Barnehagens fundament og mandat
Kristin Danielsen Wolf og Ingeborg Tveter Thoresen (red.)
Barnehagens fundament og mandat
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-87493-3
1. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Illustrasjon s. 86–87: Roy Søbstad
Omslagsdesign: Roy Søbstad
Sats: Have a Book, Polen
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS, 2025, Oslo
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke.
Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Forord
Barnehagens fundament og mandat er en antologi som i sju kapitler viser viktige milepeler i barnehagens utvikling og dagsaktuelle utfordringer. Med boka vil vi sette dagens barnehagepolitikk og -pedagogikk i perspektiv for en bred målgruppe, både erfarne og nyutdannede barnehagelærere, studenter, barnehageeiere og politikere.
Barnehagelærerne tolker og konkretiserer oppdraget som Stortinget har gitt i barnehageloven og som Kunnskapsdepartementet gir i Rammeplan for barnehagen – innhold og oppgaver. Samtidig forvalter de en stolt og internasjonalt anerkjent nordisk, helhetlig sosialpedagogisk tradisjon. Nettopp i brytningstider er det verd å akte på barnehagens mandat og fundament. Boka er et bidrag til den faglige og offentlige debatten om barnehagens oppgaver i samtid og framtid.
Boka lanseres i et omfattende jubileumsår. Den første barnehageloven ble vedtatt av Stortinget for femti år siden i 1975. Det er tretti år siden den første nasjonale rammeplan for barnehagen kom, i 1995, og den første barnehagelærerutdanningen ble etablert med Barnevernsakademiet i Oslo for nitti år siden, i 1935. Navnet på denne utdanningsinstitusjonen sier noe om barnehagens historie, nemlig tilknytningen til sosialpolitikken.
Idéen til ei bok om barnehagens fundament og mandat kom på et fagseminar ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet – storbyuniversitetet. Seminarets tittel var «Barnehagen i en brytningstid – hva gjør vi?». Innleggene tok for seg den faglige og politiske kampen gjennom flere
tiår for barnehagens idé og innhold, blant annet med fokus på den første rammeplanen for barnehagen og den første barnehageloven.
Forfatterne skriver i dialog med den første barnehageloven og rammeplanen fra 1995. De reflekterer over endringer som lanseres fra politikk og forskning. Det er endringer som utfordrer barnehagepedagogikken og dens utøvere.
Forfatterne har eller har hatt tilknytning til barnehagen gjennom forskning og undervisning i barnehagelærerutdanningen, for manges vedkommende i store perioder av den tiden boka omfatter.
Ønsket er at boka skal stimulere alle som er opptatt av barnets beste og barnehagen som et av velferdssamfunnets største innsatsområder, til oppmerksomhet om kunnskap og verdiene som den helhetlige sosialpedagogiske barnehagetradisjonen i Norge er bærer av.
Oslo/Tønsberg, våren 2025
Kristin Rognerud Danielsen Wolf og Ingeborg Tveter Thoresen
Innhold
Kapittel 6
Barnehagelærerutdanningen – «hånd i hånd» med barnehagefeltet?
røtter og fremtidsutsikter
Ekspertgruppe for barnehagelærerrollen og rammeplangruppe for
Kapittel 7
Grunnleggende verdier i rammeplanen 1996–2017 og noen kritiske spørsmål
Innledning
Barnehagen er først og fremst et sted for de yngste barnas liv (Barnehageloven, 2005, § 1). I Barnehagens mandat og fundament er vi opptatt av å tydeliggjøre hva som skjer når barnehagens mandat og fundament møter politiske ønsker og tiltak. Vi ser barnehagelovens mandat og deler av rammeplanen fra 1995, som framstiller barnehagepedagogikkens omfattende tradisjon, som et grunnlag for refleksjon og tolkning. Vi løfter fram sentrale problemstillinger og setter søkelyset på utfordringene i sektoren. Og vi spør hva som er verdt å kjempe for – ut fra barnets beste som ledende prinsipp.
Barnehagens oppgaver er å ivareta barns behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Samtidig fyller barnehagen ulike formål på flere politiske områder, som barne-, familie-, likestillings-, arbeidslivs- og integreringspolitikk. Barnehagen skal også fremme sosial utjevning og bidra til samfunnets konkurranseevne med tidlig innsats i utdanningspolitikken. De ulike politiske målene synes imidlertid å gi motstridende signaler i forhold til barnehagens pedagogiske mandat.
