Issuu on Google+

Holgersen Iversen  Kosberg

Delta! dekker gjennom tekst og oppgaver alle kompetansemål i den reviderte læreplanen i samfunnsfag for studieforberedende og yrkesfag, vedtatt i juni 2013.

Torgeir Salih Holgersen Morten Iversen Eva Kosberg

Læreverket består av lærebok, digital bok og fagnettsted for elever og lærere. Nettadresse: www.delta.cdu.no Aktive og bevisste samfunnsdeltakere er grunnleggende for demokrati- og samfunns­utviklingen. Delta du og!

Forfattere

Morten Alexander Iversen (f. 1978), utdannet statsviter og underviser i samfunnsfag, historie og politikk og menneskerettigheter ved Frogn videregående skole. Har bidratt til antologi om folkemord tidligere. Eva Kosberg (f. 1982), utdannet statsviter og underviser i samfunnsfag, politikk og menneskerettigheter, norsk og tysk ved Rosenvilde videregående skole.

I S B N 978-82-02-39028-0

ISBN 978-82-02-39028-0

9

788202 390280 www.cdu.no

Samfunnsfag VG1/VG2  bokmål

Torgeir Salih Holgersen (f. 1974), utdannet samfunnsgeograf og underviser i samfunnsfag, geografi og historie ved Berg videregående skole. Har skrevet læreverk for ungdomsskolen tidligere, og vært med på å utarbeide den reviderte læreplanen fra 2013.

Samfunnsfag VG1/VG2


Holgersen - Iversen - Kosberg

Delta! Samfunnsfag VG1/VG2 Bokm책l


FORORD Ønsker du å kunne påvirke ditt eget liv? Selvsagt gjør du det. Men mange av de beslutningene som påvirker hvordan livet ditt blir, tar du ikke selv. Både i familien, i vennegjengen, på skolen og på arbeidsplassen din, i hjemkommunen, i Norge og i verden blir det tatt beslutninger som påvirker hvordan livet ditt vil bli. Demokrati handler om at vi alle skal kunne delta i de beslutningene som berører oss selv og våre medmennesker, og for å kunne delta aktivt i samfunnet, trenger du lover som gir deg retten til å delta fritt.Men du trenger også kunnskap om hvordan samfunnet fungerer, slik at du vet om hvilke muligheter du har til å påvirke de beslutninger som angår deg. Samtidig trenger du også å forstå hvilke konsekvenser de beslutningene du kan være med på å ta kan få. Men hva blir egentlig konsekvensene av å gjøre slik eller sånn? I et demokrati finns det aldri ett enkelt svar, men mange ulike meninger. Du finner ikke fasitsvarene i denne boka heller. Det du derimot finner, er fakta og ordforklaringer som kan hjelpe deg til å forstå hva uenigheter handler om. Samtidig kan du lese innlegg fra forskjellige organisasjoner og personer med ulike synspunkt på mange spørsmål, slik at du kan bli kjent med viktige argumenter og selv kan sammenligne og vurdere argumentene opp mot hverandre. Boka gir deg også hjelp til å søke kunnskap om samfunnet fra kilder utenfor boka, og hjelp til å vurdere kritisk hva slags informasjon ulike kilder kan gi. Alt dette er kunnskap som du trenger like mye uansett om du har tenkt å bli lege eller advokat, murer eller kokk. Demokratiet kan bare fungere når alle, uavhengig av yrke og utdanning, er i stand til å delta aktivt og bevisst i demokratiet. Lykke til med faget og skoleåret! Hilsen Torgeir, Morten og Eva

3


INNHOLD FORORD

3

KAPITTEL 1: KAMPEN OM FRAMTIDEN

7

Demokrati! Dette er politikk Hvorfor har vi de politiske partiene? Høyre mot venstre

8 8 10 11

Norges økonomi Velferdsstaten Oljesmurt økonomi Oljen og miljøet

14 15 15 17

Det politiske fargekartet De røde partiene De blå partiene De grønne partiene

17 17 19 20

Hvor finner du svar? Partiene som kilder

21 21

Sammendrag

23

Oppgaver

24

Fordypningstekster: Ungdomspartiene kommenterer Hvordan skrive en artikkel i samfunnsfag

26 26 28

KAPITTEL 2: SLIK STYRES NORGE

31

Hvem bestemmer i Norge

32

Det offentlige Norge Stortinget Regjeringen Fylket og kommunene Sametinget

34 34 34 36 38

Hvordan kan du delta? Valgkanalen Organisasjonskanalen Aksjonskanalen Mediekanalen

40 40 41 42 43

Hvem har makt? Kunnskap er makt Penger er makt Medlemmer er makt

44 44 44 45

Ulike typer demokrati

45

De ikke-demokratiske statene

46

Sammendrag

47

Oppgaver

48

Fordypningstekster: Jeg – en politiker?

50 50

4

Demokratiets utfordringer Han er sikkert på Facebook!

52 54

KAPITTEL 3: DU OG SAMFUNNET

57

Hvordan formes vi av samfunnet? Sosialisering Din identitet

58 58 60

Hva er kultur? Hva former samfunn og kultur? Hvordan definere det norske? Typisk norsk Kjønnsroller og likestilling

61 62 62 64 65

Minoriteter i Norge Hva kjennetegner minoritetene i Norge? Samene

68 69 70

Hva er rasisme?

73

Hat på nettet

75

Sammendrag

77

Oppgaver

78

Fordypningstekster: Minoritetsungdom i Norge forteller En del av to kulturer

80 80 84

KAPITTEL 4: KRIMINALITET

87

Hva er kriminalitet?

88

Hvordan forebygge kriminalitet? Med samfunnet som utgangspunkt Med individet som utgangspunkt

88 89 89

Det norske rettssystemet Hvilken straff kan du få?

91 92

Hva forteller kriminalitetsstatistikken? Mørketall

93 93

Utfordringer ved bruk av statistikk Hvem er de kriminelle?

94 95

Sammendrag

97

Oppgaver

98

Fordypningstekster: Ungdomspartiene kommenterer Den absolutte straffen Men det var jo så lite…

KAPITTEL 5: ARBEIDSLIV Hva skal du bli når du blir stor?

100 100 102 104

107 108


En jobb kan være så mangt

108

Arbeidsledighet Hvordan unngå arbeidsledighet? Arbeidsmarkedstiltak Likevektsledighet

109 109 111 112

Rettigheter i jobben

113

Hva forklarer forskjellene? Når hver forhandler for seg selv Når fagforeningen forhandler for alle Tariffavtaler Har vi likestilling?

114 114 115 115 117

Hva forteller fraværsstatistikken?

119

Sammendrag

121

Oppgaver

122

Fordypningstekster: Ungdomspartiene kommenterer Hvordan søker du jobb? Ungdomsarbeidsledigheten i Sør-Europa

124 124 126 128

KAPITTEL 6: UNG ØKONOMI

133

Veldig mange har veldig lite Årsaker til fattigdom Kan bistand bidra? Kan vi handle oss ut av problemene?

166 168 170 171

Du finner det på Wikipedia!

173

Sammendrag

175

Oppgaver

176

Fordypningstekster: Ungdomspartiene kommenterer Ungdomsorganisasjonene kommenterer Kampen for miljøet

178 178 180 182

KAPITTEL 8: KRIG OG FRED

185

Suverenitet og makt

186

Hva er krig?

187

De forente nasjoner FN-organisasjonen FN som fredsskaper FN og menneskerettighetene

188 189 189 191

NATO

193

Terrorisme Hvem er terroristene? Hva skaper terrorisme?

194 194 196

Bruk og kast?

134

Ditt forbruk Hva skjer om du ikke betaler? Dine rettigheter

136 136 138

Å finne informasjon om konflikter

198

Dine penger Spare, spare, spare Å låne penger

139 141 142

Sammendrag

199

Oppgaver

200

Din egen herre

143

Bedrifters økonomi Balanseregnskap Er bedriften lønnsom?

146 147 149

Fordypningstekster: Ungdomspartiene kommenterer Når terroren rammer: Tragedien i Beslan Norsk våpeneksport Har NATO lykkes i Afghanistan?

202 202 204 206 208

213

Sammendrag

151

Oppgaver

152

TILLEGG:

Fordypningstekster: Kort om kredittkort Et selskap blir født

154 154 156

Bilder, illustrasjoner og kilder

KAPITTEL 7: ÉN OG SAMME VERDEN?

214

Læreplan og lærebok

215

Begrepsforklaringer

218

Stikkordregister

226

159

Hva er globalisering?

160

Den europeiske union Oppbygging EU som fredsprosjekt Norge og EU EØS

162 163 163 164 166

5


6


1

KAMPEN OM FRAMTIDEN «Min oppfordring er enkel. Engasjer dere. Bry dere. Meld dere inn i en organisasjon. Delta i debatter. Bruk stemmeretten. Frie valg er juvelen i demokratiets krone. Ved å delta sier du et rungende ja til demokrati.» Jens Stoltenberg, statsminister Rådhusplassen, 25. juli 2011

LÆRINGSMÅL Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne > forklare hva som ligger i begrepene demokrati og politikk > forklare hva som menes med at Norge har en blandingsøkonomi og er en velferdsstat > plassere norske partier i forhold til hverandre med utgangspunkt i begrepene høyre og venstre, og rød, blå og grønn > hente informasjon om partienes politikk og vurdere kildene kritisk > diskutere velferdsstaten og bærekraftig utvikling muntlig og digitalt > drøfte en problemstilling i en samfunnsfaglig artikkel

7


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Demokrati! I tiden etter terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 var Norge et land i sorg. Folk søkte støtte hos hverandre og hos landets ledere, og både kong Harald og statsminister Jens Stoltenberg holdt taler hvor de snakket om demokratiets betydning. Men hva betyr det egentlig at vi lever i et demokrati? Ordet demokrati kommer fra de to greske ordene «demos», som betyr folk, og «krati», som betyr styre. Direkte oversatt betyr ordet demokrati dermed folkestyre. I et demokrati er det altså folket, alle innbyggerne sammen, som sammen skal bestemme hvordan landet skal styres.

Representativt demokrati I Norge har vi et indirekte demokrati. Her velger folket representanter som skal bestemme på vegne av dem. Derfor kaller vi denne formen for demokrati også for representativt demokrati. Samtidig har man også i et demokrati mulighet til å forsøke å påvirke de beslutningene som tas mer direkte, for eksempel gjennom å skrive innlegg i avisen eller på nettet, gå i demonstrasjonstog, eller ganske enkelt diskutere med andre.

Det er viktig å delta! Demokrati er likevel ikke det samme som at en alltid får det som en vil. Mannen som sto bak terrorangrepet 22. juli 2011, begrunnet terroraksjonen med at han var misfornøyd med innvandringspolitikken. Gjennom terrorangrepet ville han drepe mennesker han var uenig med, og skremme andre fra å delta i debatten. Retten til å kjempe for det du mener er riktig, er en viktig rettighet i et demokrati. Et terrorangrep som retter seg mot mennesker som ønsker å delta i samfunnsdebatten, er derfor ikke bare et angrep på enkeltmennesker, men også et angrep på demokratiet som styreform. Den mest effektive måten vi kan forsvare demokratiet på mot et slikt angrep, er å ikke la oss skremme, men fortsette å delta. Derfor kom daværende statsminister Jens Stoltenberg med oppfordringen du kan lese på forrige side.

