En innføring i ADL

Page 1

9 innho LD Innhold/register Innhold Innledning 15 Bokens intensjon, målgrupper og layout 15 Bokens oppbygging 16 Kapittel 1 Grunnleggende forståelse.................................................................................... 19 ADL ................................................................................................................................... 19 ADL-begrepet ......................................................................................................... 19 Historikk 20 ADL i norsk og internasjonal sammenheng 21 PADL 22 IADL 23 Avgrensning av ADL-begrepet 24 ADL som arbeidsområde .................................................................................... 27 Hvem har behov for ADL-intervensjon? ........................................................ 28 Ervervet, medfødt eller midlertidig funksjonsnedsettelse ..................... 29 Formålet med ADL-trening ................................................................................ 30 Hverdagsmestring................................................................................................. 32 Nyere og eldre perspektiver på ADL-trening 33 Aktivitet 37 Aktivitetsbegrepet 37 Aktivitetsperspektiv 38 Funksjonshemming ..................................................................................................... 40 Ulike forståelser av funksjonshemming ........................................................ 40 Behov for to ulike strategier .............................................................................. 43 Rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne .............................. 44 ICF .............................................................................................................................. 44 Rehabilitering 47
innho LD 10 Å arbeide kunnskapsbasert 48 Hverdagsliv .................................................................................................................... 49 Hverdagsaktiviteter .............................................................................................. 49 Sentrale trekk ved hverdagslivet ..................................................................... 50 Hverdagsaktivitetenes betydning.................................................................... 51 Tidsbruk i hverdagen ............................................................................................ 53 Noen hovedpoeng 54 Litteraturtips 56 På nettet 56 Kapittel 2 ADL og selvbestemmelse ..................................................................................... 57 Endringer i omsorgsideologier ................................................................................ 57 Treningsparadigmet ............................................................................................. 57 Normaliseringsparadigmet ................................................................................ 58 Myndiggjøringsparadigmet 59 ADL som arbeidsområde i dag 61 Noen hovedpoeng 62 Litteraturtips 63 Kapittel 3 Teori om kumulativ sammenheng mellom ADL-ferdigheter ................ 64 Katz ADL-indeks ........................................................................................................... 64 Kumulativ oppbygging ........................................................................................ 66 Barnets utvikling av ADL-ferdigheter 66 ADL-trappen 69 Empirisk testing av ADL-trappen 70 Teoriens bruk i praksis 71 Noen hovedpoeng 72 Litteraturtips ........................................................................................................... 73 Kapittel 4 ADL-vurdering ............................................................................................................ 74 Generelt om kartlegging ........................................................................................... 74 Formål 74 Helhetlig kartlegging 76 Planlegging av mål og tiltak 77 Vurdere grad av selvhjulpenhet 78
innho LD 11 Ulike former for vurdering 81 Strukturert vurdering ........................................................................................... 81 Ustrukturert vurdering ........................................................................................ 83 Observasjon ............................................................................................................ 83 Intervju ...................................................................................................................... 84 Intervju, observasjon eller selvrapportering? ............................................. 85 ADL-instrumenter 86 Kvalitetskrav til ADL-instrumenter 87 Velg riktig ADL-instrument 90 Begrunnelse for valg av ADL-instrumenter 91 Presentasjon av ADL-instrumenter ....................................................................... 93 Noen hovedpoeng ....................................................................................................... 101 Litteraturtips ........................................................................................................... 102 På nettet ................................................................................................................... 102 Kapittel 5 En oppgaveorientert tilnærming til ADL-trening 103 Generelt om oppgaveorientert trening 103 Ferdigheter 104 Oppgaveanalyse .................................................................................................... 104 Kategorisering av ferdigheter ............................................................................ 104 Aktivitetenes vanskelighetsgrad ..................................................................... 106 Læring av aktiviteter ................................................................................................... 108 Læringsstadier ....................................................................................................... 108 Faktorer som fremmer læring 110 Aktiv deltakelse 111 Riktig instruksjon 111 Egnet tilbakemelding 112 Tilfeldig trening fremfor repeterende trening 113 Trening av helhet eller trening av deler ........................................................ 116 Fleksibel trening fremfor rigid trening ........................................................... 118 Fordelt trening fremfor mengdetrening ........................................................ 119 Noen hovedpoeng ....................................................................................................... 120 Litteraturtips ........................................................................................................... 121
