Introduksjon til boka

Læreren som regissør – ledelse og læring i klasserommet kan leses som en introduksjon til forståelser av lærerarbeidet og ledelsesoppgavene alle lærere har. Boka kan også leses stykkevis, der hvert kapittel introduserer temaer som kan leses for seg. Boka starter med å introdusere hva lærerrollen og lærerarbeidet dreier seg om. Utover i boka tar vi for oss undervisningen, relasjoner til elevene, til lærestoffet og til lærerarbeidet i skolen. Gjennomgående i boka argumenterer vi for en kollektiv orientering der lærere kommer sammen for å lære og utvikle praksis. Gode kolleger, en skolekultur som verdsetter mot til å prøve noe nytt, samt en skoleledelse som er tett på lærernes praksis, er sentrale faktorer her. I tillegg til å bidra med forståelser av hva regiarbeid i klasserommet er, bidrar boka med kunnskap om slike kontekstuelle forhold som omslutter lærerarbeidet.

Kapittel 1, «Lærerrollen og lærerarbeidet», er en introduksjon til hva lærerrollen historisk har vært preget av, og hva lærerarbeidet i hovedsak dreier seg om i dag.

Kapittel 2, «Læreren som ensemblebygger», utforsker hvordan lærere kan bygge og utvikle gode relasjoner til elevene sine og elevene imellom. Vi viser også hvordan lærere kan utvikle gode klassekulturer.

Kapittel 3, «Lærerens verktøy og repertoar», tar for seg hvordan læreren kan utøve sin praksis gjennom kommunikasjon i klasserommet som stemme, mimikk, fysisk uttrykk og bruk av rom.

Kapittel 4, «Regissøren og læreren», viser fram regissørens arbeid i teateret og lærerens arbeid i klasserommet. Vi utforsker sammenhenger mellom regi i teateret og lærerens repertoar og verktøykasse for ledelse og læring i klasserommet.

Kapittel 5, «Iscenesettelse av undervisning», undersøker hva undervisning dreier seg om. Vi introduserer en dramaturgisk forståelse med ulike faser som kan brukes som et tankeredskap i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning.

17

Kapittel 6, «Det mangfoldige klasserommet», ser på karakteristiske trekk ved det mangfoldige klasserommet og belyser flerspråklighet og behovet for en flerspråklig pedagogikk. Vi skisserer en modell for hvordan lærere kan regissere og iscenesette læringsarbeidet på måter som omfavner og inkluderer mangfoldet i klasserommet.

Kapittel 7, «Språk og samtaler», undersøker språk, tekster og samtaler i klasserommet og det fagdidaktiske arbeidet lærere regisserer for, med fagenes tekster som utgangspunkt. Vi utforsker hvordan lærere kan lede gjennom klassesamtaler, og hvordan tekster kan omsettes i klasserommet.

Kapittel 8, «Ledelse og regi i klasserommet», ser nærmere på hva ledelse som begrep og praksis innebærer. Vi presenterer ulike teorier og drøfter sentrale perspektiver på ledelse i klasserommet og i skolen som organisasjon.

Kapittel 9, «Klasseromsobservasjoner», tar utgangspunkt i observasjoner fra en lærerutdanningskontekst, der en lærerutdanner underviser studenter i matematikk. Vi viser hvordan læreren bygger opp og utformer undervisningen, og hvordan lærerens regi og ledelse utspiller seg.

Kapittel 10, «Læreren i skolen», ser på lærerarbeidet i relasjon til organisasjonen (den lokale skolen) læreren arbeider i. Kapitlet tematiserer betydningen av samarbeid, et kollegialt fellesskap og en skoleledelse som er tett på lærernes praksis.

