest heter nå preteritum perfektum (før pluskvamperfektum). • Formen skulle lese heter nå preteritum futurum (før fortidsfuturum el. kondisjonalis). Adverb forteller mer om handlinger og tilstander: nå, tidlig, opp, ut, dessverre. Spørreadverb: når, hvorfor, hvordan.