Magnus Kristensen Fitz, Hanne Elisabeth Hovden, Ingeborg Skov Høye og Ida Andrine Heggset
Samfunn
Samfunnskunnskap
Innhold
Del 1
Deg og samfunnet
Politikk og samfunn
Del 3 Det internasjonale samfunnet
Kapitler og kompetansemål
Målet for opplæringen er at eleven skal kunne
utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier
utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger
gjøre rede for sosialisering og drøfte hvordan identiteten og selvfølelsen til ungdom blir påvirket gjennom sosialisering
drøfte hvordan personlig økonomi, kommersiell påvirkning og forbruk påvirker enkeltpersoner, grupper og samfunnet
reflektere over utfordringer i sammenheng med grensesetting og drøfte ulike verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp
reflektere over egne digitale spor, utforske hvem som har tilgang til sporene, og drøfte hvordan data og personopplysninger kan brukes eller misbrukes
innhente informasjon om forskjellige former for sosial ulikhet i Norge og drøfte sammenhengen mellom ulikhet og utenforskap
reflektere over likheter og ulikheter i kulturuttrykk, identitet og levesett innenfor og mellom majoritet og minoritet i Norge og Sápmi/Sábme/Sáepmie
utforske og beskrive hvordan organiseringen av samfunnet og arbeidslivet i Norge har endret seg, og drøfte hvordan den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringer enkeltpersoner og samfunnet står overfor
utforske og drøfte hvordan næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi former og påvirker arbeidsliv og lokalsamfunn i Norge
reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder
vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn
gjøre rede for grunnlaget for menneskerettighetene og utforske og gi eksempler på brudd på menneskerettighetene nasjonalt eller globalt
vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøfte grensene for ytringsfriheten
utforske en utfordring eller en konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte hvordan utfordringen eller konflikten påvirker forskjellige grupper
drøfte sammenhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i et globalt og bærekraftig perspektiv
Hva er et samfunn?
Velkommen til samfunnskunnskap! I dette faget er målet å lære om hvordan samfunn organiseres, og hvordan mennesker og samfunn påvirker hverandre.
Et samfunn er en gruppe mennesker som bor i samme område og deler kultur med noen felles normer, verdier, tradisjoner og språk. Som del av et samfunn, lever vi i et fellesskap hvor vi deler på arbeidsoppgavene og har det samme økonomiske systemet. Det finnes mange ulike former for samfunn – fra små lokalsamfunn i mindre kommuner, det nasjonale norske samfunnet, til det internasjonale verdenssamfunnet. Vi kan også snakke om ulike samfunn på tvers av disse grensene, for eksempel på internett.
Det er lett å tenke at samfunnet vi lever i, er «fasiten» på hvordan et samfunn må være. Slik er det ikke! Alle samfunn er skapt av mennesker som sammen har utviklet politikk, institusjoner, lover, arbeidsplasser, varer og tjenester. I tillegg må alle samfunn forholde seg til naturforholdene, klimaet og ressursene som er tilgjengelige.
Oppgave: Skap et nytt
samfunn
I denne oppgaven skal dere se for dere et nytt samfunn. Samfunnet skal ha rundt 5000 innbyggere i ulike aldere og oppstå på et urørt område som ligner på Norge når det gjelder klima, landskap og naturressurser. Bruk fantasien og tenk kreativt, men forhold dere til den teknologien som er kjent for mennesker i dag. Løsningene må være gjennomførbare og logiske. Husk også at poenget ikke nødvendigvis er å skape et «drømmesamfunn», men å reflektere over hvilke muligheter og utfordringer det fører med seg å opprettholde et samfunn.
Steg 1: Hva trenger man for at et samfunn skal fungere?
• Klimaet og landskapet er som i Norge, med fire årstider og fjorder, fjell og skoger. Hvilke muligheter og begrensninger fører dette med seg?
• Hva skal være viktige verdier i samfunnet deres? Hvordan sørger dere for at innbyggerne er enige om verdiene?
• Hvilke menneskelige behov har innbyggerne?
Hvordan skal dere sørge for at disse blir dekket?
• Hva må dere bygge, starte og utvikle?
Hint: Tenk igjennom hvilke institusjoner de fleste samfunn har, som skoler, sykehus og politi.
Steg 2: Utdanning og arbeid
• Hvilke yrker trenger samfunnet, og hvem skal jobbe med hva?
• Hvilke ferdigheter og kunnskaper trenger dere i samfunnet deres? Hvordan skal man lære dette?
Steg
3: Styring og regler
• Hvordan skal viktige beslutninger tas, av hvem?
• Hvordan skal dere fordele ressursene som blir skapt på en rettferdig måte? Hvordan velger dere hvem som skal ha mest og minst?
• Hvilke lover skal samfunnet ha? Kom med noen eksempler!
• Hvordan skal dere få borgerne til å følge lovene? Hvilke belønninger, og hva slags straff vil dere ha?
• Hvordan skal samfunnet håndtere konflikter?
Steg 4: Fellesskap og tilhørighet
• Hvordan skal dere skape en fellesskapsfølelse?
• Hvilke fritidsaktiviteter og møteplasser har dere?
• Hva gjør dere med barn, eldre og syke som ikke kan ta vare på seg selv?
• Hva gjør dere for at innbyggerne skal bli boende?
• Tegn flagget til samfunnet deres!
Steg
5: Forholdet til nabosamfunn
• Trenger dere ressurser som andre samfunn har? På hvilke måter skal dere skaffe dere disse?
• Hva gjør dere om andre samfunn truer dere?
Steg 6: Økonomi
• Hvordan skal samfunnet få råd til å gjennomføre det dere har planlagt?
Steg 7: Tid for å oppsummere
• Reflekter over hva som er likt og ulikt samfunnet dere selv lever i. Hvorfor tok dere akkurat disse valgene?
• Var dere uenige om noe i gruppa? I så fall hva? Hvordan løste dere det?
• Hvor realistisk er samfunnet deres? Begrunn.
• Hvilke sårbarheter eller utfordringer har det samfunnet dere har skapt? Hva kan skje som dere ikke er forberedt på?
• Tror dere menneskene i samfunnet vil være lykkelige? Begrunn svaret deres.
Deg og samfunnet
→Amerikanske Jon Nyberg flyr forbi en måke under VM i dødsing i Oslo i 2022.
Del 1
Kapittel 2
Seksualitet og selvbestemmelse
Kapittelet inneholder
↳Seksualitet og samfunnsfag
↳Hva er seksualitet?
↳Seksuallovgivning
↳Hva er samtykke?
↳Roller, makt og forventninger
↳Sex og medborgerskap
Etter dette kapittelet skal du kunne
reflektere over utfordringer i sammenheng med grensesetting og drøfte ulike verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp
Hvordan kan jeg vite om han egentlig har lyst? Er det vanlig å late som om man har hatt sex? Hvordan kjøpe sexleketøy uten å være flau? Hvorfor får jeg dårlige følelser etter onani? Er penis ferdig utvokst når jeg er 17 år? Var det jeg opplevde, voldtekt? Hvordan vet jeg om jeg er klar for sex med typen?
