Læreren som regissør: Utdrag

Læreren som regissør

Ledelse og læring i klasserommet

2. utgave

Forord

Vi som har skrevet denne boka, har sittet rundt middagsbordet og diskutert skole gjennom mange år. Erfaringen vår skriver seg fra både grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. I bagasjen har vi faglig og fag didaktisk kunnskap fra norsk, samfunnsfag, historie, religion, drama- og teaterfag og fra skoleutvikling og ledelse. Vi har utdannet oss, jobbet som lærere og skoleledere, og utdannet oss igjen. Den viktigste etterutdannin gen har likevel vært den kontinuerlige dialogen vi har ført oss imellom og med kolleger. Samtalene rundt bordet og i sofakroken, på lærerrommene, i auditoriene, i grupperommene og ved kafébordene har utgjort rike res surser i jobben vår og i arbeidet med denne boka. I boka legger vi fram mye av dette refleksjonsgrunnlaget samt mange eksempler på hvordan lærere kan arbeide i klasserommet. Vi setter eksemplene inn i en læreplankontekst og en forskningskontekst, der vi presenterer og bygger videre på teorier og forskning fra den nasjonale og internasjonale forskningslitteraturen. Gjen nom årene har vi hatt gleden av å jobbe tett sammen med en rekke kolleger som har inspirert oss. Vi vil takke kolleger ved Mjær ungdomsskole i Ene bakk, der vi begynte våre lærerkarrierer, og der lærerne skrev, regisserte og spilte revy for elevene og lokalsamfunnet annethvert år. Videre vil vi takke gode kolleger ved Hartvig Nissens skole i Oslo, der Per Arne Øiestad er ansatt. En stor takk går også til kolleger ved Universitetet i Oslo, Høgskolen i Innlandet og til OsloMet, der Kristin Helstad har hatt sitt arbeidssted de senere årene. Vi står også i stor takknemlighetsgjeld til elever og studenter som vi har møtt og blitt kjent med gjennom årene. Når vi møter noen av dem nå, blir vi både stolte og glade, og gjensynet gir næring til betydnin gen av det å være lærer. Vi er også glade for at barna våre, Sara, Rebekka, Benjamin og Hanna, gjennom egne utdanningsløp har bidratt med verdi full kunnskap om elev- og studentperspektivet og samtidig gitt oss et viktig

foreldreperspektiv på hva skole og utdanning dreier seg om. Denne boka er en ny utgave av boka som kom ut i 2017. Den nye utgaven er gjennom gående oppdatert mot ny forskning og læreplanrevisjonen (LK20). En spesiell takk går til Jonas Yassin Iversen som har bidratt med et eget kapit tel om det mangfoldige klasserommet. Vi takker også Cappelen Damm Akademisk og redaktør Inger Johanne Holth for god oppfølging og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening for stipend til skrivearbeidet. Vi håper boka kan være til inspirasjon for lærere og lærerstudenter, og at den kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for alle som er opptatt av skole og utdanning. Boka er tilegnet barnebarna våre, William og Noah, som begge er elever i den gode, norske fellesskolen.

Oslo, 15. oktober 2022

Kristin Helstad og Per Arne Øiestad

Innhold

Prolog

Introduksjon

Kapittel 1

Lærerrollen og lærerarbeidet

historisk blikk på lærerrollen

litterære portretter

Reformpedagogisk dreining mot en demokratisk lærerrolle

Læreren som ikke når fram til elevene

som gjør en forskjell for elevene

– komplekst og sammensatt

fysisk til digital undervisning

lærere i møte med praksis

som kunnskapsarbeidere

være profesjonell som lærer

Profesjonelt skjønn

i skolen

av lærerprofesjonen

Kapittel 2

Læreren som ensemblebygger

Når læreren bygger et ensemble

– fra det private og inn i skolehverdagen

bli kjent gjennom navn

utvikle gruppefølelse

i grupper og team

som endret skolekulturen

på gode kulturer

for å bygge gode

Kapittel 3

Kapittel 4

Regissøren

med

med tekst

Kapittel 5

Iscenesettelse

undervisning dreier

som didaktisk

Didaktisk relasjonstenkning

planlegging av

faser

et undervisningsforløp

Undervisningsforløp

undervisning

vanskelige klassen»

