Lesson study bla i bok

Page 1

Elaine Munthe er professor i pedagogikk og dekan ved Det humanistiske fakultet, ­Universitetet i Stavanger. Nina Helgevold er førsteamanuensis i pedagogikk og ­underviser i grunnskolelærer­ utdanningen og på master i utdanningsvitenskap ved Institutt for grunnskoleopp­læring, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger. Raymond Bjuland er professor i matematikkdidaktikk og leder for forskningsprosjektet «Teachers­as Students» ved Institutt for grunnskoleopplæring, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger.

LEsson stUdy

Boken er delt inn i fire deler som kan brukes hver for seg. Første del gir en inn­føring i hva Lesson Study er, og hvilke prinsipper som ligger­til grunn. I den andre delen blir Lesson­Study i grunn­opplæring presentert mer utførlig,­ med praktiske eksempler og spørsmål til videre ­arbeid. I del tre beskrives innføring og gjennom­føring av metoden gjennom et eksempel på hvordan arbeidsmåten kan nyttes i lærerut­danning. Del fire omhandler forskning og teori som er ­sentral bakgrunn for profesjonell­læring.

Munthe | Helgevold | Bjuland

Mange barnehager, skoler og lærerutdanninger vektlegger lærende felles­ skap blant kolleger for å bedre egen praksis. I denne boken gjør vi rede for en samarbeids- og læringsform som kalles «Lesson Study». Dette er en systematisk måte å lære sammen på som også forutsetter at kunnskap lærere utvikler, formidles videre. Slik bidrar samarbeidsformen til profesjons­ utvikling. Denne boken gir praktiske tips og innsikt i hva som er viktig for utprøving av Lesson Study.

Elaine Munthe Nina Helgevold Raymond Bjuland

LEsson stUdy i utdanning og praksis

ISBN 978-82-02-47063-0

I S B N 978-82-02-47063-0

9

788202 470630 www.cda.no

978-82-02-47063-0.LessonStudy.indd 1

10.06.15 11.51


kapittel 1 | hva er lesson study?

Det er ikke lett å oversette et innarbeidet engelskspråklig begrep som «Lesson Study» til norsk. Vi vet at mange har begynt å kalle denne samarbeidsformen for «forskningstime» i Norge, men som vi ser av referansen til Yoshida (1999), er forskningstimen kun en del av hele studien. Den timen som lærerne vil studere nøye (forskningstimen), er riktignok en kjerne i hele virksomheten, men begrepet «Lesson Study» skal fange inn hele prosessen både før og etter forskningstimen. Arbeidet med Lesson Study innebærer at lærere samarbeider om å planlegge en time (planleggingsfase), de gjennomfører og observerer en time (forskningstimen), og de drøfter observasjoner av elevers arbeid og læring med tanke på å kunne videreutvikle undervisning slik at de kan fremme elevenes muligheter (drøftings- og læringsfase). I planleggingsfasen vektlegges studier av undervisningsmateriale, tidligere planer for undervisning og relevant forskning. Vi velger derfor å bruke begrepet «Lesson Study» i denne boken for å beskrive hele prosessen, og vi bruker begrepet «forskningstime» når det er snakk om den enkelte økten/undervisningstimen som studeres. Hvis du vil lese mer om hvorfor det kan være aktuelt å innføre Lesson Study eller lignende samarbeidsmåter, kan du lese del 4 i denne boken. Vi har valgt å strukturere boken slik at du først får innsikt i hva Lesson Study er, deretter skriver vi om hvordan man kan arbeide med Lesson Study i skolen og i lærerutdanning, og til slutt skriver vi om hvorfor det kan være viktig å arbeide med Lesson Study eller lignende samarbeidsformer.

