Kommunikasjon, språk og tekst i barnehagen: Utdrag

Hilde Dybvik

Kommunikasjon, språk og tekst i barnehagen

Forord

Denne boka har jeg tilegnet Henriette Jæger. Hun var en viktig stemme i barnehagelærerutdanningen, en uvurderlig kraft som hele tiden ivret for å gi studentene en god utdanning og barn meningsfulle dager i barnehagen. Henriette og jeg startet arbeidet med denne boka sammen, og vi var inspirerte og entusiastiske begge to: Vi ville skrive en bok til barnehagelærerstudenten, en bok som samler utdanningens norskfaglige perspektiver i en helhetlig framstilling og viser sammenhenger i et fagstoff som ofte presenteres fragmentert.

Da Henriette døde i april 2021, overtok jeg skrivearbeidet. Men ideen om hva slags bok dette skulle bli, lagde vi sammen. Henriette står som medforfatter av kapittel 2, der også guttene hennes, Viljar, Veide og Våge, bidrar med illustrerende barnespråkeksempler.

Jeg er glad for at boka nå kommer ut til studentene. Jeg er takknemlig for samarbeidet jeg fikk ha med Henriette som kollega, og for alle samtalene vi hadde om undervisningen og om hvordan vi best kan møte studentenes behov. Gjennom arbeidet utviklet vi et nært vennskap.

Bak denne boka ligger en dyp respekt for de studentene som velger å gå inn i arbeidet som barnehagelærer. Å jobbe med små barn krever kunnskap, ydmykhet og refleksjon – og anerkjennelse av at barns liv i barnehagen skjer her og nå. Barnet må få være, leke og leve i dette nået. En grunnholdning i boka er at barn er mennesker som fortjener å bli sett som det de er, med blikk for hva de kan.

Det finnes ingen oppskrift som kan gjøre barnehagelærerstudenten til barnehagelærer. Tvert imot er et viktig mål med denne boka å aktivisere

studenten til å gjøre egne, faglige vurderinger i møte med barn, foresatte og kolleger.

Selv om jeg ble alene om skrivingen, har jeg ikke vært helt alene. Solide fagmennesker har engasjert seg i hvordan boka skal bli en best mulig lærebok for nettopp vår studentgruppe. Takk til forlagsredaktør Camilla Kolstad Danielsen for oppmuntring og støtte, og for særdeles grundige lesninger av manus. Og fagkonsulentene, Agnes-Margrethe Bjorvand fra Universitetet i Agder og Åse Lund fra Universitetet i Sørøst-Norge: Ikke bare har de vært en viktig faglig forsikring, der de med bakgrunn fra hvert sitt hovedfelt har bidratt med kunnskap og uunnværlige innspill, og har utfordret meg til å endre kurs der det har vært nødvendig. Like viktig er opplevelsen av at vi deler det samme engasjementet for barnehagelærerprofesjonen og for barnehagelærerstudentene, som de også kjenner svært godt. Takk også til kolleger ved OsloMet, som har støttet prosjektet, og en særlig takk til Eivind Karlsson, som har lest hele manus og utrettelig svart på mine henvendelser.

Elisabet Dybvik, moren min, har også vært en viktig leser, korrekturleser og samtalepartner i arbeidet. Johannes Haugse, mannen min, har vist en umåtelig tålmodighet på hjemmebane, og dessuten bidratt med kloke råd og et skarpt blikk på teksten, og gitt meg tid og rom til å fullføre. Og takk til guttene mine, Olav Daniel, Sveinung og Vemund. Det er dere som har lært meg mest av alt.

Oslo, 17. februar 2023, Hilde Dybvik

Innledning

Dette er en lærebok for barnehagelærerutdanningen. Boka dekker områdene «språk» og «tekst» i utdanningens kunnskapsområde «Språk, tekst og matematikk» (STM). Språk og tekst (litteratur) er norskfaglige emner som forbereder studenten på å arbeide med barnehagens fagområde «Kommunikasjon, språk og tekst», slik det er beskrevet i Rammeplan for barnehager (Utdanningsdirektoratet, 2017a). Med denne boka vil jeg vise sammenhengene mellom de norskfaglige emnene ved å ta utgangspunkt i barnet og barnets liv i barnehagen. Målet er at fagområdet skal bli virksomt i barnehagen, som bokas tittel gjenspeiler. Midt i arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst står nettopp barnehagelæreren. Hvem akkurat du er som barnehagelærer, er avgjørende for hvordan du forstår rammeplanen. Hvordan vil du omsette rammeplanens føringer til praktisk handling når du står i situasjoner med virkelige barn, foresatte og kolleger?