Spørsmål fra ung.no, høsten 2024
Noen ungdommer tenker mye på sex, og minst like mange sitter med spørsmål om sex og seksualitet. Dette er tydelig på nettsiden ung.no, der ungdom kan sende inn anonyme spørsmål om alt fra glidemiddel, kropp og tiltrekning til usikkerhet rundt sex og ubehagelige seksuelle opplevelser. Mange av de innsendte spørsmålene handler om de mer fysiske sidene av kropp og sex, slik som prevensjonsmidler, mensen, kjønnssykdommer, abort, orgasme og anatomi. Likevel er det også mange som lurer på hva som er «vanlig», og hva som er «greit». Disse spørsmålene handler mer om seksuelle normer, spilleregler og moral enn om biologi. I dette kapittelet vil vi se nærmere på de samfunnsfaglige sidene av seksualitet.
↓Netflix-serien «Sex education» har blitt svært populær fordi den tar for seg temaer som sex, kropp og forelskelse, men også overgrep og kjønnssykdommer, på en usjenert og direkte måte.
Seksualitet og samfunnsfag
Selv om seksualitet er noe dypt personlig, er det også svært politisk. Seksualiteten vår og hva vi velger å gjøre med den, formes av samfunnet vi lever i. En ungdom i Norge vil ikke ha den samme seksualitetsundervisningen som en ungdom i Libanon, Zimbabwe eller Kina. Slik er det fordi seksualitet ikke bare handler om den fysiske handlingen det er å ha sex med en annen person. Seksualitet handler også om kultur, religion, makt, politikk og økonomi.
I hele verden ser vi eksempler på at mennesker ikke får lov til å bestemme over sin egen kropp på grunn av normer og moral knyttet til seksualitet og kjønn. I 60 land finnes det lover som gjør det kriminelt for voksne å ha sex med noen av samme kjønn (ILGA, u.å.). I mange land har ikke kvinner rett til å si nei hvis ektemannen vil ha sex med henne. Samtidig bor 40 prosent av alle verdens kvinner i reproduktiv alder (15–49 år) i land med strenge abortlover (Center for Reproductive Rights, u.å.). Svært mange opplever diskriminering, fordommer og overgrep som følge av kjønn, kropp eller seksualitet.
Selv om seksualitet er personlig, blir vi alle påvirket av samfunnet vi lever i. Derfor kan vi ikke bare snakke om vår egen kropp når vi snakker om seksualitet. Vi må også snakke om samfunnet vårt, og hvordan samfunnet tar vare på, påvirker eller i verste fall tar fra oss muligheten vi har til å bestemme over vår egen kropp og seksualitet.
↓Jenter i den indiske delstaten Bihar deltar på et kurs om seksuell helse og menstruasjon, i regi av den frivillige organisasjonen Pathfinder. I mange land får ungdommer lite eller ingen undervisning om seksualitet og reproduktiv helse.
«Sex sells!»
Har du noen gang hørt det engelske uttrykket «sex sells», eller på norsk: «sex selger»? At «sex selger», er et uttrykk fra reklamebransjen og handler om at et firma kan selge nesten hva som helst så lenge de bruker sex i markedsføringen. Takket være vakre og ofte lettkledde modeller, sensuell musikk og slagord med dobbeltbetydning har selskaper solgt alt fra biler til parfyme og sjokolade. Produktene har ingenting med sex å gjøre, til tross for den seksuelle undertonen.
I Norge har vi et forbud mot kjønnsdiskriminerende reklame. Likevel finnes det flere eksempler på selskaper som har fått bot fra Markedsrådet for å bryte loven. Et slikt eksempel finner vi i tribuneleverandøren
Tribunemannen, som i 2015 ble dømt til en bot på 100 000 kroner for to brudd på forbudet. Det første bruddet var en kampanje på baksiden av en varebil, som viste en kvinne med bare undertøy på. Kvinnen holdt en fotball i høyre hånd, men det var rumpa som var det dominerende elementet i bildet. Midt på rumpa var det en svart firkant med «SENSURERT!», og nederst på bildet var det opplyst at den usensurerte versjonen fantes på selskapets nettsider. Under bildet sto det: «Det er ingen bakdel å sitte på våre tribuner.» (Forbrukertilsynet, 2024 s. 7).
Mange mener at kampanjer som bruker sex på denne måten, er seksualiserende og objektiviserende. Seksualisering og objektivisering handler om at menneskers verdi blir redusert til kun å handle om deres seksualitet, tiltrekningskraft eller utseende.
Hva er seksualitet?
Seksualitet kan handle om alt fra kjønnsorganer til moral og fra reproduksjon til fetisjer. I et klasserom med 30 ulike elever finner vi også 30 ulike seksualiteter. Seksualitet er nemlig noe alle har, uansett om man har sex eller ikke. Samtidig vil seksualitet være ulikt for alle. For noen er seksualitet knyttet til utforsking, spenning og nytelse. Andre synes seksualitet er skummelt, ubehagelig eller skamfullt, mens andre kanskje ikke tenker så mye på det. Sannsynligvis beveger de fleste seg mellom alle disse ulike følelsene knyttet til seksualitet.
Tenk deg om
Mange tenker nok også mye på når det er «vanlig» å ha sex for første gang, og man føler kanskje at man enten er for seint eller for tidlig ute. Likevel vet vi at den gjennomsnittlige seksuelle debutalderen i Norge har vært stabil i mange tiår, og den er nok også litt høyere enn hva mange tror. For jenter er den gjennomsnittlige debutalderen ca. 16,7 år, mens for gutter er den ca. 17,9 år (Bufdir, u.å.-c). Det finnes mange ulike grunner til at ungdommer velger å ha sex for første gang. Noen gjør det fordi de er forelsket, eller fordi de vil eksperimentere seksuelt. Andre gjør det mer for sosial status, for selvbekreftelse, for å få det overstått eller for å få bekreftet sin seksuelle legning.
Hva slags konsekvenser kan det få hvis vi først og fremst ser på andre mennesker som seksuelle objekter?
Uansett hvordan din seksualitet arter seg, vil du oppleve at det finnes en rekke moralske normer knyttet til hvordan du skal oppføre deg når det gjelder sex. Dette kalles seksualmoral. Seksualmoralen henger tett sammen med andre normer i samfunnet vårt, som lover, religion, kjønnsroller og normer knyttet til kropp og alder. Noen av
disse normene kan beskytte oss, mens andre normer kan være problematiske. Kjønnsroller bidrar til at ulike kjønn ofte opplever ulike normer knyttet til sex, seksualitet og grensesetting. Alle disse normene bidrar til å forme deg og din seksualitet.
Begrepet seksualitetsmangfold brukes for å beskrive at det finnes mange ulike seksualiteter. Noen mennesker vil identifisere seg innenfor en kategori, for eksempel heterofil, homofil, bifil eller aseksuell, mens andre har en mer flytende eller uspesifisert seksuell identitet. Vi har også et kjønnsmangfold. Det betyr at det finnes flere ulike kjønn. De fleste mennesker identifiserer seg som det kjønnet de ble registrert som ved fødsel. Det kalles å være ciskjønnet. Noen identifiserer seg som et annet kjønn enn det de ble registrert som ved fødsel, og det kalles å være trans. Personer som ikke regner seg som mann eller kvinne, kan kalle seg ikke-binære Skeiv er den norske oversettelsen av det engelske ordet «queer» og brukes ofte som en samlebetegnelse for seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter som bryter med samfunnets forventninger om at man skal være heterofil og ciskjønnet (Skeiv Ungdom, u.å.).
↑Fra pridefeiringen i Trondheim i 2023.
