Hei! A2 Tekstbok (kap. 1-3)

VIBECE MOI SELVIK

utdanning

Vil at dattera skal føle seg norsk

Mellom to kulturer

TEKSTBOK A2 Strikkedilla Hvor mye tid brukER du på nett hver dag?

i naturen

Nettverk

Ut

Ikke alle tenker LIkt

Vi må akseptere at folk er forskjellige

kultur og identitet

HEI!

TIL LÆREREN

Hei! A2 dekker læremålene i norsk på nivå A2. Tekstboka har et ekstra fokus på temaet jobb, og tre av ti leksjoner har dette som hovedtema. Hei! A2 trekker også inn en del sentrale tema fra læreplanen i samfunnsfag, som for eksempel arbeidsliv, barn og familie, levesett og utdanning.

Bokas hovedperson er journalisten Adil, en førstegenerasjons­ nordmann med røtter i Pakistan. Adil er en fiktiv karakter som gjennom jobben sin møter en rekke personer som forteller om sine erfaringer og interesser. Mange av personene Adil møter er autentiske, og tar opp saker som er interessante og relevante for målgruppa.

Hei! A2 Tekstbok legger til rette for spennende diskusjoner som trekker samfunnet inn i klasserommet. Det er god variasjon i tekstene, og deltakerne blir introdusert for flere sjangre som for eksempel: korte meldinger, e-post, dialoger, fortellende tekster og faktatekster. Til hver leksjon følger det med en ordliste som hjelper deltakerne med å forstå tekstene, og tilrettelegger for at deltakerne tilegner seg nye ord og utvider ordforrådet sitt.

Ordene er også samlet i en alfabetisk liste.

Hei! A2 Arbeidsbok har oppgaver som kan løses av deltakere på spor 1 og spor 2. Oppgavene legger til rette for elevsamarbeid og refleksjon over eget læringsbehov. Bakerst i arbeidsboka er det en minigrammatikk som kan passe for deltakere på spor 1 og spor 2 som jobber mot nivå A2.

2

Læreverket Hei! A2 består av ei tekstbok, ei arbeidsbok (felles for spor 1 og spor 2), to tavlebøker og egen nettressurs som inneholder ressurser for både lærerne og kursdeltakerne.

I nettressursen er det blant annet: digital bok til hver leksjon (med tekst, lyd og bilder), lærerveiledning, oppgaver knyttet til tekstene og temaene i tekstboka, oppgaver i lytte- og leseforståelse, skriftlige oppgaver, ordlister til hver leksjon og grammatikkøvinger.

Hei! A2 legger opp til mye muntlig aktivitet og samarbeid, og er et læreverk som passer godt for ulike elevtyper.

Lydfilene gjør at deltakere med svake leseferdigheter kan få med seg hovedinnholdet i en tekst, og legger til rette for samarbeid om innholdet i leksjonene på tvers av spor.

Boka har mange bilder som kan gjøre tekstene lettere å forstå, og i lærerveiledninga er det forslag til hvordan man kan jobbe med bildene i klasserommet.

Takk til alle personer som har latt oss fortelle historiene deres i denne boka.

Vibece

3

INNHOLD

1 SKOLE

SIDE 6

HER FÅR DU LESE OM:

• skolesystemet i Norge • hjem-skole-samarbeid • skoletida til Adil

2 PÅ JOBB

SIDE 22

HER FÅR DU LESE OM:

• forskjellige yrker • arbeidspraksis • introduksjonsprogram for innvandrere • nettverk • aktive jobbsøkere • jobben til Adil • faren til Adil

3 FRITID

SIDE 48

HER FÅR DU LESE OM:

• fritidsaktiviteter • Den Norske Turistforening • designerne Arne og Carlos • prosjektet Unge Møter Eldre • fritida til Adil

4 FAMILIELIV

SIDE 64

HER FÅR DU LESE OM:

• familietyper i Norge • barn og omsorg • barns rettigheter • barnevernet i Norge • foster- og besøksfamilier • familien til Adil

5 BO I NORGE HER FÅR DU LESE OM:

SIDE 86

• Norge som innvandringsland • barn og unge med innvandrerforeldre • ulike grunner til å flytte til Norge • utfordringer ved å bo i et nytt land • Adils bakgrunn

4

6 ARBEIDSLIV

SIDE 112

HER FÅR DU LESE OM:

• arbeidslivet i Norge • norskopplæring på arbeidsplassen • viktigheten av å kunne norsk • lover og regler i arbeidslivet • taushetsplikt • rettigheter • arbeidslivet til Adil • foreldrene til Adil

7 ØKONOMI

SIDE 128

HER FÅR DU LESE OM:

• privatøkonomi (utgifter, inntekter, budsjett) • økonomiske problemer • lån og stipend • pengebruk og sparing • barn og ukelønn • Adils privatøkonomi • oppveksten til Adil

8 LIVSSTIL

SIDE 142

HER FÅR DU LESE OM:

• livsstilsendringer • sunn livsstil • miljøvennlig livsstil • livsstil i forhold til bosted (på landet eller i byen) • Iva som flyttet til Norge for å få et bedre liv

9 VEIEN TIL JOBB

SIDE 164

HER FÅR DU LESE OM:

• forventninger til arbeidssøkere • jobbmuligheter (hvordan skaffe seg en jobb) • jobbintervju • kompetanse og ferdigheter • personlige egenskaper • søstera til Adil som jobber i en barnehage • yrkeslivet til Adils foreldre • Adils utdanning og yrkesvalg

10 KULTUR OG IDENTITET

SIDE 182

HER FÅR DU LESE OM:

• identitet og kultur • press fra familie, venner og miljøer • å leve mellom to kulturer • menneskerettigheter og ytringsfrihet • sosiale medier og demokrati • nettvett og netthets • Adils kultur og identitet

5

6

LEKSJON 1

SKOLE I august hvert år har tusenvis av ­seks­åringer sin første skoledag. De møter opp sammen med foreldrene sine, spente og klare til å starte en helt ny hverdag. I mange år framover skal de gå på skolen fem dager i uka og få undervisning i mange forskjellige fag.

