Det store spranget: Utdrag

Innhold Forord......................................................................................................................... 11 Kapittel 1 Introduksjon ............................................................................................................. 13 Åse Streitlien Om videregående opplæring ................................................................................. 15 Veiledning og støtte i valget .................................................................................. 16 Praksisbrev og kompetansebevis .......................................................................... 18 Gjennomføring og avbrudd .................................................................................... 18 Bokas inndeling ........................................................................................................ 20 Referanser ................................................................................................................. 25 Kapittel 2 Forskningsperspektiver på elevenes valg av utdanning, yrke og karriere . 29 Bjørn Magne Aakre Innledning ................................................................................................................. 30 Metode ...................................................................................................................... 31 Fra arbeidsformidling til karrierekompetanse – et historisk perspektiv ......... 33 Elevperspektivet ....................................................................................................... 37 Skoleperspektivet .................................................................................................... 43 Samfunnsperspektivet ............................................................................................ 50 Oppsummering ........................................................................................................ 55 Referanser ................................................................................................................. 56 Kapittel 3 Kvalitet i videregående opplæring og aktuelle utfordringer i tiden ........... 61 Et internasjonalt perspektiv med Norge, Japan og Minnesota som kontekster Bjørn Magne Aakre Teori om kvalitet ...................................................................................................... 62

5

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 5

11/04/2019 14:46

Grouded theory som metode ................................................................................ 63 Utvalg og kriterier ............................................................................................ 64 Resultater og analyse .............................................................................................. 65 Prosesskvalitet .................................................................................................. 66 Kultur og struktur (kontekst) ......................................................................... 67 Innhold og arbeidsformer ............................................................................... 71 Elevforutsetninger ............................................................................................ 75 Ledelse og oppfølging ...................................................................................... 80 Resultatkvalitet ........................................................................................................ 83 Dannelse ............................................................................................................ 84 Studiekompetanse ........................................................................................... 85 Yrkeskompetanse ............................................................................................. 86 Drøfting og konklusjon ............................................................................................ 87 Referanser ................................................................................................................. 90 Kapittel 4 Utdanningsvalg som fag på ungdomstrinnet – et uforløst potensial som brobygger mellom nåtid og framtid for elever i norsk skole? .............. 95 Erik Hagaseth Haug Innledning ................................................................................................................. 95 Faget utdanningsvalg i norsk ungdomsskole ...................................................... 96 Fra prosjekt til obligatorisk fag ....................................................................... 98 Revidert læreplan og veileder i faget ............................................................ 99 Fagfornyelsen av Kunnskapsløftet – foreslåtte kjerneelementer i utdanningsvalg ............................................................................................... 100 Mulige veier videre for utdanningsvalg ............................................................... 102 Evaluering av utdanningsvalg som grunnlag for videreutvikling ............. 102 Internasjonal forskning med relevans for videreutviklingen av utdanningsvalg ............................................................................................ 107 Hvordan sikre kvalitet og videreutvikling i faget? .............................................. 108 Utdanningsvalg – en brobygger mellom nåtid og fremtid? .............................. 112 Referanser ................................................................................................................. 112 Kapittel 5 Utfordringar og moglegheiter i overgangen til vidaregåande opplæring . 116 Ann Karin Sandal Innleiing ..................................................................................................................... 116 Overgang og val ....................................................................................................... 117 Overgang mellom ungdomsskule og vidaregåande opplæring ....................... 118

6

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 6

11/04/2019 14:46

innhold

Ungdomsalder .......................................................................................................... 119 Rom for utprøvingar? .............................................................................................. 120 Seinmodernitet og val ............................................................................................. 121 Refleksivitet og kulturell frisetjing ........................................................................ 121 Valprosessar som identitetsuttrykk ..................................................................... 123 Å vere moden for å velje ......................................................................................... 123 Interesseutvikling ..................................................................................................... 125 Interesser som drivkraft i val av utdanning ................................................. 126 Motivasjon og meistringstru i overgangen til vidaregåande opplæring ........ 128 Moglegheiter i overgangen som kan skape meistring ...................................... 129 Kjelder ........................................................................................................................ 131 Kapittel 6 Korleis opplever elevar møtet med yrkesfaglege utdanningsprogram? ... 134 Ann Karin Sandal Innleiing ..................................................................................................................... 134 Ulike læringsareaner i yrkesutdanninga .............................................................. 135 Fellesfag ..................................................................................................................... 135 Yrkesfaglege programfag ................................................................................ 135 Yrkesfagleg fordjuping ..................................................................................... 136 Yrkesfag fordrar fleire val ................................................................................ 136 Undersøking av eleverfaringar .............................................................................. 137 Kvifor velje yrkesfag? ....................................................................................... 138 Møte med fellesfaga ............................................................................................... 139 Yrkesretting og relevans .................................................................................. 139 Praktisk og relevant opplæring i grunnopplæringa .................................... 141 Gjenkjenning og meistring .............................................................................. 141 Møte med programfag ............................................................................................ 142 Nye arbeidsmåtar og læring gjennom samarbeid ...................................... 142 Yrkesfaglæraren – møte med ei ny lærarrolle ............................................. 143 Forteljingar om tilpassa opplæring ............................................................... 143 Møte med arbeidslivet gjennom faget yrkesfagleg fordjuping ....................... 146 Vurdering for læring ......................................................................................... 146 Praksisfellesskap ...................................................................................................... 148 Praksisfellesskap og deltakingsposisjonar ................................................... 148 Fellesfag som praksisfellesskap ..................................................................... 149 Yrkesfaglege programfag som praksisfellesskap ........................................ 149 Praksisfellesskap i arbeidslivet ...................................................................... 150