innho LD 12 Kapittel 6 Goal Attainment Scaling – en fremgangsmåte for målrettet ADLtrening ............................................................................................................................ 122 Generelt om Goal Attainment Scaling ................................................................. 122 Arbeidsprosessen ........................................................................................................ 123 Formulering av mål .............................................................................................. 123 Utarbeidelse av målskala 125 Evaluering av mål 127 Fordeler og ulemper ved GAS 127 Noen hovedpoeng 128 Litteraturtips ........................................................................................................... 128 På nettet ................................................................................................................... 128 Kapittel 7 Aktivitetsanalyse og tilrettelegging ............................................................... 129 Aktivitetsanalyse 129 Sekvensanalyse 131 Analyse av krav til utøvelse 132 Tilrettelegging 137 Ulike aspekt ved tilrettelegging ....................................................................... 138 Endring av arbeidsteknikk .................................................................................. 140 Tilpasning av aktivitetens gjenstander .......................................................... 141 Anskaffelse av tekniske hjelpemidler ............................................................ 142 Endring av aktivitetens miljø ............................................................................. 149 Tilretteleggingsprosessen 156 Noen hovedpoeng 158 Litteraturtips 158 På nettet 159 Kapittel 8 ADL-trening og tilrettelegging ........................................................................... 160 ADL-trening ................................................................................................................... 160 Hva er ADL-trening? ............................................................................................. 160 Intervensjonsmetoder i ADL-trening .............................................................. 161 ADL-trening og tilrettelegging overfor ulike avvik/utfall 162 Om presentasjonen i resten av kapitlet 164
innho LD 13 ADL-trening/-tilrettelegging for enhåndsbrukere 166 Litteraturtips ........................................................................................................... 174 ADL-trening og -tilrettelegging for personer med begrenset bevegelighet og rekkevidde............................................................................... 175 Litteraturtips ........................................................................................................... 180 På nettet ................................................................................................................... 180 ADL-trening/-tilrettelegging for personer med muskelsvakhet og lammelser 181 Litteraturtips 188 På nettet 188 ADL-trening/-tilrettelegging for personer med liten utholdenhet ...... 188 På nettet ................................................................................................................... 191 ADL-trening/-tilrettelegging for personer med dårlig koordinasjon og finmotorikk ........................................................................................................ 192 Litteraturtips ........................................................................................................... 195 På nettet 195 ADL-trening/-tilrettelegging for personer med synstap 195 Litteraturtips 199 På nettet 200 ADL-trening/-tilrettelegging for personer med dårlig hukommelse ... 200 Litteraturtips ........................................................................................................... 203 På nettet ................................................................................................................... 203 ADL-trening/-tilrettelegging for personer med kognitive begrensninger............................................................................ 204 Litteraturtips 210 På nettet 210 ADL-trening/-tilrettelegging for IADL-aktiviteter 210 Noen hovedpoeng 220 Generelle tips om litteratur og nettsteder 221 Litteraturtips ........................................................................................................... 221 På nettet ................................................................................................................... 221 Kapittel 9 Eldre og ADL ................................................................................................................ 222 Eldre personers funksjonsevne 222 Eldre personers hjelpebehov 223 Helsefremmende og rehabiliterende arbeid 224 Eldre og fysisk aktivitet 225
innho LD 14 Aldersrelaterte endringer og deres påvirkning på ADL-funksjon 227 Eldres strategier for vedlikehold av ADL-ferdigheter ............................... 228 Behov for ADL-intervensjon............................................................................... 230 Aktiviserende arbeid på sykehjem ......................................................................... 231 En historisk gjennomgang av sykehjemsbeboeres aktivitetstilbud..... 231 Fysisk inaktivitet .................................................................................................... 232 Deltakelse i ADL-aktiviteter 234 Tilrettelegging i stellet 235 Hjelpekultur versus aktivitetsorientert kultur 236 Å oppmuntre til aktivitet og deltakelse 237 Institusjonens fysiske utforming ...................................................................... 239 Noen hovedpoeng ....................................................................................................... 241 Litteraturtips ........................................................................................................... 242 På nettet ................................................................................................................... 242 Referanser 243 Stikkord 255