Dette er politikk Det at hundretusenvis går ut i gatene for å vise sin støtte til demokratiet, skjer ikke veldig ofte. Tvert imot. Hverdagen i et demokrati handler gjerne om folk som er misfornøyde og klager over alt som ikke er som det burde være. Ofte kan det hende at vi er misfornøyde med god grunn. La oss for eksempel se på 16 år gamle Helenes opplevelse en dag hun skulle ta toget til skolen: 8


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Det var veldig fullt, så jeg måtte stå helt inntil døra. Da vi kom til Ås stasjon, presset alle menneskene på for å komme ut, og noen trykket på «åpne»-knappen. Da døra åpna seg, var vi sikkert fem stykker som ramla ut. Jeg hadde på meg støvletter med høye, tynne hæler, og det var første gang jeg brukte dem. Da jeg datt, knakk den venstre hælen. I tillegg slo jeg hull på buksa mi og fikk et stort skrubbsår på kneet. Jeg måtte gå rundt på skolen hele dagen i sokkelesten. Haltende. Jeg skulle noen ærender etter skolen, så det passet meg veldig dårlig.

Hvem skal betale for at kollektivtrafikken skal bli bedre?

Har du opplevd noe lignende? Eller har du i stedet opplevd å måtte vente i tre timer fordi den ene bussen som går fra hjemplassen din, ikke kom? Har du opplevd at fritidsklubben på hjemstedet har blitt lagt ned? Eller at besteforeldre eller oldeforeldre ikke har fått sykehjemsplass? Mange ganger er alle enige om at et problem burde løses. Men så er det uenighet om det er dette problemet som bør løses først, og om hvordan problemet bør løses. Ulike løsninger betyr nemlig ulik fordeling av goder og byrder. Dette er også definisjonen av politikk: fordeling av goder og byrder i et samfunn. Svært få ønsker å få flere byrder og færre goder. Derfor er nesten alle opptatt av politikk, selv om ikke alle er klar over at det er politikk de er opptatt av. Helene falt og ødela skoene og buksa si fordi det var så fullt på 9


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

toget. Hva bør gjøres annerledes for å hindre nye fall ut på perrongen i framtiden? Bør Helene ta et tidligere tog som ikke er like fullt? Da må hun ofre en times søvn om morgenen, og for mange ungdommer er det en stor byrde. NSB kan også sette inn flere tog, slik at det blir bedre plass på toget. Men hvis NSB skal kjøre flere tog for det samme antallet mennesker, øker kostnadene. Hvem skal betale for det? Skal togkunder måtte betale dyrere billett? Hvis økte priser fører til at færre vil ta toget, blir det heller ikke noen vits for NSB å sette opp flere avganger. En tredje løsning er at staten bevilger mer penger til NSB. Men de pengene må også komme fra et sted.

Hvorfor har vi de politiske partiene?

De 35 innbyggerne på Hamnøya har fått fastlandsforbindelse med bro (se bildet på neste side).

10

De representantene som blir valgt til å styre for oss, kaller vi politikere. Det er de som blant annet bestemmer om det skal satses mer på flere avganger i kollektivtrafikken, og om dette i så fall skal betales med for eksempel økte skatter eller bompenger. Det siste kan være en ypperlig løsning for dem som først og fremst bruker kollektivtransport. Da får de to goder: flere avganger å velge mellom og mindre trengsel. Samtidig slipper de økte byrder i form av høyere billettpriser eller høyere skatter. For dem som vil fortsette å kjøre bil, blir regnskapet derimot helt motsatt. For dem blir det økte byrder med økte bompengesatser uten at det kommer noe gode tilbake i form av bedre vei. De ulike interessene vil lett føre til at kollektivbrukere og bilister også kan ha helt ulike syn både på hvor viktig det er å løse problemet med trengsel på toget sammenlignet med andre problemer, og på hvordan problemet bør løses. På samme måte finner vi konflikter mellom ulike grupper i en rekke andre saker som politikerne avgjør.


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

I kampen om hvilke problemer som skal løses først, og hvilke løsninger som skal velges, vil du tape om du forsøker å kjempe alene. Derfor har vi politiske partier. Medlemmene i et parti er langt fra enige om alt, men de er enige om å jobbe sammen for å få gjennom noen bestemte løsninger på problemer som medlemmene er særlig opptatt av.

Er et et skikkelig veinett løsningen for å beholde bosetninger rundt i Norge, eller er dette bortkastede penger?

Høyre mot venstre Et av de viktigste skillene i politikken går mellom høyre- og venstresiden. Begrepene oppsto under den franske revolusjonen i 1789, da valgte representanter fra folket gjorde opprør mot kongen og bestemte seg for å skrive en grunnlov. Representantene holdt til i en sal som var delt av en midtgang. På venstre side av midtgangen satt de som ville at folkevalgte skulle overta all makt som kongen hadde hatt før. De ville også ha allmenn stemmerett, noe som den gangen ordrett 11


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Ved Stortingsvalget i 1909 kunne kvinner fra borgerklassen stemme for første gang. I 1913 ble allmenn stemmerett for kvinner innført.

betød at alle menn skulle få avgi stemme ved valg. På høyre side av midtgangen satt de som ville at kongen fortsatt skulle ha en god del makt. De mente også at bare de mest velstående skulle ha stemmerett. Venstresiden har etter dette fått navn fra dem som satt på venstre side, og de har videreført tankene om at ulikheter må bekjempes. Høyresiden har fått navn fra dem som satt på høyre side av midtgangen, som da som nå mener at det er nødvendig å godta ulikheter for å få et samfunn til å fungere.

De første politiske partiene Da de eldste partiene i Norge ble dannet, handlet også konfliktene om hvem som skulle ha politisk makt og rettigheter. I den Grunnloven Norge fikk 17. mai 1814, hadde kongen mye makt – det var for eksempel han personlig som bestemte hvem som skulle sitte i regjeringen. Venstre ble dannet i 1884 av bønder og andre som ønsket å frata kongen denne makten. Høyre ble dannet samme år av dem som var imot en slik endring. 12


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Kampen for stemmerett I Grunnloven fra 1814 var det bare menn som eide en viss mengde jord eller hadde en inntekt over et visst nivå, som hadde stemmerett. Arbeiderpartiet, som ble stiftet i 1887, la seg politisk til venstre for Venstre ved blant annet å være først ute med å kreve allmenn stemmerett for menn i Norge. Ikke lenge etter at partiet Høyre ble dannet, gikk også de bort fra å mene at kongen skulle bestemme hvem som skulle sitte i regjeringen. I 1913 var kampen for like politiske rettigheter for alle i hovedsak over. Da vedtok Stortinget enstemmig at stemmerett også skulle gjelde for kvinner.

Høyre mot venstre i dag Striden mellom høyre- og venstresiden handler i dag først og fremst om fordeling av økonomiske goder. For å forstå hva denne striden handler om, må vi først vite litt om hva som kjennetegner Norges økonomi i dag.

Øyafestivalen i Oslo er et av flere kulturarrangementer som får pengestøtte av det offentlige.

13


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Norges økonomi

Oppdrett av fisk har blitt en av Norges største eksportnæringer. De private eierne er underlagt regler fra staten.

14

Norsk økonomi kalles en blandingsøkonomi fordi den består av en blanding av kapitalistisk markedsøkonomi og politisk styring. Flertallet av alle bedrifter er eid og styrt av private eiere, også kalt kapitalister. Samtidig har mange av de største norske selskapene staten som den største eieren. I tillegg får mange kommuner inntekter ved at de eier selskaper som produserer energi. Vi har også lover som sikrer at eierne ikke kan ta beslutninger om hvordan bedriften skal drives uten å ta de ansattes fagforeninger med på råd.


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Mesteparten av det vi bruker pengene våre på, kjøper vi i et marked hvor det er konkurransen mellom de ulike selgerne som avgjør prisen. Det gjelder blant annet klær og bolig. Et viktig unntak er mat og andre landbruksprodukter. Her blir prisene i stedet avtalt gjennom forhandlinger mellom staten og bøndenes organisasjoner. Norsk økonomi kjennetegnes også av at staten og kommunene gir oss flere goder enn det folk får i de fleste andre land.

Velferdsstaten Vi bruker ordet velferdsstaten om alle de godene staten, kommunene eller fylkeskommunene sørger for at innbyggerne i Norge får tilgang til. Tabellen nedenfor viser noen av de viktigste:

DEN NORSKE VELFERDSSTATEN GRATIS GODER BETALT AV DET OFFENTLIGE

SUBSIDIERTE GODER, DET VIL SI GODER SOM DELVIS ER BETALT AV DET OFFENTLIGE

PENGESTØTTE TIL ENKELTINDIVIDER

Behandling ved sykehus eller psykiatrisk institusjon

Pleie ved alders- og sykehjem

Alders- og uførepensjon

Behandling hos lege og tannlege for barn under 16 (lege) eller 18 år (tannlege)

Behandling hos lege, psykolog eller fysioterapeut

Sykepenger

Barne- og familieverntjenester

Hjemmehjelptjenester

Betalt fødselspermisjon

Arbeidsformidling 10-årig grunnskole (obligatorisk)

Arbeidsledighetstrygd (dagpenger) og sosialhjelp Barnehage

Barnetrygd Studiestipend og studielån

Videregående opplæring og studier ved offentlige universiteter og høyskoler Bruk av parker, lekeplasser og biblioteker

Bruk av svømme- og idrettsanlegg, teatre og konsertscener

Kunstnerstipend

Bruk av veier uten bomring

Bruk av kollektivtransport

Produksjonsstøtte for landbruk

Vi betaler for velferdsstaten delvis gjennom inntekter fra de bedriftene som er eid av staten eller kommunene, men mesteparten av inntektene kommer fra ulike typer skatter og avgifter. Inntektsskatten og formuesskatten er progressive, det vil si at de rikeste betaler mest. Andre skatter og avgifter er flate, det vil si at alle betaler like mye uavhengig av inntekt og eiendom. Det gjelder blant annet momsen (merverdiavgiften), NRK-lisensen og kommunale avgifter på vann, kloakk og søppelhenting.

Oljesmurt økonomi Sammenlignet med de fleste landene i verden var Norge allerede rikt da vi fant oljen. Alle de andre landene i Nordvest-Europa er også rike, selv om de ikke har mye olje. Grunnen er at det var her den 15


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Utblåsing: I 2010 eksploderte en stor oljebrønn utenfor sørkysten av USA. Millioner av tonn med olje rant ut. Miljøvernere frykter at en tilsvarende utblåsing fra en oljebrønn i havet utenfor Nord-Norge vil få større konsekvenser, fordi olje brytes mye langsommere ned i kaldt enn i varmt hav.

industrielle revolusjonen oppsto og spredte seg først. Bruken av maskiner har gjort det mulig å produsere flere varer på kortere tid, og dermed også skape mer velstand. Det er derfor de rike landene i verden også omtales som industriland. Naturressurser i et land kan bidra til industrialisering ved at det blir trukket ny teknologi til dette landet. Både fisk, tømmer og spesielt vannkraft har på den måten hatt langt større betydning enn olje for at Norge har blitt et rikt land. Men i dag er det likevel olje og gass som er vår viktigste næring når vi ser på verdien av alt vi produserer og selger til utlandet.

STORE INNTEKTER Oljeutvinning gir ikke arbeid til veldig mange direkte, men langt flere får arbeid i leverandørindustrien, det vil si verftene som bygger oljeplattformer, og en rekke ulike teknologibedrifter som leverer ulikt utstyr som brukes i oljeleting og oljeutvinning. Samtidig gir oljen enorme inntekter til staten, som bidrar til å finansiere en stor velferdsstat med mange ansatte i blant annet utdanning og helse og omsorg. 16


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Oljefondet Mesteparten av inntektene fra oljevirksomheten blir i dag ikke brukt i Norge, men spart i Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet. Den viktigste grunnen til det er at økt bruk av oljepenger i Norge i dag kan føre til det vi kaller press i økonomien. Det vil bety at norske bedrifter utenfor oljevirksomheten får problemer med å konkurrere med bedrifter fra utlandet. Det vil gjøre norsk økonomi enda mer oljeavhengig.

