FRELSESHISTORIEN I KIRKEARKITEKTUREN
Apsis FRAMTID (utsmykket med den himmelske Jesus Kristus)
FO R T I D (utsmykket med scener fra GT og NT)
Alteret
Midtskip (prosesjonsgang)
N ÅT I D (nattverdfeiring)
Kilde: Gunnar Danbolt (se litteraturlisten).
Her ble frelseshistorien til nåtid når menigheten mottok frelseren Jesus i nattverdens brød og vin. Basilikaen er et godt utgangspunkt for å forstå senere tiders kirker. De norske stavkirkene er trolig blitt til i et møte mellom basilikaen og norrøn byggeskikk. Mange kirkerom i dag inneholder i tillegg til alteret også en prekestol og en lesepult. Langkirkene, som i nyere tid er bygd over hele Norge, kan forstås som forenklede basilikaer. Som regel er de vendt mot øst, men det er ikke vanlig med en apsis. Bak alteret er det gjerne en altertavle (se nedenfor), og foran i en norsk kirke er det som regel en alterring som de kristne kneler ved når de mottar nattverd. I den katolske kirke ble det i middelalderen vanlig å dekorere veggene i kirkerommets midtskip med en serie bilder fra Det gamle og Det nye testamentet. De sentrale hendelsene bakover i frelseshistorien ble framstilt, både skapelsen, Israels historie og Jesu liv. Kirkespiret uttrykker møtet mellom himmel og jord. Vanligvis er det et klokketårn, og klokkene ringer til gudstjeneste. Når kirken utvides med tverrskip, får den en korsform, derav navnet korskirke. Ortodokse kirker er ofte bygd med kupler, et symbol på himmelhvelvingen – menighetens lovsang forenes med den himmelske lovsang.
prekestol
kuppel
71