Kapittel 1: Kampen om fremtiden
tiet er det partiet som har styrt Norge lengst etter andre verdenskrig, og de er i stor grad fornøyd med hvordan den norske blandingsøkonomien har fungert fram til nå. Arbeiderpartiet ønsker også å bevare og forbedre velferdsstaten, men er forsiktig med å love nye velferdsgoder fordi flertallet i partiet heller ikke ønsker å øke skattene.
De blå partiene Partier som er opptatt av at hver enkelt borger i større grad skal ha rett til å styre sin private eiendom og bruke egne inntekter slik de selv vil, kaller vi borgerlige partier. Borgerlige mener også at private oftest driver mer effektivt enn stat og kommune, og ønsker derfor ofte å selge bedrifter som staten og kommunene eier. Det kalles privatisering. Som kontrast til de røde på venstresiden ønsker de borgerlige på høyresiden en renere form for kapitalistisk markedsøkonomi, med mindre skatter, reguleringer og offentlig eierskap enn det Norge har i dag. De borgerlige partiene omtales som blå.
Fremskrittspartiet Fremskrittspartiet (FrP) regnes som et mørkeblått parti, fordi partiet ønsker kraftige kutt i skatter og avgifter. For å betale for skattekuttene vil partiet kutte kraftig i støtten til landbruket, i bistand til fattige land og i støtten til ulike kulturtiltak, blant annet teatre og opera. Fremskrittspartiet ønsker også å bruke mer av oljepengene nå. Spesielt ønsker partiet å bruke mer penger på vei.
Høyre Høyre deler Fremskrittspartiets syn på at prisene på landbruksvarer bør slippes fri og overlates til markedet. Høyre ønsker også skattelettelser, men vil kutte mer forsiktig både i skatter og statlige utgifter enn det Fremskrittspartiet går inn for. Partiet regnes derfor som et lyseblått parti. Samtidig er Høyre sterkt imot bruk av mer oljepenger, fordi det kan svekke norske bedrifter i konkurransen med utenlandske.
Mellompartiene Kristelig Folkeparti (Krf) og Venstre er også borgerlige partier som er opptatt av vern av privat eiendom, men de blir vanligvis ikke omtalt som blå partier. Fordi de ønsker flere offentlige velferdsgoder og høyere skattenivå enn partiene på høyresiden, blir de kalt mellompartier.
Kristelig Folkeparti I flere europeiske land bruker mellompartier i sentrum av politikken gul som partifarge. I Norge er det bare Kristelig Folkeparti som bruker gul partifarge. KrF er mindre opptatt av rent økonomiske 19