Et viktig begrep når vi snakker om seksualitet, er selvbestemmelse. Kroppslig selvbestemmelse handler om muligheten til å sette sine egne grenser og bestemme over sin egen kropp. Det er mange ulike måter man kan bestemme over sin egen kropp på. Det kan for eksempel være at du kan klippe håret ditt som du selv vil, og velge dine egne klær, eller at du kan gå til legen for å få helsehjelp når du trenger det. Selvbestemmelse er også å selv kunne bestemme over egen seksualitet, og frihet fra vold, tvang og utnyttelse. Seksuell selvbestemmelse handler særlig om å kunne velge selv både om, når, med hvem og hvordan man ønsker å involvere seg i seksuelle relasjoner. Selvbestemmelse handler både om frihet og grensesetting.
På samme måte som vi har en fysisk og en psykisk helse, har vi også en seksuell helse. Seksuell helse handler ikke bare om fraværet av sykdom og plager, men er ifølge Verdens helseorganisasjon en tilstand av fysisk, følelsesmessig, mentalt og sosialt velvære knyttet til seksualitet (WHO, u.å.). Selvbestemmelse er en sentral del av den enkeltes seksuelle helse.
Seksuallovgivning
I Norge har vi en rekke lover og regler som skal ta vare på den enkeltes seksuelle trygghet og selvbestemmelsesrett, og som skal beskytte særlig sårbare grupper fra å bli utnyttet. De viktigste av disse reglene finner vi i straffelovens kapittel 26 om seksuallovbrudd.
Seksuallovbrudd etter straffeloven er blant annet voldtekt, seksuelle handlinger uten samtykke og seksuelt krenkende adferd. Straffeloven beskytter særlig barn mot seksuelle overgrep og inneholder egne bestemmelser om ulike former for overgrep mot barn. Det er også forbudt med andre former for maktmisbruk og incest, å få andre til å selge sex eller å lage eller å spre pornografi. I Norge er det tillatt å selge sex, men det er ikke lov å kjøpe sex. Det er for å beskytte den sårbare parten, som er den som selger sex. Mange seksuallovbrudd handler om at begge parter ikke var frivillig med, eller at noen har misbrukt makten eller posisjonen sin.
Det er dessverre slik at mange unge har opplevd ulike former for overgrep. I UngVold-undersøkelsen fra 2023 svarte én av fire elever på videregående skole at de hadde vært utsatt for minst én seksuell krenkelse i løpet av oppveksten. Kjønnsforskjellene er store, det var nesten fire ganger så mange jenter som gutter som hadde opplevd seksuell vold (Frøyland mfl., 2023). Mange overgrep skjer på fest hvor det er rus involvert. I den samme undersøkelsen fra 2023 kom det fram at i halvparten av de mest alvorlige tilfellene av seksuell vold oppga deltakerne at en eller begge de involverte var beruset. Det vanligste var at både den utsatte og utøveren var beruset, det var i 32 prosent av tilfellene (Frøyland mfl., 2023). Dette kan gjøre at mange situasjoner er uklare i ettertid, og partene er kanskje uenige om hva det er som har skjedd. Da er det viktig å huske at straffeloven ikke skiller mellom berusede og edru gjerningspersoner. Hvis det først er bevist at overgrepet har funnet sted, har det altså ikke noe å si at gjerningspersonen selv var full. I tilfeller hvor den utsatte var så beruset at hen var bevisstløs eller på andre måter ikke kunne motsette seg den seksuelle handlingen, sier straffeloven rett fram at det er snakk om en voldtekt (Straffeloven, 2005, § 291).
Den seksuelle lavalderen
Etter straffeloven er den seksuelle lavalderen 16 år. Dette betyr at alle former for seksuelle handlinger med barn under 16 år er ulovlig, uavhengig av hvordan handlingen har skjedd. Det er fordi barn ikke er modne nok til å kunne ta gode valg om sin egen seksualitet. Ofte vil ikke barn forstå hva de blir med på, eller hva som skjer. Videre vil det være vanskelig for et barn å si nei, særlig hvis det er en voksen som prøver å overbevise barnet. Det er altså snakk om et skjevt maktforhold (Straffeloven, 2005, § 299 til 305, punkt 7.3.2). Dette gjelder som hovedregel uansett om gjerningspersonen visste om barnet var under 16 år eller ikke (Straffeloven, 2005, § 307).
Loven er ikke ment å straffe unge, likestilte personer som velger å ha sex med hverandre. Det finnes nemlig noen unntak fra straff i de tilfellene hvor de involverte er omtrent like i alder og utvikling (Straffeloven, 2005, § 308). Det er altså ikke nok at partene er omtrent like gamle for at unntaket skal gjelde. De må også være på et likt nivå når det gjelder utvikling, både fysisk og psykisk. Dette kan for
eksempel handle om hvor langt i puberteten partene er, eller hvor modne de er. Andre forhold kan også spille inn, for eksempel om det er noen form for utnyttelse, eller om den yngre parten har blitt lurt på noen måte.
Nakenbilder
Alle reglene i straffeloven gjelder også på nett, og straffeloven inneholder i tillegg flere regler som handler om nakenbilder spesielt. Det er for eksempel ikke lov å sende seksualiserte bilder til noen under 16 år eller til personer som ikke har gitt samtykke til det. Det er straffbart både å ta, ha og dele nakenbilder eller film av noen som er under 18 år. Det er også ulovlig å dele nakenbilder av andre personer over 18 år uten samtykke (Politiet, u.å.; Straffeloven, 2005, § 267a).
Det er nok mange ungdommer som føler at «alle andre» sender nakenbilder, og derfor opplever et press om at de selv må gjøre det. Men det er ikke slik at det er så utbredt å sende nakenbilder. Ifølge Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier 2024» var det ni prosent av tenåringer som hadde sendt et nakenbilde av seg selv det siste året (Medietilsynet, 2024).
Anmeldelser
Det har vært en betydelig økning i antall seksuallovbrudd i rettssystemet de seneste årene, og i dag blir det anmeldt mer enn dobbelt så mange voldtekter som på begynnelsen av 2000-tallet (Dyrstad & Stene, 2022). Dette kan handle om en faktisk økning i antall voldtekter, men det handler nok også om at flere voldtekter blir anmeldt nå enn tidligere.
←Samtykke har vært en viktig parole på kvinnedagen i flere år. Her fra 8. mars-markeringen i Tromsø i 2019.
Tenk deg om
Hva kan være konsekvensene av at bilder deles uten at det er gitt samtykke til det?
Seksuell trakassering
At noen på en sårende måte kalte deg for hore, homo eller andre ord med seksuelt innhold
At noen spredte negative seksuelle rykter om deg
At noen mot din vilje befølte deg på en seksuell måte
At noen mot din vilje delte bilder eller filmer av deg der du er naken eller deltar i seksuelle handlinger
At noen presset eller tvang deg til samleie eller andre seksuelle handlinger
↳ Kilde: Bakken, 2024.
Prosentandel som har blitt utsatt for ulike former for seksuell trakassering det siste året.
Gutter Jenter
Det er likevel ikke slik at alle saker om seksuelle overgrep havner i rettssalen. Tvert imot er det store mørketall. Mørketall er lovbruddene som aldri blir oppdaget av politiet eller anmeldt. Det kan ofte være vanskelig å bevise at det har skjedd en voldtekt, og i mange saker vil det være ord mot ord. Dette er noe av grunnen til at mange voldtektssaker som faktisk blir anmeldt, henlegges, altså at politiet avslutter saken uten at noen blir tiltalt. I 2021 ble nesten 60 prosent av alle voldtektssaker henlagt av politiet (SSB, 2022). At en sak blir henlagt, betyr ikke nødvendigvis at politiet ikke tror på den som har anmeldt. I strafferetten stilles det nemlig strenge krav til bevis, og i voldtektssaker mangler det ofte håndfaste beviser.