Kapittel 1

Grunnleggende forståelse

ADL

ADL-begrepet

ADL er et ikke et entydig begrep. Det brukes både i vid og smal betydning. ADL er et initialord, som betyr at ordet er sammensatt av forbokstavene fra flere ord. Forkortelsen er engelsk og står for Activities of Daily Living I dagligtale kalles dette ofte dagliglivets aktiviteter

ADL-begrepet brukes i flere betydninger:

• som en samlebetegnelse for en spesiell type aktiviteter

• som et arbeidsområde for en rekke profesjoner

For det første er ADL en samlebetegnelse for en spesiell type aktiviteter. Dette er hverdagslige, praktiske aktiviteter som egenomsorg, mobilitet, husholdning, bruk av transportmidler, ivaretakelse av egen økonomi, m.m. Kjennetegnet på ADL-aktiviteter er at mestring av dem gir en personlig uavhengighet eller selvhjulpenhet. Av den grunn brukes også begrepet selvhjelpsaktiviteter om denne typen aktiviteter.

Videre kan ADL ses på som et arbeidsområde for en rekke profesjoner innen helse- og sosialarbeid og for spesialpedagoger innen skoleverket. Dette arbeidsområdet kan sammenlignes med andre arbeidsområder, som det å fremme deltakelse i fritidsaktiviteter eller inkludering i arbeidslivet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I denne betydningen er ADL synonymt med ADL-intervensjon.

ADL-betegnelsen er et medisinsk faguttrykk som brukes av fagfolk. Det er ikke et begrep som er innarbeidet i språket til folk flest. I praksis reserveres begrepet til å gjelde arbeidet med mennesker med nedsatt funk-

grunn LE gg E n DE forstå EL s E 19

sjonsevne. Når det gjelder mennesker uten funksjonsnedsettelse, brukes vanligvis ikke betegnelsen ADL om deres evne til å utføre disse aktivitetene. I dagligtale bruker vi uttrykk som «å klare seg selv i dagliglivet», og lignende. I boks 1.1 er denne bokens definisjon av ADL presentert.

Boks 1.1 Definisjon av ADL

ADL er en samlebetegnelse på en rekke ulike hverdagslige, praktiske aktiviteter. Det dreier seg om oppgaver som egenomsorg, mobilitet, husholdning, bruk av transportmidler, ivaretakelse av egen økonomi, m.m. Mestring av disse aktivitetene innebærer personlig uavhengighet. Mennesker med nedsatt funksjonsevne kan ha behov for profesjonell hjelp for å mestre disse aktivitetene. ADL er følgelig et arbeidsområde for en rekke profesjoner.

historikk

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet i Europa og Amerika ble informasjon om menneskers funksjonelle status kartlagt gjennom helseintervjuskjema. Disse skjemaene kartla forekomsten av sykelighet i store befolkningsgrupper. Det ble rapportert om antall sykedager per person og antall personer som ikke var i stand til å arbeide på undersøkelsesdagen (Katz, 1983). Senere oppsto et mer videreutviklet funksjonshemmingskonsept som også innbefattet varighet av sykdomsepisoden. Etter hvert ble det publisert en liste over daglige aktiviteter for barn med funksjonsnedsettelse (Sheldon, 1935). Som en fortsettelse av dette ble det utover 1940-tallet utviklet hierarkiske klassifiseringer av funksjonshemming som ble brukt for å avklare alvorlighetsgraden av funksjonsnedsettelsen. I 1949 rettet en amerikansk kommisjon oppmerksomhet mot betydningen av funksjon og funksjonshemming og hevdet at det var behov for klassifisering av dagliglivets aktiviteter. I tiden som fulgte listet ulike forfattere opp mellom 50 og 100 ulike aktiviteter som de mente tilhørte ADL-området. En del av dem var aktiviteter som i dag ikke regnes som ADL-aktiviteter (Sheldon, 1935).

Betegnelsen Activities of Daily Living ble introdusert i 1945 av Deaver og Brown (Sonn, 1996). Begrepet refererte da til en lang rekke aktiviteter som ble ansett som nødvendige for å møte dagliglivets utfordringer. Deaver og Brown hadde utarbeidet en skåringsskala med 37 punkter som