Boka hviler på en grunntanke om at barnet er i stadig utvikling i barnehagen, som en naturlig konsekvens av varierte erfaringer sammen med andre barn og voksne. Samtidig er barns erfaringer personlige, og vi kan ikke uten videre bestemme verken hvilke erfaringer barn gjør eller hva og hvordan det enkelte barnet lærer. Barn er ulike og har ulike behov, akkurat slik som voksne. For barnet handler kommunikasjon, språk og tekst om det som skjer akkurat her og nå – om opplevelser, erfaringer, tanker og innfall som skal settes ord på, videreutvikles og bli en del av deres livsverden.

Oppbygningen av boka er ikke tilfeldig. De ulike kapitlene bygger på hverandre og viser fram og tilbake til hverandre. Fordi et viktig mål med denne boka er å vise fram helheten og sammenhengen i fagområdet, er

språklige og tekstlige/litterære emner langt på vei integrert i hverandre. At dette er norskfagets ansvar i utdanningen, betyr ikke at norsk er det eneste språket som vektlegges når jeg skriver om kommunikasjon, språk og tekst. Tvert imot: Jeg har søkt å inkludere språklig mangfold, inkludert samisk, nynorsk og norske dialekter gjennom hele framstillingen, både direkte og indirekte, gjennom eksempler.

Kapittel 1 setter tonen for boka, og framhever verdien av å være til stede sammen med barna, ta del i hva de gjør og bli kjent med hvem de er. Barnekulturbegrepet fungerer som en inngang til barns liv og lek, og presenteres tidlig i boka fordi det gir perspektiver på mange av valgene som tas i barnehagen. Læringssyn presenteres også her. Hvem vil du være som barnehagelærer? Jo mer du tenker gjennom ditt eget læringssyn og syn på barn, og jo mer kunnskap du har om barn, kommunikasjon, språk og tekst, jo mer givende vil dagene i barnehagen bli også for deg.

Kapittel 2 tar for seg barns språkutvikling, og danner et grunnlag for de påfølgende kapitlene. Kapittelet går gjennom språk som form, språk som innhold og språk i bruk, og viser hvordan form, innhold og bruk henger sammen med hverandre og utvikles parallelt. Det innebærer at de aktivitetene vi gjør med barn i barnehagen, og den måten vi betrakter barn og deltar i deres prosesser på, er avgjørende for barns språkutvikling. Betydningen av å følge med på barns språkutvikling i barnehagen blir også løftet fram her. Viktige sider ved barns språk vil imidlertid bli behandlet også i flere av de andre kapitlene.

Kapittel 3 tar for seg flerspråklighet i barnehagen. Selv om flerspråklige barn er tenkt inn i framstillingen i hele boka, er det viktig å løfte fram noen perspektiver på flerspråklighet i et eget kapittel, fordi det er nødvendig med kunnskap om hva som kjennetegner flerspråklig utvikling. Språk er en identitetsmarkør, og derfor er det avgjørende at barnehagelæreren fører en flerspråklig praksis, og selv er et flerspråklig forbilde.

Kapittel 4 handler om fortelling og identitet. Det viser hvordan fortellinger kan skape forbindelser og sammenheng ikke bare i hvert enkelt individs liv, men også mellom mennesker bakover i tid og på tvers av kultur og språk. Slik bygger kapittelet naturlig på kapittel 3. Kapittelet viser også hvordan barn selv forteller, og dermed hvordan flere av områdene i kapittel 2 faktisk blir virksomme. Vi skal også diskutere hva vi kan fortelle barn, og hvorfor og hvordan fortellinger har en selvsagt plass i barnehagen.

Kapittel 5 handler om fortellinger i bokform, nemlig om bøker i barnehagen. Enten det er skjønnlitteratur eller sakprosa kan bøker åpne ver-

den opp for barnet, samtidig som barnet kan kjenne seg selv igjen i dem. Bildebøker bør være en selvsagt del av enhver barnehage, og kapittelet vil legge hovedvekten på nettopp bildeboka som tekstform, på forholdet mellom ord og bilde, og på hvordan du kan lese, oppleve og vurdere ulike bildebøker.

Kapittel 6 tar for seg barns egne tekster, som en naturlig forlengelse av kapittel 5. Kapittelet viser at det å skape tekst og leke med skrift er langt mer enn å lære bokstaver, og slett ikke er forbeholdt skolen. Tvert imot er det en viktig del av barns lek og utforskning, og av barns naturlige behov for å plassere seg selv inn i et fellesskap.

Kapittel 7 handler om lek og språk. Språket er ikke bare noe vi trenger for å kommunisere med, det er også noe vi kan leke med, tulle med og vri og vende på – noe som nettopp er en forutsetning for at vi blir herre over det. I barns lek brukes språket på mange ulike måter. Kapittelet trekker veksler på flere av de andre kapitlene fordi det handler om måter å bruke språket på. Mye av språkleken er dessuten folkepoesi, som jeg skriver om også i kapittel 4 om fortelling. Barns lek med språket er samtidig en måte barnet tar del i et barnekulturelt fellesskap på.