Mens kapittel 2, 3 og 4 er svært praksisnære, der Per Arne Øiestad er hovedforfatter, er de andre kapitlene mer teoritunge. Kristin Helstad er hovedforfatter på kapittel 1, 5, 7, 8, 9 og 10, mens Jonas Yassin Iversen har skrevet kapittel 6. Alle kapitlene har mange eksempler som på ulike måter viser hvordan lærere kan arbeide som regissører i klasserommet. Kapitlene innledes med et dikt, en sangtekst eller et sitat som slår an «tonen», og avsluttes med forslag til refleksjonsoppgaver. Boka starter med en prolog og avsluttes med to epiloger.

God lesning!

18

Kapittel 1

Lærerrollen og lærerarbeidet

Er du klar over hvor mange lærere det er som går rundt og tror de er helt vanlige folk hele livet sitt som ikke vet hvor mange barne eller ungdomsskole eller videregåendeverdener de har reddet viktig at de ikke får vite noe før de blir pensjonister for så mange superhelter klarer vi ikke å dekke over offentlige budsjetter

Trygve Skaug

Om lærere er «superhelter», slik Trygve Skaug omtaler dem, kan diskuteres, men de er i alle fall betydningsfulle voksenpersoner i barn og unges liv. Hvis vi spør elevene om hva som er av betydning for deres motivasjon, er svaret som oftest læreren. Lærerens faglige dyktighet og engasjement og evne til å se den enkelte elev og etablere gode relasjoner er stikkord som ofte nevnes. I læreplanens overordnede del slås det også fast at en lærer er en rollemodell som skal skape trygghet og veilede elevene i deres ferd gjennom opplæringen. Læreren er avgjørende for et læringsmiljø som

19

motiverer og bidrar til at elevene lærer og utvikler seg (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 18–19):

Det krever at læreren viser omsorg for den enkelte elev. Det innebærer også å hjelpe elever som ikke føler seg inkludert, eller som strever med å lære det som er ønsket og forventet. Ved å arbeide for samhold og tilhørighet blant elevene skal læreren bidra til å utvikle en kultur for læring og gi elevene faglig og emosjonell støtte.

I de senere årene har både forskning og utdanningspolitikk hatt fokus på elevenes læring, samtidig som empiriske studier fra klasserommet har skutt fart. Særlig har Hatties forskning (2013), som sammenfatter hva som gir god læring for elevene, fått mye oppmerksomhet. En konklusjon er at mens faktorer som klassestørrelse ikke ser ut til å være det viktigste, er det de gode lærerne som ser undervisningen «med elevenes øyne», som viser seg å ha særlig betydning. Det er hva lærerne gjør i klasserommet, og hvordan lærerne opptrer som rollemodeller for elevene, slik læreplanen presiserer, som er viktig. Dette dreier seg om noe langt mer enn læringsutbytte som kan måles.

Evalueringer av tidligere skolereformer har påpekt at lærere har hatt en for tilbaketrukket rolle, noe som har satt søkelys på en tydeligere lærerrolle som er «tett på» elevene, og som følger opp læringsarbeidet på mer systematiske måter. Den anerkjente pedagogen Gert Biesta (2021) hevder at i en tid da elevens læringsutbytte har fått politikere og utdanningsforskeres oppmerksomhet, har undervisningen kommet i bakgrunnen. Biesta er skeptisk til læringsteorier som overlater for mye ansvar til elevene, og som samtidig plasserer læreren i en birolle. I stedet hevder han at læreren har en helt avgjørende rolle i elevenes læringsprosesser. Læreren bringer noe nytt inn i elevenes verden som kan utvide deres horisonter og gi dem tilgang til nye perspektiver. Elevene kan ikke forventes å oppdage ny kunnskap kun på egen hånd, med læreren i en tilbaketrukket rolle. Tvert imot – læreren må ta regien.

Hva regi i klasserommet dreier seg om, og hvordan regi kan utøves, skal vi komme tilbake til. Dette kapitlet handler om hva som kjennetegner lærerrollen, og hva arbeidet som lærer dreier seg om. Oppfatninger av lære-