Hva lurer du på?

• utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen • beskrive og visualisere hvordan døgn, månefaser og årstider oppstår, og samtale om hvordan dette påvirker livet på jorda • gjøre rede for jordas forutsetninger for liv og sammenligne med andre himmellegemer i universet • gjøre rede for hvordan det geologiske kretsløpet, platetektonikk og ytre krefter er med på å forme og endre ulike landskap • gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet • gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen

Dybdelæring

Dybdelæring er et nøkkelbegrep i læreplanverket. LK20, fagfornyelsen, definerer dybdelæring som «å kunne anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre». I Naturfag 5–7 fra Cappelen Damm bruker vi overskrifter, tekst, bilder, tegninger og varierte oppgaver helt bevisst for å gi elevene flere veier inn til en forståelse av det til dels vanskelige faget naturfag. Dybdelæring innebærer at elevene reflekterer over sin egen læring, og at de kan bruke det de har lært, på ulike måter, i kjente og ukjente situasjoner. For å kunne sette kunnskap i en sammenheng må elevene få mulighet til å skape sammenheng mellom ny kunnskap og tidligere erfaringer og læring. Da kan kunnskap tilegnes gradvis, og forståelsen av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder blir mer varig. I Naturfag 5–7 fra Cappelen Damm er fordelingen av emner i de tre bøkene valgt for å oppnå en progresjon i kunnskapen. For eksempel lærer elevene om naturens systematikk i Naturfag 5. Vi mener det er nødvendig for elevene å kjenne naturen og få et nært forhold til dyr og planter før de engasjerer seg i emner som økosystemer, næringskjeder og næringsnett som kommer i Naturfag 6. Når de har dette grunnlaget, er det lettere å få et ektefølt engasjement for biologisk mangfold, som kommer i Naturfag 7. De generelle, første delene av kompetansemålene blir av og til oversett eller lagt mindre vekt på. Når det gjelder bruk av modeller, å lage hypoteser, identifisere variabler, skille mellom observasjon og slutning, og å vurdere feilkilder, er det viktig å arbeide grundig. Elevene skal ikke bare lære eksempler, men bruke dette selv «i nye situasjoner». Ikke bruk gamle oppgaver som elevene allerede kjenner, ved evaluering av dette, men lag nye, ukjente oppgaver slik at du finner ut om elevene faktisk kan bruke kunnskapene på nye situasjoner og forstår – ikke bare husker – sammenhenger. Ved å knytte ny kunnskap til elevenes forkunnskaper og erfaringer og ved å sørge for et trygt læringsmiljø som tar hensyn til elevenes motivasjon, følelser og relasjoner, bidrar du til dybdelæring. I Naturfag 5–7 fra Cappelen Damm bruker vi eksempler fra elevenes hverdag for å forklare naturfaglige temaer. Vi mener det er fint å gi elevene slike «hverdagsknagger» for å knekke til dels vanskelig teori. Da blir ikke veien så lang til å gjøre dypere dykk ned i faget. Sett deg inn i læreplanen i naturfag for 4. trinn. Da ser du hva elevene skal ha vært gjennom tidligere, og du kan ta hensyn til det i undervisningen. Bruk gjerne litt tid på å kartlegge elevenes forkunnskaper, og hva de trenger en repetisjon av. Trekk gjerne inn elevene: Hva har dere lært før som vi kan bruke til å forstå dette nye stoffet? Dette er det lurt å gjøre for alle de ulike emnene på mellomtrinnet også. Vi nevner sammenhenger mellom ulike temaer både i og mellom kapitler i læreverket, men dere kan helt sikkert finne mange flere sammenhenger. Noen eksempler fra læreverket: Kunnskap om at vi trenger oksygen og næring for å leve, knyttes til temaer som luftveiene og fordøyelsen. Kunnskap om fotosyntesen knyttes blant annet til næringskjeder, fossilt brensel og forutsetninger for liv. Faremerking, bergartenes kretsløp og systemer i menneskekroppen gjentas når elevene skal lære om kjemiske reaksjoner. Kunnskap om faseoverganger er nyttig når elevene skal lære om ytre og indre krefter som former landskapet. Kikk også gjerne på læreplanen i naturfag for 10. trinn. Du legger på mellomtrinnet det viktige grunnlaget for teori som videreutvikles på ungdomstrinnet.

Vurdering

Det kan være nyttig å kartlegge forkunnskaper før dere går i gang med nye emner. Gi da enkle og mest mulig generelle oppgaver fra tidligere kompetansemål som ligger nærmest opp til det nye emnet. Slik finner du ut hva som er klassens generelle forhåndskunnskaper. Du kan dessuten gi den enkelte elev en framovervurdering for det eleven allerede mestrer, og for det eleven trenger å repetere for å være klar for det nye emnet. Husk at mye som er lært på 1.–2. og 3.–4. trinn, og som er ment å danne grunnlaget for læring på 5.–7. trinn, ofte trenger en oppfriskning på mellomtrinnet. Ta gjerne en titt på læreplanen i naturfag på udir.no. Der kan du se hvilke kompetansemål som bygger på hverandre. Ofte kan vurderingen gjøres muntlig, ved for eksempel å lese inn en kort lydfil som kommentar til elevens skriftlige arbeid. Dette gir større spillerom for spontanitet, og kan være mindre tidkrevende enn å skrive lange setninger på fysiske ark. Mer utstrakt bruk av nettbrett og nettbaserte lekser (f.eks. Showbie) gjør det enklere for deg å vurdere, uten at du må samle inn ark og vurdere med skriftlige kommentarer. I den metodiske delen av lærerveiledningen vil du finne forslag til vurderingstester til hvert kapittel i grunnboka. Hver vurderingstest består av ti flervalgsoppgaver. Disse kan brukes etter endt kapittel for å sjekke grunnleggende kunnskaper fra temaet og samtidig gi elevene god tilbakemelding på hva de har lært.