Oljen og miljøet Det største problemet med oljevirksomheten er at bruken av olje er hovedårsaken til global oppvarming. Global oppvarming vil ikke bare gjøre det varmere, men også endre når og hvor i verden det kommer mye og lite regn. Det vil gi mer tørke i noen viktige jordbruksområder og mer flom i andre. Verdens matproduksjon kan dermed bli rammet hardt. Kommer oppvarmingen over et bestemt nivå, vil prosesser i naturen selv bidra til å forsterke oppvarmingen, som dermed kan bli helt umulig å stanse. Spørsmålet blir da om fortsatt satsing på oljen er i tråd med målet om bærekraftig utvikling, det vil si en utvikling som dekker behovene til menneskene på jorda i dag, uten å redusere framtidige generasjoners muligheter til å få dekt sine behov.

Det politiske fargekartet Ikke alle politiske stridsspørsmål handler om økonomisk fordeling. Noen stridsspørsmål handler mer om verdier, for eksempel synet på prostitusjon eller homofilt ekteskap. De politiske skillene her følger ikke alltid skillet mellom høyre og venstre i økonomiske spørsmål. Medlemmer i det samme partiet kan dessuten ha ulike meninger om flere viktige spørsmål, og partiene selv kan også noen ganger endre standpunkt. Dette gjør det vanskelig å plassere alle partiene tydelig i forhold til hverandre. Likevel er det vanlig å plassere de større partiene på en partiskala hvor Fremskrittspartiet står lengst til høyre mens Rødt står lengst til venstre: RØDT

SV

AP

VENSTREPARTIER DE RØD-GRØNNE

SP

KRF

VENSTRE

MELLOMPARTIER

HØYRE

FRP

HØYREPARTIER DE BORGERLIGE

De røde partiene Partiene på venstresiden er opptatt av å utjevne forskjeller i makt og inntekter mellom bedriftseiere og ansatte. For å oppnå dette har partiene på venstresiden alltid hatt et nært samarbeid med fagforeningene. Arbeiderbevegelsen brukes derfor som et fellesord for fagforeninger og partier på venstresiden. 17


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Representanter fra de største partiene møtes ofte til debatter om ulike politiske temaer. Her fra en partilederdebatt i 2012.

Helt fra middelalderen har det å heise et hvitt flagg betydd at man overgir seg, mens rødt flagg har betydd det motsatte: vilje til fortsatt kamp. Arbeiderbevegelsen har også lenge brukt det røde flagget i sin kamp for at arbeiderne skal få en større del av godene. Partiene som tilhører arbeiderbevegelsen, omtales derfor som røde partier.

Rødt og Sosialistisk venstreparti Rødt og Sosialistisk Venstreparti (SV) ønsker at velferdsstaten skal dekke mer enn i dag. Blant annet vil de gi gratis varm lunsj for skoleelever. Rødt ønsker også gratis barnehager. Samtidig vil begge partiene bygge flere kommunale leiligheter og innføre begrensninger på hvor mye prisen på boliger kan øke. Både SV og Rødt vil betale for en større velferdsstat gjennom høyere skatter for de rikeste. Rødt vil også at staten skal overta banker og andre større bedrifter som i dag eies av private. De som på denne måten vil innføre det vi kaller en sosialistisk økonomi, omtales gjerne som mørkerøde.

Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti. Sosialdemokrater vil ikke ta bedrifter fra private eiere, og ønsker at forholdet mellom fagforeninger og bedriftseiere skal preges av samarbeid mer enn kamp. Sosialdemokrater omtales derfor gjerne som lyserøde. Arbeiderpar18


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

tiet er det partiet som har styrt Norge lengst etter andre verdenskrig, og de er i stor grad fornøyd med hvordan den norske blandingsøkonomien har fungert fram til nå. Arbeiderpartiet ønsker også å bevare og forbedre velferdsstaten, men er forsiktig med å love nye velferdsgoder fordi flertallet i partiet heller ikke ønsker å øke skattene.

De blå partiene Partier som er opptatt av at hver enkelt borger i større grad skal ha rett til å styre sin private eiendom og bruke egne inntekter slik de selv vil, kaller vi borgerlige partier. Borgerlige mener også at private oftest driver mer effektivt enn stat og kommune, og ønsker derfor ofte å selge bedrifter som staten og kommunene eier. Det kalles privatisering. Som kontrast til de røde på venstresiden ønsker de borgerlige på høyresiden en renere form for kapitalistisk markedsøkonomi, med mindre skatter, reguleringer og offentlig eierskap enn det Norge har i dag. De borgerlige partiene omtales som blå.

Fremskrittspartiet Fremskrittspartiet (FrP) regnes som et mørkeblått parti, fordi partiet ønsker kraftige kutt i skatter og avgifter. For å betale for skattekuttene vil partiet kutte kraftig i støtten til landbruket, i bistand til fattige land og i støtten til ulike kulturtiltak, blant annet teatre og opera. Fremskrittspartiet ønsker også å bruke mer av oljepengene nå. Spesielt ønsker partiet å bruke mer penger på vei.

Høyre Høyre deler Fremskrittspartiets syn på at prisene på landbruksvarer bør slippes fri og overlates til markedet. Høyre ønsker også skattelettelser, men vil kutte mer forsiktig både i skatter og statlige utgifter enn det Fremskrittspartiet går inn for. Partiet regnes derfor som et lyseblått parti. Samtidig er Høyre sterkt imot bruk av mer oljepenger, fordi det kan svekke norske bedrifter i konkurransen med utenlandske.

Mellompartiene Kristelig Folkeparti (Krf) og Venstre er også borgerlige partier som er opptatt av vern av privat eiendom, men de blir vanligvis ikke omtalt som blå partier. Fordi de ønsker flere offentlige velferdsgoder og høyere skattenivå enn partiene på høyresiden, blir de kalt mellompartier.

Kristelig Folkeparti I flere europeiske land bruker mellompartier i sentrum av politikken gul som partifarge. I Norge er det bare Kristelig Folkeparti som bruker gul partifarge. KrF er mindre opptatt av rent økonomiske 19


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Ulvefrykt: Mange steder er foreldre redde for å slippe ut barna alene. Selv om Senterpartiet bruker grønn som partifarge, står partiet på motsatt side av dem som ellers kalles grønne partier i synet på bevaring av rovdyr.

spørsmål enn andre norske partier og er i stedet mer opptatt av kristne verdiers rolle, blant annet i skole og barnehage, ekteskap og abortlov.

De grønne partiene Grønn er naturens farge. Partier og politikere som omtaler seg som grønne, mener at fokuset på økonomisk vekst og høyere levestandard i form av større hus, flere ting og mer reising ikke er det som skaper økt livskvalitet i et samfunn som allerede er rikt. For Miljøpartiet De Grønne er dette den politiske hovedsaken.

Venstre Venstre bruker også grønn som partifarge. I motsetning til partiene på venstrefløyen mener Venstre at miljøproblemene kan løses ved å bruke det kapitalistiske markedet mer aktivt. Venstre vil øke avgiftene på CO2-utslipp og andre former for forurensning og samtidig sette ned andre skatter.

De rødgrønne Rødt og SV kaller seg rødgrønne partier. De mener at kapitalistisk markedsøkonomi fører til stadig økonomisk vekst, mer handel og dermed mer transport og forurensning. De mener mer politisk styring er nødvendig for å skape en økonomi hvor det finnes arbeid til alle, samtidig som forurensning og forbruk av ressurser reduseres. Begrepet «de rødgrønne» har samtidig blitt brukt om regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Da hand20


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

ler grønn like mye om at Senterpartiet bruker grønn som partifarge som at SV er opptatt av miljøvern.

Senterpartiet For Senterpartiet handler grønnfargen mest om forsvar av «grønne næringer», spesielt landbruket. Senterpartiet er opptatt av å forsvare privat eiendomsrett og ble tidligere regnet som et borgerlig mellomparti, men de senere årene har partiet samarbeidet mer med partiene på venstresiden. En viktig grunn til det er at Senterpartiet er sterkt uenig med partiene på høyresiden når disse ønsker å fjerne reguleringer og støtteordninger for jordbruket.

For oljeutvinning Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet legger ofte vekt på ønsket om inntekter og arbeidsplasser når slike hensyn kommer i konflikt med miljøhensyn. Blant annet er det disse partiene som er mest positive til å åpne nye områder utenfor Nord-Norge for oljeutvinning.

Hvor finner du svar? Som vi har forklart tidligere i kapitlet, handler det norske demokratiet i stor grad om at vi stemmer på de ulike partiene. For at du skal kunne ta et valg som stemmer med det du selv mener, må du vite hva partiene mener om de sakene du er mest opptatt av. Men hvordan skal du finne ut av det? Uansett hva slags informasjon du er ute etter, bør du stille tre spørsmål til kilden: 1. Gir kilden relevant informasjon? At en kilde er relevant, betyr at den faktisk gir deg informasjon om det du søker etter. 2. Hvor har kilden kunnskapen sin fra? Jo flere ledd informasjonen har gått gjennom, jo større er faren for misforståelser på veien. Derfor er den første kilden til informasjon om et bestemt spørsmål det vi kaller primærkilden, den kilden som har mest sikker kunnskap. Andre kilder som videreformidler informasjonen i en kilde, kaller vi sekundærkilder. 3. Kan vi anta at kilden har noen andre motiver enn å gi deg objektiv informasjon? Hvis kilden har som mål å påvirke deg i en bestemt retning, vil framstillingen ofte bli tendensiøs, altså bevisst ensidig for å påvirke i en bestemt retning.

Partiene som kilder Kanskje er du som Helene opptatt av hva de ulike partiene har tenkt å gjøre med problemet med overfylte tog på Østfoldbanen? Et parti vil alltid være primærkilden til kunnskap om hva partiet går inn for. 21


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

Konkurranseutsetting: Blir togtilbudet bedre hvis det blir mer konkurranse om tilbudet?

Ved å lese hva partiet skriver på sin egen hjemmeside, kan du få svar fra dem som har bestemt hva partiet mener, og som vet hvilke saker de vil prioritere. Et problem med nettsidene er at selv om de inneholder informasjon om mange deler av partiets politikk, vil de ofte ikke inneholde så mye detaljer om hvert enkelt politikkområde. Hvis du ikke finner den relevante informasjonen på partiets nettside, kan du sende en e-post med spørsmål til partikontorene eller spørre representanter for partiene som står på stand i valgkampen. Problemet med de svarene du får her, er at partienes hovedmål ikke er å gi velgerne objektiv informasjon om hva de mener og hva de vil prioritere. Deres hovedmål er å få flest mulig stemmer ved valget. De vil altså gi en tendensiøs framstilling hvor de framhever alt de vil gjøre som er populært, og sier minst mulig om tiltak de vil gjennomføre som er upopulære. Det er heller ikke uvanlig at partiene lover å gjøre noe som de likevel ikke gjennomfører om de får makt etter valget. Dette kaller vi valgflesk.