7

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 7

11/04/2019 14:46

innhold

Kva kan vi lære av elevane sine forteljingar? ...................................................... 150 Kjelder ........................................................................................................................ 152 Kapittel 7 Ungdommers fortellinger om valget av yrkesfaglig opplæring .................. 155 Mette Bunting og Torill Aagot Halvorsen Bakgrunn ................................................................................................................... 157 Metode ...................................................................................................................... 159 Analyse ...................................................................................................................... 160 De målrettede ................................................................................................... 160 De pragmatiske ........................................................................................................ 164 De spontane ............................................................................................................. 167 Nyanser av deltakelse i praksisfellesskapet ........................................................ 169 Oppsummering ........................................................................................................ 171 Referanser ................................................................................................................. 172 Kapittel 8 «Jeg skjønte veldig tidlig at dette var veien jeg ønsket å gå» ...................... 174 Jenters tanker om å velge helsearbeiderfaget Åse Streitlien Innledning ................................................................................................................. 174 Bakgrunn ................................................................................................................... 175 Teoretisk tilnærming ............................................................................................... 177 Intervju med Ann, Karen og Sally ......................................................................... 180 Om karrierevalg ................................................................................................ 181 Møte med praksis ............................................................................................ 182 Diskusjon av funn .................................................................................................... 184 Referanser ................................................................................................................. 186 Kapittel 9 Hvorfor er det vanskelig å komme tilbake etter frafall i videregående skole? . 189 To ungdommers historier Geir H. Moshuus, Mette Bunting og Torill Aa. Halvorsen Innledning ................................................................................................................. 189 Ungdom, skole og frafall ......................................................................................... 191 Metode ...................................................................................................................... 194 Karin og Jon og jakten på meningsrammene rundt historiene deres ............ 196 Karin og Jon og det permanente skoleavbruddet .............................................. 201 Referanser ................................................................................................................. 202

8

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 8

11/04/2019 14:46

innhold

Kapittel 10 Instruktør og lærling – om læring, relasjoner og veiledning i læretiden ... 205 Åse Streitlien Læring i et praksisfellesskap .................................................................................. 206 Relasjoner og forventninger ................................................................................... 208 Å bli en fullverdig deltaker .............................................................................. 209 Metode ...................................................................................................................... 210 Erfaringer i praksisfellesskapet ............................................................................. 212 Trivsel og sosiale forhold ................................................................................ 213 Avsluttende kommentar ......................................................................................... 215 Referanser ................................................................................................................. 216 Epilog Folkehøgskolen – et alternativ ............................................................................. 219 Haldis Brubæk Frihet .......................................................................................................................... 220 Mestring .................................................................................................................... 220 Mening ....................................................................................................................... 221 Tilhørighet ................................................................................................................. 222 Avslutning ................................................................................................................. 223 Kilder .......................................................................................................................... 224 Forfatteromtaler ..................................................................................................... 225

9

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 9

11/04/2019 14:46

Forord Å ta utdanningsvalg som elev på ungdomstrinnet krever både ansvarlighet og selvstendighet. 15–16-åringer skal for første gang planlegge sin egen fremtid. Helt fra barnsben av har de blitt spurt: Hva skal du bli? Da har en gjerne valgt et yrke som har vært et drømmeyrke, uten tanke på hvordan en skulle nå dit. På slutten av ungdomstrinnet er det plutselig alvor, og mange opplever at friheten til å velge av ulike årsaker er begrenset. Selv om en har et utdanningsmål, er det ikke sikkert at det er fritt fram. Kanskje kommer en ikke inn på sitt førstevalg av studieprogram på grunn av svake karakterer fra grunnskolen, men på sitt andre eller tredje valg. Da er det lett å miste både interesse og motivasjon for å gjennomføre videregående opplæring.

Arbeidet med Det store spranget startet med at vi redaktører spurte forskere som hadde sin forskningsinteresse i utdanningsvalg og videregående opplæring, om de kunne tenke seg å bidra til en bok. Alle sa ja, noe vi selvsagt var svært glad for. Som redaktører har vi lært mye om ulike forskningstilnærminger til temaet, og ikke minst har vi fått ny og oppdatert kunnskap om de mulighetene og utfordringene unge står overfor i sine utdanningsvalg, og hva de møter i tiden etter valget er gjort.

Vi vil gjerne takke forfatterne Haldis Brubæk, Mette Bunting, Geir H. Moshuus, Torill Aagot Halvorsen, Erik Hagaseth Haug og Ann Karin Sandal for det store arbeidet de har lagt ned i sine respektive kapitler. Tusen takk!

Notodden, april 2019 Bjørn Magne Aakre og Åse Streitlien

11

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 11

11/04/2019 14:46

Kapittel 1

Introduksjon Åse Streitlien

Presset kommer fra alle kanter. Familie, bekjente, sosiale medier og venner snakker om det, og det er også ofte samtaleemne med ukjente. Når jeg forteller at jeg ikke vet hva jeg skal bli, blir jeg sjelden møtte med forståelse, men heller «det bør du kanskje finne ut snart». For meg virker det å ta en utdanning like skummelt som å gifte seg. (Charlotte Henrikø)

Dette sitatet fra et innlegg i «Debatt og meninger» i Aftenposten, 21. januar 2019 forteller oss noe om hvor vanskelig det kan være å vite hva en skal bli her livet. Charlotte Henrikø skriver om valg etter videregående opplæring og den usikkerheten hun føler ved det å ta et utdanningsvalg. Det er rimelig å anta at valget ikke er enklere for elever på ungdomstrinnet når de skal bestemme seg for hvilket studieprogram de skal søke på i videregående opplæring.