Barnehagen i Norge står i en sosialpedagogisk tradisjon, et fundament som bygger på en helhetlig tenkning om barnet, barnehagen og pedagogikken.1 Det er denne sosialpedagogiske profilen, med sitt syn på barn,
1 Se modell for planlegging, gjennomføring og vurdering i rammeplanen av 1996. Appendiks s. 100.
innhold og arbeidsmåter, som er under press og som debatteres i pressen, i utdanningen og på sosiale medier. Den står i et spenningsforhold til en skoleforberedende tradisjon med innflytelse fra den angloamerikanske, kalt readiness for school, og den kontinentale, eksemplifisert med den franske l’ecole maternelle.
Den første rammeplanen for barnehagen fra 1995 skapte begeistring fordi det var første gang den nordiske sosialpedagogiske barnehagetradisjonen var nedskrevet i et normgivende dokument i Norge. Rammeplanen var omfattende – 140 sider, nesten som en lærebok. Ved senere revisjoner i 2006, 2011 og 2017 ble rammeplanen kortet ned i tråd med generelle krav som stilles til forskrifter. En knappere tekst åpner i større grad enn tidligere for ulike tolkninger av mandat og begreper.
Brytningstid
Barnehagens mandat, fundament og innhold er satt under debatt de siste årene, både politisk og faglig. I forbindelse med revidering av rammeplanen for 2017 viste «Barnehageopprøret» i 2015–2016 både politikerne og offentligheten hva som står på spill når det gjelder barnehagens innhold. Innen dette opprøret var man kritisk til et instrumentalistisk perspektiv på barnehagens innhold – at barnet ses på som en investering. Opprøret fikk konsekvenser for revisjonen av rammeplanen. Politikerne frafalt ideen om læringsmål som de ønsket å innføre i barnehagen og leken kom inn igjen med større vekt enn i tidligere revisjoner (2005 og 2011).
Det er stadig debatt om kvalitet og bemanning og om barnehagesektoren som marked for pedagogiske programmer, om barnehagelærernes pedagogiske ansvar og det faglige skjønn som må utøves. Alt dette tydeliggjør hvor viktig det er at barnehagefolk – både barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter – har kunnskap om barnehagens mandat og fundament.
Om bokas oppbygning
Forfatterne skriver i sju kapitler om barnehagens mandat og sosialpedagogiske tradisjon i møte med samfunnets endringer og de utdanningspolitiske trendene som slår inn i barnehagepedagogikken og i barnehagelærerutdanningen, og dermed i barnas liv.
Barnehageloven presenteres av Ingeborg Tveter Thoresen i kapittel 1, «Barnehageloven – et tidsvitne». Endringer og spenninger i barnehagepeda-
gogikken engasjerer flere av forfatterne. I kapittel 2, «Fra lek og fellesskap til investering i framtiden?», viser Tora Korsvold og Mette Nygård hvordan de politiske perspektivene og målene for barnehagen har endret seg, og med hvilke konsekvenser. Dette belyser og drøfter Dag Nome også for lekens vedkommende i kapittel 3, «Lek i barnehagen – noen dilemma».
Den nordiske sosialpedagogiske modellen videreføres gjennom profesjonelle, kompetente barnehagelærere. Det krever at de kjenner denne modellens historie, prinsipper og forutsetninger. Dette er tema for Anne Greve og Geir Aaserud i kapittel 4, «Den profesjonelle barnehagelæreren som tusenkunstner».
Danning kom inn som et nytt begrep i barnehageloven i 2010, og dermed i barnehagepedagogikken, som erstatning for oppdragelse. Ingeborg Tveter Thoresen griper i kapittel 5 «Oppdragelse og danning – pedagogiske kjernebegreper» tilbake til pedagogisk filosofi for å drøfte disse grunnbegrepene og deres betydning for pedagogisk praksis.
Også barnehagelærerutdanningen har stått i og står overfor utfordringer. Kristin Danielsen Wolf setter utdanningen inn i en historisk ramme og redegjør for utfordringene barnehagelæreutdanningen møter som del av en utdanningssektor i stadig endring. Spenningene for denne profesjonsutdanningen tydeliggjør hun i kapittel 6, «Barnehagelærerutdanningen – ‘hånd i hånd’ med barnehagefeltet?».
Et sentralt omdreiningspunkt og bokas røde tråd er den helhetlige sosialpedagogiske tradisjonen som ble nedtegnet i Rammeplan for barnehagen fra 1995. Den er utgangspunkt for Berit Baes bidrag, kapittel 7, «Grunnleggende verdier i rammeplanen 1996–2017 og noen kritiske spørsmål». Kapittelet er basert på hennes innlegg på konferansen på OsloMet som ga inspirasjon til foreliggende bok. Berit Baes kritiske spørsmål, og de øvrige forfatternes kapitler om utfordringer og dilemmaer som barnehagelærerne møter, er ment å bidra til refleksjon blant barnehagelærere og til debatt i det offentlige rom.
