16
Unntak, se side 34 og 46.
Kapittel 1 Substantiv Vanligvis har også substantivet bestemt form etter et adjektiv i bestemt form og etter demonstrativer: den fine bilen, denne bilen, disse bilene. Legg merke til bruken av bestemt og ubestemt form i målsuttrykk:
Vi betaler 1000 kroner per måned. Vi betaler 1000 kroner i måneden.
Ubestemt form
Bestemt form
100 kroner per kilo 100 kroner per time 8 timer per dag 500 kroner per uke 40 timer per uke
100 kroner kiloen 100 kroner timen / i timen 8 timer dagen / om dagen 500 kroner uka / i uka 40 timer i uka
Genitiv Genitiv uttrykker en form for eierskap eller tilknytning. Både fellesnavn og egennavn kan stå i genitiv. Genitiven står foran ordet den beskriver, og ender vanligvis på -s. Substantivet etter genitiv står alltid i ubestemt form: Larsens hus, Marias bil, Indias hovedstad, Polens historie USAs politikk, lærerens rolle, krigens grusomheter Norsk skal bare ha apostrof (') i genitiv i ord som ender på s, x eller z. Disse ordene får ikke noen ny -s: Tomas' familie, Sokrates' filosofi, Marx' tanker, SAS' rutenett. Egennavn står ofte i genitiv. Fellesnavn får oftest genitiv i bestemt form, men alle former kan stå i genitiv: en fars plikt, farens plikt, fedres plikt, fedrenes plikt.
Bruk av genitiv Genitiv uttrykker mange former for eierforhold og tilknytning: Eierforhold: Karis hus, barnas leker, naboens bil Tilhørighet: Karis planer, Syrias hovedstad, barnas sykdom, naboens privatliv, moras sykdom Del av noe: semesterets start, årets begynnelse, husets bakside I uttrykk for mål og størrelse er genitiv mye brukt: Tid:
tre ukers ferie, fem minutters pause, to års utdanning