utforskende

Klasseromsforskning

med ny kunnskap

som tillitsskapende

Kapittel 6

Det mangfoldige klasserommet

Inkludering og tilpasset opplæring i det mangfoldige klasserommet

Behovet for en flerspråklig pedagogikk

Flerspråklige elevers muntlige språk

Flerspråklige elevers skriftlige språk

Pedagogisk transspråking som tilpasset opplæring

Transspråking og elevenes forkunnskaper

Transspråking og den nærmeste utviklingssonen

Læreren som regissør i det mangfoldige klasserommet

Etableringsfasen i det mangfoldige klasserommet

Tilegnelsesfasen i det mangfoldige klasserommet 125

Utprøvingsfasen i det mangfoldige klasserommet 127

Konsolideringsfasen i det mangfoldige klasserommet

Etiske refleksjoner i det mangfoldige klasserommet

Kapittel 7

Språk og samtaler

128

130

Språk og tekstarbeid i alle fag 133 Betydningen av tekstkompetanse

Et innblikk i norskundervisningen i 8. klasse

134

135

Hverdagsspråk og fagspråk 137 Skolens tradisjonelle tekstpraksiser

Gjengivelse av informasjon

Bruk av lærebøker

Klasseromsdialoger om skjønnlitterære tekster

Samtaler i klasserommet

Dialogisk undervisning

i læringsarbeidet i klasserommet

IGP-metoden som verktøy for å få fram elevstemmene

mer allsidig tekstpraksis

138

139

Kapittel 8

Ledelse og regi i klasserommet

Begreper om ledelse

om ledelse

Forventninger til ledelse i klasserommet

Fire perspektiver på ledelse i klasserommet

Strukturperspektivet: Læreren som sjef

Læreren som lagleder

Læreren som læringsleder

Relasjonsperspektivet: Læreren som relasjonsbygger

Ledelse som integrert kompetanse

Ledelse må tilpasses konteksten

Ledelse som relasjonell og normativ virksomhet

på tvers av klasseromskontekster

Kapittel 9

Klasseromsobservasjoner

og klassen

Inntrykk av klassen og klassekulturen

Tilegnelse og utprøving av lærestoff

Fagbegreper og hverdagsbegreper

Grunnleggende ferdigheter i spill

Klassesamtaler i par, i grupper og i plenum

Vendepunkter i undervisningen

Utforskende arbeidsmåter og resonnement til forhandling

Konsolidering av undervisningen

Læreren som rollemodell

undervisningsdesign å bli inspirert av

Kapittel 10

Læreren i skolen

i skolen

Roller og funksjoner i skolen

Møter og samarbeidsformer

og skoleledelse

skolen

Privatpraktiserende versus samarbeidsorienterte lærere

Ingen lærere skal stå alene

Prolog

Lærere er scenearbeidere. Som kunnskapsarbeidere og læringskunstnere er de teaterfolkets nære slektninger, de er skuespillernes fettere og kusiner. Lærere er samfunnets danningsagenter og iscenesettere av oppdraget som handler om å gjøre læreplanens intensjoner virksomme i klasserommet. Å være lærer innebærer å gå inn i en profesjonell yrkesrolle der publikum er elevene. Lærere er fortellere, formidlere, fanebærere og fortolkere. De er relasjonsbyggere, læringsledere, kulturarbeidere og lagspillere. Verktøyene i lærerens verktøykasse er som i teateret – kroppen, stemmen, teksten og rommet. Men læreren er sin egen regissør. Det er lærerens oppgave å regissere undervisningen og skape de beste vekstvilkårene for elevens læring og utvikling. I klasserommet iscenesetter læreren tekster fra fagkulturene. I det skapende arbeidet med å gjøre tekstene levende orkestrerer læreren for klasserommets kor og solister. Som didaktiker og dramaturg regisserer læreren for varierte arbeidsmåter. Læreren tar regien på klassesamtaler og involverer alle elevene i utforskende dialoger. Ambisjonen er at hver enkelt elev skal vokse og utvikle seg. Samtidig må klassen fungere som et godt ensemble og et kollektivt «vi» der deltakerne spiller hverandre gode. Som regissør har læreren det faglige, pedagogiske og didaktiske ansvaret for å lede elevenes læringsprosesser. I samspill med elevene er det lærerens oppgave å utforme og lede dramaturgien i undervisningen fra begyn nelse til slutt, fra entré til sorti. Som regissøren skal læreren komme i mål med sin forestilling. Som publikum i teateret skal elevene sitte igjen med nye erkjennelser.