Kapittel 8 handler om samtaler i barnehagen. På mange måter oppsummerer dette kapittelet mye av det som er berørt gjennom hele boka, og viser hvordan samtaler mellom barn og mellom barn og voksne er helt sentralt for samværet i barnehagen. Kapittelet går inn på ulike samtalestrukturer og ulike samtalekulturer, og jeg drøfter også hverdagssamtalenes betydning i barnehagen. Planlagte samtaler, slik som litterære samtaler kan være, er også plassert her.

Kapittel 9, avslutningskapittelet, synliggjør barnehagelæreren som fagperson. Kapittelet viser betydningen av å sette ord på kunnskapen, slik at den ikke forblir taus, men tvert imot kan være gjenstand for refleksjon og utvikling i personalgruppa. Barnehagelærerens posisjon mellom det som til dels kan være kryssende interesser fra hjem og samfunn, diskuteres også. I dette kapittelet drøfter jeg viktige sider ved profesjonsidentiteten, og slik sett vender vi tilbake til utgangspunktet: Hvem vil du være som barnehagelærer? Hvordan vil du bruke fagligheten din, erfaringene dine og kunnskapen din i arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst i barnehagen?

Jeg har sortert og strukturert stoffet med tanke på å gi en innføring i viktige emner og samtidig gjøre sammenhengene mellom dem synlige. Selvsagt kunne en del av momentene vært plassert i andre kapitler; det skyldes jo nettopp de tette forbindelsene mellom kommunikasjon, språk

og tekst. Boka gir ingen uttømmende gjennomgang av alle de faglige perspektivene knyttet til kommunikasjon, språk og tekst, og det er foretatt en rekke avveininger i både utvalg og vekting av fagstoffet. Forhåpningen er likevel at den fungerer som en grundig introduksjon som gjennomgår nødvendige fagbegreper, temaer og problemstillinger, og som åpner for refleksjon og inviterer til kritisk tenkning.

Nå

Nå er nå

når du leser dette, før du glemmer det igjen.

Nå

går et stykke av evigheten, titusendedelen av et sekund

gjennom hendene dine, gjennom øyet som et snefnugg, trillende perle, pil i luften, før den rammer.

Spydodden av alt som var og aldri er hendt før.

Nå er du alt blitt eldre siden første linje. Nå er en fallende foss, et klaprende hjerte. Nå kom en sky foran solen. Nå fløy fuglene bort. Og nå har du alt glemt det.

Blad om da, eller flytt på deg.

(Rolf Jacobsen: Tenk på noe annet, 1979)

Kommunikasjon, språk og tekst i barnehagen

Barndommen er her og nå. Livet i barnehagen skjer her og nå, og ved siden av hjemmet er barnehagen den mest betydningsfulle barndomsarenaen for små barn. Vi snakker gjerne om «en nordisk barnehagetradisjon», der barna selv er utgangspunkt for barnehagepolitikken, og man ser på leken som barns grunnleggende ytringsform. Leken er sitt eget mål, og det som skjer her og nå, er det viktigste som skjer. En slik forståelse henger sammen med et syn på barnet som en sosial aktør som ikke bare deltar i, men også skaper sine omgivelser. Barn forstås som human beings (noen som er noen), ikke bare som human becomings (noen som skal bli noen) (James et al., 1998, s. 207). Å ha et slikt her-og-nå-perspektiv på barnet retter oppmerksomheten mot kvaliteter i det som skjer i øyeblikket. Det innebærer at vi må være årvåkne på alle barns ulike uttrykksformer, og at vi må skape et miljø i barnehagen som det er meningsfylt å være i, både for deg og barnet. Legg merke til, og lær av, alt det spennende som skjer med barna i barnehagetiden!

Samtidig som nået står i sentrum – og dette er et krevende balansepunkt – vet vi at nettopp kvaliteten på nå-et betyr mye for barnets videre liv, læring og utvikling. Som barnehagelærer må du dermed ha to tanker i hodet på én og samme tid: Du må både sørge for barnets nå gjennom meningsfulle erfaringer, og du må være bevisst på betydningen disse erfaringene kan ha for barnets videre liv. Denne dobbeltheten understrekes også i rapporten Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv (Kunnskapsdepartementet,

2018). Det ligger en spenning mellom en barneorientert tilnærming, som legger vekt på det som skjer her og nå, og en læringsorientert tilnærming, som legger vekt på barnets framtid. Disse to tilnærmingene kan tilsynelatende være motsetninger, men slik er det ikke, for barnet lærer gjennom å leke. Derfor er det å legge til rette for og selv delta i ulike typer lek helt avgjørende for barnets liv og læring, både her og nå og i framtiden. En slik forståelse av barn, barnehage og barndom ligger til grunn for denne boka. I dette kapittelet skal vi blant annet se nærmere på din rolle som barnehagelærer, på barnekulturbegrepet og på læringssynet som ligger til grunn for arbeidet i barnehagen.