Det er dette vi retter søkelyset mot i denne boka – elevers utdanningsog yrkesvalg etter grunnskolen og hvilke konsekvenser det valget de tar, får for den enkelte, både på godt og vondt. Målet med boka er å skape større forståelse for den situasjonen unge står i både når utdanningsvalget skal tas, og etter at valget er tatt, og hvordan situasjonen kan arte seg for de som velger å avbryte utdanningen.

Boka har tittelen Det store spranget da vi antar at elever på ungdomstrinnet opplever utdanningsvalget som et stort og viktig sprang i livet, og for mange også som et sprang ut i det ukjente. Når grunnskoletiden nærmer seg slutten, må elevene begynne å tenke på hva de skal bruke de neste tre-fire årene til, og hva disse årene skal føre til videre. Utdannings- og yrkesvalg vil ha innflytelse på fremtidige arbeidsmuligheter og karriere. Som Andreassen, 13

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 13

11/04/2019 14:46

kapittel 1

Hovdenak og Swahn (2008) peker på, er informasjon om mangfoldet av utdanninger og yrker en viktig komponent knyttet til de fremtidige valgene.

Informasjon alene er likevel ikke nok. Elevene trenger også å bli kjent med egne interesser, egenskaper, holdninger, verdier og muligheter.

For 15–16-åringer kan det være vanskelig å forestille seg hva deres valg vil medføre, og hvordan de vil trives med det valget de gjør. De kan ha et noe diffust bilde av hva videregående opplæring innebærer, og ikke minst når det gjelder innholdet i de ulike studieprogrammene. De skal likevel ta et avgjørende valg for fremtidig videreutdanning og arbeid. Spesielt gjelder dette fag- og yrkesopplæring der en binder seg opp som lærling og inngår en lærekontrakt. Dette er mer forpliktende enn å ta et studieforberedende program. Lite informasjon og kunnskap om de ulike studieretningene kan føre til både forvirring og feilvalg. Det er sannsynlig at unge i dag vil komme til å ha ulike jobber i løpet av sin karriere. Slik sett er karrierevalg en prosess som ikke bare påvirkes av lokale, individuelle aspekter, men også av globale, samfunnsmessige problemstillinger. Å gjøre utdanningsvalg i dagens komplekse og raskt skiftende samfunn er utfordrende og kan være preget av stor usikkerhet (Zunker, 2012).

I boka presenterer vi et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv på videregående opplæring og yrkesvalg og hva forskning på temaet viser. Vi skriver om hva som menes med kvalitet i opplæringen, og sammenligner norsk opplæring med andre lands opplæring. Vi ser også på det arbeidet som gjøres i grunnskolen for å gi elevene best mulig veiledning og støtte når de skal velge videregående studieprogram, blant annet gjennom undervisning i faget utdanningsvalg og gjennom karriereveiledning. Elevers valg har ikke bare betydning for den enkelte, men også for utdanningssystemet og for samfunnet for øvrig. Overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring betyr et møte med nye læringsarenaer og nye krav, både faglig og sosialt. I boka er vi spesielt opptatt av hvilke tanker de unge selv har om de valgene de gjør (eller har gjort), og deres erfaringer med den valgte utdanningen. Flere av kapitlene bygger på intervjuer med elever og lærlinger, noe som gir oss innsikt i hva de selv opplever i overgangen fra ungdomstrinn til videregående opplæring. De unge reflekterer over sin livssituasjon og hvor de er på vei. For noen av dem er valget vellykket, og studieprogrammet svarer til forventningene. Andre har kommet skjevt ut, 14

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 14

11/04/2019 14:46

introduksjon

og de oppdager at utdanningsvalget ikke var det riktige for dem. Det kan medføre at de velger å avbryte utdanningen. Det å komme tilbake til et nytt utdanningsløp etter avbrudd kan være svært vanskelig, og for noen fortoner det seg som umulig.

Om videregående opplæring Med Reform 94 ble videregående opplæring en rettighet for alle unge som har fullført grunnskolen. Reformen bestemte strukturen i videregående utdanning fram til reformen ble avløst av neste store reform, Kunnskapsløftet i 2006.

I dag kan elever på 10. trinn i grunnskolen velge mellom 13 ulike videregående studieprogram. Fem av disse er studieforberedende program, og åtte er yrkesfaglige program. Statistikk fra 2016 viser at 61 % av elevene i videregående opplæring fulgte studieforberedende utdanningsprogram (SSB, 2017). Flest elever finner vi på studiespesialisering, der elevandelen er på 52 %. Andre populære studieprogram er idrettsfag, elektrofag, helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Gutter og jenter fordeler seg ulikt på de ulik programmene. Flere studieprogram er sterkt representert av ett kjønn. Mens bygg- og anleggsteknikk har en mannsandel på 94 %, er andel menn kun 15 % på helse- og oppvekstfag. Restaurant- og matfag og naturbruk har nærmest lik fordeling mellom kjønnene, men disse programmene har relativt få elever. Begge disse utdanningene har et elevtall på rundt 4000 og er sammen med design og håndverk de programmene med færrest elever.

Siden Reform 94 og via Kunnskapsløftet har yrkesfagene gått mot en breddeorientering, og antall grunnkurs har blitt betraktelig redusert.

Ifølge Olsen (2013) bunner breddefokuset i økonomiske og administrative argumenter som at det er enklere å organisere på skolene, og i argumenter om sosial mobilitet. I et industrifaglig perspektiv er et argument for breddeorienteringen industriarbeidets egenart. Dette er fag som krever endringskompetanse fordi utøverne av yrket vil måtte forholde seg til ulike materialer, maskiner og teknikker over tid. Imidlertid har kritikken av breddeorienteringen økt i de senere år (Olsen, 2013).