Introduksjon til boka

Når vi leter etter litteratur som tar for seg lærerarbeidet i et ledelsesperspek tiv, der det å være leder i klasserommet koples tett til kjernevirksomheten, som er undervisning og elevenes læring, finner vi lite. Ledelsesdimensjo nen ved lærerarbeidet er underkommunisert. Det samme gjelder betydnin gen av det kollektive arbeidet i profesjonsfellesskapet. I denne boka søker vi å fylle noe av dette tomrommet. Vi tenker på læreren som en regissør, og at det å utforske mulige sammenhenger mellom regiarbeid i teateret og det didaktiske arbeidet i klasserommet kan tilby nye forståelser. Vi ret ter søkelyset mot lærerens verktøy for ledelse og læring, og vi løfter fram læreren som læringsleder og regissør av elevenes læringsprosesser. I denne utgaven av boka har vi spisset dette perspektivet og utviklet metaforene fra teateret videre i en pedagogisk og didaktisk kontekst. Et nytt kapittel vies iscenesettelse av undervisning. Vi har også et nytt kapittel om det mangfoldige klasserommet, som Jonas Yassin Iversen, som er ansatt som postdoktor ved Høgskolen i Innlandet, har skrevet.

Å ta regien i klasserommet handler om å ta ledelsen, der pedagogikk, fag og fagdidaktikk spiller sammen med relasjonsarbeidet som foregår mellom lærere og elever. I teateret er regissøren kunstnerisk ansvarlig for alle ledd i teaterproduksjonen. Regissøren har ansvar for skuespillernes arbeid, for manusutvikling og dramaturgisk bearbeidelse. Regissøren utforsker stoffet sammen med skuespillerne og motiverer dem til innsats. Når beslutninger skal tas, er det regissøren som har det avgjørende ordet. Undervisning kan forstås som iscenesatte situasjoner underlagt sin egen dramaturgi. Som regissør iscenesetter læreren undervisningen og motiverer elevene gjen nom å gjøre kunnskapsinnholdet levende og relevant. Som regissøren har læreren ansvar for å lede klassen som sitt «ensemble» gjennom lærings prosesser som kan likne på hverandre enten de foregår i teateret eller i

klasserommet. Gjennom en rekke eksempler, fra skjønnlitteraturen og fra egne erfaringer, illustrerer vi hva det vil si å være leder og regissør i klasse rommet. Teoretisk baserer boka seg på en sosiokulturell forståelse av hva arbeidet som lærer dreier seg om.

Om det finnes en kjerne i lærerarbeidet, må det være relasjonen til de lærende, altså elevene. Læring skjer i samspill og utvikles i relasjoner. Relasjonen til elevene er utgangspunktet for det fagdidaktiske arbeidet og dramaturgien som utspiller seg i klasserommet. Kommunikasjonen som utvikles, kvaliteten på relasjonene og mulighetene som skapes for læring, er tett sammenvevd. Å beherske den relasjonelle dynamikken i kombinasjon med det fagdidaktiske arbeidet er basiskunnskap i lærerarbeidet.