Ulike virkelighetsoppfatninger Bare en liten del av den politiske uenigheten handler om at partiene åpent forteller at de i valget mellom ulike goder prioriterer ulikt. Oftere handler politisk uenighet om at partiene ser ulikt på hva som vil bli virkningen av ulike tiltak. Et tydelig eksempel på dette er diskusjonen om konkurranseutsetting. Konkurranseutsetting innebærer 22


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

at oppgaver som staten eller kommunene betaler for, blir lagt ut på anbud slik at private bedrifter kan konkurrere om å utføre oppgavene. Togdrift er blant de oppgavene hvor konkurranseutsetting diskuteres. De borgerlige partiene mener at det å gi NSB konkurranse fra flere togselskaper vil føre til at togdriften blir mer effektiv. Dermed vil togpassasjerene kunne få et bedre tilbud uten at det blir dyrere billetter eller økte utgifter for staten og dermed økte skatter. Partiene på venstresiden mener det tvert imot vil bli mer kaos når flere selskaper skal drive tog på de samme skinnene. De tror heller ikke at driften blir billigere når det kommer inn private selskaper som er avhengige av å dele ut et overskudd til eierne.

Hvem skal du tro på? Når primærkilden ikke nødvendigvis gir deg korrekt og dekkende informasjon fordi den ønsker å påvirke deg, er det ofte et godt råd å søke etter mer objektive kilder, selv om det da blir sekundærkilder. Men finnes det i det hele tatt objektive kilder når det handler om politikk? Mediene kan stille partiene viktige kritiske spørsmål, men også journalister og medieeiere har politiske meninger. Det samme har lærere i samfunnsfag og lærebokforfattere. I politiske stridsspørsmål finnes det ikke noe alternativ til at du selv vurderer hvem som har den mest overbevisende argumentasjonen. Det som er viktig, er at du aldri føler deg trygg på at et bestemt parti vil løse problemene du er opptatt av, før du også har vurdert argumentene til dem som er kritiske til partiets forslag til løsninger.

SAMMENDRAG: Kapittel 1 > Politikk handler om hvordan goder og byrder blir fordelt i et samfunn. Demokrati betyr folkestyre, det vil si at folket selv bestemmer denne fordelingen. > I Norge har vi et indirekte demokrati, hvor valgte politikere fra ulike partier tar politiske beslutninger på vegne av alle. > Den som står politisk til venstre, mener at politiske og økonomiske forskjeller er urettferdige og bør jevnes ut. Den som står til høyre, mener at ulikheter i fordelingen av goder og byrder er nødvendige for å få samfunnet til å fungere. > Norsk økonomi blir beskrevet som en blandingsøkonomi fordi vi har en blanding av kapitalistisk markedsøkonomi og økonomisk utjevning med en stor velferdsstat. > I politikken betyr rød at du tilhører venstresiden, blå at du tilhører høyresiden, mens grønn betyr at du prioriterer bevaring av klima og natur foran økt forbruk. > Et parti er primærkilden, og dermed den direkte kilden, til kunnskap om hva partiet står for. Du må likevel være kritisk til hva partiet forteller, fordi partiets mål er å overbevise deg om å støtte partiet.

23


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

OPPGAVER REPETER OG REDEGJØR 1. Hva ligger i ordene politikk og demokrati? 2. Hvilke helsetjenester er ikke dekt av den norske velferdsstaten i dag? 3. Hva menes med mørkeblå i politisk sammenheng? 4. Hva forteller partinavnene Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Sosialistisk Venstreparti,

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre om hva partiene står for? 5. Hvordan kan vi forklare at partiet Venstre ikke regnes til venstresiden i norsk politikk? 6. Hva er fordelene med å få informasjon fra en primærkilde? 7. Hva er valgflesk?

FINN UT 8. Undersøk partienes stortingsvalgsprogrammer: Arbeid i grupper hvor hver gruppe får ansvar for å presentere ett politikkområde. Politikkområdene kan for eksempel være samferdselspolitikk, helsepolitikk, utdanningspolitikk eller miljø- og energipolitikk. a. Presenter likheter og forskjeller mellom partienes stortingsvalgsprogrammer. Hva legger de mest vekt på innenfor det politikkområdet dere har valgt? b. Finn en sak innenfor deres politikkområde hvor partiene er tydelig uenige, og presenter hvordan partiene deler seg i to eller flere grupper i synet på hva slags politikk som bør føres. Presenter også hva slags begrunnelser partiene gir for sitt syn. 9. Finn ungdomspartienes venner og motstandere: Del klassen i åtte grupper hvor hver gruppe får tildelt hvert sitt ungdomsparti.

24

a. På delta.cdu.no ligger det kommentarer fra alle ungdomspartiene til ulike påstander. Finn disse, og plasser hver kommentar i en av to kategorier: «enig» eller «uenig». b. Ta for dere en påstand om gangen, og gi ett poeng til hvert av de andre ungdomspartiene som dere har plassert i samme kategori som deres, og minus ett poeng til dem dere har plassert i motsatt kategori. c. Summer poengene for hvert ungdomsparti for alle påstandene, og lag en liste med ungdomspartiets beste politiske venner øverst. Sammenlign rangeringen dere har laget, med moderpartienes plassering på høyrevenstre-aksen på side 17. I hvor stor grad stemmer de overens?


Kapittel 1: Kampen om fremtiden

REFLEKTER OG DISKUTER 10. Hva mener du ville være den beste løsningen for å unngå trengsel på togene i Osloområdet? Diskuter alternativene nedenfor i grupper og presenter deretter gruppas syn med begrunnelse i samlet klasse. Dersom medlemmene i gruppa er uenig, presenterer dere et flertallssyn og et mindretallssyn.

kerne på side 26-27. Velg en av påstandene og debatter den digitalt. Skriv først et innlegg om hva du mener. Kommenter deretter innlegg fra andre elever med svarinnlegg. a. Når statens utgifter til alderspensjoner og pleie for eldre vil øke, må vi betale mer selv for andre offentlige goder.

a. La folk ta ansvar ved å stå opp en time tidligere og bruke tog som er mindre fulle.

b. Folk i Norge forbruker en for stor del av verdens ressurser.

b. Øke billettprisene og få flere til å kjøre bil i stedet.

c. Skal vi opprettholde velferden i Norge i tiårene som kommer, er vi nødt til å åpne nye havområder for oljeleting.

c. Øke bompengeavgifter for dem som kjører inn og ut av Oslo, for så å bruke pengene på å finansiere flere togavganger. d. Et annet forslag. Forklar og begrunn. 11. Diskuter politiske stridstemaer: Kartlegg i samlet klasse de viktigste argumentene for og imot hver av påstandene nedenfor ved hjelp av kommentarene til ungdomspoliti-

d. Mer konkurranse fra private gir bedre offentlige tjenester. 12. Formuler en problemstilling og skriv en artikkel knyttet til temaet Et bærekraftig Norge. Finn informasjon som belyser problemstillingen fra ulike synsvinkler. Husk å føre kildene dine riktig.

VÆR KREATIV: 13. Organiser et rollespill i klassen i form av en paneldebatt hvor hvert parti er representert med en elev. Resten av klassen er publikum som utfordrer panelet med spørsmål. Velg et dagsaktuelt tema for debatten. NB: Hvis du er politisk aktiv i et parti eller ungdoms-

parti, skal du representere et annet parti i denne debatten! 14. Skriv et dikt med utgangspunkt i oppslagsbildet på side 6.

25


FORDYPNINGSTEKSTER: Kampen om fremtiden

Ungdomspartiene kommenterer Påstand

RØD UNGDOM

ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKING

KRISTELIG FOLKEPARTIS UNGDOM

UNGE HØYRE

26

Når statens utgifter til alderspensjoner og pleie for eldre vil øke, må vi betale mer selv for andre offentlige goder.

Folk i Norge forbruker en for stor del av verdens ressurser.

Det er viktig at de eldre får god behandling og den hjelpen de trenger. Det koster penger, og det har Norge. For å få inn mer penger til felleskassa kan vi skattlegge de rikeste mer. I dag finnes det hull som gjør at de rikeste slipper unna med mindre skatt. Disse må tettes.

Dagens økonomiske system, kapitalismen, må alltid tjene mer penger for å overleve. Det betyr å selge flere varer. Om det er varer du trenger, spiller ingen rolle. For å stoppe overforbruket må vi få et annet system som produserer det vi trenger, ikke alt mulig annet.

AUF er uenig i påstanden. Å øke egenandeler for offentlige goder er bare en finansieringsmetode. AUF mener at i stedet for å øke egenandeler eller kutte i offentlige tilbud kan man sikre finansieringen gjennom økte avgifter og skatter.

Ja. Dersom alle i verden skulle hatt samme forbruk som vi har i Norge, hadde vi trengt mange flere jordkloder enn den vi har. Det er ikke bærekraftig, og derfor må vårt forbruk ned, slik at forbruket i den fattige delen av verden kan gå opp. Det er det eneste rettferdige.

Det skal ikke være sånn at du må ha mye penger for å skaffe deg plass på et godt sykehjem når du blir gammel, eller for å få viktige medisiner når du er syk. Utdanning bør være gratis. Når det gjelder andre tjenester, må vi se på om vi framover bør lage mer inntektsgraderte satser, slik at de med dårlig råd betaler lite, mens de som har mye, betaler litt mer.

Hvis alle skulle forbrukt like mye av verdens ressurser som vi gjør i Norge, måtte vi hatt fire–fem jordkloder. Dermed bruker vi for mye i Norge sett opp mot vår «andel» av verdens ressurser. Ny teknologi kan hjelpe oss å utnytte de ressursene vi har på en bedre måte. Samtidig må rike land ha lavere forbruksvekst for å gi rom til at de fattige i verden skal bruke mer.

Ja, med mindre man vil øke bruken av oljepenger, betyr det at vi må betale mer selv for andre offentlige tjenester.

Premisset i den påstanden er at mennesker ikke kommer til å utvikle mer klimavennlige, energieffektive og ressurseffektive løsninger i framtiden. Men det kommer vi til å gjøre. Målet for framtiden må være at flere land løfter seg ut av fattigdom. Da er man nødt til å bli mer ressurseffektive


FORDYPNINGSTEKSTER: Kampen om fremtiden

Skal vi opprettholde velferden i Norge i tiårene som kommer, er vi nødt til å åpne nye havområder for oljeleting.

Mer konkurranse fra private gir bedre offentlige tjenester.

Økt utvinningstempo på norsk sokkel er å gå baklengs inn i framtiden. Norge trenger satsing på en ny fornybar fastlandsindustri, ikke økt oljeleting til havs. Det er ved å investere i verdens reneste aluminiumsindustri og bygge opp verdensledende kompetanse på annen miljøvennlig produksjon at vi skaper framtidens arbeidsplasser.

All erfaring tilsier at kommersielle selskaper ofte leverer dårligere tjenester enn det offentlige klarer. Konkurranseutsetting og privatisering fører ofte til et stort press på de ansattes lønn og pensjon og økt press på den enkelte. Når arbeidspresset øker og bemanningen minker, ser vi ofte at svaret er dårligere tjenester til brukerne.

Oljeinntektene er svært viktige for dette landet. Det er også en sektor med veldig mange arbeidstakere. Så svaret her er ja. Samtidig utdanner vi enda flere i denne bransjen. Skal vi klare å opprettholde sysselsettingen, og ikke minst velferden, er vi avhengige av å åpne nye havområder for oljeleting.

Vi ønsker en god balanse mellom private og offentlige tjenester. På noen områder mener vi det er nødvendig at det offentlige tar ansvar, også for å få kostnadene på tjenestene mest mulig like og rettferdig. Samtidig er det også viktig at det offentlige hele tiden blir presset til å yte sine beste tjenester, og da kan konkurranse fra private være bra.