7

5

på gata

Hva husker du fra din første skoledag?

NOI 34 år Jeg hadde på meg en ny skoleuniform som jeg var veldig stolt av. Vi sto i skolegården og sang nasjonalsangen. Etterpå hilste elevene på lærerne sine.

Det var en spennende og fin dag.

8 LEKSJON 1: SKOLE

MALIK 21 år Jeg begynte ikke på skole før jeg kom til Norge for cirka to år siden. Den første skoledagen var jeg litt nervøs. Jeg forsto ikke hva læreren sa, men heldigvis var det flere i klassen med samme morsmål som meg. De hjalp meg når jeg ikke forsto, og jeg følte meg litt tryggere.

TUVA 25 år Jeg bodde på et lite sted.

Det var bare åtte elever i klassen min, og vi kjente hverandre godt. Den første dagen sang, lekte og tegnet vi. Alle kunne skrive litt, og vi skrev navnene våre på tavla. Jeg var spent og gledet meg veldig til å lære engelsk og matematikk.

KAMILLA 41 år Jeg hadde ny skolesekk, nytt pennal og nye klær.

Jeg var veldig spent, og det kriblet i magen.

Jeg husker at vi sto i skolegården, og at rektor ønsket velkommen. Etterpå ble elevene ropt opp av læreren sin, og vi gikk til klasserommet vårt. Foreldrene var med den første dagen. De satt bak i klasserommet og fulgte med mens vi sang og tegnet.

RAYMOND 58 år Første skoledag kjente jeg ingen i klassen. Jeg holdt mamma i hånda, og jeg nektet å slippe den da vi skulle gå inn i klasserommet. Det var litt skummelt. Heldigvis ble jeg raskt kjent med en gutt i klassen som het Torbjørn.

LEKSJON 1: SKOLE 9

Tilbake på ungdoms­skolen Jeg har dratt på besøk til en skole jeg kjenner godt. En gang var jeg elev på denne skolen, men da var det bare ungdomsskole her. Nå er det en stor barne- og ungdomsskole med elever fra første til tiende trinn.

Jeg har en avtale med Jens Haga, som er rådgiver på skolen. Jeg vil vite mer om hva en rådgiver gjør, og jeg lurer også på hva han tenker om barn og lekser. Det er jo noen foreldre som synes at barna deres får for mye hjemmearbeid, og ønsker seg en leksefri skole.

10 LEKSJON 1: SKOLE

LEKSJON 1: SKOLE 11

GIR GODE RÅD Jens jobber med elever på ungdomsskoletrinnet.

Han veileder og gir informasjon om utdanning og yrker.

Kan du fortelle litt om rådgiverjobben din?

ADIL

De fleste som kommer til meg, vil snakke om videregående skoler og har spørsmål om utdanning og yrker. Jeg prøver også å hjelpe elever som har problemer og er leie av å gå på skolen.

JENS

12 LEKSJON 1: SKOLE

A

Hvordan hjelper du elever som er skoletrøtte?

J

Vi snakker sammen, og jeg prøver å finne ut hva de er interessert i.

Vi snakker om hva de selv kan gjøre for å trives bedre på skolen, og om hvordan de kan bruke skoletida på en måte som hjelper dem seinere i livet.

A

Hva er det viktigste elevene lærer på skolen, synes du?

J

Hvordan de kan lære. Når du vet hvordan du lærer best, kan du klare mye. Det er også viktig å lære seg å samarbeide. Elevene skal utvikle seg både faglig og sosialt.

A

Noen foreldre synes at elevene får for mye lekser. Hva tenker du om dette?

J

Elevene må ikke få så mange lekser at de ikke har tid til andre aktiviteter. Det er viktig at læreren gir gode lekser. Hvis leksene er for vanskelige eller for lette, kan elevene miste motivasjon, og det er ikke bra.

A

Hvilke råd vil du gi til foreldre med barn i skolen?

J

Pass på at barna dine får nok søvn, at de spiser frokost, og at de har med seg en sunn matpakke på skolen. Trøtte og sultne barn klarer ikke å konsentrere seg. Snakk med barna om hva de gjør på skolen.

Les ukeplanen deres, og snakk om leksene. Ta kontakt med skolen hvis du lurer på noe.

LEKSJON 1: SKOLE 13

14 LEKSJON 1: SKOLE

REKTOR PÅ

HJEMMEBESØK På Skjønnhaug skole i Oslo var det mange som ikke kom på

­foreldremøtene. Nå drar rektor Ellen Sundby, og andre i ledelsen, hjem til foreldrene for å få et bedre hjem-skole-samarbeid.

Hvorfor tror du mange foreldre ikke kom på møtene?

ADIL

Mange på vår skole kommer fra andre kulturer. De kjenner ikke den norske skolekulturen og vet ikke hvor viktig hjem-skole-samarbeid er i Norge.

ELLEN

A

Hvordan reagerer foreldre når dere kommer på besøk?

E

De fleste synes det er greit, men det er også noen som er skeptiske.

De tror at vi kommer for å kontrollere dem. Det gjør vi ikke. Vi skriver ikke rapporter og sjekker ikke hvordan barna har det hjemme.

A

Du har vært på mange besøk. Hvordan har det gått?

E

Det har gått bra. Jeg lærer ofte noe nytt når jeg møter foreldrene, og de kan gi råd og innspill som gjør skolen vår bedre. Akkurat nå er jeg i dialog med flere av foreldrene, og vi diskuterer hva vi kan gjøre for å få med flere jenter på leirskole.

LEKSJON 1: SKOLE 15

FIKK BESØK AV REKTOR Fadumo har en sønn som er elev på Skjønnhaug skole, og er én av dem som fikk besøk av rektor Ellen Sundby.

Skolen inviterte seg selv hjem til deg, Fadumo.

Hva syntes du om det?

ADIL

Jeg var negativ i begynnelsen og måtte lese brevet fra skolen to ganger. Jeg trodde at jeg leste feil. Jeg har aldri hørt at skolen kommer hjem til foreldrene. Jeg ble nervøs og tenkte at de kom for å kontrollere meg.

