«Jammen hva er det da?» En autoetnografisk introduksjon til hva autoetnografi kan være

1 «Jammen hva er det da?» En autoetnografisk introduksjon til hva autoetnografi kan være

I dette kapittelet gir vi en introduksjon til hvordan autoetnografi kan forstås, beskrives og praktiseres, og hvordan det kan plasseres vitenskapsfilosofisk og metodologisk. Vi vil også reflektere over hvorfor vi mener autoetnografi har en viktig rolle innenfor kunnskapsutvikling og forskning. I kapittelet gjør vi tidvis bruk av en autoetnografisk tilnærming for å vise, og ikke bare fortelle, hvordan det subjektive og erfaringsbaserte har en sentral plass innen autoetnografisk forståelse og kunnskapsutvikling.

Selve ordet ‘autoetnografi’ peker på spennet fra det personlige til det kulturelle. Auto innebærer introspeksjon og observasjon av skribenten, dennes refleksjoner, tanker og følelser. Etno peker på kulturen, og blikket rettes utover mot den kulturelle konteksten og dens praksiser. Grafi er selve fremskrivingen av den systematiske undersøkelsen av fortellinger, erfaringer og observasjoner til personlig innsikt og vitenskapelig kunnskap (Brinkmann, 2016). Som vi kommer tilbake til i kapittel 3 er det viktig å understreke at autoetnografi åpner for en rekke uttrykksformer i tillegg til tekst. I denne

boka legger vi imidlertid vekt på ulike former for tekstlige uttrykk. Autoetnografi representerer en sjanger som åpner for evokative innenfrabeskrivelser fra én person – eller ved at flere samarbeider (Karlsson et al., 2019). Resultatet blir et vitnesbyrd om forskerens levde erfaringer og gir muligheter til å utforske hvordan vi berøres av ulike kontekster vi inngår i og av møter med andre. Autoetnografi kombinerer den systematiske forskningsmetoden etnografi med stemningsfulle, kreative og kunstneriske elementer og former fra historiefortellingen (Klevan, Sundet et al., 2019).

Autoetnografisk skriving omhandler ofte erfaringer vi vanligvis ikke snakker om offentlig. Det kan således være et redskap for deling av tanker, følelser og opplevelser vi som regel bare snakker om til våre nærmeste, eller holder for oss selv (Turner, 2013). Det kan virke uvanlig å skulle utforske egne erfaringer og opplevelser. Samtidig innebærer autoetnografi at oppmerksomheten også flyttes over på de følelser som vekkes til live i leseren. Forfatter, tekst og leser blir på denne måten bundet sammen (Bochner & Ellis, 2016; Klevan, Sundet et al., 2019).

Videre er målet med autoetnografi å utforske personlig erfaring og koble denne selvbiografiske historien til bredere kulturelle, politiske og sosiale mønstre og forståelser (Short et al., 2013). Mine erfaringer er dermed ikke «bare» mine erfaringer; de kan også forstås som uttrykk for de kulturelle, sosiale og historiske kontekster de – og jeg – inngår i.

Autoetnografi viser dermed til hvordan det er mulig å skrive fram kultur som italesettelser av erfaring. Ulike autoetnografiske uttrykk er basert i selvrefleksjon og benyttes innen en rekke ulike fag og disipliner – som litteratur, kommunikasjonsstudier, sosialt arbeid, antropologi, psykologi, psykisk helsearbeid, fysioterapi og sykepleie. Antropologen Gregory Bateson (1979) skriver at kunnskap alltid er personlig, og at enhver undersøkelse eller utforskning starter i forskerens hjerte. En slik beskrivelse av kunnskap kan forstås som sentral i den autoetnografiske tradisjonen. Den autoetnografiske