UNGE VENSTRE

Nei, det må vi ikke. Sverige har ingen problemer med å skape sysselsetting og velferd på nivå med Norge, selv uten å ødelegge klodens klima. Vi bør satse på framtidens næringer, ikke gårsdagens.

Ja. Det offentlige tilbudet bør være bærebjelken både i utdanningsvesenet og helsevesenet, men privat konkurranse gir større valgfrihet til den enkelte og hjelper samtidig det offentlige til å bli stadig bedre.

FREMSKRITTSPARTIETS UNGDOM

FpU mener vi må ta i bruk de naturressursene vi har for å opprettholde velferdsnivået i Norge. Samtidig er det viktig at vi bruker vår unike mulighet til å bygge landet med tanke på at norsk petroleumsindustri er et tidsbegrenset eventyr. Hvis vi ikke allerede nå starter en satsing på blant annet forskning og infrastruktur, så vil vi få en brå overgang den dagen oljen tar slutt.

Mer konkurranse fra private gir bedre offentlige tjenester på en rekke områder. Eksempelvis har man sett at jevnt over er brukertilfredsheten på private sykehjem vesentlig høyere enn på offentlige sykehjem. Konkurranse fører til at også offentlig sektor må moderniseres og effektiviseres.

SOSIALISTISK UNGDOM

SENTERUNGDOMMEN

27


FORDYPNINGSTEKSTER: Kampen om fremtiden

Hvordan skrive en artikkel i samfunnsfag Det å skrive en fagartikkel er en egen sjanger, på lik linje med andre sjangre som dikt, eventyr og kåseri. Det som kjennetegner en artikkel, er at den inneholder følgende elementer: 1. En innledning som inkluderer en klart formulert problemstilling. 2. En hoveddel hvor du presenterer innsamlet informasjon med kildereferanser og drøfter problemstillingen. 3. En konklusjon hvor du oppsummerer svaret på problemstillingen som du har kommet fram til gjennom drøftingen i hoveddelen. 4. En kildeliste som inkluderer alle kildene som du har referert til i hoveddelen.

Kort innledning Innledningen må verken være for lang eller for kort. Det du må ha med i innledningen, er problemstillingen du har valgt, og hvordan du i resten av artikkelen går fram for å finne svar på problemstillingen. Her kan du nevne hva slags kilder du bruker. Du kan også si et par setninger om hvorfor du har valgt å undersøke det temaet og den problemstillingen du har valgt. Det du ikke må gjøre, er å presentere mye bakgrunnsinformasjon om problemstillingen. Det hører til i hoveddelen.

Fruktbar problemstilling Det kanskje aller viktigste for å kunne skrive en god artikkel, er at du lager deg en fruktbar problemstilling. Vi bruker ordet fruktbar fordi det handler om at problemstillingen skal gi deg noe mer, nemlig et grunnlag for å skrive en interessant artikkel. Det du må unngå, er spørsmål som • enkelt kan besvares med ja eller nei eller et annet kort svar 28

• er veldig vide, slik at du kan fylle på med nærmest uendelig mye informasjon • har veldig åpenbare svar som nesten alle kjenner til fra før • kan besvares med ren synsing, det vil si at du ikke trenger å samle inn faktainformasjon for å kunne svare på spørsmålet En fruktbar problemstilling forutsetter at du må samle inn en passe mengde informasjon, og at du må vurdere betydningen av denne informasjonen. Den trenger ikke nødvendigvis å lede til et entydig svar. Tvert imot vil problemstillinger som leder til et nyansert svar, ofte være de mest fruktbare.

Kildereferanser i teksten og kildeliste I hoveddelen i en samfunnsfaglig artikkel må du bruke informasjon som du har samlet inn fra ulike kilder. Hvis du bygger på informasjon fra intervjuer eller andre undersøkelser du har gjennomført selv, må du fortelle i teksten hvordan du samlet inn informasjonen. Hvis du har hentet informasjonen fra bøker eller nettsider, må kildene refereres med en gang og hver gang du bruker informasjon som du har hentet fra kilden i teksten din. Kilder skal refereres til i parentes eller fotnoter. I samfunnsfaglige artikler skal kilder refereres i teksten med parentes. I parentesen skal du skrive etternavnet på forfatteren og hvilket år kilden ble publisert. Dersom kilden er en nettside uten forfatternavn eller oppgitt publiseringstidspunkt, skriver du i parentesen navnet på nettstedet og artikkelen og datoen du lastet den ned. Det som ikke er tilstrekkelig, er bare å føre opp kildene på slutten i kildelista. Kildelista skal komme i tillegg til referanser i teksten.


FORDYPNINGSTEKSTER: Kampen om fremtiden

I kildelista skal du i tillegg til etternavn og utgivelsesår også skrive inn forfatterens eller forfatternes fornavn. Hvis det er en bok, skal du skrive hvilket forlag den er utgitt på. Hvis det er en nettside, skal du også oppgi nettadressen, URLen, og datoen og tidspunktet du leste den på.

Drøfting I en god samfunnsfaglig artikkel blir problemstillingen drøftet i hoveddelen. Det viktige i en drøfting er at du argumenterer og vurderer. Ofte vil en drøfting i samfunnsfag handle om å vurdere ulike forklaringer på samfunnsforhold. Da må du vurdere hva slags faktainformasjon som støtter opp om den ene forklaringen, og hva som gir støtte til den andre. Samtidig må du vurdere om de to forklaringene utelukker hverandre, eller om begge kan være sanne samtidig. En annen type drøfting handler om å vurdere hva informasjonen du har samlet inn, faktisk betyr. Er all informa-

sjonen troverdig? Hvis to kilder sier ulike ting, hvilken kilde skal vi stole mest på?

En dekkende konklusjon Det er en vanlig feil å ha for lang konklusjon eller å ikke ha med en konklusjon i det hele tatt. Begge deler blir galt. Det du må ha med i konklusjonen, er oppsummering av svaret på problemstillingen din, slik det kommer fram i hoveddelen. En dårlig konklusjon kan inneholde nye faktaopplysninger eller vurderinger som skulle vært en del av drøftingen i hoveddelen. En annen dårlig konklusjon er en som ikke samsvarer med den drøftingen du har gjennomført. Hvis argumentene for og imot i hoveddelen framstår som like sterke, bør ikke konklusjonen gi entydig støtte til det ene standpunktet, men dersom du i drøftingen klart har vist at argumentene for det ene standpunktet står mye sterkere enn det andre, bør du heller ikke nøle med å skrive dette klart i konklusjonen.

OPPGAVER 1. Hvilken av disse kan være en fruktbar problemstilling? a. Hvor stor andel av Norges eksportinntekter kommer fra olje og gass? b. Hvilken betydning har olje og gass for norsk økonomi i dag? c. Hvordan er Norges økonomi i dag? 2. Hvilken av disse setningene framstår ikke som en del av drøftingsdelen i en artikkel?

a. Konkurranseutsetting av helsetjenester vil ødelegge velferdsstaten, mens konkurranseutsetting av kollektivtransport vil fungere bra. b. På motsatt side hevder partiene på venstresiden at konkurranseutsetting fører til dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. c. Ser vi til Sverige, hvor den borgerlige regjeringen har brukt konkurranseutsetting i stor grad, er vurderingene delte.

29


30


2

SLIK STYRES NORGE Er det noe du ønsker å forandre i samfunnet? Hvis et demokrati er et ekte folkestyre, må du ha mulighet til å påvirke utviklingen. Men hvordan skal du få til det? Alle partiene ønsker å få gjennomført mest mulig av sin politikk. Ved valgene kjemper de om folkets stemmer for å skaffe seg mest mulig innflytelse. Kanskje er noen av partiene opptatt av akkurat din hjertesak? På den andre siden kan det være at møter og lange debatter ikke er noe for deg. Finnes det noen mulighet for et engasjert menneske til å påvirke dem som tar beslutningene i Norge, uten at en må binde seg til et bestemt parti? Og hvem er det egentlig du bør forsøke å påvirke for at ditt ønske skal bli virkelighet?

LÆRINGSMÅL Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne > beskrive maktfordelingen mellom Stortinget og regjeringen, og forklare hvordan Stortinget velges og regjeringen utpekes > beskrive ansvarsfordelingen mellom staten, fylkeskommunene og kommunene > forklare hvorfor Sametinget eksisterer, og beskrive hvordan Sametinget velges og hvilke ansvarsoppgaver det har > beskrive ulike kanaler for påvirkning og diskutere og planlegge hvordan du kan bruke disse for å få gjennomslag for en sak du er opptatt av > sammenligne det norske demokratiet med andre styreformer > diskutere ulikheter i makt og innflytelse og andre utfordringer for det norske demokratiet

31


Kapittel 2: Slik styres Norge

Det er regjeringen som bestemmer hvor det skal legges kraftlinjer.

Hvem bestemmer i Norge? Når Norges befolkning går til stortingsvalg, velger de hvem som skal sitte på Stortinget. Stortinget er Norges nasjonalforsamling. Det betyr at det er Stortinget som lager lovene og reglene som Norge skal styres etter. Det er også Stortinget som vedtar Statsbudsjettet, og som dermed bestemmer hva staten skal bruke penger på og hvor høye skattene og avgiftene skal være. Etter et stortingsvalg danner ett eller flere av partiene sammen regjering. Det er regjeringen som setter lovene ut i praksis. Det er vanlig å si at regjeringen er Norges utøvende eller handlende makt, mens Stortinget er Norges lovgivende makt. I tillegg har vi domstolene, som kalles den dømmende makt. Domstolene følger med på om lovene blir brutt, og bestemmer passende straff i de tilfellene hvor de er blitt det. Dette er den vanlige måten å dele opp makten på i et demokrati.

Et eksempel Hørtes det komplisert ut? Se for deg et skip. Rederiet bestemmer hvor skipet skal gå, og hva slags varer det skal frakte. Eierne av rederiet legger på den måten de overordnete rammene. Dette er Stortingets rolle. Men, på selve skipet er det kapteinen som bestemmer. Det er han som har ansvar for å velge rute og fart på skipet, slik at det kommer dit det skal i tide, og det er også han som har ansvaret for mannskapet på skipet. Dette er regjeringens rolle. Det er regjeringen som har ansvaret for å styre staten Norge ut fra de lovene, statsbudsjettet og planene som Stortinget vedtar. 32


Kapittel 2: Slik styres Norge

Rettsstat Det norske samfunnet er en rettsstat. Det vil si at rettssystemet vårt bygger på prinsippet om at ingen skal kunne straffes uten at vedkommende har fått en rettferdig dom mot seg. Dette prinsippet er en sentral menneskerettighet. Menneskerettighetene er en rekke med medfødte rettigheter som en tenker at alle har, uavhengig av kjønn, alder, religion og nasjonalitet. For å sikre at rettsstaten fungerer er det viktig at dommere i domstolene er uavhengige. Det betyr at de har rett til å beholde jobben uavhengig av hvem som sitter i regjering, og hvem som har flertall på Stortinget.

Uavhengige dommere er et viktig prinsipp i en rettsstat.

Parlamentarisme Regjeringen, derimot, er ikke uavhengig av Stortinget på samme måte. Tvert imot. Hvis regjeringen får flertallet på Stortinget imot seg, må den gå av. Dette kaller vi parlamentarisme. Et regjeringsskifte skjer oftest etter et stortingsvalg, dersom partiene som er uenige i regjeringens politikk, det vi kaller opposisjonen, får flertall. Det kan også skje dersom partiene som har samarbeidet om å støtte regjeringen ikke lenger klarer å samarbeide fordi de blir uenige om en viktig sak. Da sier vi at regjeringen sprekker. Hvis noen av representantene på Stortinget mener at regjeringen eller et regjeringsmedlem har gjort en alvorlig feil, kan de fremme et mistillitsforslag. Hvis forslaget får flertall i Stortinget, må regjeringen eller regjeringsmedlemmet gå av.