FADUMO

16

A

Hva tenker du nå?

F

Nå synes jeg det er bra at de hjelper oss med å bli kjent med det norske skolesystemet. Vi trenger å vite hva skolen forventer av oss, og hva vi kan forvente av skolen. Når vi kjenner hverandre, kan vi jobbe godt sammen.

A

Hva snakket du og rektor om?

F

Vi snakket om alt fra skole og matlaging til gardiner. Jeg har lært at i Norge skjer mye av samarbeidet mellom hjem og skole i møter mellom foreldre og lærere.

A

Hva synes du om hjem-skole-samarbeid?

F

Det er viktig. Foreldrene må bli kjent med skolen og læreren til barna sine. Foreldrene kan gi gode råd til skolen, og sammen med læreren kan vi gjøre skolen enda bedre.

17

18 LEKSJON 1: SKOLE

Fakta

OM GRUNNSKOLEN

■■ Alle barn begynner på skolen i august det året de fyller

seks år.

■■ Grunnskolen varer i ti år og er obligatorisk.

■■ Det koster ikke noe å være elev i grunnskolen.

■■ Mange av elevene på første til fjerde klassetrinn

går på skolefritidsordning (SFO).

■■ Elevene bruker ikke skoleuniform.

■■ Skolen har ordensregler som alle må følge.

■■ Foreldre kan ikke bestemme når barna deres skal ha skolefri.

■■ Ingen elever må gå på samme trinn flere ganger.

■■ Hjem-skole-samarbeid er veldig viktig, og foreldre må gå

på møter og samarbeide med lærere og andre foreldre.

Fakta

OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

■■ I Norge er det vanlig å ta videregående opplæring etter

grunnskolen.

■■ Videregående opplæring er frivillig, men alle ungdommer

som har grunnskole, har rett til å få videregående opp­læring.

■■ Ungdommer som har fylt 15 år, søker selv videre ut­danning

og bestemmer selv hvilken utdanning de vil ta.

■■ Karakterer er viktige når man søker utdanning, og det er ikke

alle som kommer inn på skolen de helst vil gå på.

■■ De som vil studere, går på videregående skole i tre år og

velger fag som passer til utdanningen de er interessert i.

Etter videregående forsetter elevene med studier på høyskole eller universitet.

■■ Ungdommer som velger yrkesfaglig videregående, går

på skolen i to år og får opplæring med lønn i to år.

Etter videregående utdanning har de fått yrkeskompetanse og fagbrev.

LEKSJON 1: SKOLE 19

Da jeg gikk på skolen Jeg likte å gå på skolen, men jeg hatet å stå opp tidlig.

Hver morgen prøvde mora mi å få meg ut av senga, og hver morgen ville jeg sove så lenge som mulig. Mora mi var fortvilet. Hun pleide å lage frokost til meg, men jeg hadde nesten aldri tid til å spise. Hun sa alltid: Hvordan skal du lære noe uten mat i magen? Du klarer ikke å konsentrere deg.

Favorittfagene mine var norsk, engelsk og kropps­øving, men jeg var ikke så glad i naturfag og matematikk.

Disse fagene var litt vanskelige for meg, og jeg måtte jobbe ekstra mye for å få gode karakterer.

I åttende klasse reiste vi på klassetur til Trondheim.

Der lærte vi mye om Trondheim i gamle dager, og vi møtte ungdommer på vår egen alder. Om natta sov vi i gymsalen på en gammel skole. Vi opplevde mye forskjellig, og jeg har mange gode minner fra denne turen.

20 LEKSJON 1: SKOLE

LEKSJON 1: SKOLE 21

LEKSJON 2

PÃ… JOBB 22

Det finnes mange forskjellige jobber. Noen studerer i mange år før de begynner å jobbe, mens andre går rett ut i arbeidslivet etter videregående. Noen har hatt den samme jobben i flere år, mens andre akkurat har startet i ny jobb. Uansett hva vi jobber med, så er jobben en viktig del av livet.

23

JENTA SOM IKKE SKULLE BLI PØLSEMAKER Benedicte jobber som pølse­maker i familiebedriften B ­ rødrene Brubakken.

Hvor lenge har familien din hatt pølsemakeri?

ADIL

Helt siden 1920. Jeg er fjerde generasjons pølsemaker og den første kvinnelige pølsemakeren i slekta.

BENEDICTE

B

Hva syntes du om dette yrket da du var yngre?

Jeg syntes det var skikkelig ekkelt, og mente at jobben ikke passet for ei jente.

A

Hvorfor ombestemte du deg?

B

Jeg ble litt eldre og klokere og fikk lyst til å føre familietradisjonen videre. Men det skjedde ikke over natta. Det tok tid, og én gang ble faren min så lei av meg at han ga meg sparken.

A

Det må du fortelle mer om.

B

Det er lenge siden nå, og på den tida likte jeg ikke jobben min.

Jeg klaget mye og var ofte sur og lei på jobb. Faren min var lei av klaginga mi, og én morgen startet jeg arbeidsdagen med å spørre: «Når kan jeg gå hjem?» Han svarte: «Du kan gå hjem nå, og du trenger ikke komme tilbake.» Nå ler vi av denne historien, men da det skjedde, ble jeg skikkelig lei meg.

A

24 LEKSJON 2 : PÅ JOBB

A

Men faren din ga deg en ny sjanse, ikke sant?

B

Jo, og jeg forsto at jeg måtte skjerpe meg. Nå trives jeg veldig godt her og synes at jobben er spennende og lærerik. Jeg har lært mye av faren min, og jeg har mange ideer om hvordan vi kan fornye oss og bli enda bedre. Jeg liker å prøve ut nye ting og har mine egne pølseoppskrifter.

A

Selger dere mye pølser?

B

Ja, spesielt om sommeren. I løpet av juli måned solgte vi cirka 12 tonn pølser i egen butikk, og pølsene våre selger bra i andre matvarebutikker også.

A

Betyr det at dere har det veldig travelt om sommeren når vi andre slapper av og har ferie?

