Frelse Når de jødiske fortellingene blir vektlagt i kristendommen, er det, som vi har sett, fordi de handler om Gud som skaper. Men det er en grunn til. Det var her de første kristne fant begynnelsen på frelseshistorien, der Gud frelser fra undertrykkelse, ondskap og død. Historien begynner med Abraham. Ut fra Mosebøkenes framstilling kan han ha levd for tre tusen år siden, men historikerne strides om denne sentrale bibelske skikkelsen er en historisk person. Her skal vi se nærmere på frelseshistorien slik den er framstilt i Bibelen. Israels historie og løfte om Messias Gud velger seg Abraham og hans slekt som sitt folk og ber dem bryte opp fra Irak og begi seg på reise til et land Gud vil vise dem. Abraham når fram til Kanaan, et område sør for Libanon og øst for Middelhavet (1. Mosebok 12, 1–8). Dette folket, Israelsfolket, blir senere slaver i Egypt, men frigjøres av Gud under ledelse av profeten Moses. På Sinai-fjellet mottar Moses Toraen, som er navnet på Moseloven med de ti bud og en rekke andre regler. Her blir også pakten, avtalen mellom Gud og hans folk, fastlagt: Gud lover at folket skal bli tallrikt og få et land i eie mot at folket overholder Loven og omskjærer guttebarna som tegn på pakten. Etter en førti år lang ørkenvandring kommer folket fram til det lovede landet, og et kongedømme blir etablert med Jerusalem som hovedstad i området Juda. Derfor ble folket kalt jøder. Kong David planlegger byggingen av et tempel, som blir reist av sønnen Salomo. Senere faller kongedømmet fra hverandre, tempelet blir lagt i grus og folket sendt i eksil til Babylon (dagens Irak). Underveis advarer profeter folket og lederne deres mot gudløs ferd og utbytting av fattigfolk. I Babylon kommer profetene med trøsteord, og etter hvert vender folket hjem, og tempelet blir bygd opp igjen. Men storhetstiden er forbi. På Jesu tid er området under romersk kontroll, men folket håper Gud vil sende en Messias, en frelserkonge, som vil gjenreise kongedømmet. Profetier hos de gamle profetene blir tolket i lys av denne forventningen om en Messias, som Jeremia 23,5 og Jesaja 4,2. De blir viktige når kristendommen blir til. De første kristne var som sagt jøder som trodde Jesus var den lovede Messias, og knyttet profetiene til ham. Men de mente også å finne mange andre frampek. Det kunne være både personer og hendelser tidligere i historien som pekte fram mot frelseren som skulle komme. Et eksempel er profeten Jona som lå tre dager i hvalfiskens buk for så å bli spyttet ut – et frampek på Jesu død og oppstandelse fra de døde tredje dag. På samme måte var den største jødiske kongen David et frampek på den nye frelserkongen Jesus. Slike tolkninger handlet om at Jesus var fortsettelsen på en historie som var påbegynt for lenge siden.
Abraham
Israelsfolket Moses Toraen pakt
jøde David Salomo tempel eksil
Messias
DEN KRISTNE FRELSESHISTORIEN Skapelsen
46
kapittel 2
kristendommen
Syndefallet
Israels historie
Frelseren Jesus
(den gamle pakt)
(den nye pakt)
Kirken som Guds rike-fellesskap
Tidens slutt (dommens dag og nyskapelse)