Vurderingen av fagspesifikke oppgaver fra stoffet som er gjennomgått, utgjør kun en liten del av vurderingsgrunnlaget. Hvis du neglisjerer relatert kunnskap eller basiskunnskap fra tidligere kompetansemål, vil det, sett fra elevenes læringsbehov, gi et snevert vurderingsgrunnlag. Jo mer du kan knytte vurdering til elevenes helhetsforståelse og forståelse av sammenhenger, heller enn til hvor gode de er til å gjengi fakta, jo bedre. Snakk gjerne med elevene i individuelle samtaler. Spør dem om hva de opplever som vanskelig. Still kontrollspørsmål for å finne ut hva de eventuelt kan ha misforstått. Dette gir elevene muligheten til å sette ord på sin egen læringsprosess, og til å gi deg som lærer nyttige tilbakemeldinger. Vis at du verdsetter det elevene allerede kan, framfor å fokusere for mye på det de ikke kan. Det er viktig at vurdering oppleves positivt fra elevens side. Det skal være nyttig for læringen, og motivere til ny forståelse og innsikt.

Om underveisvurdering i læreplanen

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i naturfag på 5., 6. og 7. trinn når de vurderer og bruker fagbegreper og modeller til å utforske, beskrive og forklare naturfaglige fenomener. De viser og utvikler også kompetanse når de velger metoder, utforsker og reflekterer over teknologi og andre naturfaglige emner og vurderer egne funn og resultater. Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom å legge til rette for varierte, praktiske og utforskende arbeidsmåter. Læreren og elevene skal være i dialog om elevenes utvikling i naturfag. Elevene skal få mulighet til å utforske, prøve og feile. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og hva de får til bedre enn tidligere. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i naturfag.

Komponenter

Naturfag 5−7 fra Cappelen Damm består av grunnbok, lærerveiledning, digital lærerressurs samt nettstedet Skolen fra Cappelen Damm.

Grunnbok

I Naturfag 5 består grunnboka av fem kapitler. Hvert kapittel innledes med en stor og relevant illustrasjon, en interessevekkende ingress og en oversikt over hva elevene skal lære i kapittelet, satt opp som en punktliste. De aller fleste oppslagene er selvstendige, slik at det kommer et nytt tema når elevene blar om i boka. I tillegg til overskrifter, tekst og illustrasjoner har vi noen faste elementer som går igjen: • Ord å forstå definerer ord som elevene trolig møter for første gang. Alle slike ord står gjentatt bakerst i boka i en alfabetisk sortert liste. Vi har prøvd å introdusere de fagordene elevene trenger, uten å overdrive. Ikke vær redd for å introdusere faguttrykk. Elevene vil uansett møte disse senere i skoleløpet. • Ord å snakke om er ord som brukes til å forklare fagstoffet med, og som kan være fremmede for enkelte elever. Det kan være fint å begynne gjennomgangen med å kartlegge hvorvidt elevene kjenner disse ordene og kan forklare dem. Disse ordene brukes for å forklare teori, og da er det avgjørende at elevene skjønner dem. • Visste du at er morsomme, overraskende, snodige eller tankevekkende tekster relatert til det teksten handler om. • Oppgave er knyttet til teksten i oppslaget, der eleven enten finner svaret i teksten, må resonnere litt videre eller diskutere med medelever for å finne svaret. De er ment å være bevisstgjørende. • Utforsk er små eksperimenter som kan gjøres uten mange forberedelser og komplisert utstyr. Det skal ikke være kostbart å gjennomføre disse. Eksperimentene kan knyttes direkte til det teksten handler om, og kan gi en praktisk tilnærming til teorien.

Lærerveiledning

I lærerveiledningens metodiske del knyttes temaene i hvert kapittel til læreplanen. Du finner også faglig påfyll, svar på oppgaver med mer til hvert oppslag i kapitlene, se s. 12 for en mer detaljert beskrivelse.

Digital lærerressurs

Den digitale lærerressursen inneholder tavlebøker på bokmål og nynorsk som kan åpnes for visning på storskjerm i klasserommet. Begge har innlest lyd. Her finner du også blant annet forslag til årsplan og kopioriginaler av sentrale tegninger fra boka.

Skolen fra Cappelen Damm

I Skolen fra Cappelen Damm tilbyr vi naturfag fra 1. til 10. trinn. Arbeid med bøkene i kombinasjon med Skolen fra Cappelen Damm vil gi gode muligheter for dybdelæring og for å nå målene i LK20, fagfornyelsen.

Digitale læremidler i alle fag, på ett sted

skolen.cdu.no