Den videregående fag- og yrkesopplæringen i Norge er i hovedsak organisert som to års opplæring i skole etterfulgt av to års opplæring i bedrift.

15

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 15

11/04/2019 14:46

kapittel 1

Dette kalles 2 + 2-modellen og innebærer en veksling mellom de to opplæringsarenaene. Denne modellen har til tider vært kritisert, og i senere år har det vært prøvd ut ulike alternative opplæringsmodeller (Hernes, 2010).

For eksempel har det fra 2013 til 2018 pågått et todelt forsøksprosjekt med vekslingsmodell i flere fylker og innen ulike utdanningsprogram, det ene fra 2013 til 2017, og det andre fra 2014 til 2018 (Bjørnset, Høst, Nyen, Reegård & Tønder, 2018). Vekslingsmodell i fag- og yrkesopplæringen innebærer hyppigere pendling mellom skolebasert og bedriftsbasert opplæring sammenlignet med hovedmodellen (2 + 2-modellen). Det betyr også at elevene går tidligere ut i bedrift og lære.

Ifølge Bjørnset mfl. (2018) var motivasjonen for å igangsette forsøk med vekslingsmodeller fra utdanningsmyndighetenes side delt. Én begrunnelse var at vekslingsmodeller ville kunne gi bedre sammenheng mellom opplæringen i skolen og i arbeidslivet. Gjennom en vekslingsmodell ville elevene tidlig få innblikk i arbeidsoppgaver i det aktuelle lærefaget. For mange elever kan et slikt tidlig møte med praksis virke motiverende (Hagen & Streitlien, 2015). Det antas at mye vekt på praksis vil kunne styrke elevers motivasjon og å gi en bedre sammenheng mellom fellesfagene og programfagene. Videre heter det i På rett vei (Meld St. 20 (2012–2013)) at vekslingsløp vil kunne gi mulighet for tidligere fordypning i et lærefag for elever som er motivert for dette. Elever som ønsker tidlig fordypning i lærefagene, vil komme raskere i gang med å lære om produksjonen, oppgavene og rutinene på en ordinær arbeidsplass. De vil dessuten tidlig sosialiseres inn i arbeidsplassens regler og normer. Dette kan også være bra for bedriftene (Bjørnset mfl., 2018). Ett mål med en slik modell er at flere elever skal kunne gjennomføre sitt yrkesfaglige løp. Som Bjørnset mfl. peker på, krever tilpasninger og kombinasjoner i vekslingsmodellen et robust avtaleverk mellom skole og lokale bedrifter.

Veiledning og støtte i valget Som nevnt har mange elever i grunnskolen lite kunnskap om valgmulighetene i videregående opplæring (St.meld. nr. 16 (2006–2007)). Godt begrunnet valg av utdanningsprogram er viktig for at den enkelte elev skal få en god start i videregående opplæring. Ulike tiltak er satt i verk for å hjelpe og 16

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 16

11/04/2019 14:46

introduksjon

veilede elever på ungdomstrinnet med å ta det «riktige» valget. Som vi har nevnt innledningsvis, er faget utdanningsvalg, som ble innført i 2006, og «Prosjekt til fordypning» (Utdanningsdirektoratet, 2011) slike tiltak. Som Utdanningsdirektoratet henviser til, skal faget utdanningsvalg bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. I læreplanen for faget utdanningsvalg1 (Utdanningsdirektoratet, 2018) kan vi lese at elevene skal få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg, og at dette kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke.

I Norge har elevene rett til nødvendig rådgivning med tanke på utdannings- og yrkesvalg. Rådgivningstjenesten på ungdomstrinnet har en viktig funksjon da den har et tosidig perspektiv. Den skal gi både sosialpedagogisk rådgivning og rådgivning i utdannings- og yrkesvalg. Det siste skal hjelpe elevene til å ta et sikrere utdannings- og yrkesvalg. Gjennom sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning skal eleven få hjelp til å finne seg til rette på skolen og til å ta en best mulig beslutning knyttet til utdanningsvalg.

Retten til nødvendig rådgivning i skolen er hjemlet i opplæringsloven § 9-2 og friskoleloven § 3-11. Det er forventet at tjenesten (eller summen av flere tjenester) både gir brukeren relevant informasjon, bistår i refleksjonen omkring brukerens ulike handlingsalternativer og bidrar til å styrke brukerens motivasjon til å styre egen karriereutvikling.

Samtidig kan vi spørre om det er svakheter ved karriereveiledningen i norske skole. Antall valgmuligheter i det moderne utdanningsmarkedet og det nye arbeidslivet har økt, samtidig som mange av de begrensningene i valgfriheten som tidligere kunne følge av sosial bakgrunn og kjønn, er blitt redusert. Den økte friheten for enkeltindividet i et stadig mer komplekst samfunns- og arbeidsliv er både vanskelig og utfordrende. Resultatet er at individets reelle valgfrihet kan bli hindret av at de mange mulighetene fremstår som uoversiktlige og vanskelig å orientere seg etter. Vi vet også at karakterer fra grunnskolen har stor betydning for hva en kan velge av videregående utdanninger. Det er ikke alltid at «drømmeyrket» og veien for å komme dit er oppnåelig for de som har et svakt karaktergrunnlag.

1

Læreplanen er under revisjon.

17

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 17

11/04/2019 14:46

kapittel 1

Praksisbrev og kompetansebevis For å støtte opp om elever som har et svakt karaktergrunnlag fra grunnskolen, har vi ordninger som omtales som praksisbrev og kompetansebevis.