1.2 Sentrale prinsipper i Lesson Study Når lærere arbeider i tråd med Lesson Study-prinsipper, innebærer det at en gruppe lærere kommer sammen og bestemmer seg for hva de ønsker å lære og forbedre i egen praksis (et forskningstema). Slik sett kan vi også kalle arbeidet som lærere gjør innen Lesson Study, for en form for aksjonslæring eller innovasjonsarbeid. Det er først og fremst undervisningspraksis som er gjenstand for lærernes studier, og måten de studerer undervisning på, er at de bestemmer seg for én undervisningstime eller økt som de vil bruke som en «forskningstime». Forskningstimen blir valgt med utgangspunkt i en problemstilling eller en tematikk som lærerne er opptatt av å undersøke. Med utgangspunkt i problemstillingen formulerer lærerne 15

104308 GRMAT Lesson Study 150101.indd 15

10.06.15 11.33


Kapittel 2

Lesson Study-syklusen Figuren nedenfor skisserer de ulike fasene i en Lesson Study-syklus. Lærere flest vil kjenne igjen dette som en «refleksjonssyklus». Det er altså ikke ukjent for lærere å arbeide i tråd med denne tenkningen. Tvert om er dette ganske vanlig. Likevel viser det seg (se del 4, forskning og teori) at det kan være vanskelig å gjennomføre slikt arbeid i skolen på en regelmessig og systematisk måte. Det viser seg også å være vanskelig å få til de gode, profesjonelle samtalene som faktisk går litt under overflaten, og som gir lærerne anledning til profesjonell læring på arbeidsplassen. Derfor er det viktig å lese grundig gjennom hva som menes med hver av fasene, og hva slags arbeid og drøfting som bør finne sted for at det skal bidra til utforskning og læring i skolen. • Lærerne oppsummerer diskusjonen. • De gjør arbeidet og læringen tilgjengelig skriftlig, formidler muntlig. • Gruppen kan også bestemme seg for å gjøre en endring og Enten (1) oppprøve ut timen på nytt før de summere hva som er oppsummerer. lært, og formidle dette, eller (2) revidere ved å starte sirkelen på nytt.

Drøfte konsekvenser av valg med utgangspunkt i data/informasjon • Hva ser vi? Hva forteller det oss? Anvende innsamlet informasjon systematisk og holde det opp mot teori, forskning, erfaring. Stille spørsmål, være konstruktiv kritisk. Hva har vi lært?

02

• Relatere overordnet problemstilling til overordnet mål (f.eks. K06/skolens visjon) Gap-analyse • Innhenting/tydeliggjøring av kunnskap (forskning, teori, praktisk kunnskap/erfaringer) • Planlegging som tydeliggjør Problemstilling, relasjon mellom innhold forskningsspørsmål og mål og planlegging • Planlegging av data-/ informasjonsinnhenting ut fra forskningsspørsmål

Gjennomføring med data-/ informasjonsinnsamling

• Samarbeid om data-/ informasjonsinnhenting med vektlegging av å kunne studere konsekvenser av valgene som ble tatt under planlegging, og svare på spørsmål som lærerne har stilt under planlegging.

Figur 2.1: Lesson Study-syklus (se Munthe, 2013)

21

104308 GRMAT Lesson Study 150101.indd 21

10.06.15 11.33


lesson study

2.1 Planleggingsfase: problemstilling (tema), forskningsspørsmål og planlegging av timen og observasjon Denne første fasen i Lesson Study-syklusen omfatter tre planleggingsområder: Planlegging av problemstilling eller innen hvilket tema lærerne vil arbeide (Hva vil vi utforske?), planlegging av den timen som skal være forsknings­ timen (Hvilken time? Hva skal innholdet være slik at vi kan studere våre forsk­ ningsspørsmål?) og planlegging av forskningsspørsmål og observasjon (Hva vil være indikatorer på forskningsspørsmålene våre? Hva bør vi observere?)