Det er svært få som anmelder overgrep. Blant deltakerne i Nasjonal trygghetsundersøkelse som oppga at de hadde blitt utsatt for samleie mot sin vilje i 2022, svarte bare fire prosent at de hadde anmeldt dette til politiet. Også for andre former for seksuelle overgrep var det omtrent like få som anmeldte hendelsen (Løvgren mfl., 2023, s. 52). En av grunnene til at saker om seksuelle overgrep sjelden blir anmeldt, er at offeret og gjerningspersonen kjenner hverandre. En kartlegging av dem som besøkte Bufdirs senter for incest og seksuelle overgrep, viste at det bare var i 13 prosent av tilfellene at overgriperen var en ukjent person (Bufdir, u.å.-b). Når man har en nær relasjon til gjerningspersonen, som kanskje er en kjæreste, en venn eller et familiemedlem, kan det være vanskelig å anmelde. Andre grunner til at mange velger å ikke anmelde, er at den utsatte ikke vil at noen skal vite om det, eller fordi de mener det ikke ville hjulpet noe særlig å anmelde (Løvgren mfl., 2023, s. 53).
Det er et problem at det er så store mørketall når det gjelder overgrep. Mange mener at problemet er at lovverket om voldtekt er for begrenset (Samtykkelov.no, u.å.). Andre mener at løsningen for at flere skal bli domfelt, handler om holdningsarbeid, og at politiet prioriterer slike saker høyere (NOU 2022: 21, s. 134).
Hva er samtykke?
Selv om vi har et lovverk som skal ta vare på den enkeltes selvbestemmelse, så er det ikke sånn at alt som er lov, er greit, og at alt som er greit, er bra. Det finnes veldig mange situasjoner hvor ingen av partene nødvendigvis har gjort noe straffbart, men hvor en eller begge likevel kan sitte igjen med en vond følelse etter sex. Det er viktig å vite hvordan man skal passe på sin egen og andres selvbestemmelse.
Fordi selvbestemmelse står i sentrum for seksualiteten vår, starter på mange måter alt med samtykket. Å samtykke til noe betyr å si seg enig eller gi tillatelse, i denne sammenhengen til seksuelle relasjoner. Men hva som ligger i samtykkebegrepet, er ikke nødvendigvis alltid så lett å si. Må man si uttrykkelig ja? Er det nok at man ikke sier noe, men tar på og kysser den andre tilbake? Hva hvis man er litt passiv, men ikke nødvendigvis sier nei – er det et samtykke?
Mange unge opplever ubehagelige situasjoner knyttet til seksuelle handlinger de ikke selv har ønsket. Ingen ønsker å oppleve at andre tråkker over egne grenser, og de aller færreste av oss ønsker å tråkke over andres grenser. Så hva bør man gjøre for å være sikker på å respektere andres grenser?
Svart, hvitt ... og grått?
Når vi snakker om grensesetting i seksuelle relasjoner, er det ikke nok å snakke om de straffbare handlingene. Seksuelle overtramp kan ta mange ulike former. De mest åpenbare situasjonene handler om å tråkke over en grense som noen andre uttrykkelig har satt. I slike tilfeller er det ofte snakk om de handlingene som kan være straffbare. De fleste vil nok både kunne beskrive og forstå når det er snakk
Hvem kan jeg snakke med om seksualitet?
• Hos skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom (HFU) kan du snakke om det du ønsker, for eksempel kropp, pubertet, forelskelse, seksualitet og overgrep.
• Fastlege, helsesykepleier eller annet helsepersonell. Utenom vanlige åpningstider kan du ringe legevakten på 116 117.
• På Sex og samfunn sin chat kan unge over hele landet snakke med kvalifisert helsepersonell om sex, seksualitet og seksuell helse.
• Ungdomstelefonen (400 00 777) er Skeiv Ungdom sin hjelpetjeneste på chat, telefon og melding for unge som trenger noen å snakke med om seksualitet, kjønn, identitet, følelser, forelskelse eller sex.
• Unge relasjoner er en chat-tjeneste for deg mellom 16 og 25 år. Du kan chatte om du har blitt utsatt for vold, er usikker på om du har blitt utsatt for vold, har utsatt noen andre for vold, eller har vært vitne til at andre har blitt utsatt for vold.
• Dixi Ressurssenter mot voldtekt er et gratis tilbud til utsatte og pårørende av voldtekt.
• Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte (800 57 000) er en døgnåpen hjelpetelefon.
• Røde Kors-telefonen for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold gir informasjon og veiledning om hvordan du kan forholde deg til situasjoner der tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold forekommer. Du kan ringe 815 55 201.
→Hvert år samarbeider Amnesty med russen om en kampanje mot voldtekt. Kampanjen heter «Har du lyst?».
om å gjøre en handling som man vet at den andre ikke har lyst til. Men det er ikke alltid at situasjonen er så klar. Mange klarer ikke å si nei. I andre tilfeller blir grensene skjøvet på som følge av forventninger eller overtalelse, uten at det nødvendigvis er snakk om tvang eller vold.
Som en tommelfingerregel er det alltid bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite. I de aller fleste tilfeller vil to personer ha ulike grenser, og det er aldri en god idé å gjette hva en annen faktisk har lyst til. Hvis det er tvil om hvorvidt en person vil ha sex med deg, eller hva personen ønsker å være med på, så er det ditt ansvar å forsikre deg om at vedkommende faktisk har lyst (Helsedirektoratet, u.å.).
Alkohol og grensesetting
Mange ungdommer har sine første seksuelle opplevelser i situasjoner hvor alkohol og rus er involvert. Selv om det kan være spennende å utforske seksualiteten sin på fest, kan alkohol også gjøre at man blir mindre bevisst på både egne og andres grenser.
Det som kanskje begynner som en spennende flørt på fest, kan plutselig bli en alvorlig situasjon hvor en eller begge parter sitter igjen med en vond opplevelse. Det er derfor viktig å være bevisst på hvordan alkohol påvirker grenser, kommunikasjon og dialog. Hvis en eller begge parter er for fulle til å ta vare på seg selv eller hverandre, er det som oftest en bedre idé å vente til en annen gang.
Hvem bør jeg
kontakte
hvis
jeg tror jeg har blitt utsatt for et overgrep?
• Overgrepsmottak. Hvis du har blitt utsatt for vold eller voldtekt, bør du oppsøke overgrepsmottaket der du bor. De kan gjøre en medisinsk undersøkelse med tanke på smitte, skader og graviditet. En annen grunn til å kontakte helsevesenet etter et overgrep er at de kan sikre spor og dokumentere skader. Dette vil være viktig hvis du ønsker å anmelde saken.
• Politiet. Du må kontakte politiet hvis du vil anmelde et seksuelt overgrep. Politiet har også en egen veiledningstjeneste for utsatte, som heter Støttesenteret for kriminalitetsutsatte. Der kan du blant annet få informasjon og veiledning om det å anmelde og få støtte hele veien fra politianmeldelse til saken er avgjort.
• Slettmeg.no tilbyr råd og veiledning om å slette personlig informasjon fra ulike internettjenester, for eksempel nakenbilder.