Den betydningsfulle barnehagelæreren

Hvem er du, og hvem ønsker du å være som barnehagelærer? Når du jobber med mennesker, har den du er, stor betydning for hvordan du møter andre. Derfor er det så viktig at du er bevisst dine egne verdier – og at du er klar over at verdiene kan endre seg etter hvert som du får mer kunnskap, blant annet gjennom utdanning, erfaring og samhandling med barn og voksne. Slik dannes du som menneske gjennom hele livet. Som barnehagelærer bruker du hele deg, og hele deg er skapt av de erfaringene du har gjort deg, på godt og vondt. Dine erfaringer vil prege deg og prege hvordan du fyller barnehagedagene med innhold. Som barnehagelærer er du en profesjonsutøver med faglig kompetanse, men praksisen din vil samtidig formes av dine personlige erfaringer. Det er verdifullt: Fordi barnehagehverdagen er kompleks og mangfoldig, har den behov for ulike typer mennesker.

Før du leser videre, kan du gjøre deg noen tanker om hvilke erfaringer du bringer med deg inn i barnehagen. Hvordan opplevde du å bli møtt og snakket med av andre barn og voksne i din egen barndom? Hva slags erfaringer har du med fortelling og høytlesning? Hvilke språklige erfaringer har du med deg? Hvor mange språk har du kjennskap til? Hvilke språk bruker du – og når? Hvilken betydning tror du svarene på disse spørsmålene kan ha for hvordan du vil utøve yrket?

Og hvem er barna? På en avdeling eller på en base er det mange barn som er i ulik utvikling. Det skal du ta hensyn til. Samtidig skal du bidra til å skape en kultur som er felles for de barna som til enhver tid er del av gruppa. Da trengs det barnehagelærere som er trygge på sin egen rolle og som har ambisjoner på vegne av barnehagen, og som stadig stiller seg spørsmålet: Hva skal barnehagen være?

Familien er et viktig fellesskap for alle barn. Den gir både erfaringer med og normer for kommunikasjon, språklig samspill og møter med tekster. Som barnehagelærer må du ha kunnskap om hva barnets hjemlige fellesskap betyr for hvilken språklig og kulturell ballast barnet har med seg når det starter i barnehagen. Derfor er det viktig å se barnet i kontekst. At du viser interesse for miljøet eller miljøene barnet har erfaring med og deltar i, er en forutsetning for at du skal kunne støtte barnets behov. For et flerspråklig barn vil det blant annet innebære behov for at du støtter det i å bruke flere språk.

«I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid», står det under beskrivelsen av «Kommunikasjon, språk og tekst» i Rammeplan for barnehagen (Utdanningsdirektoratet, 2017a, s. 48, denne gjennomgående kilden er heretter referert til bare med sidetall.). Slike møter med språk og tekst skjer først og fremst gjennom samspill med andre barn og voksne. Det er andre barn og voksne som representerer den viktigste kilden til språklige og tekstlige erfaringer. For at barnet skal utvikle seg og språket sitt, er det mennesker som er aller viktigst. Det er mennesker, barn og voksne, som utgjør disse møtene med ulike språk og språkformer, nettopp gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid, slik det står i rammeplanen. Slike tekster – både muntlige og skriftlige – formidles av levende mennesker, og hver formidler kan åpenbare nye sider ved dem. Det er ditt ansvar å gjøre tekstene til noe som angår barna, til noe dere kan være sammen om, til noe som skjer i barnehagehverdagen.

Barnekultur

At du har ansvar for å formidle ulike tekster for barn, aktualiserer barnekulturbegrepet. Hva som menes med barnekultur er komplekst. Vi skiller gjerne mellom kultur for, med og av barn. Kultur for barn er den kulturen vi voksne introduserer barna for, slik som litteratur, filmer og musikk; dette er altså voksnes kulturformidling. Kultur med barn er det vi gjør sammen med barnet, for eksempel når vi leser en bok, lager en fortelling eller synger sanger sammen med barn, altså aktiviteter der voksne og barn er sammen. Kultur av barn er barns egen kultur. Den kommer best til uttrykk gjennom leken.

Denne forenklede tredelingen av barnekulturbegrepet er imidlertid noe kunstig: Selv om voksne formidler kultur for barn, er det ikke slik at barn bare er passive mottakere. Tvert imot, barn fortolker aktivt inntrykkene