Målgruppen for ordningen med praksisbrev er elever fra grunnskolen som kan ha svake karakterer og høyt fravær, men som ikke har lærevansker eller særskilte opplæringsbehov. Elevene skal over tid kunne oppnå kompetansemålene ved en mer praktisk opplæring i bedrift. Elevene i målgruppen er arbeidsorientert, men er lite motivert for ordinær skole. Som Utdanningsdirektoratet skriver (2018), var praksisbrev tidligere en forsøksordning, men fra høsten 2016 er dette blitt en fast ordning. Fylkeskommunene har ansvar for å utvikle lokale læreplaner for praksisbrevkandidatene.

Ifølge Høst (2011) som evaluerte et forsøk med praksisbrev, synes ordningen med praksisbrev å være vellykket. Forsøket bidro til langt lavere frafall og til bedre gjennomføring av yrkesutdanning for de som deltok, enn det en ville ha forventet dersom de hadde fulgt ordinært løp i videregående opplæring. De aller fleste som har gått ut av opplæringssystemet, har kommet i arbeid. I tillegg må det legges vekt på kandidatenes egne gode skussmål til denne måten å gjennomføre videregående opplæring på. Men ikke minst viktig er det Høst (2011) peker på, at mange hevet sine ambisjoner i løpet av forsøksperioden, og andelen kandidater som fullførte fagbrev, økte.

Kompetansebevis er en ordning for dem som har gjennomført deler av videregående opplæring, opplæring som ikke kan dokumenteres med vitnemål. Et kompetansebevis skal vise hvilke standpunkt- og eksamenskarakterer som er oppnådd (Utdanningsdirektoratet, 2018). Dersom en elev ikke fullfører et fag på det nivået som læreplanverket fastsetter at det skal gis standpunktkarakter på, vil halvårsvurderingen med karakter bli ført på kompetansebeviset, med en merknad, heter det. Kompetansebevis blir også brukt som dokumentasjon på gjennomgått opplæring når eleven bare har fått opplæring i deler av et fag.

Gjennomføring og avbrudd Ifølge Moshuus (2017) har utviklingen i norsk skole gått fra å være en enhetsskole som skulle gi lik rett til deltakelse i kunnskapsfellesskapet, til 18

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 18

11/04/2019 14:46

introduksjon

å bli en kunnskapsinstitusjon som skal gi den enkelte de beste forutsetningene for å konkurrere i et globalt kunnskapsbasert arbeidsmarked. I den sammenheng står videregående utdanning overfor mange utfordringer, både faglig og pedagogisk. Markussen (2016) peker på at utviklingen i utdanningssystemet har medført skjevheter og ulikheter blant de unge.

En av disse skjevhetene viser seg gjennom at unge velger å avbryte utdanningen sin. Mange faktorer kan spille inn når unge avbryter videregående opplæring. Det har vært gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge mulige årsaker til skoleavbrudd (Byrhagen, Falch & Strøm, 2008; Helland & Støren, 2004; Markussen, Frøseth, Lødding & Sandberg, 2006). Disse har dokumentert forskjeller i frafall mellom studieretninger, regioner og elever med ulike sosioøkonomiske karakteristika. Undersøkelsen til Helland og Støren (2004) omfatter elever fra alle landets fylker for kullene som startet videregående opplæring i 1999, 2000 og 2001. De kontrollerte ikke for grunnskolekarakterer i sin studie, derimot inkluderte de karakternivået på grunnkurs og om hvorvidt eleven fikk oppfylt førsteønsket av studieretning. De fant også at yrkesfaglige studieretninger har høyere frafall enn de studieforberedende, og at de tre nordligste fylkene har markert høyere frafall enn resten av landet.

Hvor avbruddene viser seg, varierer. 86 % av elever som tar studieforberedende program, har fullført utdanningen innen fem år, mens tilsvarende andel i yrkesfaglige program er 59 % (SSB, 2018). Slike gjennomsnittstall skjuler store forskjeller mellom kjønn, minoritets- og majoritetsgrupper og mellom de ulike utdanningsprogrammene. Men statistikken viser altså at avbrudd i utdanningsløpet er høyere i yrkesfagene enn i studieforberedende program (Byrhagen, Falch & Strøm, 2006). Ser vi på kjønn, gjennomfører 78 % av kvinnene utdanningen, mens tilsvarende tall for menn er 67 % (SSB, 2018).

Grunnene til skoleavbrudd er mange og komplekse (Falch, Borge, Lujala, Nyhus & Strøm, 2010). Vi vet blant annet at faktorer som karakterer fra grunnskolen, foreldrenes bakgrunn, kjønn og etnisitet påvirker ungdommers gjennomføring av videregående opplæring (Bunting, 2015; Kunnskapsdepartementet, 2013; Markussen, 2016. Skoleavbrudd kan ifølge Rumberger (2011) ses ur fra et individuelt eller et institusjonelt perspektiv. I det individuelle perspektivet setter Rumberger skoleprestasjoner, atferd, holdninger 19

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 19

11/04/2019 14:46

n En der litt ren. el

eler

kapittel 1

og bakgrunn, mens det institusjonelle er familie, skole, nærmiljø og demografiske forhold som kjønn, etnisitet og helse (Lødding & Hole, 2013).

En viktig årsak til å avbryte videregående utdanning i yrkesfag er mangel på læreplasser. En annen faktor som påvirker motivasjonen for å fullføre, er at mange elever ikke kommer inn på førstevalget sitt av studieprogrammer på grunn av svake resultater fra grunnskolen. De må derfor ta til takke med andre eller tredje valget. Når dette er tilfellet, er det lett å tenke seg at det vil kunne påvirke motivasjonen til å fullføre videregående opplæring. I tillegg kan det være andre, mer personlige og sosioøkonomiske årsaker som ligger til grunn for utdanningsavbrudd, noe som også kommer fram i denne boka.