Ja hele veien!
Å samtykke til sex betyr ikke bare at man sier ja til å begynne med å ha sex. Samtykket må gjelde hele veien og bekreftes flere ganger. Å samtykke til oralsex er for eksempel ikke det samme som å samtykke til penetrering, og motsatt. At man ønsker å være med på den seksuelle handlingen, betyr ikke at man samtykker til å bli filmet eller tatt bilde av.
I tillegg er det viktig å huske at man alltid kan angre seg og trekke tilbake samtykket sitt på alle stadier. Dette kan kanskje føles vanskelig eller flaut, men da er det viktig å huske at sex er noe som begge parter må ønske. En god partner vil respektere grensene dine, uansett hvor langt dere har kommet. Da er det viktig at også du respekterer andre dersom de setter grenser overfor deg (Sex og Samfunn, u.å.).
For å være trygg på både dine egne og andres grenser og ønsker er kommunikasjon helt nødvendig. God kommunikasjon vil også føre til en bedre seksuell opplevelse, der man sammen kan finne ut av hva som føles godt, og hva som ikke fungerer.
Bli kjent med dine egne grenser
Selv i en situasjon hvor begge parter har samtykket til den seksuelle handlingen, kan en eller begge sitte igjen med en dårlig følelse etterpå. Noen ganger vet man kanskje ikke selv om grensene sine før det allerede har gått for langt. Andre ganger blir man kanskje med på ting fordi man tror det er vanlig, selv om man kanskje ikke egentlig er komfortabel med det. For å ha en god seksuell opplevelse er det viktig å kjenne på hva man selv egentlig har lyst til. Det kan derfor være lurt å stille seg selv spørsmål om hvorfor man har lyst til å ha sex, og hva man egentlig har lyst til å gjøre. På denne måten kan du selv respektere dine egne grenser, og det kan være lettere å kommunisere med en seksualpartner.
→Filmen
Spermageddon (2025) handler om en sædcelles vei til eggcellen. Filmen skapte diskusjon om aldersgrenser og ung seksualitet da den kom på kino våren 2025.
Noen å snakke med
Man må alltid snakke med seksualpartneren sin om grenser i den konkrete seksuelle relasjonen, men man kan også lære mye av å snakke med vennene sine eller andre man stoler på, om hva som er greit og ikke i ulike situasjoner. Gode samtaler om sex og seksualitet kan likevel være vanskelige.
Tenk deg om
Lag en liste over samtaleregler i klassen for hvordan en kan snakke om vanskelige temaer. Forslag til regel: «Vi kan snakke generelt, uten å ta utgangspunkt i personlige opplevelser»
En viktig del av å være en god venn og medborger handler om å si ifra til vennene sine når de går over streken. Hvilke ord og begreper bruker gjengen din for eksempel om sex, kjønn og legning? Ikke minst er det viktig å si ifra når det oppstår situasjoner der noen er i ferd med å tråkke over en annen persons grenser. Det kan kanskje være vanskelig å si ifra til en full venn som presser seg på for å kysse en ukjent person. Da er det viktig å huske at det nok er enda vanskeligere for den som mottar det uønskede kysset. Det er i akkurat slike situasjoner du har muligheten til å forhindre at en større skade skjer. Ved å skape trygghet for andre skaper vi også trygghet for oss selv – kanskje er det du som trenger at noen ser deg neste gang.
Mange opplever skam og usikkerhet selv om de ikke har gjort noe galt. Hvis man sitter med en vond følelse etter å ha hatt en seksuell opplevelse, er det veldig viktig å snakke med noen om det. Noen ganger kan det være lettere å snakke med noen som er litt mer utenfor situasjonen, eller noen man ikke kjenner. Heldigvis finnes det mange man kan ta kontakt med om denne typen erfaringer. Og for å ta kontakt trenger du ikke å være sikker på at det du har blitt utsatt for, er et overgrep.
KRONIKK:
Muskeljaget ødela mange år
Jeg trodde aldri jeg kom til å få et normalt forhold til mat og kropp igjen.
Av: Tariq Arshad
Som barn var jeg «den tynne gutten» i klassen. Jeg var liten og spinkel av vekst, og syntes naturligvis ikke det var noe gøy å være «han lille». Disse tankene fulgte meg gjennom tenåringstiden og inn i tjueårene. Jeg slet med å legge på meg og bli «stor nok», noe som føltes enormt sårt. Jeg så utallige youtubere, kjendiser og idrettsutøvere med sterke, muskuløse kropper – og drømte om å få et liknende utseende som dem.
Da jeg var 22 år, bestemte jeg meg for å stille i en fitnesskonkurranse. Det skulle sende meg ut på dypt vann, og gi meg et enda verre forhold til mat. Men det visste jeg ikke da. Jeg så bare på det som et kult og spennende mål, og noe helt konkret å trene opp til. […]
Familien min er fra Pakistan, et land med rik matkultur. Plutselig følte jeg at jeg ikke kunne spise noe av det samme som de andre. Hele verden min handlet om hva jeg puttet i munnen, og hvor mye jeg trente. Jeg var på ukentlige formsjekker, og dro alltid ut derfra med et ønske om å gi litt til. Jeg kunne alltid bli litt sterkere, litt mer definert, litt flere magemuskler, litt strammere lår. Jeg fikk aldri nok.
Kroppen min endret seg drastisk. Ja, jeg ble sterkere. Men jeg var også så stresset, nedstemt, trist, sliten og irritabel. Jeg hadde vondt i kroppen. Energien min var borte. Jeg klarte ikke henge med venner, og jeg ville ikke spise maten familien min lagde.
Det ironiske her er at jeg fikk utrolig mye skryt og komplimenter fra andre. Jeg fikk høre at jeg var så flink, hadde god disiplin og var så hardtarbeidende. Alt var selvfølgelig godt ment, men jeg skulle ønske noen ble bekymret i stedet for. Ved å gi komplimenter til en som har et usunt forhold til mat og kropp, kan man bidra til å motivere til at det skadelige mønsteret fortsetter.
Ved å gi komplimenter til en som har et usunt forhold til mat og kropp, kan man bidra til å motivere til at det skadelige mønsteret fortsetter.
↳ Tariq Arshad
Når konkurransedagen kom, var jeg så spent og nervøs. Men til tross for det harde arbeidet nådde jeg ikke opp. Jeg var så utmattet, og hadde ikke stort mer å gi. Men i stedet for å bli skuffet ble jeg veldig lettet. Det føltes faktisk ikke ut som et nederlag. Kanskje kunne dette bli starten på en frihet? […]
Det store vendepunktet for meg ble faktisk da jeg overhørte en kollega snakke om mat og kropp, og hvor viktig det er å ha et mer avslappet forhold til det. Hun sa det ikke til meg, men likevel traff det meg. Nesten som et tegn. Jeg bestemte meg for å prøve å ta friheten tilbake. Det var virkelig ikke gjort over natten, men litt etter litt klarte jeg å ta kontroll over situasjonen.
I dag er ikke trening en straff, men noe jeg gjør for å oppleve glede og mestring. Det samme gjelder mat: Mat er sosialt og hyggelig og har gitt meg mange nye smaksopplevelser. Når jeg er ute og reiser, tester jeg masse nytt, og hvor mange kalorier det er i ting, har blitt en ikke-tanke.