Barnehageloven – et tidsvitne
Ingeborg Tveter Thoresen, Universitetet i Sørøst Norge
Tittelen på denne boka, Barnehagens fundament og mandat, viser til hva Stortinget har bestemt for at landets barnehager, som samfunnsinstitusjoner, skal bygge på og virkeliggjøre. I dette kapittelet har jeg valgt å løfte fram noen hovedtrekk fra barnehagelovens utvikling. Det er særlig lovens tre første paragrafer jeg vil konsentrere meg om. Der er samfunnsmandatet gitt et nærmere innhold.
Selv om kapittelet konsentreres om de første tre paragrafene, er viktige endringer kommet til med andre paragrafer i barnehageloven. Eksempler kan være § 4 om foreldreråd og samarbeidsutvalg nettopp for å styrke foreldresamarbeidet som et vesentlig anliggende i § 1, formålsparagrafen, der det står «i samarbeid og forståelse med hjemmet». Med § 16 om rett til plass i barnehage, som trådte i kraft i 2009, endret sammensetningen av barn seg i og med økningen av ettåringer. Også mobbeparagrafen(e) § 41 om nulltoleranse og forebyggende arbeid og §§ 42 og 43 fra 2020 kan nevnes. Der heter det: «Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser» (Barnehageloven, 2005, § 41).
Lenge før mobbebegrepet fra skolen ble tatt inn i barnehageloven, har det vært et viktig anliggende i barnehagen at barna skal ha det trygt og godt
i et stimulerende og inkluderende lekemiljø, med uttalt oppmerksomhet omkring barns sosiale kompetanse.
Kapittelet er todelt. Første del omhandler konteksten, noen funn og konklusjoner. I andre del sammenstiller jeg selve lovteksten i tabeller. Tabellene presenterer på oversiktlig vis endringer over tid.
Kort historisk riss
I 1970 ruvet ikke barnehagesektoren. Barnehagene ga plass til 2,8 prosent av årskullet. I 1975 gikk sju prosent av barna i alderen ett til fem år i barnehage. Sektoren har imidlertid hatt en eksplosiv utvikling siden årtusenskiftet. Per mars 2025 går 94,4 prosent barn mellom ett og fem år i barnehagen (Statistisk sentralbyrå, 2025).
Med grunnskolereformen (1997) ble seksåringene flyttet fra barnehagen til skolen. Det frigjorde plass til mange yngre barn. Hovedmålene for barnehageforliket i Stortinget i 2003, var full utbygging, lavere foreldrebetaling, økonomisk likeverdig behandling, økt mangfold og bedre kvalitet. Det satte fart i barnehageutbyggingen, men også i lovgivingen på feltet. Med lovbestemt rett til barnehageplass for ettåringer fra 2009, og omlegging av kontantstøtten, ble sammensettingen i barnegruppen ytterligere endret. Barnehagens oppgaver, innhold og kvalitet har også fått økt politisk oppmerksomhet, og utredninger har medført nasjonale, politiske føringer som har påvirket barnehagene (se kapittel 2).
Barnehagelovens historie er kortere enn barnehagens. Barnehageloven kom for femti år siden, i 1975. Barnehagen har imidlertid en historie på nesten 175 år (Barne- og familiedepartementet, 1996). Den kom i utgangspunktet «fra et meget lite hjørne, har levd og lært og utviklet seg nokså ubemerket fram til 1970-årene», har en av barnehagens nestorer, Unni Bleken, uttrykt (Bleken, 2017, s. 10). Barnehagen i Norden er inspirert av den sosialpedagogiske bevegelsen som internasjonalt vokste fram på slutten av 1800-tallet, der en fikk både en nasjonal og en lokal utforming.
Den norske barnehagen er en sammensmelting av to tradisjoner: asyltradisjonen og tradisjonen fra de fröbelske barnehager. Den «statlige interesse meldte seg først på et forholdsvis seint tidspunkt» (Korsvold, 1998, s. 13). På 1970-tallet var barnehagen først og fremst et sosialt og familiepolitisk virkemiddel. Fram til 1975 var den regulert av sosiallovgivningen, med barnevernloven av 1954. Med skolen var det annerledes. Den fikk en lov for nærmere tre hundre år siden, loven om allmueskolen på landet i 1739.