Introduksjon Vi er fem kollegaer som på ulike måter er tilknyttet Senter for psykisk helse og rus (SFPR) ved Universitetet i Sørøst-Norge. I en hverdag som til tider er preget av kamper om budsjetter, krav til publisering, «forskningsproduksjon» og nøye regulert FoUI-tid (forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid), har vi funnet pusterom i noe som kalles autoetnografi. Vi har samlet oss i en interessegruppe, arrangert ulike former for kurs og fagdager, og publisert vitenskapelige arbeider. Så moro har det vært at vi har benyttet deler av vår FRItid. Samtidig har vi savnet en lærebok på norsk. Den sitter du med i hånden nå. Vi har ønsket å skrive en relativt kortfattet lærebok som kan gi leseren en introduksjon til autoetnografi. Samtidig har vi også ønsket å skrive en litt annerledes lærebok der vi ikke bare beskriver, men også viser hva autoetnografi kan være. Like mye som å beskrive en fremgangsmåte ønsker vi å skape engasjement og nysgjerrighet. Så hva er så autoetnografi? Autoetnografi er både en vitenskapsteoretisk, metodisk og praktisk tilnærming basert i ulike fag- og forskningstradisjoner med vekt på en kvalitativ metodologi. Gjennom autoetnografi forstås personers subjektive erfaringer som en sentral kilde til kunnskap. Personens erfaringsbaserte kunnskap inkluderes sammen med andre kunnskapsformer til å reflektere over kulturelle, sosiale og politiske forhold. Deler vi begrepet autoetno-grafi i tre, får vi også et tydeligere inntrykk av hva det handler om: Auto innebærer å ta utgangspunkt i selvet og personens egne
9