Problemstilling og tema Hva vil lærergruppen eller lærerteamet studere? Hva er viktig å vite noe om, å utvikle innsikt i? Dette kan være en krevende samtale å ha i gruppen, men det er helt grunnleggende at den tas. En måte å gjøre dette på er å identifisere «et gap». Et «gap» beskriver distansen, det som er fraværende, mellom det som er skolen eller klassens visjoner eller mål for elevenes læring, og den nåværende situasjonen (Lewis & Hurd, 2011). Med utgangspunkt i et identifisert «gap» arbeider lærergruppen seg fram til konkrete forskningsspørsmål for sin studie. Nedenfor følger noen eksempler på hvordan man kan arbeide for å finne fram til konkrete problemstillinger eller tema for det lærergruppen ønsker å studere. Eksemplene viser hvordan lærerne, enten i et helt kollegium eller i et lærerteam, først identifiserer et gap eller et behov. De har en visjon om hvordan det bør være (Hvor vil vi?), og de har en situasjon (Hvor er vi?). Med utgangpunkt i det identifiserte gapet formuleres konkrete forskningsspørsmål som skal undersøkes. Arbeidet med Lesson Study vil innebære at de finner ut hvordan det er mulig å nå målene gjennom å ha et fokus på undervisning (Hvordan kommer vi dit?).

Eksempel 1 fra Fjell skole og fra Berg skole: Skolens utfordringer Fjell skole har fått resultatene fra de nasjonale lesetestene og konkluderer med at de har en utfordring: De har for mange elever i den laveste kategorien og for få i den høyeste. Dette vil de gjøre noe med. Hele kollegiet kommer fram

22

104308 GRMAT Lesson Study 150101.indd 22

10.06.15 11.33


kapittel 2 | lesson study-syklusen

til at de må arbeide seriøst med lesing som grunnleggende ferdighet i alle fagene, men de er usikre på hvordan dette kan gjøres, og om det de allerede gjør, faktisk styrker elevers lesing og leseforståelse. Gjennom arbeid i grupper og i plenum definerer hele kollegiet en felles problemstilling som de vil arbeide med: Hvordan kan undervisning i alle fag styrke alle elevers leseferdigheter? Berg skole har utarbeidet en ny visjon for skolen: «Vi er en skole for tilhørighet og mangfold med god utvikling for alle». Likevel er de klar over at det er elever som ikke opplever så stor grad av tilhørighet til skolen og i klassen, og dette vil de gjøre noe med. Deres problemstilling er: Hvordan kan undervisning støtte opp om relasjonsbygging i klassen?

Eksempel 2: Klassens utfordringer Lærerne som samarbeider om klasse 10 A, har som mål at elevene skal være engasjerte i undervisningen. Det viser seg at elevene i klasse 10 A har vanskelig for å konsentrere seg og delta aktivt, spesielt i matematikkundervisningen. Lærerne undrer seg over hvorfor det er slik i dette faget spesielt, og vil finne ut om det er mulig å endre det. Kan det være at andre former for undervisning vil engasjere elevene mer? Gjennom samtaler og diskusjoner kommer lærerne fram til at de vil forsøke en mer problembasert tilnærming i arbeidet med en tematikk knyttet til lineære funksjoner hvor elevene skal arbeide sammen i grupper. Lærerne blir enige om følgende forskningsspørsmål: Hva kan vi lære om elevers forståelse for grafer og stigningstall under samarbeid om åpne oppgaver i smågrupper? På hvilken eller hvilke måte(r) kan en slik undervisningsform føre til at elevene får et større engasjement for læring av lineære funksjoner? Kroppsøvingslærerne på Berg skole vet at flere av elevene ikke har lært å svømme så godt at de ville klare seg i litt krappe bølger. De vil styrke svømmeopplæringen og finne fram til metoder som kan hjelpe elevene til å bli mer svømmedyktige. De vil derfor bruke alle svømmetimene som en Lesson Study-syklus og videreutvikle undervisningen fra gang til gang med en oppsummering av elevenes læring helt til slutt.