33


Kapittel 2: Slik styres Norge

Det offentlige Norge Det norske demokratiet er delt i tre styringsnivåer: stat, fylke og kommune. Disse tre utgjør til sammen det vi kaller det offentlige. Alle de tre nivåene har folkevalgte organer. I tillegg har de en administrativ del, som har ansvar for å gjennomføre politiske vedtak. Den dømmende makten, domstolene, er den samme for alle de tre nivåene.

@ Folkevalgt organ

Utøvende organ

Administrasjon

Staten

Stortinget

Regjeringen

Departementene

Fylket

Fylkestinget

Fylkesutvalget

Fylkesadministrasjonen

Kommunen

Kommunestyre/ Bystyre

Formannskap/ Byråd

Kommuneadministrasjonen

Stortinget Stortinget er Norges viktigste organ, fordi her sitter de 169 representantene som skal utøve den norske befolkningens vilje. Stortinget er vårt demokrati, og representantene som sitter der, er vårt bidrag til folkestyret. Men politikerne på Stortinget sitter ikke i stortingssalen og vedtar lover dagen lang. Alle representantene er organisert både i partigrupper og fagkomiteer. I partigruppene møter alle representanter fra samme parti, slik at de får diskutert hva partiet mener i de sakene som Stortinget jobber med. Stortinget behandler mange saker, og det er umulig for hver enkelt representant å sette seg skikkelig inn i alle sammen. Derfor er Stortinget delt inn i ulike fagkomiteer. Det finnes for eksempel egne fagkomiteer for finans-, utenriks- og forsvarspolitikk og for familieog kulturpolitikk. I hver av disse komiteene sitter det representanter for de ulike partiene, og mye av det daglige arbeidet til stortingsrepresentantene foregår her.

Regjeringen Hvilke partier som sitter i regjeringen, varierer ut fra hvilke partier som har fått flest stemmer ved siste stortingsvalg. Hvor mange 34


Kapittel 2: Slik styres Norge

partier som er med i regjeringen, og om den har flertall på Stortinget eller ikke, er også ulikt fra periode til periode. Hvis flere partier har dannet regjering sammen, kaller vi det en koalisjonsregjering. Nedenfor kan du se eksempler på ulike regjeringssammensetninger.

MINDRETALLSREGJERING

FLERTALLSREGJERING

KOALISJONSREGJERING

ETTPARTIREGJERING

> Senterpartiet, KrF og Venstre (1997–2000)

> Arbeiderpartiet (1990–1997)

> Høyre, Venstre og KrF (2001–2005)

> Høyre (1981–1983)

> Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet (fra 2005)

> Arbeiderpartiet (1945–1961)

> Høyre, KrF og Senterpartiet (1983–1985)

En flertallsregjering består av representanter fra ett eller flere partier som til sammen har flertall på Stortinget. En mindretallsregjering har ikke flertall på Stortinget og må dermed søke støtte hos ett eller flere partier i hver enkelt sak den ønsker å få vedtatt.

Regjeringen har ansvaret for den daglige ledelsen av staten. Derfor sier vi at den har den utøvende eller handlende makten. Statsministeren er sjefen i regjeringen. Men det betyr ikke at statsministeren selv legger nye togskinner eller lager utkast til ny læreplan i samfunnsfag. Hvem er det da som gjør det? I tillegg til statsministeren sitter det flere statsråder i regjeringen. Statsrådene har ansvaret for hvert sitt fagområde, og de er (oftest) ledere for hvert sitt departement. Hvert departement består av en rekke ansatte, og de jobber med å utforme regjeringens politikk innenfor det fagområdet som de er en del av. Regjeringen har ansvaret for mange oppgaver og skal for eksempel • komme med forslag om lover og lovendringer til Stortinget • ha ansvar for Norges forhold til andre land • legge fram forslag til statsbudsjett, det vil si den store oversikten som viser hva staten skal bruke penger på i løpet av ett år • drive statlig eiendom • sette i verk vedtak som Stortinget vedtar Statsministeren, statsrådene og de ansatte i departementene klarer ikke alt dette alene. Derfor finnes det en hel rekke andre ansatte i staten. I staten nivå finner vi sammen med departementene flere direktorater, som Datatilsynet, Fiskeridirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Disse har som oppgave å utarbeide og sette i verk politikk innenfor sine felt og har hele landet som sitt ansvarsområde. I kommunene finnes det også statlige kontorer som jobber med å sette statens politikk ut i livet. Et eksempel på dette er NAV, som blant annet har ansvar for utbetalingen av ulike trygdeytelser. 35


Kapittel 2: Slik styres Norge

Fylket og kommunene Det er et demokratisk prinsipp at beslutninger bør tas så nær den det gjelder som mulig. Staten har derfor overført, eller delegert, ansvaret for en rekke oppgaver og beslutninger som ikke gjelder hele landet, til kommuner og fylkeskommuner. Til disse oppgavene behøves det penger. Kommunene og fylkeskommunene får sine inntekter fra skatter, egne avgifter, overskudd fra bedrifter de eier og overføringer fra staten. Overføringene kan komme både som øremerkede tilskudd og som rammetilskudd. Øremerkede tilskudd vil si at pengene blir gitt til bestemte formål, mens rammetilskudd betyr at kommunene selv kan bestemme hvordan midlene skal brukes. Drift av svømmeanlegg er kommunenes oppgave.

36


Kapittel 2: Slik styres Norge

Kommunene har hvert sitt folkevalgte kommunestyre eller bystyre. I tillegg har fylkene hvert sitt folkevalgte fylkesting. Det er valg til kommunestyre og fylkesting samtidig. I motsetning til stortingsrepresentantene er de færreste av kommunestyrerepresentantene heltidspolitikere. Som det folket de skal representere, har de ulike jobber.

Formannskapsmodellen De fleste av landets kommuner og fylkeskommuner er styrt etter formannskapsmodellen. Den ser slik ut: Kommunestyret

Formannskapet

1/4 av representantene

Formannskapet forbereder sakene som skal tas opp i kommunestyret og har ansvar for at vedtakene settes ut i livet. Dette arbeidet ledes av en ordfører. Kommuner med formannskapsmodellen har også en ansatt rådmann som har ansvaret for den daglige driften av kommunen.

Byråd Bergen, Oslo og Tromsø har verken formannskap eller rådmann. Her er det i stedet et byråd som forbereder saker til kommunestyret, og som har ansvar for den daglige driften av kommunen. Byrådet dannes av ett eller flere partier som har støtte hos et flertall i kommunestyret, på samme måte som regjeringen i Norge må ha støtte i Stortinget. I Oslo, som både er en kommune og et fylke, har bystyret ansvaret for oppgavene som ligger både til kommunen og fylkeskommunen. 37


Kapittel 2: Slik styres Norge

I tillegg til det lokale selvstyret i kommunestyrer og fylkesting har Norge i hvert fylke en fylkesmann. Han eller hun er ikke folkevalgt, men er utpekt av regjeringen for å passe på at Stortingets og regjeringens vedtak og retningslinjer følges opp.

POLITIKKOMRÅDE

KOMMUNEN

FYLKESKOMMUNEN

STATEN

HELSE OG OMSORG

> Legevakt, allmennhelsetjeneste, pleie av hjelpetrengende

> Distriktstannlege

> Sykehus > Psykiatri- og rusomsorgsinstitusjoner

> Psykisk helsevern

> Barnevernsinstitusjoner

> Barnevern UTDANNING OG KULTUR

> Grunnskole, Barnehager > Lokalbibliotek

INFRASTRUKTUR

> Videregående skole > Fylkesbibliotek

> Universitet og høyskoler, forskningsmidler > Riksarkivet

> Svømme- og idrettsanlegg og parker

> Nasjonalbiblioteket

> Fritidsklubber, kinoer og kulturhus

> NRK, teatre, opera, ballett

> Vann- og kloakknett, avfallshåndtering > Kommunale veier

> Fordeling av tippemidler og kulturstøtte

> Fylkesveier > Buss- og T-baneruter

> Strøm-, post-, tele- og kringkastingsnett > Riksveier

> Gang- og sykkelstier

> Jernbane og flyplasser

ARBEID OG INNTEKT (NAV)

> Sosialstøtte

> Arbeidsformidling

NÆRINGS- OG AREALPOLITIKK

> Reguleringsplaner

> Dagpenger og trygdeutbetalinger > Regional samordning > Fordeling av tiltaksmidler

SAMFUNNSSIKKERHET

> Brann og redning

> Miljøverntilsyn > Fordeling av næringsstøtte

> Forsvaret > Sivilforsvaret > Politiet > Domstolene

Med tre styringsnivåer er det ikke alltid så lett å vite hvem som har ansvaret for de ulike offentlige oppgavene. Denne tabellen viser fordelingen av noen av de viktigste områdene.

Sametinget I et demokrati er det flertallet som bestemmer, samtidig som det er viktig at mindretallet blir hørt. Samene har fått en egen del av den norske styringsmodellen ved at de har Sametinget, som er en egen folkevalgt forsamling. Samenes særstilling skyldes at de er anerkjent som urfolk. Dermed har de en rekke rettigheter som Norge har 38


Kapittel 2: Slik styres Norge

anerkjent ved å undertegne FNs urfolkskonvensjon. Det gjennomføres valg til Sametinget hvert fjerde år. For å kunne stemme må du stå i samemanntallet og være fylt 18 år. For å være oppført i samemanntallet er det visse krav som må oppfylles. For det første må du oppfatte deg selv som same. I tillegg må enten du, dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre ha et av de samiske språkene som førstespråk. Du kan også stå i samemanntallet hvis en av disse slektningene står eller har stått der. Sametingets 39 representanter kan ta opp alle saker de mener er viktige for den samiske befolkningen. Sametinget har rollen som samenes hovedtalerør og administrator. Sametinget har bare en rådgivende funksjon i de fleste saker, men ofte har Stortinget valgt å følge rådene de har gitt. Sametinget har ansvar for å fordele penger som de får bevilget fra Stortinget eller fylker/kommuner til samiske organisasjoner og til samisk kultur, og har også ansvar for en del områder som berører samiske saker. Blant disse er bevaring av samisk kultur, utvikling av samiske læremidler og bevaring av samisk språk.

Sametinget ligger i Karasjok i Finnmark, en kommune hvor 80 % av innbyggerne er samisktalende.

39


Kapittel 2: Slik styres Norge

Hvordan kan du delta? At folket deltar, er en viktig forutsetning for at demokratiet skal fungere godt, og som innbyggere i Norge har vi mulighet til å påvirke politikken gjennom en rekke påvirkningskanaler.