Har en valgt et yrkesfaglig utdanningsprogram og finner ut etter hvert at programmet ikke passer, oppstår en krevende situasjon. Elever som avbryter utdanningen, må revurdere sin karrierevei. Etter avbruddet kan det ta tid før en eventuelt får starte på et nytt program. Avbruddet kan ha negativ innflytelse på selvtillit og motivasjon for å starte på nytt. For noen av dem betyr det at de aldri starter opp igjen (Bunting & Moshuus, 2017).

Bokas inndeling Boka har tre deler. I del 1 tar vi et overordnet perspektiv på nasjonal og internasjonal forskning på feltet utdanningsvalg og videregående opplæring. Bjørn Magne Aakre skriver her om ulike forskningsperspektiver på temaet utdanningsvalg. Gjennom analyse av forskning har han valgt å ordne innholdet i fire perspektiver: et historisk perspektiv, et elevperspektiv, et skoleperspektiv og et samfunnsperspektiv. Han viser hvordan forskningsfeltet har utviklet seg over tid, og hvordan bruken av begreper og metoder har endret seg. I dag legges det vekt på et helhetlig perspektiv og livslang læring. Det handler ikke bare om å yte unge hjelp til å velge utdanning eller et yrke, men om å planlegge for et liv i utdanning, arbeid, familie og deltakelse i samfunnet. I elevperspektivet tar han for seg prinsippene for morderne karriereveiledning og betydningen av autentisk erfaring som grunnlag for gode yrkesvalg. I skoleperspektivet kommer han inn på rettigheter, skolens oppgave og den rollen rådgivere og lærere har.

I samfunnsperspektivet løfter han fram endringer på arbeidsmarkedet samt kritiske røster i dagens ordskifte om den den norske skolen.

20

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 20

11/04/2019 14:46

introduksjon

I kapittel 3 skriver Bjørn Magne Aakre om kvalitet i videregående opplæring i et internasjonalt perspektiv. Videregående opplæring er skoleslaget elevene skal velge etter ungdomstrinnet, og valgmulighetene er mange.

De som velger yrkesfag, velger også et yrke de kanskje skal ha resten av livet. Forfatteren bruker tilsvarende opplæring i Japan og Minnesota som kontekstuell referanse. Han fant likheter i innhold, men store forskjeller i skolestruktur, arbeidsformer og holdninger. Japan har lavest fravær og klart høyest gjennomføringsgrad. Det kan ha sammenheng med at opplæring i Japan også er et moralsk prosjekt der flid og innsats er likestilt med kunnskaper og ferdigheter. Men det er færre elever i Japan som velger yrkesfag. Bare Norge har en lærlingordning integrert i opplæringen, men lavest gjennomføringsgrad, spesielt på yrkesfag. Minnesota har en fleksibel studiemodell uten skille mellom yrkesfag og studiespesialiserende fag. Der kan elevene også ta emner på ungdomstrinnet, og de har stor valgfrihet underveis i studiet. Temaer som etikk, moral og helse i skolen fremstår som særlig interessante for videre undersøkelser.

I del 2 er faget utdanningsvalg i fokus, samt ulike perspektiver på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring.

I kapittel 4 skriver Erik Hagaseth Haug om utdanningsvalg som fag på ungdomstrinnet. Han bygger videre på sin doktorgrad og tar for seg innhold og organisering av de tjenestene skolen skal bidra med for at elevene kan ta gode, meningsfulle og bevisste valg. Han klargjør sentrale begreper som nå brukes i det nye faget, og hvilke kompetanser som setter mennesker i stand til å kunne planlegge, utvikle og styre sin egen karriere på en strukturert måte. Faget er nytt og fortsatt lite utviklet i norsk skole. Forfatteren drøfter derfor like mye hva faget kan være, som hva faget er i dag. Han tar også for seg hvordan en kan sikre kvalitet og kontinuerlig utvikling i faget slik at det speiler utviklingen i utdannings- og arbeidsliv og tar innover seg elevens behov til enhver tid.

I kapittel 5 skriver Anna Karin Sandal om utfordringer og muligheter i overgangen fra ungdomstrinnet til videregående opplæring. Hun tar utgangspunkt i prinsippet om tilpasset opplæring og at det er en overordnet utdanningspolitisk målsetting at alle elever skal lykkes i skolen. Skolen har derfor en viktig rolle i elevenes liv med tanke på kvalifisering til utdanning og arbeid og for å legge til rette for at elevene utvikler både kunnskaper, fer21

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 21

11/04/2019 14:46

kapittel 1

digheter og holdninger som grunnlag for utdanningsvalg. Hun løfter fram ulike utfordringer og muligheter og utdyper disse i lys av teori og forskning.

Hun konkludere med at tiltak som kan øke elevenes mestringsforventninger, motivasjon og interesser, bør vektlegges mer for å forberede elevene på overgangen til videregående opplæring. Motivasjon og interesseutvikling bør også ha sitt grunnlag i skolefagenes relevans for både yrkesfaglige og studiespesialiserende program.

Kapittel 6 beskriver hvordan elever opplever møtet med yrkesfaglige utdanningsprogram. Ann Karin Sandal peker på at mye av både norsk og internasjonal forskning har undersøkt strukturelle og individuelle forhold.

Det gjør at vi har fått god kunnskap om risikofaktorar når det gjeld frafall og tiltak som kan forebygge frafall fra videregåande opplæring. Resultat fra denne forskningen blir også lagt til grunn for utdanningspolitiske tiltak.