23

104308 GRMAT Lesson Study 150101.indd 23

10.06.15 11.33


lesson study

gave. I et slikt tilfelle vil det hjelpe om et observasjonsskjema inneholder ulike måter som det er mulig å ta initiativ på (stille et spørsmål, ta ordet, gi beskjeder, veilede de andre, osv.) samt elevnavn og mulighet for å krysse av. Det samme kan være tilfelle dersom man er opptatt av at elevene selv skal lære seg å stille spørsmål eller være kritiske. Dersom lærerteamet er opptatt av å bygge gode, sosiale relasjoner i en klasse som har vært preget av negativitet, kan det være viktig å registrere positiv oppmerksomhet mellom elever, bruk av positiv tilbakemelding, inkludering, o.l. Lærerne må vite hva de skal se etter og drøfte seg fram til mulige observasjonsskjema. I refleksjonen i etterkant av timen vil det også være viktig å drøfte om man har klart å samle inn gode nok observasjonsdata, eventuelt hva man kunne gjøre i tillegg eller i stedet for å sikre enda bedre informasjon.

2.3 Drøfting og raffinering Lærerteamet samles ikke lenge etter undervisningstimen fant sted. De bør sette av minst halvannen time til en diskusjon av hva de observerte, og hvordan dette svarte på deres prediksjoner om elevenes arbeid, atferd, forståelse og tenkning. Under gis det eksempler på spørsmål som kan være nyttige når lærerne i etterkant skal drøfte erfaringer fra forskningstimen. 32

104308 GRMAT Lesson Study 150101.indd 32

10.06.15 11.33


kapittel 2 | lesson study-syklusen

Eksempler på spørsmål som lærere kan arbeide med i drøfting av forskningstimen Hva var målet vårt for denne timen? Hva slags observasjoner har vi som viser at vi nådde målet / var på vei mot det målet / ikke nådde målet? Hvilke styrker hadde undervisningen som vi planla sammen (evt. for hvilke elever)? Hva så eller hørte vi som indikerer at undervisningen styrket elevene? (Vær presis på hvilke observasjoner som sier noe om styrker.) Hvilke svakheter hadde undervisningen (evt. for hvilke elever)? Hvilke observasjoner sier noe om dette? (Vær presis i gjengivelse av observasjonene.) Var det noe uforutsett som hendte, noe vi ble overrasket over? (Vis til konkrete observasjoner.) Hvorfor tror vi at det skjedde? Hva lærte vi om elevenes tenkning, atferd og/eller muligheter? Kunne vi ha lært mer dersom vi hadde brukt andre oppgaver eller lagt opp undervisningen annerledes? Hva kunne vi ha gjort annerledes? Hva slags konsekvenser kunne de valgene fått? Hva har denne timen gitt oss av kunnskap som vi trenger i arbeidet med å «tette gapet» mellom vår visjon og det vi opplever er situasjonen

Gjennom å stille og drøfte slike spørsmål, og å vise til helt konkrete observasjoner (for eksempel elevarbeid, elevsamtaler, spørsmål elever stiller, osv.) klarer lærerne å trenge dypere inn i relasjonene mellom undervisning og læring og å utvikle kunnskap om elevers læring og atferd relatert til et bestemt emne eller en spesiell arbeidsmåte. Det som kommer fram i lærernes drøftinger, er viktig profesjonskunnskap. I de aller fleste tilfellene vil dette være ny kunnskap som andre lærere også har bruk for. Derfor er det av stor betydning at lærergruppene skriver en oppsummering av hva de har lært gjennom å studere denne ene timen, og hva de tenker kan gjøres for å styrke undervisningen ytterligere. Det siste, refleksjoner for ytterligere styrking av undervisningen, kan danne utgangspunkt for et nytt møte for å planlegge en time om akkurat det samme, men med noen endringer, som kan gjennomføres i en ny klasse som arbeider med samme emne. Lærerne reviderer planene sine og finner 33

104308 GRMAT Lesson Study 150101.indd 33

10.06.15 11.33


lesson study

også fram til hva som vil være viktig å observere denne gangen. Her kan det være at observasjonsskjema må endres eller justeres i forhold til de endringer som er planlagt i undervisningen.