KAP itt EL 1 20

de kalte Physical Demands of Daily Life (Wæhrens, 2015). I en amerikansk lærebok i ergoterapi av Willard og Spackman som utkom i 1947, ble den første ergoterapeutiske skalaen som baserte seg på Deaver og Browns skala, publisert (Wæhrens, 2015). I starten handlet det om egenomsorgsaktiviteter eller, som det også ble kalt, basale aktiviteter for personlig overlevelse (Törnquist, 1995). I 1968 ble ADL en godkjent Index Medicus Category (Ward et al., 1998), det vil si et akseptert internasjonalt søkeord brukt i forskningsøyemed. Året etter publiserte Lawton og Brody (1969) en artikkel som skulle få stor betydning for hvordan ADL-området inndeles. De foreslo å dele ADL opp i to hovedkategorier: physical self maintenance og instrumental self maintenance. Physical self maintenance inkluderer aktiviteter som toalettbesøk, påkledning, spising, personlig hygiene, forflytning og bading og var det samme som man tidligere hadde kalt ADL. Det som var nytt, var kategorien instrumental self maintenance, som inkluderte å bruke telefon, å handle, lage mat, gjøre husarbeid, vaske klær og bruk av privat og offentlig transport. Utover på 1970-tallet ble følgelig ADL-begrepet utvidet til å inkludere problemer knyttet til å leve et selvstendig liv i samfunnet. Dette kan ses i sammenheng med endringer i helsevesenet, fra institusjonshelsetjeneste til kommunehelsetjeneste, som ga mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til å bo i sitt nærmiljø. Før 1950-tallet hadde ikke ADL et klart teoretisk rammeverk, men med hjelp av en modell utviklet av Lawton på 1970-tallet ble ADL-området avgrenset til tre self-maintenance komponenter: grunnleggende ADL, mobilitet og IADL (Katz, 1983).

ADL i norsk og internasjonal sammenheng

I engelskspråklig litteratur brukes i dag begrepet ADL i to betydninger. Det er både et overordnet begrep for denne type dagliglivets aktiviteter, og det viser til egenomsorgsaktivitetene spesielt. Dette kan være litt forvirrende siden det ikke er den samme inndelingen som vi har i Norge. I tillegg brukes begrepet BADL i noen land om egenomsorgsaktivitetene, hvor B-en i det tilfellet står for basic (grunnleggende). Når det gjelder IADL, derimot, er det en betegnelse som brukes internasjonalt av de fleste forfattere. Et unntak er betegnelsen EADL, hvor E-en står for extended (utvidet). EADL benyttes alternativt til IADL.

I de skandinaviske landene er det imidlertid vanlig å benytte de to begrepene PADL og IADL (se boks 1.2). Disse begrepene benyttes også i denne boken.

grunn LE gg E n DE forstå EL s E 21

Boks 1.2 ADL brukt i norsk sammenheng

ADL = Activities of Daily Living (overordnet begrep)

PADL = Personal Activities of Daily Living

IADL = Instrumental Activities of Daily Living

Man har i Norge, som i mange andre land, holdt på den engelske betegnelsen ADL i over 75 år, og ikke innarbeidet nasjonale oversettelser av begrepet. Den viktigste grunnen til at man har opprettholdt ADL-begrepet, er nok at det er et medisinsk faguttrykk og et mer presist begrep enn dagliglivets aktiviteter. Dagliglivets aktiviteter innebærer jo alt vi gjør i hverdagen, enten det er ADL, arbeid eller fritidsaktiviteter. ADL er et snevrere og mer presist begrep, og for dem som kjenner det, ligger det implisitt hvilken type praktiske aktiviteter det dreier seg om.

PADL

PADL er aktiviteter eller oppgaver som vi utfører daglig for å ivareta vår personlige omsorg. Det er med andre ord basale egenomsorgsaktiviteter som vi alle utfører mer eller mindre hver dag. Det dreier seg om aktiviteter som toalettbesøk, av- og påkledning, spising, personlig hygiene, bading, forflytning, m.m. Det er vanlig å bruke begrepet egenomsorg synonymt med PADL, selv om egenomsorgsbegrepet, på engelsk self-care, tradisjonelt i sterkere grad er knyttet opp mot ivaretakelse av egen helse (Morrongiello & Gottlieb, 2000). I litteraturen er det ikke enighet om hva P-en i PADL står for. I denne boken står P-en for Personal, men i litteratur finner en ofte at den står for Physical. Mens personlig viser til hvor nært aktivitetene er relatert til den intime sfære og er et personlig anliggende, viser fysisk til hvor nært utførelse av aktivitetene er relatert til fysisk funksjonsevne.

PADL-aktivitetene er nødvendige for alle å utføre eller få utført, uavhengig av kjønn, alder, kultur, religion, boligforhold, sosiale forhold, fritidsinteresser, m.m. De kan derfor karakteriseres som universelle. Disse aktivitetene må til dels utføres for å dekke fysiologiske behov knyttet til fødeinntak, tømming av avfallsstoffer, varme og hygiene. Et fellestrekk for disse aktivitetene er følgelig at de er nært relatert til kroppen. Det er derfor sjelden aktuelt å avstå fra å utføre disse aktivitetene. Dersom personen det gjelder ikke klarer å utføre dem selv, vil vedkommende trenge hjelp fra andre.

KAP itt EL 1 22
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.