B

Ja, det er det eneste negative med denne jobben. Det er ikke så gøy å stå inne i sommervarmen og lage pølser mens alle andre koser seg ute i sola. Men det er moro at bedriften går så bra, og vi tar en velfortjent ferie seinere på året.

LEKSJON 2 : PÅ JOBB 25

Litt forsinket Jeg er på vei til Stange i Hedmark.

Der skal jeg møte ei sydame som heter Gul Asgari.

Hei Gul Toget var litt forsinket.

Jeg er hos deg om ca. 30 min.

Hilsen Adil OK! Hilsen Gul

26 LEKSJON 2 : PÅ JOBB

FLINK MED HENDENE Gul kom til Norge som flyktning i 2011. Hun kunne ikke lese

og ­skrive, men har alltid vært flink med hendene. Hun kan sy alt mulig og har sydd hele livet. Nå har hun sin egen systue og jobber med det hun kan best.

27

Hvordan skaffet du deg jobb som skredder i Norge?

ADIL

Renate, ei norsk dame som jobber med flyktninger, hjalp meg.

Hun visste at jeg kunne sy, og hun visste om et firma i Hamar som trengte skredder. Hun koblet oss sammen, og jeg fikk mulighet til å vise meg fram for en arbeidsgiver. De så at jeg var flink med søm, og ga meg jobb.

GUL

28 LEKSJON 2 : PÅ JOBB

A

Måtte du lære noe nytt, eller kunne du alt om søm fra før?

G

Jeg måtte lære å lese lapper som forteller hvordan plagg skal sys, og jeg måtte lære å måle i centimeter. Før målte jeg kun i tommer.

A

Hvilket firma jobber du for?

G

Jeg jobber for en klesbutikk som heter Moods of Norway.

A

Kan du fortelle litt om hva du gjør for klesbutikken?

G

Når noen kjøper ei bukse i butikken og den er for lang, kommer de med buksa til meg. Jeg legger den opp slik at den passer. Det er mange som kjøper dyre, fine klær i butikken, og de vil at klærne skal sitte perfekt. Jeg syr og gjør slik at plaggene sitter fint på kroppen.

A

Du lærte å lese og skrive i voksen alder. Hvordan har livet ditt forandret seg nå som du kan lese og skrive?

G

Livet er enklere nå. Før var det vanskelig å gå i butikken. Jeg kunne ikke lese det som sto på skilt og på varene. Nå kan jeg lese og forstå, og jeg kan signere dokumenter med navnet mitt. Jeg føler meg bra når jeg forstår og kan gjøre ting på egen hånd. Jeg har fått mer selvtillit.

Nettverk er viktig Det er mange som skaffer seg jobb via noen de kjenner.

De bruker nettverket sitt. Alle kan skaffe seg et nettverk.

Tenk på Gul. Hun kjente Renate, som visste at Gul var flink til å sy. Renate kjente ei dame som jobbet i en klesbutikk. Butikken trengte en skredder, og Renate kunne koble Gul med klesbutikken. Det er dette som er nettverk.

Noen vet hvem du er, og kan framsnakke deg til noen som trenger arbeidskraft, eller fortelle om en ledig jobb som de tror passer for deg.

Nå blir alle som kjøper tjenester hos Gul, en del av nettverket hennes. De kan anbefale henne til andre som trenger hjelp med å få lagt opp ei bukse, sydd i en knapp i ei skjorte eller reparert et hull i ei jakke. Nettverket hennes vokser.

Jeg håper at systua til Gul blir en suksess, og at mange drar til henne når de trenger syhjelp.

LEKSJON 2 : PÅ JOBB 29

Julie Sikin Jynge jobber med flyktninger og integrering i Stange ­kommune. Hun mener at praksis i arbeidslivet er bra for flyktninger som skal bo og jobbe i Norge.

JULIE SIKIN:

– Arbeidspraksis er bra

Vi jobber tett med hver enkelt flyktning. Vi kombinerer læring i arbeidslivet og læring i klasserommet og mener at alle har noe å bidra med. Deltakerne får praktisk opplæring og kunnskap om arbeidslivet, og de får mulighet til å bygge nettverk med mennesker som kan hjelpe dem å få jobb seinere.

Mange er flinke til å bruke nettverket de får i arbeidspraksisen, og jeg vet om flere som har skaffet seg jobb via folk de ble kjent med i praksisperioden.

30 LEKSJON 2 : PÅ JOBB

Fakta

OM INTRODUKSJONSPROGRAM FOR FLYKTNINGER

■■ Nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år har rett til

å delta i introduksjons­program på full tid i inntil 2 år.

■■ Deltakerne får lønn mens de lærer norsk og

samfunnskunnskap, og har praksis i arbeidslivet.

■■ Formålet med programmet er at flyktninger skal integreres

raskt i Norge.

■■ Forventingen til deltakerne er at de skal begynne i jobb

eller utdanning når programmet er ferdig.

HVA SKJER MED DELTAKERE I INTRODUKSJONSPROGRAM?

27%

36%

ANNEN/ UKJENT STATUS

I ARBEID

13%

REGISTRERT ARBEIDSLEDIGE ELLER PÅ TILTAK

13%

UNDER UTDANNING

12%

I ARBEID OG UNDER UTDANNING

■■ I 2013 ble 3 842 innvandrere ferdige med

introduksjonsprogrammet.

■■ I 2014 er 62 prosent av disse i arbeid eller utdanning.

■■ Tall fra 2014 viser at seks av ti var i arbeid eller utdanning ett

år etter at de var ferdige med programmet.

LEKSJON 2 : PÅ JOBB 31

E-post til Fidah Attaya Jeg leste nylig en sak om en afghansk sykepleier som heter Fidah Attaya. Han lærte mer norsk ved å delta i arbeidslivet. Jeg lurer på om han vil fortelle litt om sine erfaringer med å være i praksis.

32 LEKSJON 2 : PÅ JOBB

Til: fidah_32@online.no Emne: Sak i avis om jobb som sykepleier

Hei Mitt navn er Adil Anwar, og jeg jobber som journalist i avisa By og Land.