2.4 Ny utprøving med observasjon/ datainnhenting En ny lærer gjennomfører undervisningsøkten med de reviderte planene, og de andre lærerne observerer.

2.5 Oppsummerende drøfting og rapportering De samme spørsmålene som er nevnt under punkt 2.3, er relevante å bruke i denne avsluttende drøftingen. I tillegg kan lærerne drøfte forskjeller mellom de to timene. Hva var annerledes? Ble undervisningen bedre, i den forstand at lærerne var bedre i stand til å studere undervisning og læring i relasjon til sine mål, i den andre timen? Det kan godt hende at den første timen var den «beste» – det er ikke alltid at vi klarer å endre til det bedre selv med et andre forsøk. Da er det viktig å spørre seg hvorfor det ble slik. I en kort avsluttende rapport, kan lærerne ta med: 34

104308 GRMAT Lesson Study 150101.indd 34

10.06.15 11.33


kapittel 2 | lesson study-syklusen

• lærernes mål for undervisningen • plan for første time med deres prediksjoner av elevers forståelse/tenkning/atferd • hva de lærte om elevene på bakgrunn av observasjonene etter 1. forsk­ ningstime • hva de endret på (plan nr. 2), og hvorfor • hva de lærte om elevene på bakgrunn av observasjonene etter 2. forsk­ ningstime • hvordan dette arbeidet bidrar til deres overordnede mål

BI

Hensikten med skriftliggjøring Skoleverket har fått flere og flere krav om skriftliggjøring, og det er igangsatt flere studier for å luke vekk såkalte «tidstyver». Mye rapportering vil føre til ytterligere arbeid med skriving, og det blir fort et spørsmål om det er nødvendig å skrive så mye når man holder på med Lesson Study. Er det ikke nok rapportering i skolen? Skolene kan selvsagt velge å ikke be om en skriftlig rapport fra gruppene. Det er mulig å vektlegge muntlig framføring for hverandre i etterkant av en Lesson Study-syklus. Vår anbefaling er likevel at man vektlegger skriftliggjøring i tillegg til muntlig formidling. 35

104308 GRMAT Lesson Study 150101.indd 35

10.06.15 11.33


Kapittel 6

Rammer og oppstart av Lesson Study i lærerutdanninger Lesson Study må forankres i læringsutbytter for fag og praksis og for hele programmet. Nedenfor er noen sentrale læringsutbytter for barnehagelærerutdanningen, grunnskolelærerutdanningene og integrert lektorutdanning for 8–13 presentert. Disse er spesielt relevante for Lesson Study. Fra forskrift for rammeplan for barnehagelærerutdanningen Utdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap som et grunnlag for profesjonsutøvelse og kontinuerlig profesjonell utvikling, og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Kandidaten • kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg • kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap • har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage • kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

65

104308 GRMAT Lesson Study 150101.indd 65

10.06.15 11.33


lesson study

Fra forskrift for rammeplan for grunnskolelærerutdanningene Grunnskolelærerutdanningene skal gi kandidatene solide faglige og didaktiske kunnskaper, kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for kontinuerlig profesjonell utvikling. Kandidaten • kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap • kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene • kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring • kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid • innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

Fra forskrift om rammeplan for integrert lektorutdanning 8-13 Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn 8–13 som er integrert, profesjonsrettet og forsk­ nings- og erfaringsbasert. Lektorutdanningen skal kvalifisere kandidatene til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Kandidaten • kan anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter og planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser

66

104308 GRMAT Lesson Study 150101.indd 66

10.06.15 11.33


kapittel 6 | rammer og oppstart av lesson study i lærerutdanninger

• kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling • kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen • kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå • kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling

Videre i del 3 vil vi presentere hvordan det er mulig å introdusere Lesson Study i lærerutdanning for praksislærere og faglærere. Presentasjonen inneholder en del eksempler som vi håper kan være til hjelp, men det er viktig at det ikke blir betraktet som en enkel oppskrift som kan overføres til alle læresteder. Hvert lærested må finne ut hva som er viktig for dem, og hva de mener vil være spesielt utfordrende. Det er vesentlige forskjeller mellom det å gjennomføre Lesson Study i et kollegium som arbeider sammen over flere år, og som kjenner elevene, versus å gjennomføre Lesson Study i en studentgruppe som kun skal være på skolen noen uker, og som heller ikke inngår i kollegafellesskap med hverandre eller kjenner elevene. Det kan være viktig for alles del å få litt erfaring med Lesson Study før man går ut stort og bredt. Begynn gjerne med ett fag, eller med en gruppe faglærere og praksislærere som ønsker å prøve dette ut. Det er også viktig å gjøre seg noen erfaringer og finne ut hva som må endres etter gjennomføringen av et par omdreininger. Etter å ha fått litt erfaring kan man vurdere oppskalering. Innføring og oppstart av Lesson Study krever at de som skal implementere, får innsikt i og erfaring med arbeidsmåten. Det innebærer opplæring og utprøving. Vi anbefaler å ta en prøverunde først, og at denne utprøvingen er gjenstand for hyppige vurderinger. I vår opplæring av grunnskolestudenter gjennom TasS-prosjektet har vi måttet gjøre noe om på den opprinnelige Lesson Study-syklusen, 67

104308 GRMAT Lesson Study 150101.indd 67

10.06.15 11.33


Kapittel 7

Opplæring i Lesson Study for praksislærere og faglærere Opplæring er viktig for både faglærere og praksislærere. Et første spørsmål er om opplæring skal være felles for alle, eller separat. Det kan selvsagt være praktiske spørsmål som gir svaret på hvem som deltar når, men dersom det er mulig, vil vi anbefale at opplæring skjer samtidig for alle involverte parter. Dette er viktig fordi Lesson Study i lærerutdanning forutsetter et godt og tett samarbeid mellom faglærere og praksislærere. De bør derfor ha samme informasjon og samme erfaringer, og gjennom opplæringen vil de få anledning til gode drøftinger. Vi inviterte til to opplæringssamlinger og en forberedelsessamling. Den første samlingen foregikk i høstsemesteret, mens den andre opplæringssamlingen og forberedelsessamlingen var i januar 2013 i god tid før praksisperioden som studentene skulle ha det semesteret.

7.1 Opplæring i Lesson Study for faglærere og praksislærere På den første opplæringssamlingen var målet å gi en innføring i hva Lesson Study er. For å introdusere Lesson Study, ble filmen «How many seats» vist. Denne filmen som er utviklet i USA, illustrerer de ulike trinnene i Lesson Study-syklusen på en informativ måte (se Lewis & Hurd, 2011, som inneholder dvd-en).

71

104308 GRMAT Lesson Study 150101.indd 71

10.06.15 11.33


lesson study

How many seats? En film om Lesson Study I denne filmen følger vi en Lesson Study-syklus i et lærerteam på en skole. Filmen er autentisk. Dermed får vi tilgang til hvordan virkelige lærere på fjerde trinn planlegger og gjennomfører en forskningstime, hva de reflekterer over, og hva de lærer. Vi opplever hvordan de strever, og hvordan de hjelper hverandre, og vi ser tydelig forskjell mellom undervisning i den første timen de planla sammen, og den reviderte timen.