1. Valgkanalen I Norge er det valg til Stortinget hvert fjerde år, og det samme gjelder for både fylkesting og kommunestyrer. For å kunne stemme ved et stortingsvalg i dag må du fylle 18 i løpet av valgåret og være norsk statsborger. Ved kommune- og fylkestingsvalgene kan også innvandrere uten norsk statsborgerskap stemme hvis de har bodd i landet i

40


Kapittel 2: Slik styres Norge

minst tre år. Valgdeltakelsen har på 2000-tallet ligget på drøyt 75 prosent for stortingsvalg og på rundt 60 prosent ved lokalvalgene. Valgsystemet i Norge kalles forholdstallsvalg. Ved et stortingsvalg utgjør fylkene valgkretser, og hvert fylke sender et visst antall stortingsrepresentanter til Stortinget. I perioden 2009–2013 hadde for eksempel Rogaland fylke 13 representanter på Stortinget. Disse fordeles mellom partiene ut fra hvor stor andel av stemmene partiene i Rogaland får. Når KrF i Rogaland fikk 11,3 prosent av stemmene ved valget, skal dette partiet ha omtrent en tiendedel av de 13 representantene som skal sendes til Stortinget. Dette betyr i praksis at KrF i Rogaland fikk sende én representant for den perioden. Denne representanten er den som sto øverst på partilista til KrF i dette fylket. Partiene har selv bestemt hvem som skal stå på partilistene. Dermed har hver enkelt innbygger relativt liten mulighet til å påvirke hvem fra partiene som velges. Ved lokalvalg er sjansen til å påvirke større. Ved både kommunestyrevalg og fylkestingsvalg kan du gi personstemmer, det vil si at du kan gi en ekstrastemme til en kandidat ved å sette et merke ved navnet, og du kan stryke kandidater du ikke vil stemme på. Det gjør du ved å sette en strek over navnet deres. I kommunestyrevalg er det også anledning til å gi slengere, som betyr at du kan føre opp navn fra andre partiers lister.

2. Organisasjonskanalen En annen måte å påvirke det politiske systemet på er gjennom å delta i en organisasjon. I Norge er det mange som gjør nettopp det. Nesten 80 prosent av alle voksne er med i minst én organisasjon. Dette kan for eksempel være en fagforening eller et idrettslag. Organisasjonene kan deles i to hovedtyper: • Interesseorganisasjoner, som LO og Norges Idrettsforbund. Disse jobber for sine medlemmers interesser. • Ideelle organisasjoner, som Amnesty International og Leger Uten Grenser. Disse jobber for å hjelpe andre og konsentrerer seg gjerne om en sak eller en utsatt gruppe, som barn, flyktninger eller truede dyrearter.

HVORDAN JOBBER ORGANISASJONENE? Organisasjonene har ulike mål, og de vil dermed også forsøke å påvirke politikken på ulike måter. Hvordan kan en organisasjon så arbeide for å fremme sine fanesaker? La oss se på et eksempel. Inger ønsker å jobbe for å bedre barns rettigheter. I tillegg er hun opprørt over urettferdigheten i verden og ønsker å bidra til at bruk av tortur og dødsstraff opphører. Hun melder seg derfor inn i en organisasjon som jobber for menneskerettigheter. 41


Kapittel 2: Slik styres Norge

• Når Stortinget skal vedta en lov eller en forskrift, sender de et forslag ut på høring. De som vil få sin situasjon berørt eller endret som følge av vedtaket, eller som mener noe veldig sterkt om saken, vil oftest få uttale seg. Når Stortinget vil vedta en lov som begrenser bruken av varetektsfengsling i Norge, er Ingers organisasjon positiv til dette fordi den mener at varetektsfengsling er et brudd på menneskerettighetene. Den sender inn en skriftlig uttalelse som begrunner hvorfor den mener at lovforslaget bør vedtas. Slik kan organisasjonens stemme påvirke Stortinget. • Organisasjonen til Inger ønsker også å delta i ulike offentlige råd og utvalg. Når en komité settes ned for å finne ut hvilke konsekvenser bruk av langvarig varetekt har for varetektsfengslede, får ett av medlemmene i Ingers organisasjon delta. Slik blir organisasjonens stemme en del av bakgrunnen for Stortingets beslutning. • I tillegg til å uttale seg ved høringer og delta i offentlige råd og utvalg jobber Inger og de andre for å få direkte kontakt med politikerne og alle dem som jobber for politikerne. Nå når varetektsfengsling er den aktuelle saken, vil de gjerne møte de politikerne som er eller kan bli enige med dem, og som dermed kan tale deres sak. En slik måte å jobbe opp mot politikerne på kalles lobbyisme.

3. Aksjonskanalen Ingers organisasjon får ikke gjennomslag for saken sin i Stortinget og vil gå mer direkte til verks. Den bestemmer seg derfor for å aksjonere. Aksjoner er en direkte form for politisk deltakelse, som ofte er knyttet til en konkret sak. De kan gjerne være tverrpolitiske. Det betyr at flere partier og organisasjoner er enige om at en sak er viktig, og at de derfor kan delta i en aksjon for denne saken sammen. Inger og de andre vurderer flere aksjonsformer. Kanskje de kan legge ut underskriftslister i butikker eller lage en gruppe på Facebook? Det kan skape blest om saken og vise hvor mange som støtter dem. Kanskje skal de også organisere en demonstrasjon? De diskuterer videre. Noen i gruppa mener dette ikke er nok. De vil sultestreike, og noen snakker til og med om å lenke seg fast til en politistasjon i protest! Kun oppfinnsomheten og loven setter begrensninger for hvilken form aksjonene kan ta. Noen lar seg heller ikke stoppe av loven, men bryter den bevisst. Dette kalles sivil ulydighet. Å lenke seg fast til en politistasjon er et slikt eksempel. De som er sivilt ulydige, gjør dette fordi de tenker at en eventuell straff uansett er et lite offer for å skaffe oppmerksomhet for saken de kjemper for. 42


Kapittel 2: Slik styres Norge

4. Mediekanalen Både for partiene som stiller til valg, for organisasjonene som vil fremme sine saker, og for dem som ønsker å aksjonere, er mediene viktige for å få fremmet sitt budskap. Papiraviser, nettaviser og TV er de sentrale informasjonskildene for folk til å finne informasjon om hva som rører seg i samfunnet. Massemediene skal kontrollere politikerne og byråkratiet ved at de rapporterer om hva disse gjør og ikke gjør. Ingers organisasjon er fornøyd med at mediene har fokusert på problematikken med varetektsfengsling, og mener at mediene slik sett har oppfylt sin rolle, både ved at de kontrollerer politikerne, og ved at de gjennom å snakke om saken setter den på dagsordenen. Mediene har stor makt til å påvirke hvilke saker politikerne og folket er opptatt av. Men Inger og vennene hennes vil gjerne utnytte andre mediekanaler også. De vet at blogger, Twitter, Instagram og Facebook er en del av det nye mediebildet. I tillegg til å aksjonere bruker de organisasjonens nettside aktivt, og de oppretter en egen blogg hvor de skriver innlegg om bruk av varetekt i Norge. De poster bilder av

Vis at du bryr deg! Du kan bidra til å legge press på politikerne ved å delta i en demonstrasjon.

43


Kapittel 2: Slik styres Norge

Politiske aksjoner kan skape oppmerksomhet. Her: Maria Amelie (2011).

aksjonen på Instagram, og legger lenke til bloggen på Twitter og Facebook. Kanskje blir innleggene sett og lest av noen som kan bestemme noe, eller som kan påvirke noen som kan bestemme noe? Hvis mediene tar tak i saken, vil det være en stor fordel om vinklingen blir slik som Ingers organisasjon ønsker.

Hvem har makt? Begrepet makt defineres som «evnen til å få gjennomslag for sin vilje, også der en møter motstand». Vårt demokrati gir alle mulighet til å delta i den politiske kampen, men det betyr ikke at alle har like gode muligheter for å få gjennomslag.

Kunnskap er makt Den som har både har høy utdanning og har kunnskap om det norske samfunnet ved å være født og oppvokst i Norge med norsktalende foreldre, vil lettere kunne ha makt enn den som har kommet til Norge som flyktning fra et annet land. Jo mer kunnskap om samfunnet du har, jo lettere er det å skrive et leserinnlegg som kommer på trykk i en avis, få verv i en organisasjon eller få i stand et møte med en politiker om en sak du er opptatt av. 

Penger er makt Personer som eier store bedrifter og har mye penger, kan også lettere få mye politisk makt enn personer bare har en vanlig arbeidsinntekt. Dersom eieren av et stort selskap bestemmer seg for å flytte produksjonen ut av landet, forsvinner mange arbeidsplasser og store inntekter for stat og kommune. Derfor vil eiere av store bedrifter ha lett for å få til møter med ledende politikere og kan på den 44


Kapittel 2: Slik styres Norge

måten påvirke hvordan lover og regler skal bli. Penger kan også brukes til å kjøpe lobbyister som kan jobbe på heltid med for å overbevise politikerne, til å kjøpe annonser i ulike medier eller til å støtte bestemte partier. At penger er makt gjelder også for organisasjonene. Organisasjoner med rike medlemmer kan ha mye makt selv om organisasjonen ikke har så mange medlemmer.

Medlemmer er makt Organisasjoner som har mange medlemmer, får også inn mye penger i medlemskontingent. De kan dermed også ha mye penger som kan brukes til å fremme organisasjonens politiske mål, selv om de fleste medlemmene hver for seg ikke tjener spesielt mye. Samtidig er det å ha mange medlemmer i ryggen et viktig maktmiddel i seg selv fordi politikerne vet at organisasjonen snakker på vegne av mange mennesker, og dermed også mange velger

Ulike typer demokrati Mens det norske demokratiet er indirekte og basert på parlamentarismen, finnes det land som har valgt å organisere sine demokratiske politiske systemer annerledes. Kanskje vet du at Sveits er et land som ofte bruker folkeavstemninger? Flere folkeavstemninger gir et mer direkte demokrati enn det vi har i Norge, ved at folket i større grad direkte bestemmer hvordan landet deres skal styres. I en del andre land finnes det et mye klarere skille mellom den lovgivende makten (nasjonalforsamlingen) og den utøvende makten (regjeringen) enn det vi har i Norge. I USA er det presidenten som leder regjeringen, og presidenten er valgt direkte av folket. Valgsyste-

USAs president er uavhengig av Kongressen, som er den lovgivende makten, og kan ikke avsettes ved mistillitsforslag slik som i Norge. Her: Barack Obama

45


Kapittel 2: Slik styres Norge

met i USA er også annerledes enn det norske. Mens du nå vet at vi i Norge har forholdstallsvalg, praktiserer amerikanerne et system som er kalt «first past the post», som på norsk kan oversettes til noe i retning av «først i mål». I USA er det bare én representant fra hver valgkrets, og det blir dermed det ene partiet som får flest stemmer, som vinner denne representanten. Hvis vi ser på eksempelet vårt fra Rogaland, ville fylket blitt delt opp i 13 kretser. Fremskrittspartiet, som fikk 26,5 prosent av stemmene ved valget i 2009, var det største partiet i det meste av fylket. Partiet ville dermed vunnet flertallet av de 13 representantene fra fylket. Fordi Arbeiderpartiet ble størst i Stavanger, ville partiet også fått et par representanter fra valgkretsene der, men ingen andre partier ville blitt representert selv om de andre til sammen fikk rundt 50 prosent av stemmene. Et slikt valgsystem ville dermed vært svært gunstig for de to største partiene og derfor lett ha ført til et topartisystem, slik de i praksis har i USA. I tillegg er det forskjell på hvor stor faktisk makt statsoverhodet har i ulike systemer. I USA er presidenten leder, og han har mye makt. I Tyskland har de også en president, men han har en rolle som ligner mer på den rollen som Kongen har i Norge. Der er det forbundskansleren som er den egentlige lederen av landet. Og selv om Norge er et kongedømme, bestemmer ikke Kongen hvem som skal sitte i regjeringen, eller hvilke lover Stortinget skal vedta. Hvem som har makt, og hva slags makt de har, ligger dermed ikke bare i tittelen eller rollen de har. Det avhenger av hvordan hele det politiske systemet er bygd opp. NORGE

USA

STATSFORM

Konstitusjonelt monarki

Republikk

STATSOVERHODE

Konge uten reell politisk makt

En folkevalgt president velger og leder regjeringen

PARLAMENTARISME ELLER MAKTFORDELING

Parlamentarisme : Regjeringen må ha tillit fra Stortinget

Full maktfordeling, Kongressen og regjeringen har liten påvirkning på hverandre

PARTISYSTEM

Flerpartisystem

Topartisystem

VALGORDNING TIL NASJONALFORSAMLING

Forholdstallsvalg med flere representanter fra hver valgkrets

Flertallsvalg med bare én representant fra hver valgkrets

Tabellen viser forskjellene mellom de politiske systemene i Norge og USA.

