54 kapittel 3
Kapittel 3
Fysikkens praksiser og tenkemåter I dette kapitlet vil vi drøfte praksiser og tenkemåter fysikere bruker når de utforsker naturen. Vi skal se på noen utfordringer og muligheter knyttet til bruk av data som kilde til kunnskap, og på praksiser som fremmer teoriers pålitelighet og objektivitet. Læreplanene i fysikk, og læreplanene i naturfag og teknologi- og forskningslære, har kompetansemål knyttet til naturvitenskapelig kunnskapsutvikling. Elevene skal kunne forstå og anvende teoretiske kunnskaper om vitenskapelige praksiser og tenkemåter (se også kapittel 25). Slike kunnskaper er også med å muliggjøre kritisk tenkning. Læreren trenger derfor god innsikt i vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Mange har undret seg over hvordan tiltro til pseudovitenskapelige teorier ser ut til å bre om seg i en tid hvor moderne teknologi tydeliggjør påliteligheten til fysikkens metoder og modeller. Innsikter i fysikkens praksiser og tenkemåter, og egne erfaringer med utforskende arbeid i fysikk, kan elevene bruke som redskap for kritisk tenkning og vurdering av påstander de vil komme til å møte i fag, yrke og samfunnsliv mer generelt.
3.1
Kan røntgenstråler oppføre seg som partikler?
Naturvitenskapene søker å utvikle pålitelig kunnskap om naturen, men hvordan, og hva mener vi med pålitelig? Noen forskere har publisert en artikkel der de hevder at et nærbilde av noen fjellformasjoner på Mars viser at det til tider finnes rennende vann der (Malin & Edgett, 2003). Men det er ikke vann på bildet de presenterte. Det er rødbrun sand, sletter og en fjellformasjon. Blir det ikke feil å påstå at noe vi ikke kan observere eller måle, eksisterer? Ikke nødvendigvis, i fysikken godtok vi elektronets eksistens uten at vi kunne observere det. Og vi mener det finnes svarte hull, og kvarker!