På den annen side foreligger det lite kunnskap om hvordan elevene selv reflekterer over disse prosessene. På denne bakgrunn velger hun å drøfte overgangen til den videregående skolen med utgangspunkt i en undersøkelse av elevenes erfaringer. Gjennom deres stemmer forsøker hun å øke vår forståelse av hvordan ungdom opplever denne fasen, og hvilke faktorer de opplever som viktige i egen læring og utvikling. Hun konkluderer blant annet med at de fleste fagene i ungdomsskolen er situert i en akademisk og teoretisk kontekst. For å møte elevenes behov bør det reises en kunnskapsteoretisk diskusjon, og det er kanskje behov for å tenke bredere rundt yrkesorientering og utdanningsvalg.

I del 3 retter vi oppmerksomheten mot de unge selv og hva de forteller om sine opplevelser og erfaringer med utdanningsvalg og videregående opplæring. Alle disse informantene har valgt yrkesfag. Det er i fag- og yrkesopplæring at gjennomføringsgraden er svakest, og derfor ser vi det som ekstra viktig å dele elevenes erfaringer og synspunkter. For noen har valget vært en suksess, for andre har det vært tungt og medført at de har avbrutt videregående utdanning. Noen har tatt bevisste valg, mens andre innrømmer at valgene har vært tilfeldige og lite planlagt.

I kapittel 7 tar Mette Bunting og Torill Aagot Halvorsen utgangspunkt i hva ungdommer forteller om sitt valg av yrkesfag, og hvordan andre unge vurderer valget de har tatt. Kapitlet har situert læringsteori som utgangspunkt for analyse av intervjuene med unge i videregående opplæring.

22

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 22

11/04/2019 14:46

introduksjon

Forsknings­prosjektet som ungdommenes historier er hentet fra, er et kvalitativt longitudinelt prosjekt («Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark 2013–2023», UngSA) som da intervjuene fant sted, var inne i sitt femte år. Intervjumetoden som benyttes, er indirekte, det vil si uformell, og mer som en samtale med informantene enn et tradisjonelt intervju. Samtalen baserer seg på de unges språkbruk og vokabular og har til hensikt å hente fram deres perspektiv. Slik sett legger forskerne vekt på at ungdommens historier ikke er ledet eller formet av intervjuerens interesse eller mål for intervjuet, men av ungdommenes egne responser underveis. Bunting og Halvorsen kategoriserer informantene i tre grupper – de målrettede, de pragmatiske og de spontane – med tanke på det utdanningsvalget de gjør, og drøfter hvilken situasjon de står i. I kapittel 8 er det jenters valg av utdanning som står i fokus. Kjønn og kjønnsperspektiv påvirker karrierevalg. Unge velger ofte tradisjonelt med tanke på kvinne- og mannsdominerte studier og yrker. I fag- og yrkesopplæring blir dette ekstra tydelig.

Gutter og jenter velger systematisk forskjellige utdanningsveier, noe som igjen leder til ulike profesjoner og ulike muligheter på arbeidsmarkedet.

Rett til videregående opplæring med sterk økning av elevtallet slik Reform 94 la opp til, har på mange måter kopiert tradisjonelle mønster av kjønnssegregering. Ulik sosioøkonomisk bakgrunn vil i stor grad påvirke om de unge velger studieforberedende eller yrkesfaglige program i videregående opplæring. Forskning kan vise til at mange som velger yrkesfag, kommer fra familier der foreldrene har yrkesfaglig bakgrunn. Åse Streitlien har intervjuet helsearbeiderfagelever/lærlinger og spurt om bakgrunnen for deres yrkesvalg og hvordan de opplever opplæringen i helsearbeiderfaget.

Informantene deltar i en form for vekslingsmodell (som nevnt tidligere).

I kapitlet forteller tre jenter om hvorfor de har valgt denne utdanningen, hva de har erfart i praktiske arbeidssituasjoner og hva de tenker om fremtiden.

Kapittel 9 gir innblikk i hvorfor det kan være vanskelig å komme tilbake i opplæring etter skoleavbrudd. Geir H. Moshuus, Mette Bunting og Torill Aagot Halvorsen stiller spørsmål om hva som gjør at skoleavbrudd fører til at noen unge mennesker ender opp uten utdanning. Forfatteren har møtt og intervjuet to ungdommer som har avbrutt utdanningen de startet på. Som i kapittel 7 er intervjuene hentet fra forskningsprosjektet UngSA («Ungdom, 23

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 23

11/04/2019 14:46

kapittel 1

gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark 2013–2023»). Gjennom analyse av intervjuene får vi innblikk i fellestrekk ved de som havner utenfor utdanningssystemet. Som forfatterne skriver, er det stadig flere som gjennomfører videregående opplæring, men det rammer de som faller fra, hardere. De to ungdommene identifiserer seg med skolesamfunnet, som alle andre, men står utenfor. Mye tyder på at disse kommer stadig lenger unna skole og nye utdanningsløp etter hvert som tiden går. De får ikke den hjelpen de trenger for å komme seg videre, og på denne måten blir frafallet permanent.

Kapittel 10 omhandler relasjonen mellom lærling og instruktør i bedriftsopplæringen. Åse Streitlien har fulgt et pilotprosjekt i teknikk og industriell produksjon gjennom fire år, og intervjuet aktørene i prosjektet.

Instruktører, veiledere og faglig ansvarlig lærer har stor betydning for at lærlingene gjennomfører opplæringen og oppnår gode resultater. Disse er også lærlingens nærmeste i møte med arbeidskulturen og kollegaer.

For mange lærlinger medfører det å starte som lærling i en bedrift en brå overgang fra en skolekultur med jevnaldrende venner og kamerater til et arbeidsmiljø med voksne kollegaer. Da blir instruktøren en viktig person.