Jeg er så takknemlig for at jeg har et balansert forhold til dette i dag, men veien dit har vært lang. Derfor mener jeg at vi bør snakke mer om spiseforstyrrelser blant gutter, og hvor skadelig muskelpresset kan være. Vi gutta bør bli flinkere til å passe på hverandre. Man må tørre å spørre hvis man er redd noen har et vanskelig forhold til disse tingene. Og så må vi være forsiktig med å heie ukritisk på gutter som spiser altfor rigid og trener altfor hardt. For når du først er fanget i et skadelig mønster, er det ingen enkel jobb å få seg ut igjen.
Oppgaver
• På hvilke måter påvirket omgivelsene Tariqs syn på kropp da han var ung?
• Hvilke positive sanksjoner møtte Tariq da han begynte å trene til fitness-konkurransen?
• Hvorfor synes Tariq det er ironisk at han fikk slike tilbakemeldinger?
• Hvorfor ble kollegaens kommentar om mat og kropp et vendepunkt for Tariq, tror du?
• Er du enig i at det snakkes for lite om spiseforstyrrelser og kroppspress blant gutter i dag?
• Hvordan kan vi alle bidra til å spre sunne holdninger til kropp, trening og mat?
Roller, makt og forventninger
Det er ikke bare en seksualpartner som kan få oss til å føle press eller forventninger når det gjelder sex. Også samfunnet rundt oss påvirker hvordan vi oppfører oss i seksuelle relasjoner. Det finnes nemlig mange uformelle normer knyttet til seksualitet. Å bryte med disse normene kan også få konsekvenser, for eksempel i form av negative sosiale sanksjoner. En slik sanksjon kan være at andre sprer rykter om deg, eller at du blir kalt nedsettende ord.
Noen av de uformelle seksualnormene kan være positive for den enkelte. Det er for eksempel ikke ulovlig å være utro mot eller lyve til partneren sin, men mange vil nok likevel mene at det er umoralsk. I slike tilfeller handler normen om moral og etikk og hva man mener er god eller dårlig oppførsel med hensyn til andre mennesker. Andre seksualnormer kan være knyttet til stereotypier om at gutter eller jenter skal oppføre seg på en spesiell måte. I slike tilfeller kan normene bli begrensende for den enkeltes rett til å bestemme over sin egen kropp.
Makt i seksuelle relasjoner
En del seksuelle handlinger er ulovlige fordi noen har misbrukt makten eller posisjonen sin. Det er likevel ikke slik at alle former for makt i seksuelle relasjoner står i loven, og det bør de heller ikke gjøre. Mellom helt likestilte relasjoner og det som er ulovlig, finnes det nemlig et hav av ulike relasjoner som er lovlige og ofte helt uproblematiske. Det er for eksempel ikke i seg selv noe galt med at den svært populære russepresidenten på skolen har en seksuell relasjon til en mindre populær klassekamerat. Likevel er det viktig å være bevisst på hvordan ulike former for makt kan påvirke relasjonene våre og grensene vi setter for hverandre.
Makt i relasjoner kan handle om at den ene parten er fysisk større enn den andre, mens andre ganger kan det handle om en forskjell i alder, seksuell erfaring, økonomi, modenhet eller sosial status. I en relasjon mellom to personer vil det ofte være slik at begge har makt på hver sin måte. Noen ganger kan det oppstå en ubalanse som påvirker den seksuelle relasjonen. Det kan kanskje være vanskeligere å si nei eller sette grenser overfor en person som har mye seksuell erfaring, hvis man selv er helt uerfaren. Det kan også være en høyere risiko for sosiale reaksjoner hvis man sier ifra til skolens mest populære om at det de gjør, ikke er greit, enn det ville vært ellers.
Kjønnsroller i senga
Hvilket kjønn du har, påvirker ofte hvilke normer du må forholde deg til. Der en mann kanskje får en high five og høy sosial status for å ha mange seksualpartnere, kan en kvinne oppleve å bli kalt nedverdigende ord og bli sosialt utstøtt for akkurat samme oppførsel. Dette kommer av at tradisjonelle kjønnsroller påvirker hvilke forventninger vi møter når det gjelder sex. Jenter kan for eksempel bli møtt med forventninger om å være mer tilbakeholdne og avventende, mens gutter skal ta initiativ og være på.
Kjønnsroller og stereotypier kan påvirke hvordan vi oppfører oss i seksuelle relasjoner, og det kan også farge hvordan vi oppfatter
Tenk deg om
På side 14 i kapittel 1 leste du om sosiale roller. Hvilke forventninger ligger i rollen som kjæreste? Endrer forventningene seg i løpet av ungdomstida?
↓I feiringen av seieren i fotballVM i 2023 ble den spanske fotballstjernen Jenni Hermoso kysset på munnen av landets fotballpresident.
– Et kyss på munnen gis kun når jeg bestemmer det, sa Hermoso i rettssaken, der fotballpresidenten ble dømt for overgrep.
andres seksuelle oppførsel. Hvis gutter som har sex med jenter, forventer at jenter generelt skal være mer tilbakeholdne og avventende, samtidig som de selv skal være mer aktive, kan det føre til at gutten undervurderer eller ignorerer jentas motstand. Samtidig forventer mange at gutter alltid skal ha lyst på sex, og dette kan igjen gjøre at gutter er med på seksuelle handlinger de kanskje egentlig ikke ønsker. De ulike forventningene knyttet til kjønn og seksualitet er sannsynligvis noe av bakgrunnen for de store kjønnsforskjellene i overgrepsstatistikken. I en undersøkelse fra 2023 utført av Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress rapporterte 22 prosent av kvinnene at de hadde opplevd sovevoldtekt eller voldtekt med makt eller tvang minst én gang, mens det tilsvarende tallet for menn var 3 prosent.
Mange unge påvirkes av det de ser på nett eller sosiale medier. De seneste årene har en rekke influensere fått mye oppmerksomhet for å snakke om seksualitet og kjønn. Når de bruker plattformen sin til å ta opp disse temaene, kan de spre informasjon og normalisere sexprat mellom venner og kjærester. Mange såkalte sex-positive influensere har som mål å knuse myter og fjerne skam knyttet til temaer som kvinners seksuelle nytelse eller manglende sexlyst hos menn. Fordi seksualitet er ulikt for alle, kan denne typen innhold også gjøre det lettere å finne noen man kan identifisere seg med og kjenne seg igjen i.
Også norske influensere har tatt til orde for mer åpenhet og samtale om sex. I april 2024 publiserte VG debattinnlegget Hvem snakker med gutta om sex?, skrevet av tiktoker, skribent og foredragsholder Jonas Felde Sevaldrud. Sevaldrud skriver at samfunnet må ta gutters seksualitet på alvor, men også at gutter må tørre å snakke med hverandre om sex (Sevaldrud, 2024).
I kronikken skriver Sevaldrud blant annet:
«Praten om sex ble preget av guttastemning hvor fokuset var å tøffe seg heller enn å hjelpe hverandre, være nysgjerrig og rådføre. Det gjorde at samtalen ble begrenset til hvorvidt det var «digg» og om dama var fin. Noe lenger enn det var det ingen av oss som turte å gå.»