Jeg skriver om temaet jobb og ønsker å lage en sak om deg.

Jeg har lest litt om deg i en sak jeg fant på nettet og vet at du er utdannet sykepleier. Jeg ser at du har deltatt i introduksjonsprogram og har lært norsk samtidig som du hadde praksis. Kan du fortelle litt om hvordan det var å lære norsk kombinert med praksis? Jeg lurer også på hvordan det går med planen din om å få jobb som sykepleier i Norge.

Med vennlig hilsen Adil Anwar journalist

BY OG LAND TELEFON: 22 33 44 56 E-POST: adil.anwar@byogland.no

Til: adil@byogland.no Emne: SV: Sak i avis om jobb som sykepleier

Hei Du kan lage en sak om meg. Kan du ringe meg i morgen etter klokka 16?

Mvh Fidah Attaya Tlf. 47 67 33 49

LEKSJON 2 : PÅ JOBB 33

LÆRTE MER NORSK PÅ JOBB Fidah forteller om sine ­erfaringer med å lære norsk på en arbeidsplass, og hva han gjør nå for tida.

34 LEKSJON 2 : PÅ JOBB

Hvordan var det å lære norsk på en arbeidsplass, syntes du?

ADIL

Jeg syntes det fungerte fint fordi jeg kunne en del norsk fra før.

Jeg forsto mye av det folk sa til meg, og de forsto hva jeg sa til dem.

Jeg kunne spørre når jeg ikke forsto, og få en forklaring.

FIDAH

A

Hvor hadde du praksis?

F

Jeg var på en barneskole og deretter i et bofellesskap for eldre.

På skolen fikk jeg øve mye på norsk dagligtale, og jeg fikk lære mye om hvordan den norske skolen er. Det er bra fordi jeg har to barn som skal gå på skole i Norge. I bofellesskapet fikk jeg øve på fagspråk som er nyttig for en sykepleier. Jeg fikk også øve på å skrive beskjeder, fylle ut skjema og skrive rapporter.

A

Stemmer det at du fikk tilbud om jobb?

F

Ja. Barneskolen jeg hadde praksis på først, tok kontakt med meg og ga meg tilbud om jobb der. Jeg ble glad og takket ja. Det er fint å tjene egne penger og få mer arbeidserfaring.

A

Men målet ditt er fortsatt å jobbe som sykepleier, eller …?

F

Ja, det er det jeg helst vil. Men jeg må studere mer og ta noen fag som gjør meg kvalifisert til å jobbe som sykepleier i Norge. Jeg har kone og to barn, og det er greit å kunne jobbe ved siden av studiene.

35

Tips fra en kollega Jeg har fått mail fra en god kollega her i avisa. Hun vet visst om en sak som kan være interessant å følge opp.

Til: adil@byogland.no Emne: Tips

Hei Adil Vet at du lager reportasjer om folk på jobb denne uka.

Her er en sak om én som fikk ny jobb på ei uke.

Sjekk ut saken: http://www.vest24.no/nyheter/okonomi-og-naringsliv Snakkes.

Siri

36 LEKSJON 2 : PÅ JOBB

LEKSJON 2 : PÃ… JOBB 37

FIKK NY JOBB PÅ ÅTTE DAGER Vidar Stueland fra Haugesund gjorde alt for å finne en ny jobb da han mistet jobben som butikksjef.

I løpet av åtte dager hadde han skaffet seg en ny stilling.

Hva var grunnen til at du mistet jobben?

ADIL

Stillingen som butikksjef skulle utgå. De hadde ikke bruk for meg lenger.

VIDAR

38 LEKSJON 2 : PÅ JOBB

A

Men i stedet for å bli deprimert satte du straks i gang med å lete etter ny jobb. Stemmer ikke det?

V

Jo. Jeg vil ikke sitte hjemme og ta imot penger fra NAV. Jeg vil jobbe for pengene mine. Jeg liker å stå opp om morgenen og ha et sted å gå til. Jeg vil gjøre nytte for meg.

A

Hva gjorde du for å finne ny jobb?

V

Jeg mistet jobben klokka 11, og klokka 14 begynte jeg å sende ut åpne søknader. Jeg brukte nettverket mitt og fortalte alle at jeg hadde mistet jobben og trengte en ny stilling. Jeg reiste rundt og snakket med folk. Jeg spurte om de trengte folk, eller om de visste om noen som hadde bruk for arbeidskraft.

A

Og det gikk bra, eller?

V

Ja. Jeg traff en gammel bekjent som jobber i et bilfirma. Jeg fortalte at jeg hadde mistet jobben, og spurte om de trengte folk på jobben hans. «Ja. Vi gjør faktisk det,» svarte han. Og neste dag ble jeg kalt inn til jobbintervju.

A

Fikk du jobben?

V

Nei. Akkurat den jobben fikk jeg ikke. Men kort tid etterpå fikk jeg fast jobb i samme firma.

A

Hvor lenge hadde du vært arbeidsledig da?

V

Jeg mistet jobben 29. januar, og 8. februar begynte jeg i ny jobb.

A

Hvilket råd vil du gi til andre som leter etter arbeid?

V

Du må ikke sitte og vente på at noen skal gi deg en jobb. Du må være aktiv og snakke med alle du kjenner. Du må bruke nettverket ditt.

Ikke sitt hjemme og send ut søknader. Dra heller rundt og snakk med folk.

A

Hvordan går det i den nye jobben? Trives du?

V

Ja. Jeg er kjempefornøyd. Det er gøy å lære nye ting, og min nye arbeidsplass har tatt imot meg med åpne armer. Jeg føler meg inkludert i fellesskapet her.

A

Har du hørt noe fra den gamle jobben din?

V

Ja. Min gamle arbeidsgiver ble veldig glad, og vi feiret ny jobb med kaffe og kake.

LEKSJON 2 : PÅ JOBB 39

5

på gata

Hvor jobber du?

Hva gjør du?

Hvordan fikk du jobb?