Informantene (her instruktører) forteller om hvordan de bygger opp tillit hos lærlingene, og at gjensidig respekt er viktig for motivasjon og trivsel.

Praktisk arbeid og det «å gjøre noe virkelig» fremheves som det som gir mening og motivasjon for læring hos lærlingene.

Som epilog har vi valgt et kapittel der Haldis Brubæk skriver om folkehøgskolen og hvorfor den kan være et godt alternativ for mange. Forfatteren presenterer hva folkehøgskolen bygger på av filosofiske og pedagogiske retninger, og hva elever vil møte i dette skoleslaget. Linjefagene på folkehøgskolen er stort sett praktiske og/eller fysiske, noe som kan appellere til unge som er lei av tradisjonelle teoretiske skolefag. Folkehøgskolene legger vekt på å ivareta tradisjoner, kulturarv og historie og ser det som en viktig del av dannelsen. Folkehøgskolen kan slik være et godt alternativ for unge mennesker som trenger et dannelsesår som gir mestring, mening og tilhørighet.

24

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 24

11/04/2019 14:46

introduksjon

Referanser Andreassen, I.H, Hovdenak, S.S. & Swahn, E. (2008). Utdanningsvalg – Identitet og karriere veiledning. Bergen: Fagbokforlaget.

Bjørnset, M., Høst, H., Nyen, T., Reegård, K. & Tønder, A.H. (2018). Evaluering av vekslingsmodeller i fag- og yrkesopplæringen. Sluttrapport. Fafo-rapport 2018:42; NIFU-rapport 2018:33.

Bunting, M. (2015). Tilpasset opplæring på videregående nivå – Elever som aktører i eget læringsarbeid. Bedre skole, 1, 39–43.

Bunting, M. & Moshuus, G.H. (2017). Framing narratives: Youth and Schooling, Silencing, and Dissent, Studia Paedagogica, 21(4), 35–52.

Byrhagen, K., Falch, T. & Strøm, B. (2006). Frafall i videregående opplæring.

Betydningen av grunnskolekarakterer, studieretninger og fylker. SØF-rapport nr. 08/06.

Falch, T., Borge, L.E., Lujala, P., Nyhus, O.H. & Strøm, B. (2010). Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring. Rapport 3/10.

Trondheim: Senter for økonomisk forskning (SØF).

Hagen, A., & Streitlien, Å. (2015). Fra talent til fagarbeider. Sluttrapport.

Telemarksforsking-Notodden.

Helland, H. & L.A. Støren (2004). Videregående opplæring – progresjon, gjennomføring og tilgang til læreplasser. Skriftserie 26/2004 NIFU STEP. Hernes, G. (2010). Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring.

Fafo-rapport 2010:03.

Høst, H. (2011). Sluttrapport fra den forskningsbaserte evalueringen av forsøk med praksisbrev 2008–2011. NIFU-rapport 27/2011.

Johannessen, E., Kokkersvold, E. & Vedeler, L. (2010). Rådgivning. Tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kunnskapsdepartementet (2013). Gjennomføringsbarometeret.

Lødding, B. & Holen, S. (2013). Intensivopplæring i eller utenfor klassen?

Sluttrapport fra prosjektet Kartlegging av deltakelse, organisering og opplevelse i Overgangsprosjektet innenfor Ny GIV. NIFU-rapport 2013:42.

Markussen, E. (2016). Forskjell på folk! Om å avbryte videregående opplæring før tida – og konsekvensene for overgang til arbeidslivet. I M. Bunting & G.H. Moshuus (red.), Skolesamfunnet. Kompetansekrav og ungdomsfellesskap.

Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Markussen, E., Frøseth, M.W. ,Lødding, B. & Sandberg, N. (2008). Bortvalg og kompetanse: Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. NIFU-rapport 2008:13.

Meld. St. 20 (2012–2013). På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

25

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 25

11/04/2019 14:46

kapittel 1

Moshuus, G.H. (2017). Skolesamfunnet – unges fortellinger om sin oppvekst i dag. I M. Bunting & G.H. Moshuus (red.), Skolesamfunnet. Kompetansekrav og ungdomsfellesskap. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

NOU 2008: 18. Fagopplæring for framtida. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Olsen, O.J. (2013). Bredde og fordypning i norsk fag- og yrkesopplæring – Spenninger i/mellom utdanning, arbeidsliv og perspektiver på læring.

Norsk pedagogisk tidsskrift, 2(97), 141–154.

Opplæringslova (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-2018-06-22-56).

Rumberger, R.W. (2011). Dropping out. London: UK: Harvard University Press.

SSB (2017). Gjennomføring i videregående opplæring. Hentet november 2018 fra: https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/vgogjen/aar SSB (2018). Videregående opplæring og annen videregående utdanning.

Hentet 04.04.2018 fra: https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/vgu/aar St.meld. nr. 16 (2006–2007). …og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring.

Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplan i utdanningsvalg. Hentet 03.03.2018 fra: https://www.udir.no/kl06/UTV1-01/ Utdanningsdirektoratet (2011). Prosjekt til fordypning. Hentet 23.02.2019 fra: https://www.udir.no/globalassets/upload/fagopplaring/veileder_prosjekt_til_ fordypning.pdf Utdanningsdirektoratet (2018). Praksisbrev. Hentet november 2018 fra: https://www.udir.no/utdanningslopet/videregaende-opplaring/andre-varianter/ praksisbrev Zunker, G.V. (2012). Career counseling: a holistic approach. Belmont, CA: Brooks/Cole.

26

100829 GRMAT Det store spranget 190101.indd 26

11/04/2019 14:46