Samtidig som noen influensere bidrar positivt til ungdommers samtaler om sex, er det ikke slik at all sexprat på nettet er positiv. Det finnes en rekke nettsamfunn hvor kropp og sex debatteres mye, men hvor det handler mindre om samtykke og samtale og mer om ekstreme holdninger knyttet til kjønn og sex. Et eksempel på et slikt nettsamfunn er nettsteder drevet av såkalte incels, gjerne høyreekstreme miljøer bestående av menn som definerer seg selv som kvinnehatere, og som mener det er kvinners skyld at de selv ikke har sex. Begrepet incel blir brukt om en person, som oftest en mann, som enten aldri har hatt sex eller ikke har hatt sex på lenge, og som ser dette som en viktig del av sin identitet. Denne typen nettsamfunn har både økt i omfang og blitt mer ekstreme de siste ti årene, og medlemmene deler gjerne svært grovt, kvinnefiendtlig og ofte rasistisk innhold (Prøitz, 2022). Slikt innhold kan bidra til å normalisere ekstreme holdninger blant ungdom og i verste fall oppfordre til overgrep og skadelige seksuelle relasjoner.
Porno
↑Tiktoker, skribent og foredragsholder
Jonas Felde Sevaldrud.
Mange av dagens unge er også frivillig eller ufrivillig eksponert for pornografi i tidlig alder. Selv om dette kan være både spennende og interessant, kan det også forme hvordan unge ser på sex og kjønn på en negativ måte. I en undersøkelse utført av Redd Barna fra 2020 spurte organisasjonen norsk ungdom i alderen 14 til 19 år om deres forhold til porno (Berggrav, 2020). Ungdommene var i stor grad enige om at de lærte om sex gjennom porno.
Ungdom som så på porno jevnlig, fortalte at de i liten grad hadde sett innhold som viste kjærlighet og følelser, og mange fortalte at de i langt større grad har sett filmer som handler om at mannen skal ha det godt, enn at kvinnen skal ha det godt. Ungdommene rapporterte også at de oftere så en mann som kontrollerer og dominerer en annen person, og de fleste som så på porno jevnlig, hadde opplevd å se pornografi som inneholdt vold eller aggresjon mot en kvinne. De fleste av de jevnlige brukerne hadde også sett porno som involverte en kvinne som blir presset til sex uten at hun ønsker det.
Både gutter og jenter synes at det å prøve å etterlikne porno kan bidra til skuffende og dårlig sex. Mange av jentene i undersøkelsen var bekymret over hvilke forventninger gutter ville ha til sex som følge av at de så på porno. Flere rapporterte å ha deltatt i seksuelle handlinger fordi de hadde sett det på porno, selv om de opplevde det som grenseoverskridende, smertefullt eller krenkende. Flere gutter fortalte om usikkerhet rundt egen kropp etter å ha sett på porno, og en del hadde opplevd press om å se på porno selv om de
Tenk deg om
Tenk tilbake på undervisningen du har hatt om kropp og seksualitet til nå i skolegangen. Lag en liste med råd til lærere, foreldre og andre som jobber med barn og ungdom om hva det bør legges vekt på i undervisningen og hvordan en bør samtale om disse temaene. Diskuter lista med en medelev.
ikke ønsket det (Berggrav, 2020). I kapittel 1 leste du om sammenlikningsteorien til psykologen Leon Festinger, side 20. Teorien handler om at vi sammenlikner vårt eget liv med det vi ser rundt oss, når vi justerer selvfølelsen. Å se på porno kan påvirke selvfølelsen og få oss til å tro at alle har sex, eller at visse typer sex, for eksempel voldelig sex, er mer utbredt enn det er. Guttene i undersøkelsen til Redd Barna uttrykte frustrasjon over at porno i liten grad lærte dem hva jenter faktisk liker seksuelt (Berggrav, 2020).
Heteronormen
I tillegg til normer knyttet til kjønn, maskulinitet og femininitet finnes det mange normer knyttet til seksuell legning. I aldersgruppa 18–24 år er det nesten 11 prosent som definerer seg som noe annet enn heteroseksuell, og mange ungdommer er også usikre på sin egen seksuelle legning (SSB, 2021 og 2022). Likevel er vi alle vokst opp i det vi kan kalle et heteronormativt samfunn. Dette betyr at samfunnet legger til grunn at du er heterofil, med mindre du sier noe annet. Det betyr også at heterofile samliv blir utgangspunktet for mange av lovene og reglene vi har, og for sosialiseringsprosessen for barn og unge. For eksempel var det ikke lov for likekjønnede par å gifte seg i Norge før i 2009, og dermed var ikke et likekjønnet forhold sidestilt med å være i et heterofilt forhold. Fordi homofile ikke kunne gifte seg, ble likekjønnede forhold også sett på som mindre seriøse og forpliktende.
Det at vi lever i et heteronormativt samfunn, kommer til uttrykk på mange måter. Et svært typisk eksempel er at homofile ofte møter en forventning om å «komme ut» til venner og familie, altså fortelle om sin seksuelle orientering. Heteronormativitet påvirker også alt fra lovgivning til helsevesen og utdanning. Seksualitetsundervisning på skolen har ofte bare handlet om hvordan man lager barn, og det fører til at likekjønnede seksuelle relasjoner knapt blir nevnt.
Kriminalisering av likekjønnet sex
Lovlig Varierer ut ifra region Ulovlig for menn Ulovlig, fengsel eller annen straff Ulovlig, dødsstraff
↳ Kilde: Equaldex, 2025 / Our World in Data.
Mange opplever også skam og annerledeshet i møte med et samfunn som ser på dem som avvikende fra den heterofile «normalen». Jevnt over oppgir ikke-heterofile ungdommer at de har dårligere livskvalitet enn heterofile ungdommer. Det kan være flere grunner til dette. Likevel sier det oss noe om at det kan være vanskelig å vike fra heteronormen.
Homofobi
Tenk deg om
Finn egne eksempler på at samfunnet forventer at et parforhold består av en mann og en kvinne.
Holdninger om at heterofili er bedre enn andre seksualiteter, kalles ofte homofobi (Arntsen mfl., 2024). Personer med andre seksualiteter enn heterofili vil kunne møte homofobiske holdninger. Disse kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter, både i familien, på arbeidsplassen, i vennegjengen og blant fremmede. For eksempel opplever skeive dobbelt så mye diskriminering som heterofile, ofte på grunn av sin seksuelle orientering (SSB, 2020; Bufdir, u.å.-a). Diskriminering skjer både på jobb, på leting etter leilighet, fra helsepersonell og på offentlige steder som butikker, kafeer, restauranter, barer eller nattklubber. I Norge er det forbudt å diskriminere på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.
Hatefulle ytringer, trakassering og vold som er motivert av hat eller negative holdninger mot en person eller gruppe, kalles hatkriminalitet. Hvis en straffbar handling er gjort på grunn av en persons seksuelle orientering, skal gjerningspersonen ifølge straffeloven § 77 få en strengere straff. I politiets rapport om hatkriminalitet fra 2023 kom det fram at antall anmeldelser med seksuell orientering som hatmotiv hadde økt med 43 prosent fra året før (Politidirektoratet og Oslo Politidistrikt, 2024, s. 20). En rapport fra 2023 viste også en bekymringsfull økning i hat og kritikk mot skeive på nettet, og særlig på sosiale medier (Bhatt, 2023).
I ytterste konsekvens kan hat mot skeive føre til vold eller drap. Ifølge den nasjonale trygghetsundersøkelsen fra 2022 har lesbiske, homofile og bifile mer enn dobbelt så høy risiko som heterofile for å bli utsatt for vold (Løvgren et al., s. 78).