Vel så mye som hvem lærere er og hva de kan, handler ledelse i klasse rommet om hva lærere gjør. Det handler om hvordan kunnskap blir utvik let og satt i spill i relasjonsfeltet mellom lærere, elever og læringsressurser som er til rådighet. Lærere trenger å utvikle et repertoar og en godt utstyrt verktøykasse i arbeidet sitt. Lærere utøver ledelse, de leder samtaler og læringsprosesser, de trenger kunnskap og ferdigheter i ledelse, om bruk av språk og samtaler og hvordan de kan sette i gang, følge opp og avslutte undervisningsforløp. I boka viser vi gjennom teori og observasjoner fra klasserommet hvordan ledelse kan utøves gjennom undervisningen. Lærere trenger også kunnskap om kroppsspråk og kommunikasjon, og de trenger verktøy for å bygge gode klassekulturer og gi retning til elevenes læringsarbeid. Gode lærere har solide kunnskaper om fag og fagdidaktikk, samtidig som de kan tilpasse og utforme arbeidet til den lokale konteksten. Læring har vekstvilkår der lærere har blikk for elevene sine, og der de både støtter og utfordrer dem. I boka presenterer vi mange eksempler som kan gi lærere og lærerstudenter didaktisk fantasi og mot til selv å prøve ut nye arbeidsformer. Ved å legge fram teorier og forskning og illustrere dette med eksempler er ambisjonen å stimulere til refleksjon over hvordan lærere kan forstå og håndtere oppdraget sitt, og hvordan de kan opptre som regissører og læringsledere i klasserommet. Hensikten med boka er å bidra med et variert kunnskapsgrunnlag for lærerens ledelsesoppdrag i klasserommet og gi fantasi til hva det vil si å utøve regi og lede elevenes læringsprosesser. Som forfattere håper vi at boka kan inspirere både kommende og utøvende lærere til ny innsikt og lyst til å prøve ut noe de ikke har gjort før.

Læreren som regissør – ledelse og læring i klasserommet kan leses som en introduksjon til forståelser av lærerarbeidet og ledelsesoppgavene alle lærere har. Boka kan også leses stykkevis, der hvert kapittel introduserer temaer som kan leses for seg. Boka starter med å introdusere hva lærer rollen og lærerarbeidet dreier seg om. Utover i boka tar vi for oss under visningen, relasjoner til elevene, til lærestoffet og til lærerarbeidet i skolen. Gjennomgående i boka argumenterer vi for en kollektiv orientering der lærere kommer sammen for å lære og utvikle praksis. Gode kolleger, en skolekultur som verdsetter mot til å prøve noe nytt, samt en skoleledelse som er tett på lærernes praksis, er sentrale faktorer her. I tillegg til å bidra med forståelser av hva regiarbeid i klasserommet er, bidrar boka med kunn skap om slike kontekstuelle forhold som omslutter lærerarbeidet.

Kapittel 1, «Lærerrollen og lærerarbeidet», er en introduksjon til hva lærer rollen historisk har vært preget av, og hva lærerarbeidet i hovedsak dreier seg om i dag.

Kapittel 2, «Læreren som ensemblebygger», utforsker hvordan lærere kan bygge og utvikle gode relasjoner til elevene sine og elevene imellom. Vi viser også hvordan lærere kan utvikle gode klassekulturer.

Kapittel 3, «Lærerens verktøy og repertoar», tar for seg hvordan læreren kan utøve sin praksis gjennom kommunikasjon i klasserommet som stemme, mimikk, fysisk uttrykk og bruk av rom.

Kapittel 4, «Regissøren og læreren», viser fram regissørens arbeid i teateret og lærerens arbeid i klasserommet. Vi utforsker sammenhenger mellom regi i teateret og lærerens repertoar og verktøykasse for ledelse og læring i klasserommet.

Kapittel 5, «Iscenesettelse av undervisning», undersøker hva undervisning dreier seg om. Vi introduserer en dramaturgisk forståelse med ulike faser som kan brukes som et tankeredskap i planlegging, gjennomføring og vur dering av undervisning.