SAMUEL 32 år Jeg jobber deltid på et sykehjem for eldre. Jeg begynte som ringevikar, men nå har jeg fått 50 prosent fast stilling. Jeg hjelper til med å stelle beboerne på sykehjemmet og passer på at de trives. Søstera til kjæresten min jobber også her, og det var hun om hjalp meg å finne denne jobben.

HELGE 56 år Jeg er malermester og maler hus og andre bygninger, utvendig og innvendig.

Faren min og bestefaren min var også malere, og vi har vårt eget firma som går i arv fra generasjon til generasjon.

Dattera mi og sønnen min skal overta firmaet etter meg. Jeg håper det går bra. Det er hard konkurranse blant malere nå for tida.

40 LEKSJON 2 : PÅ JOBB

KAROLINE 23 år Jeg er svensk og er i Oslo for å jobbe. Jeg jobber på et spisested på flyplassen. Der serverer jeg mat og drikke, og jeg rydder og vasker.

Jeg overtok jobben etter en kompis. Han visste at jeg trengte jobb, og at jeg hadde erfaring fra lignende arbeid. Jeg fikk overta jobben hans da han sluttet.

LINAS 38 år Jeg er bygnings­ arbeider og kommer fra Litauen. Jeg jobber for et firma som setter opp lekeapparater, hytter og hus.

Jeg trengte jobb og registrerte meg hos et bemanningsbyrå. De skaffet med denne jobben.

MEILI 42 år Jeg jobber som tolk og oversetter for kommunen. Jeg snakker mandarin, japansk og engelsk i tillegg til norsk. Jeg har mange forskjellige oppdrag. Jeg oversetter dokumenter og tolker for folk på skoler, sykehus, sykehjem og andre offentlige institusjoner. Jeg ble ansatt etter å ha søkt på jobben og vært inne til jobbintervju.

LEKSJON 2 : PÅ JOBB 41

Startet

massasjeklinikk Jane kom til Norge i 2008. Hun har en master i markedsføring og har studert massasje. Nå har hun startet sin egen massasjeklinikk i

Moss sentrum.

Gratulerer med nyåpnet klinikk.

ADIL

Takk skal du ha.

JANE

42 LEKSJON 2 : PÅ JOBB

A

Har du utdanning som massør?

J

Ja. Jeg har tatt massørutdanning ved en skole i Oslo, og jeg har også videreutdanning i thaimassasje.

A

Kan du fortelle litt om hvorfor du har åpnet din egen klinikk?

J

Hovedgrunnen er at jeg vil klare meg selv og tjene mine egne penger.

Jeg kom ikke til Norge for å motta penger fra noen andre. Jeg vil være økonomisk uavhengig. Jeg har jobbet deltid som renholder og vært barnehageassistent, men det var vanskelig å få fast jobb. Nå kan jeg forsørge meg selv, og jeg får brukt ferdighetene mine. En annen viktig grunn er at jeg får muligheten til å gjøre noe som er bra for andre.

A

Er det mange som trenger massasje?

J

Ja. Det er mange som er stresset og sliter med vond rygg og nakke, og som kommer til meg for å få behandling. Jeg kan gjøre slik at de føler seg bedre og får mer energi.

A

Vil du anbefale andre å starte for seg selv?

J

Ja, hvis de har en god plan og kan tilby tjenester som selger.

Da jeg studerte markedsføring, lærte jeg at det er viktig å markedsføre firmaet sitt. Lokalavisa har skrevet om meg, og mange i Moss leste om meg der. Jeg får mye god støtte fra nærmiljøet, og de synes at det er bra at jeg startet denne klinikken.

A

Takk for at du fortalte om jobben din, og lykke til med klinikken.

J

Tusen takk.

LEKSJON 2 : PÃ… JOBB 43

44 LEKSJON 2 : PÃ… JOBB

Jobben min Jeg bestemte meg for å prøve å få en jobb i media da jeg gikk på videregående skole. Det var viktig for meg å velge en utdanning som interesserte meg, og som ville gi meg muligheten til å jobbe med noe jeg kunne bli god i.

Jeg er utadvendt og liker å snakke med folk, og synes det er interessant å møte forskjellige personer og skrive om viktige tema, og finne ut mer om saker som engasjerer mange.

Jeg føler at jeg er én av de heldige. Jeg er utdannet journalist, og jeg jobber som journalist. Jeg liker jobben min godt og kan forsørge meg selv, men jeg måtte stå på for å komme dit jeg er i dag.

For å komme inn på journaliststudiet, måtte jeg jobbe hardt med skolearbeidet og få gode karakterer. Da jeg var ferdig med utdanningen, måtte jeg finne en jobb. Det er ikke gratis å være student, og jeg har studielån som jeg må tilbakebetale.

For å få relevant erfaring jobbet jeg gratis i en radiokanal samtidig som jeg hadde kveldsjobb i en kiosk for å tjene penger. Etter en stund fikk jeg jobb i ei ny avis. Jeg jobber fortsatt der, men det er ikke sikkert at jeg har den samme jobben om et par år. Det er mange aviser som sliter med økonomien nå for tida, og man vet aldri hva som kan skje.

LEKSJON 2 : PÅ JOBB

45

Faren min Faren min vokste opp i Pakistan og drømte om å bli advokat.

Han var skoleflink, men familien hadde ikke råd til å sende ham på universitet. Han fikk aldri studere juss. I stedet reiste han til Norge for å jobbe og tjene penger slik at han kunne få ei bedre framtid og hjelpe familien sin.

Han kom til Norge som arbeidsinnvandrer på 70-tallet og tok de jobbene han fikk. Han hadde mange forskjellige jobber, og har alltid stått på og jobbet hardt. Han har forsørget seg selv og familien sin og slektninger i Pakistan. Jeg tror han ønsket at jeg skulle studere juss og gjøre det han aldri fikk: jobbe som advokat. Men han har aldri prøvd å presse meg.

Faren min har alltid vært en god støtte for meg. Han pleier å si: «Jeg tror på deg, Adil. Du er en flink gutt som kan få til det du ønsker. Jobb hardt og følg drømmen din.»