Etter å ha sett den 23 minutter lange filmen, ble faglærere og praksislærere plassert i smågrupper der de skulle diskutere og oppsummere sentrale aspekter som de ønsket å løfte fram fra filmen. Vi presenterte to hovedspørsmål i plenum like før gruppearbeidet: Hva har vi lært om Lesson Study? Hva forstår vi som det essensielle i denne måten å arbeide på? Vi fulgte I–G–P-prinsippet: først tenkte de gjennom spørsmålene individuelt, deretter i grupper, og så presenterte de hva gruppen mente var det viktigste å trekke fram. Både faglærere og praksislærere fikk utdelt et arbeidsark der de individuelt skulle skrive ned et par punkter om følgende to spørsmål: Hva synes du var spesielt interessant i den filmen vi har sett? Hva mener du er sentralt ved Lesson Study? (vesentlige prinsipper?). Faglærere og praksislærere skulle deretter presentere egne tanker om Lesson Study basert på filmen etter rundeprinsippet. De skulle vente med å kommentere innspillene til hverandre slik at alle fikk anledning til å presentere sine tanker. Til slutt skulle de i gruppene ha en felles drøfting der de diskuterte og kommenterte hverandres innspill med utgangspunkt i følgende oppsummerende spørsmål: Hvilke to punkter vil dere løfte fram til plenumsdrøfting? På den andre opplæringssamlingen var målet å diskutere mer spesifikt følgende spørsmål: Hvordan blir Lesson Study for lærerstudenter gjennomført, og hva blir våre roller? Vi brukte filmen fra forrige samling til å repetere sentrale sider ved Lesson Study-metoden: i) en gruppe planlegger sammen og blir enige om hva de vil LÆRE av undervisningsøkten, ii) en i gruppen blir tilfeldig valgt til å gjennomføre undervisningen, mens de andre observerer, iii) gruppen bruker observasjoner og andre data til å 72

104308 GRMAT Lesson Study 150101.indd 72

10.06.15 11.33


kapittel 7 | opplæring i lesson study for praksislærere og faglærere

drøfte: Hva så vi? Hva lærte vi? Hva var konsekvensene? iv) gruppen endrer på planene med en ny gjennomføring i en annen klasse med en ny lærer, v) gruppen oppsummerer erfaringene og rapporterer/dokumenterer hva de har LÆRT om elevenes læring. Praksislærere og faglærere ble plassert sammen for å diskutere to og to der de skulle notere spørsmål og kommentarer til mange punkter som fokuserte på Lesson Study i praksisopplæring. På den andre samlingen diskuterte vi også mer spesifikt hva som er viktig å tenke på når det gjelder ansvarsfordeling og roller for studenter, praksislærere og faglærere. Hva bør/kan faglærere være til stede på? Hvilken rolle bør de ha der i tilfelle? Vi kom også inn på utfordringer knyttet til gjennomføring. Et annet moment som var framme i diskusjonen var å gi studentene noen hjelpemidler til planleggingsarbeidet, og hvilke hjelpemidler som vil være de viktigste?

7.2 Forberedelsessamling (3. opplæringssamling) For at faglærere og praksislærere skal kunne samarbeide godt om studentenes læringsutbytte i praksisopplæringsperioden og i anvendelse av Lesson Study, er det viktig at begge parter vet hva slags faglig emne det vil være relevant for studentene å arbeide med i praksisperioden. Dette kan gjøre det mulig for faglærere å vektlegge kunnskap om emnet i sin undervisning på campus, eller å kunne bidra med litteratur på feltet til praksislærer. Før den 3. opplæringssamlingen, som fungerte som et felles planleggingsmøte for faglærere og praksislærere, ble vi enige om: • Praksislærere melder inn til prosjektleder hvilket emne studentene kan arbeide med i løpet av praksisperioden minst 1 uke før praksislærere og faglærere møtes på UiS til felles planlegging. • Faglærere finner fram til relevant litteratur som handler om undervisning og læring i dette emnet og/eller spesifikk kunnskap om emnet. • Praksislærere og faglærere tar med seg timeplaner/agenda eller annet som de trenger for å legge opp en plan for gjennomføring av hele L ­ esson Study-syklusen (inkludert forarbeidet til studentene). 73

104308 GRMAT Lesson Study 150101.indd 73

10.06.15 11.33


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.