Kapittel 6, «Det mangfoldige klasserommet», ser på karakteristiske trekk ved det mangfoldige klasserommet og belyser flerspråklighet og behovet for en flerspråklig pedagogikk. Vi skisserer en modell for hvordan lærere kan regissere og iscenesette læringsarbeidet på måter som omfavner og inkluderer mangfoldet i klasserommet.

Kapittel 7, «Språk og samtaler», undersøker språk, tekster og samtaler i klasserommet og det fagdidaktiske arbeidet lærere regisserer for, med fagenes tekster som utgangspunkt. Vi utforsker hvordan lærere kan lede gjennom klassesamtaler, og hvordan tekster kan omsettes i klasserommet.

Kapittel 8, «Ledelse og regi i klasserommet», ser nærmere på hva ledelse som begrep og praksis innebærer. Vi presenterer ulike teorier og drøfter sentrale perspektiver på ledelse i klasserommet og i skolen som organisasjon.

Kapittel 9, «Klasseromsobservasjoner», tar utgangspunkt i observasjoner fra en lærerutdanningskontekst, der en lærerutdanner underviser studen ter i matematikk. Vi viser hvordan læreren bygger opp og utformer under visningen, og hvordan lærerens regi og ledelse utspiller seg.

Kapittel 10, «Læreren i skolen», ser på lærerarbeidet i relasjon til organisa sjonen (den lokale skolen) læreren arbeider i. Kapitlet tematiserer betyd ningen av samarbeid, et kollegialt fellesskap og en skoleledelse som er tett på lærernes praksis.

Mens kapittel 2, 3 og 4 er svært praksisnære, der Per Arne Øiestad er hovedforfatter, er de andre kapitlene mer teoritunge. Kristin Helstad er hovedforfatter på kapittel 1, 5, 7, 8, 9 og 10, mens Jonas Yassin Iversen har skrevet kapittel 6. Alle kapitlene har mange eksempler som på ulike måter viser hvordan lærere kan arbeide som regissører i klasserommet. Kapitlene innledes med et dikt, en sangtekst eller et sitat som slår an «tonen», og avsluttes med forslag til refleksjonsoppgaver. Boka starter med en prolog og avsluttes med to epiloger.

lesning!

Lærerrollen og lærerarbeidet

Er du klar over hvor mange lærere det er som går rundt og tror de er helt vanlige folk hele livet sitt som ikke vet hvor mange barne eller ungdomsskole eller videregåendeverdener de har reddet viktig at de ikke får vite noe før de blir pensjonister for så mange superhelter klarer vi ikke å dekke over offentlige budsjetter

Om lærere er «superhelter», slik Trygve Skaug omtaler dem, kan diskute res, men de er i alle fall betydningsfulle voksenpersoner i barn og unges liv. Hvis vi spør elevene om hva som er av betydning for deres motivasjon, er svaret som oftest læreren. Lærerens faglige dyktighet og engasjement og evne til å se den enkelte elev og etablere gode relasjoner er stikkord som ofte nevnes. I læreplanens overordnede del slås det også fast at en lærer er en rollemodell som skal skape trygghet og veilede elevene i deres ferd gjennom opplæringen. Læreren er avgjørende for et læringsmiljø som

Trygve Skaug

motiverer og bidrar til at elevene lærer og utvikler seg (Utdanningsdirek toratet, 2017, s. 18–19):

Det krever at læreren viser omsorg for den enkelte elev. Det innebærer også å hjelpe elever som ikke føler seg inkludert, eller som strever med å lære det som er ønsket og forventet. Ved å arbeide for samhold og tilhørighet blant elevene skal læreren bidra til å utvikle en kultur for læring og gi elevene faglig og emo sjonell støtte.