Skam og ære
Vi må alle forholde oss til samfunnets normer om seksualitet. Likevel er det noen som opplever særlig store negative sanksjoner hvis de bryter med normene, og noen opplever press, overvåkning, trusler eller tvang. Hvis dette gjøres for å påvirke, korrigere eller straffe den enkeltes oppførsel, kalles det negativ sosial kontroll. Slik kontroll kan for eksempel bli brukt for å ta vare på familiens eller slektningers ære. I verste fall kan negativ sosial kontroll føre til fysisk eller psykisk vold. Når dette skjer for ærens skyld, kalles det æresmotivert vold (IMDi, 2023). Negativ sosial kontroll kan skje i alle samfunnslag og mot personer med ulik tilhørighet og bakgrunn, men er særlig vanlig i svært religiøse miljøer med konservative kjønnsroller (Proba, 2021).
De fleste studier om negativ sosial kontroll i Norge har konsentrert seg om personer med innvandrerbakgrunn. Forskning viser at elever med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for negativ sosial kontroll enn andre elever, og kvinner og skeive er spesielt utsatt. Kontrollen er særlig knyttet til seksualitet og romantiske relasjoner (Proba, 2021). Det finnes lite forskning om negativ sosial kontroll utenfor innvandrerbefolkningen, men enkelte studier viser at slik kontroll også foregår i ytterliggående kristne miljøer (Proba, 2021).
→Torstein Dahle viste ansiktet sitt i det som trolig var Norges første pridetog. Det var i Bergen i 1981. Andre deltakere var anonyme og gjemte seg under et dragekostyme.
Sex og medborgerskap
I mange land ser vi eksempler på at den enkeltes seksuelle selvbestemmelse er under press. Det kan være enten fordi lovene ikke beskytter enkeltpersoner godt nok mot overgrep fra andre, eller fordi loven i seg selv griper inn i den enkeltes selvbestemmelse. I Uganda kan man for eksempel få livstid i fengsel for å ha sex med en av samme kjønn, og i over tjue land kan voldtektsutøvere slippe straff hvis de gifter seg med offeret sitt (UNFPA, 2021). Indonesia forbød i 2022 sex utenfor ekteskap (Al Jazeera, 2022). Mer enn 230 millioner kvinner som lever i dag, har blitt utsatt for kjønnslemlestelse, altså omskjæring av kvinnelige kjønnsorganer (WHO, 2024).
Selv om de fleste tallene i lang tid har bedret seg når det gjelder seksuell frihet og selvbestemmelse, er ikke dette noe vi kan ta for gitt. Ifølge FN er det økende motstand mot kvinners rettigheter og mot rettigheter knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold (Radačić og Facio, 2020). Mye av denne motstanden får omfattende økonomisk støtte av konservative religiøse grupper (Datta, 2021).
Pride
Pride, som kommer fra det engelske ordet for stolthet, er en feiring av og støttemarkering for skeiv kjærlighet og mangfold. I dag er det vanlig å feire pride i mange norske byer og bygder. Men visste du at pride opprinnelig startet som en protestbevegelse i USA i 1969? På baren Stonewall Inn i New York hadde skeive besøkende i lang tid blitt utsatt for trakassering av politiet, og den 28. juni 1969 brøt det ut protester utenfor baren. Opprøret er av mange sett på som begynnelsen på pride og kampen for skeives rettigheter i USA (Rafto, 2021). I dag er pride-feiringene synlige under regnbueflagget, som er ment å representere de ulike seksuelle identitetene og kjønnsidentitetene: lesbisk, homofil, bifil, trans, skeiv, intersex, aseksuell og så videre. På engelsk blir dette ofte forkortet til LGBTQIA+.
→De siste årenes
økning i hatprat mot skeive er særlig urovekkende sett i sammenheng med terrorangrepet mot Oslo Pride i 2022. Natt til 25. juni 2022 skjøt Zaniar Matapour mot utestedene
Per på hjørnet og London pub i Oslo. To personer ble drept i angrepet.
Seksualitet er en helt grunnleggende del av å være menneske, og uten seksuelle rettigheter vil vi ikke kunne leve et fritt liv. Derfor kjemper de største menneskerettighetsorganisasjonene i verden, som Amnesty International og Human Rights Watch, for retten til å bestemme over sin egen kropp som en helt sentral del av menneskerettighetene. Det finnes også en rekke organisasjoner som jobber med seksuelle rettigheter, både i Norge og i verden ellers.
Det finnes flere måter å være en god medborger på. En måte er å være med i en organisasjon, men du kan også være en god medborger i dagliglivet. I ungdomstiden er det mange som opplever ryktespredning, sladder og baksnakking. Ved å unngå å fortelle videre sladder om andres seksuelle handlinger bidrar vi til å skape et samfunn hvor folk får lov til å bestemme hvem de ønsker å dele private opplevelser med. Du føler kanskje ikke at det gjør så mye å fortelle andre om noe du har hørt, men når mange gjør det samme, kan helheten bli svært vanskelig for den personen som ryktet handler om. Som medborgere må vi alle være kritiske til hvilke holdninger og seksualnormer vi viderefører, og vi må ta ansvar for hvordan vi snakker om andre mennesker.
Oppgaver
1.Sosialisering, kjønn, seksualitet og kropp
Repeter det du lærte om normer og sanksjoner i kap. 1, og les side 13 om igjen.
Finn egne eksempler på begrepene under. Eksemplene skal være knyttet til kjønn, seksualitet eller kropp:
•uformelle normer
•formelle normer
•normsendere
•positive sanksjoner
•negative sanksjoner
2.Reklame og sex
Sex selger, sies det. Finn eksempler på reklame som du mener spiller på kropp og sex.
a. Hvilke produkter reklameres det for? Er det sammenheng mellom produktet og kropp og sex?
b. Finn ut: Hva vil det si at reklame kan være «kjønnsdiskriminerende»? Hva står i markedsføringsloven (§ 2)? Tror du at reklamen du har funnet, kan være i strid med denne bestemmelsen?
c. Gir reklamen uttrykk for noen bestemte kjønnsnormer eller kjønnsroller? Hvilken eller hvilke? Tips: Les om «Kjønnsroller i senga» på side 40.
d. Lag et utkast til reklame, for eksempel manus til en reklamefilm, som framstiller kropp og sex på en måte som du tror kan overraske andre.
3.Kropp og normer
Finn eksempler på bilder som viser kropp. Du kan for eksempel se på reklamer eller poster i sosiale medier om trening, mote, kosthold eller helse. Gå sammen i grupper og diskuter:
a. Oppsummer det dere har funnet: Hvilke normer for hvordan kropper skal se ut og fungere, viser eksemplene deres?
b. Er det noen av disse normene som er utbredt i miljøet rundt dere?
c. Tror dere at noen kan bli påvirket av normene? Diskuter om eksemplene dere har funnet, kan påvirke i positiv eller negativ retning.
4.Samtykkelov
Debatten om en samtykkelov har pågått lenge i Norge. Flere europeiske land har innført lover om samtykke, men utformingen av reglene er ikke lik.
a. Hva er samtykke? Les side 34.
b. En del av debatten om samtykkelov handler om hva kravet om samtykke skal innebære: Bør det være et krav om «ja» eller et krav om «nei»? Finn ut hva et krav om ja eller et krav om nei betyr i praksis.
c. Hva har vært argumentene for en egen samtykkelov, og hva har vært argumentene imot? Finn viktige argumenter for begge syn.
d. Vurder argumentene. Hvilke eller hvilket argument synes du veier tyngst? Begrunn synet ditt.