Kunnskap fra naturen

Tips: Del erfaringer. Har du eller noen av elevene i klassen opplevd å ta røntgen etter et fall eller en ulykke? Hvordan skjedde skaden? Hva viste røntgenbildet? Var noe brukket? Hvordan ble skaden behandlet (gips, bandasje, fatle, krykker)? Fikk noen med seg sitt eget røntgenbilde så det kan vises i klassen? Elevene vil i så fall se at røntgenbildet må holdes opp mot lyset for at de skal se motivet klart. Studer knoklene og se hvor det er brudd. Relater det til armen, beinet eller det som var skadet. Her kan du få «sneket inn» litt om anatomi også.

ORD Å SNAKKE OM

røntgenbilde, elektrisitet, millimeter

på noe helt annet. Et eksempel: Tannlegen tar gjerne røntgenbilder og skadet armen eller beinet ditt, ble det sikkert tatt røntgenbilde strålene, forsket egentlig på elektrisitet. Helt tilfeldig oppdaget han stråler som lyste tvers gjennom ting. Det aller første røntgenbildet var av hånden til forskerens kone. Hva forskeren het? Röntgen, selvsagt! Et annet eksempel er en forsker som jobbet med å lage et redskap som skulle brukes på skip. En dag datt det ned en fjær. blant annet hodepine, men ble mye mer populær da han blandet vann og kullsyre i den og solgte den som tørstedrikk.

20 NATURFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM

Hva heter forskerne? 200xxx GRMAT Naturfag 5 210101.indb 20 Røntgenstrålene ble oppdaget av Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923). Trappetrollet ble funnet opp av ekteparet Richard T. James og Betty James tidlig i 1940-årene. Cola ble funnet opp av farmasøyten John Stith Pemberton (1831–88).

Vasa-skipet

Det svenske Vasa-skipet fra 1628 likner skipet på tegningen og har en fascinerende historie. Skipet skulle være kong Gustav 2 Adolfs største og mektigste skip. Skipet ble bygd med to kanondekk, etter kongens befaling. Flere av skipsingeniørene mistenkte at konstruksjonen ville bli feil, og forsøkte å advare kongen. Men han ville ha sitt store og mektige skip. Skipet sank etter en seilas på 1300 meter. I 1960-årene ble skipet hevet fra havbunnen, bygd sammen, og etter hvert stilt ut i sin helhet på et eget museum i Stockholm.

02.12.2021 10:31

OPPGAVE

Gå sammen tre og tre og mål lengden på en pult. Dere skal måle lengden på pulten hver for dere, uten at de andre på gruppa ser på. Mål til nærmeste millimeter. Noter dine tre hemmelige målinger. Til slutt skal dere sammenlikne resultatene. Fikk du likt resultat hver gang, og fikk dere tre på gruppa samme resultat? Tips: Spør elevene hva som er hensiktsmessige måleredskaper når de skal måle pulten. Hvorfor er det bedre med et målebånd enn en kort linjal? La gjerne noen elever bruke tommestokk, mens andre får en meterstokk eller et målebånd.

Det at vi får ulikt resultat selv om vi måler den samme avstanden, heter måleusikkerhet.

Presisering: Tegningen viser arbeidsplassen til skipsingeniøren som tilfeldigvis fant opp trappetrollet i 1940årene. I verkstedet kan vi se håndverktøy, tegnesaker og tegninger. Fjæra som har falt ned fra arbeidsbenken, spretter bortover gulvet. Skipet på bildet ser ut slik som skipene ble bygd på 1600-tallet (se tekst om Vasa-skipet under faksimilen).

På nettstedet til museet 200xxx GRMAT Naturfag 5 210101.indb 21 (vasamuseet.se/no) kan du lese mer om historien til skipet og hvorfor det sank. Ikke minst gir historien om Vasa-skipet innblikk i hvordan forskning ofte er et samarbeid mellom ulike fagfelt; i dette tilfellet naturvitenskap, ingeniørkunst og historie.