I de senere årene har både forskning og utdanningspolitikk hatt fokus på elevenes læring, samtidig som empiriske studier fra klasserommet har skutt fart. Særlig har Hatties forskning (2013), som sammenfatter hva som gir god læring for elevene, fått mye oppmerksomhet. En konklusjon er at mens faktorer som klassestørrelse ikke ser ut til å være det viktigste, er det de gode lærerne som ser undervisningen «med elevenes øyne», som viser seg å ha særlig betydning. Det er hva lærerne gjør i klasserommet, og hvordan lærerne opptrer som rollemodeller for elevene, slik læreplanen presiserer, som er viktig. Dette dreier seg om noe langt mer enn læringsutbytte som kan måles.

Evalueringer av tidligere skolereformer har påpekt at lærere har hatt en for tilbaketrukket rolle, noe som har satt søkelys på en tydeligere lærer rolle som er «tett på» elevene, og som følger opp læringsarbeidet på mer systematiske måter. Den anerkjente pedagogen Gert Biesta (2021) hevder at i en tid da elevens læringsutbytte har fått politikere og utdanningsforske res oppmerksomhet, har undervisningen kommet i bakgrunnen. Biesta er skeptisk til læringsteorier som overlater for mye ansvar til elevene, og som samtidig plasserer læreren i en birolle. I stedet hevder han at læreren har en helt avgjørende rolle i elevenes læringsprosesser. Læreren bringer noe nytt inn i elevenes verden som kan utvide deres horisonter og gi dem tilgang til nye perspektiver. Elevene kan ikke forventes å oppdage ny kunnskap kun på egen hånd, med læreren i en tilbaketrukket rolle. Tvert imot – læreren må ta regien.

Hva regi i klasserommet dreier seg om, og hvordan regi kan utøves, skal vi komme tilbake til. Dette kapitlet handler om hva som kjennetegner lærerrollen, og hva arbeidet som lærer dreier seg om. Oppfatninger av lære

ren og lærerrollen har endret seg gjennom tidene. Et historisk tilbakeblikk via skjønnlitterære lærerportretter der forfattere har skrevet fram typiske lærerskikkelser i lys av sin tid, kan illustrere dette. Videre i kapitlet ser vi nærmere på hva som karakteriserer lærerarbeidet i dag. Vi tematiserer hva en periode med pandemi og stengte skolebygg har gjort med under visningen, og vi beskriver noen utfordringer nyutdannede lærere kan stå overfor når de kommer ut i skolen som lærere. Til slutt ser vi nærmere på hva lærerprofesjonalitet, profesjonelt skjønn og profesjonsfellesskap i skolen dreier seg om.

Et historisk blikk på lærerrollen via litterære portretter

For godt over 100 år siden var læreren den ubestridte sjefen i klasserom met. Det hersket ro og disiplin, og dersom disiplinen ble utfordret, var det ikke uvanlig at lærerne tok i bruk fysisk avstraffelse. Ydmykelsen som eleven opplevde overfor medelever og læreren, var en del av hensikten med avstraffelsen (Laursen, 2004). Romanen Gift av Aleksander Kielland (1883), som er blitt stående som den klassiske skoleromanen i norsk lit teratur, åpner slik:

Lille Marius satt så pent og stille på pulten. Hans altfor store mørkebrune øyne ga det lille bleke ansikt et forskremt uttrykk; og når han uformodet fikk et spørsmål, ble han ildrød i hodet og stammet.

Kielland tegner et bilde av en lærerstand som «er et skrekkabinett av uføl somhet og pedagogisk uforstand» (Eidsvåg, 2005, s. 133). Overlærer Abel deler elevene i to grupper: de som kan lære, og de som ikke kan. Lille Marius er i den siste kategorien, og som vi kjenner til, går det ikke så bra med han. Kielland selv var en innbitt motstander av en autoritær oppdra gelse og mente at lærerne var de som opprettholdt skolens «demoralise rende innflytelse» gjennom at de underviste et «livsfjernt pensum og drev bleksottig undervisning», der lærernes «ensomme liv var å sitte på kateteret og strø støv på en ungdom de ikke forsto» (s. 134). Gift kan leses som et tidløst angrep på hykleriet og alt som undergraver den frie tanke, skriver