Jeg er stolt av faren min og takknemlig for alt han har gjort for familien. Uten faren min hadde jeg ikke vært den jeg er i dag. Han tok alle slags jobber for å forsørge familien.

Han vasket kontorer, jobbet på T-banen og kjørte drosje.

I dag er han pensjonist, men han har jobbet og stått på hele livet. Faren min er forbildet mitt.

46 LEKSJON 2 : PÅ JOBB

47

FRITID LEKSJON 3

=

FRI +TID

Når vi ikke jobber eller er på skolen, så har vi fritid. I Norge har vi mye fritid, og vi gjør mye forskjellig når vi har fri. Vi spiser, sover, rydder, vasker, lager mat osv.

Dette er faste daglige gjøremål, men vi har også tid til å drive med andre aktiviteter. Folk er forskjellige og har ulike fritidsaktiviteter og hobbyer.

Noen trives best inne, mens andre stortrives ute i skog og mark.

48

49

UT I NATUREN

Havva kommer opprinnelig fra Tyrkia, men hun har bodd i ­Norge i mange år. Hun bor i Drammen og jobber i Den Norske Turistforening (DNT). Havva liker å være utendørs i fritida, og for henne var det viktig å bli venn med den norske naturen.

50

Du er glad i å være ute i naturen. Har du alltid vært det?

ADIL

Nei. Før var jeg mest inne, spesielt om vinteren. Men etter å ha bodd 15 år i Norge begynte jeg å skamme meg fordi jeg ikke kunne gå på ski. Jeg tenkte at jeg måtte blir flinkere til å gå ut i naturen slik som mange nordmenn.

HAVVA

A

Hva gjorde du?

H

Jeg meldte meg på et skikurs som ble arrangert av Den Norske Turistforening. I starten syntes jeg det var vanskelig, men jeg ga ikke opp. Nå kan jeg gå lange skiturer uten problem, og jeg forstår godt hvorfor nordmenn er glade i friluftsliv. Da jeg lærte å gå på ski, var jeg stolt. Det ble også lettere for meg å bli kjent med nordmenn.

A

Hva er det du liker så godt med å være ute i naturen?

H

Jeg liker den friske luften, og jeg liker å utfordre meg selv. Jeg føler meg stolt og glad når jeg står på toppen av et fjell. Det tok krefter å komme opp, men jeg klarte det. Jeg synes også det er mye lettere å få kontakt med nordmenn ute i naturen. Folk er mer pratsomme på fjellet enn de er i byen.

A

Hvordan fikk du jobb i Den Norske Turistforening?

H

Jeg var ofte med på dugnader når DNT hadde arrangementer.

De kjente meg, og de visste at jeg hadde noe viktig å bidra med.

De ga meg jobb, og nå jobber jeg med forskjellige prosjekter som skal få med flere innvandrere ut på tur.

A

Kan du fortelle litt om ett av disse prosjektene?

H

Ja. Vi har for eksempel et kurs om norsk natur og om friluftsmuligheter i nærmiljøet. Vi informerer om fjellvettreglene, og kursdeltakerne lærer å bruke kart og kompass.

A

Hvorfor er det viktig å øke interessen for friluftsliv blant innvandrere?

H

Fordi jeg er sikker på at nordmenn og innvandrere har mye å lære av hverandre, og naturen er en perfekt møteplass. Jo bedre kjent vi blir, desto mindre fordommer og forskjeller. Det er jeg sikker på.

Dessuten er det bra for helsa.

LEKSJON 3: FRITID 51

Fakta

OM DEN NORSKE TURISTFORENING (DNT)

■■ Det er Norges største friluftsorganisasjon.

■■ De har mer enn 250 000 medlemmer.

■■ De har 500 hytter, og 43 av disse er betjent.

■■ De merker turløyper som alle kan bruke.

■■ De arrangerer turer og utendørs aktiviteter

for alle slags folk.

52 LEKSJON 3: FRITID

Fakta

FJELLVETT­REGLENE

1. Planlegg turen og si ifra hvor du går.

2. T ilpass turen etter evner og forhold.

3. T a hensyn til vær- og skredvarsel.

4. V ær forberedt på uvær, selv på korte turer.

5. T a med deg nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.

6. Ta trygge veivalg.

7. B ruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.

8. V end i tide, det er ingen skam å snu.

9. S par på kreftene og søk ly om nødvendig.

LEKSJON 3: FRITID 53

STRIKKEDILLA Mange liker å være ute i naturen, men tenk deg en høstdag med skikkelig grått vær. Da er det godt å være inne og kose seg. Noen slapper av med ei god bok ­eller en film. Arne og Carlos finner fram strikketøyet.

54 LEKSJON 3: FRITID

Strikking har blitt veldig populært, og det er ikke bare gamle tanter som strikker.

Jeg har vært hjemme hos Arne og Carlos, som er designere og forfattere. De har laget flere bøker om design og håndarbeid. Bøkene deres er oversatt til mange språk, og de har solgt mer enn 500 000 strikkebøker i hele verden.

Hvorfor tror dere at strikking har blitt så populært?

ADIL

Nå til dags er det vanlig å bruke mye tid på sosiale medier, men folk ønsker å møtes i virkeligheten også. Mange garnbutikker arrangerer strikkekafeer og strikkekurs. Der kan man sette seg ned, ta fram strikketøyet og prate sammen. Strikking er sosialt.

CARLOS

Jeg tror også at det handler om livsstil. Det gir mer glede å lage noe fint selv enn å gå rundt på kjøpesenter og kjøpe ting man ikke trenger.

ARNE

A

Hvor lenge har dere strikket?

A

Jeg har strikket siden jeg var fem år. Jeg lærte det av mora mi, bestemora mi og oldemora mi.

C

Jeg lærte å strikke på barneskolen, og av mora mi, som er spansk.

Men i en periode av livet mitt strikket jeg aldri. Nå strikker jeg ofte, og jeg er også glad i å hekle. Både Arne og jeg driver med mye forskjellig, og vi får nye ideer hele tida.

A

Hvor får dere inspirasjon til nye prosjekter?

A

Overalt. Vi får inspirasjon fra personer vi møter, ting vi ser i filmer og på tv, eller fra blomster og planter i hagen vår.

