Mens metaller danner positive ioner, kan typiske ikke-metaller danne negative ioner, og på den måten oppfylles oktettregelen. Halogenene i gruppe 17 har syv ytterelektroner i atomene, og de kan ta opp ett elektron og danne negative ioner: F–, Cl–, Br– og I–. Tilsvarende kan ikke-metaller i gruppe 16 opptre med ioner av typen O2– og S2–.
Et elektrisk ladet atom kalles et ion. Ladningen til ionet kan vi finne ut fra periodesystemet.
Orbitaler og inndeling i blokker Det er som oftest relativt stor forskjell på energien til elektronene i de forskjellige skallene. Men det kan også være noe forskjell på energien til elektronene innenfor ett og samme skall. Elektroner i samme skall som har ulike energinivåer, sier vi er i ulike orbitaler. De elektronene i et skall som har samme energi, sier vi tilhører samme orbital type. Orbitaltypene betegnes s, p, d og f. Hvert skall har én s-orbital. Den kan ta to elektroner. Elektronene i s-orbitalen i det første skallet, K-skallet, kaller vi 1s-elektronene. I L-skallet kaller vi s-orbitalen 2s, i M-skallet kaller vi s-orbitalen 3s, osv. Fra L-skallet kan
atomer også ha elektroner i p-orbitaler, og fra M-skallet kan de ha elektroner i d-orbitaler. På tilsvarende måte som for s-orbitalene står 3p for p-orbitaler i 3. skall, M-skallet, mens 4d står for d-orbitaler i N-skallet. Hver orbital kan ta to elektroner. Det er én s-orbital i hvert skall med i alt to elektroner. Det er tre mulige p-orbitaler i et skall, fem d-orbitaler og syv f-orbitaler, og det maksimale antallet elektroner er henholdsvis 6, 10 og 14. Tabellen viser hvor mange elektroner det maksimalt kan være i et skall og i orbitalene i et skall.
Fordeling av elektroner på skall og orbitaler Orbitaler
Skall Betegnelse
Nummer (n)
Maks. antall elektroner (2n2)
Betegnelse
Maks. antall elektroner
K
1
2
1s
2˙1=2
L
2
8
2s 2p
2˙1=2 2˙3=6
M
3
18
3s 3p 3d
2˙1=2 2˙3=6 2 ˙ 5 = 10
32
4s 4p 4d 4f
2 2 2 2
N
4
˙ ˙ ˙ ˙
1 3 5 7
= = = =
2 6 10 14
11 •• Verden Verden som som kjemikere kjemikere ser ser den den
23