KAPITTEL 1 KAPITTEL 1 LÆR Å FORSKE! LÆR Å FORSKE! 21

02.12.2021 10:31

Mer om Einstein: Albert Einstein (1879−1955) fikk nobelprisen i fysikk i 1921. Han rømte fra Tysklands jødeforfølgelse til USA rundt 1933. Han var pasifist, men mente likevel at nazistene måtte stoppes med våpen. Etter andre verdenskrig var han sterkt mot kjernefysiske våpen. Å gå inn på relativitetsteorien, kjerneenergi, fisjon og gravitasjon er for komplisert på 5. trinn, men det er fint å gjøre elevene klar over at dette er en av verdens mest berømte vitenskapsmenn, og at han begynte tidlig med forskning, selv om den første artikkelen hans ikke var revolusjonerende på noe vis. Her geiper han til fotografen på 72-årsdagen sin, det er jo fint å vise at berømte vitenskapsmenn også har humor?

Del med andre!

Det siste punktet er å dele forskningen med andre. Det kan du gjøre ved å skrive om det, lage en plakat, læreren og de andre i klassen.

Forskere skriver ofte artikler om forskningen sin. Når det står en artikkel i et blad, sier vi at forskeren har publisert forskningen sin.

Du kan også få publisert det du har funnet ut. Kanskje i skoleavisa? I Aftenposten Junior? Eller i en blogg eller på et nettsted?

Hvert år arrangerer nysgjerrigper.no en forskerkonkurranse for elever på 1.–7. trinn. I denne nysgjerrigperkonkurransen kan dere forske på hva dere vil, og det deles ut pengepremier til de beste forskningsrapportene.

Noen ganger lurer andre på det samme som du forsket på. jobbe videre med forskningen.

ORD Å FORSTÅ

artikkel – en tekst om et aktuelt eller faglig emne i en avis, et tidsskrift eller et magasin publisere – gi ut en tekst så mange andre kan lese den

ORD Å SNAKKE OM

forskningsrapport

VISSTE DU AT Albert Einstein er en av verdens mest kjente vitenskapsmenn. Han var 16 år gammel da han skrev sin første vitenskapelige artikkel.

22 NATURFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM

Del med andre! 200xxx GRMAT Naturfag 5 210101.indb 22

Publisering

Artiklene som naturvitenskapelige forskere skriver, må gjennom en lang prosess før de blir publisert. Flere eksperter på samme fagfelt leser gjennom utkast og sender dem tilbake til forskergruppa slik at de kan utdype eller utbedre teksten. Etter flere omganger kan artikkelen publiseres, men bare hvis den er god nok. Forskning i tidsskrifter 02.12.2021 10:31 Tidsskriftene publiserer artiklene på sine egne nettsteder. De aller største og mest kjente tidsskriftene for naturvitenskap heter Nature (nature. com) og Science (science.com). Artiklene er som regel skrevet på engelsk, ofte med et så avansert språk at bare andre forskere fra samme fagfelt forstår dem fullt ut.

OPPGAVE

Gå inn på nysgjerrigper.no og les en forskningsrapport fra nysgjerrigperkonkurransen.

Når du forsker, følger du en oppskrift:

1 Still et spørsmål, finn en god problemstilling. 2 Lag en hypotese, hva tror du svaret på spørsmålet kan være? 3 Samle inn informasjon med forskjellige metoder. 4 Sorter informasjonen og tenk på hva resultatet betyr.

Er det noen feilkilder? 5 Del forskningen med andre.

KAPITTEL 1 LÆR Å FORSKE! 23

Forskning i nyhetene 200xxx GRMAT Naturfag 5 210101.indb 23 Noen ganger er de publiserte artiklene så viktige eller nyskapende at de blir omtalt i nyhetene. Da kan vi lese om forskningen i mediene, der sakene er skrevet av egne journalister som har spesialisert seg på å skrive om vitenskap slik at folk forstår.

Forskning for barn og ungdom

Forskning.no har et eget nettsted for barn og ungdom der forskningen er formidlet i tekster som har et enklere språk (ung.forskning.no).

02.12.2021 10:31 Kilde: Lenke til Nysgjerrigpers lærerside: nysgjerrigper.no/laerer. Her er det mye informasjon og materiell som dere kan bruke for å komme i gang med forskning i klasserommet. Tips: Ha Post-it-lapper tilgjengelig for elevene, som de kan skrive spørsmål på som de undrer seg over. Ofte kommer ikke spørsmålene opp akkurat i naturfagtimen, eller til temaet dere jobber med akkurat da. Da er det desto viktigere å notere spørsmålet og henge det opp på veggen. Kanskje kommer det etter hvert gode forskningsprosjekter ut av spørsmålene?

Presisering: Teksten i ramma viser trinnene i den naturvitenskapelige metoden, og oppsummerer dermed det som står på s. 8–23 i grunnboka.