C

Og fra skandinavisk tradisjon. Vi liker å kombinere det tradisjonelle og det moderne.

A

Kommer dere til å lage flere bøker om strikking?

C

Nei, jeg tror ikke det. Nå er det så mange som lager bøker om strikking.

A

Ja, det er strikkebøker overalt. Vi liker å gå våre egne veier og har lyst til å gjøre noe nytt.

LEKSJON 3: FRITID 55

5

på T-banen

1. Hvor mye tid ­bruker du på nett hver dag?

2. Hva er positivt og negativt med sosiale medier?

REZA 20 år 1. Jeg pleier å bruke cirka fire timer hver dag.

2. Det positive er at det er enkelt å holde kontakt med venner og familie som bor andre steder. Det negative er at du kan møte folk som lyver om hvem de er. Det finnes mange som har falske identiteter på nettet.

56 LEKSJON 3: FRITID

THEA 16 år 1. Jeg bruker cirka fire timer.

2. Det negative er at det er lett å spre løgner på nettet, og jeg har opplevd at noen skrev mange stygge ting om meg som ikke var sant. Det positive er at du kan finne mye informasjon der.

JOAKIM 17 år 1. Cirka tre timer hver dag.

2. Det positive er at man kan holde kontakt med venner og familie som bor langt unna. Det negative er at noen bruker nettet til mobbing. En gutt i klassen laget en blogg der han skrev mye stygt om andre, men heldigvis måtte han fjerne den.

LEILA 18 år 1. Det varierer fra dag til dag.

Noen dager bruker jeg kun én time, og andre dager bruker jeg fire timer.

2. Det positive er at man lett kan få nye venner på nettet, men det er bedre å være sammen med venner i virkeligheten, for da kan vi snakke om litt mer personlige ting, og vi kan drive med aktiviteter sammen.

ABDI 19 år 1. Maks. tre timer per dag.

2. Det negative er at noen føler at de må være perfekte på nettet, og lager et bilde av seg selv som ikke stemmer med virkeligheten.

Det positive er at man enkelt kan ta del i andres hverdagsliv.

LEKSJON 3: FRITID 57

BROBYGGEREN Ali er opptatt av at folk mĂĽ bli kjent med hverandre; gamle og unge, folk fra ulike kulturer, nordmenn og innvandrere.

58

Ali er 17 år og går på videregående. Han bor på Stovner, en bydel nordøst i Oslo. Ali kom til Norge fra Irak som flyktning da han var barn.

Han lærte seg raskt norsk og synes det var lett å bli integrert i Norge.

Han bruker en del av fritida si på frivillig arbeid, og har vært med på å starte et prosjekt som heter Unge Møter Eldre (UME).

Hvem er med i UME?

ADIL

Det begynte med ungdommer fra Tokerud skole som besøkte eldre på Stovnerskogen sykehjem, men nå har det spredd seg til flere steder, og det er ikke bare ungdom fra Stovner som er med i prosjektet.

ALI

A

Hva gjør dere?

A

Vi besøker eldre som bor på sykehjem. Vi spiller spill, trimmer litt og prater. De eldre forteller interessante historier fra Norge i gamle dager. De har opplevd krig og dårlige tider. Ungdom kan lære mye av de gamle. Derfor er det viktig at vi møtes.

A

Er det mange unge som vil være med i prosjektet?

A

Ja. Det er veldig populært. Mange ungdommer ønsker å bli med og står på venteliste. Vi som er med, føler oss heldige.

De eldre setter pris på oss og blir alltid glade når vi kommer, og vi er takknemlige for muligheten til å bli kjent med dem.

A

Statsministeren snakket om deg i nyttårstalen sin og sa at du er et forbilde for ungdommer i hele landet. Hva tenker du om det?

A

Jeg er selvfølgelig stolt. Det er viktig for meg å vise at folk fra forskjellige kulturer, aldersgrupper og nasjonaliteter kan leve sammen og lære noe av hverandre.

A

Du har sagt at integrering kan være enkelt. Fortell litt om det.

A

Integrering handler om å ha de rette holdningene fra begge sider, og det kan være lett. Men det krever at vi møter hverandre med en positiv holdning. Åpner vi opp for det positive i hverandre, er alt mulig. Vi kan bli venner og lære noe av hverandre.

LEKSJON 3: FRITID 59

60

Hvordan er fritida di?

Hva vi bruker fritida vår til, forteller noe om hvem vi er, hva vi synes er viktig i livet, og hvilken livssituasjon vi er i. Hvis du har små barn, bruker du sikkert mye av fritida di sammen med barna dine. Hvis du er alene og ikke kjenner noen der du bor, så bruker du kanskje mye av fritida di på nett med venner og familie som bor andre steder.

HVOR FÅR VI NYE VENNER? I Norge er det ikke vanlig at man blir kjent med hverandre på gata, i butikken eller på bussen. Det betyr ikke at det er umulig å bli kjent med en nordmann. Mange av oss får nye venner på jobb eller på skolen, og på forskjellige fritidsarrangement.

Det er mange som blir medlem i en forening for å utvide vennekretsen og for å møte folk med felles interesser og hobbyer.

LEKSJON 3: FRITID 61

62 LEKSJON 3: FRITID

Fritida mi Jeg er glad i å trene og bruker en god del av fritida mi på trening.

Jeg trener brasiliansk jiu-jitsu et par ganger i uka, og så er jeg medlem i Oslo Kiteklubb. Jeg har trent kampsport i mange år, men det er ikke så lenge siden jeg begynte med kiting.

Jeg liker det veldig godt og synes det er ekstra moro når klubben drar på turer til Sverige og Danmark for å kite der. Det koster en del penger, og jeg føler meg heldig som både har råd og tid til å drive med det jeg liker.

Jeg har alltid likt å være sammen med andre og har mange venner, både gamle og nye. Mora mi sier at jeg har arvet det sosiale fra henne. Hun er også veldig utadvendt og lett å komme i kontakt med. Hun snakker med alle, og alle snakker med henne.

63