46

De ikke-demokratiske statene Et land der makten ligger hos en person eller en liten gruppe mennesker, kaller vi et diktatur. I diktaturer har ikke folket anledning til å kvitte seg med makthaverne gjennom valg. Det finnes flere typer diktaturer. Noen tydelige eksempler er ettpartistaten Kina, og det eneveldige kongedømmet Saudi-Arabia. Men det finnes også flere land som selv sier at de er demokratier, men hvor makthaverne ikke tillater kritikk mot seg selv, og hvor de heller


Kapittel 2: Slik styres Norge

ikke står i fare for å miste makten sin fordi befolkningen ikke har mulighet til å velge noen andre. For å finne ut om et land er demokratisk, er det altså ikke nok å se på om de selv sier at de er demokratiske. En må finne ut om befolkningen faktisk har makt til å påvirke hvordan landet styres gjennom valg, om de kan si meningen sin i mediene, hva slags posisjon menneskerettighetene har i landet, og om alle har mulighet til å delta i politikken hvis de ønsker det.

Stram disiplin: fra en markering i Nord-Korea.

SAMMENDRAG: Kapittel 2 > Det norske demokratiet er bygget på maktfordeling og parlamentarisme. > Stortinget er Norges lovgivende organ. De som sitter der, er folkevalgte. > Regjeringen har den utøvende makten. Den har ansvaret for den daglige driften av staten. En regjering består av statsråder fra ett eller flere partier. > Norge består av tre styringsnivåer (stat, fylkeskommune og kommune) som har ulike oppgaver. > I et demokrati kan du påvirke politikken på ulike måter. Disse måtene kalles politiske kanaler. Vi har valgkanalen, organisasjonskanalen, aksjonskanalen og mediekanalen. > I et diktatur er det umulig for folket å kvitte seg med makthaverne gjennom valg.

47


Kapittel 2: Slik styres Norge

OPPGAVER REPETER OG REDEGJØR 1. Hva betyr parlamentarisme? 2. Hvilke oppgaver har regjeringen? 3. Er det staten, fylkeskommunen eller kommunen som har ansvaret for den videregående skolen? 4. Hvilke ansvarsområder har Sametinget?

5. Hva betyr det at de norske valgene er forholdstallsvalg? 6. Hvilke politiske påvirkningskanaler har vi? 7. Hva ligger i ordtaket ”kunnskap er makt”? 8. Nevn og forklar minst to sentrale forskjeller i måten Norge og USA styres på. 9. Hva kjennetegner et diktatur?

FINN UT 10. Hvem bestemmer? Bruk nettet til å svare på følgende spørsmål: a. Hvordan er partifordelingen på Stortinget i dag? b. Hvilke partier er representert fra ditt fylke? c. Finn fordelingen av kvinner og menn og ulike yrkesgrupper på Stortinget d. Hvilket parti, eller partier, sitter med makten i din kommune? 11. Finn ut hvor mange som er medlemmer av LO, Norsk Flygelederforening, Norges Fotballforbund og Redd Barna Norge. a. I hvor stor grad er antallet medlemmer i disse organisasjonene med på å avgjøre hvor stor innflytelse de har?

b. Hvilke andre elementer enn medlemstall kan være avgjørende for akkurat disse organisasjonenes innflytelse og makt? 12. Se filmen «Til Ungdommen» fra 2012. a. Hvilke begrunnelser gir ungdommene for sitt politiske engasjement? b. På hvilke måter forsøker de å forsvare demokratiet? 13. a. Bruk  www.tinget.no til å finne ut hvor mange av representantene på Stortinget som har en minoritetsbakgrunn. Er andelen omtrent lik som ellers i samfunnet? b. Har det noe å si hvis enkelte befolkningsgrupper er underrepresentert på Stortinget? Begrunn svaret ditt.

REFLEKTER OG DISKUTER 14. Sosiale medier har for alvor gjort sitt inntog i den politiske hverdagen. Diskuter hvordan dette påvirker samfunnet vårt! Les gjerne artikkelen på side 54 - 55 som grunnlag for diskusjonen.

48

a. Hva er argumentene for at sosiale medier er positive for demokratiet, og hva er argumentene for at de svekker demokratiet? b. Hvordan bør man oppføre seg i sosiale medier? Gå sammen i klassen og lag en regelliste.


Kapittel 2: Slik styres Norge

15. «Mediene bestemmer kanskje ikke hva folket skal mene, men de bestemmer hva folket skal mene noe om.» Stemmer det? Diskuter. 16. «Demokrati med flerpartisystem, allmenn stemmerett, tros-, ytrings- og organisasjonsfrihet er alltid det beste politiske systemet.» Stemmer det? Skriv en artikkel hvor du drøfter denne påstanden. Du kan bruke teksten på side 28 - 29 som kilde.

17. Skriv en tekst hvor du drøfter om sivil ulydighet er en akseptabel aksjonsform. Bruk konkrete eksempler på aksjoner fra både Norge og utlandet. 18. Hva ligger i ordtaket «penger er makt»? Diskuter om økonomiske ulikheter er et problem for demokratiet.

VÆR KREATIV 19. I denne oppgaven skal dere legge en plan for å forandre noe dere er misfornøyde med, gjennom å bruke de politiske påvirkningskanalene. Gå sammen i grupper på fire elever. Bli enige i gruppa om en sak, liten eller stor, som dere ønsker å forandre. Lag en grundig, veloverveid plan for hvordan dere hadde kunnet påvirke politikken til fordel for deres sak. Forslag til planskisse står i punktene under. Planen presenteres deretter for klassen. Bruk gjerne PowerPoint eller et annet egnet presentasjonsverktøy. a. Først må dere finne ut hvilken sak dere vil ta for dere. Hvem har ansvaret for akkurat dette, og hvem skal dere prøve å påvirke?

Hvilke metoder vil være best å bruke for deres sak, og hvilke ulemper vil de ulike metodene ha? c. Planlegg påvirkningsforsøket deres i detalj. Hvem skal gjøre hva og når? Hvor skal dere gjøre det, og hvordan skal dere utføre påvirkningsforsøket? d. Finnes det personer dere kan oppsøke, som kan hjelpe dere med å fremme deres sak? Hvem er det i tilfelle, og hva kan vedkommende gjøre som dere ikke kan gjøre selv? e. Forsøk å finne problemer eller utfordringer ved den framgangsmåten dere har valgt. Hva kan gå feil, og hvor sannsynlig er det at dere vil lykkes?

b. Vurder hvordan dere kan gå fram for at dere skal kunne påvirke den aktuelle saken. Bruk aksjonsformene på side 40-45.

49


FORDYPNINGSTEKSTER: Slik styres Norge

Jeg – en politiker? Helt fra jeg var veldig ung, har jeg ment mye om alt rundt meg. Jeg fikk vondt i magen av urettferdighet og hadde så lyst til å være med å forandre verden. Jeg var sint for at bussen gikk for sjelden. Jeg mente vi burde ha en ungdomsklubb. Jeg skrek ut om fattigdom og klimaendringer og fortalte meningene mine til alle som orket å høre på. Det føltes fint å mene. Samtidig skjer det jo ikke noe automatisk bare fordi du roper høyt. Jeg bodde på et lite sted og hadde bare en venn som var aktiv i et ungdomsparti. Det virket langt til makta.

Inn i politikkens verden Så kom valget 2007. Da var jeg blitt AUFmedlem og vært litt i avisa med meninger om en ny skole som skulle bygges. Jeg ville at den skulle bygges med en scene til konserter og forestillinger. Det var stort sett den eneste saken jeg visste noe om. Men jeg var så heldig å bli spurt om å stå på lista til kommunestyret, langt nede som listefyll. Jeg var fornøyd bare med å stå på lista, men takket være kumuleringer ble jeg likevel valgt inn! Det kriblet i magen. Tenk at lille jeg skulle få lov til å komme inn i rommet der beslutningene ble tatt! I stedet for å skrike fra utsiden skulle jeg nå være en del av avgjørelsene. Jeg skulle få være med og forandre verden. Først var det skummelt. Jeg var nervøs. Men det føltes fint at jeg som ung hadde kommet inn. Kanskje det at jeg satt der, kunne gjøre det lettere for andre på min alder å gjøre noe lignende? Kanskje de ville synes det var lettere å snakke til meg, som var som dem? Kanskje de nå følte seg bedre representert? Og så mente jeg så mye, så jeg gledet meg til å komme i gang. Det første året fremmet jeg en interpellasjon om miljø og en om spesialundervisning. Jeg fortsatte å snakke om scene på den nye skolen. At hele kommunestyret jobbet 50

med mine saker, var fantastisk! Endelig hadde jeg et sted jeg kunne ta opp alt jeg mente. Ideene mine kunne bli virkeliggjort. Mye var utfordrende. Sakspapirene var kompliserte. Første gang vi diskuterte budsjettet til kommunen, skjønte jeg ingenting. En i kommunestyret sa til meg at det at jeg ikke var inni alt ennå, var en av mine sterkeste sider. Det gjorde at jeg kunne se ting på nye måter. Det var jeg som hadde førstehåndskunnskap om hvordan det var å gå på videregående, bruke kulturskolen og dra hjem fra fest i kommunen. De andre kunne lese om det, men jeg visste hvordan det var å være ung i dag. Det gjorde mine meninger viktige. Etter den samtalen føltes alt lettere. Noe av det beste med å være folkevalgt, er at du kan velge hva du vil sette fokus på. I min første periode jobbet jeg mye med hvordan vi kunne beholde ungdommene i kommunen og forhindre at folk flytta ut. Nå sitter jeg i eldrerådet og jobber mye med livskvalitet i eldreomsorgen. Det finnes forskjellige utvalg der du kan jobbe med ulike saker, alt etter om du er opptatt av skole, næring eller rusomsorg. Dessuten er du ikke alene. Du har alltid møter med partiet ditt før kommunestyremøtene. Der er det færre mennesker og mye lettere å stille spørsmål om det du lurer på. Du trenger ikke lære deg alt på egen hånd. Det siste året av perioden tok jeg permisjon fordi jeg flyttet for å studere. Jeg tror en del unge ikke tør å bli folkevalgt fordi de er redd for å binde seg i fire år. Men det er ikke noe problem å få permisjon hvis du flytter. Da rykker bare førstevara inn og blir fast representant. Ved valget i 2011 ble jeg spurt om å stille i kommunestyret i den nye kommunen. Jeg var ikke i tvil, og sa ja med en gang! Jeg hadde savnet å påvirke og å foreslå saker. Jeg var klar til å begynne igjen. Klar til å forandre verden.


FORDYPNINGSTEKSTER: Slik styres Norge

Drømmen om en scene ble til virkelighet!

Du kan utgjøre en forskjell! Det er kjempeviktig at flere unge blir folkevalgte! For å få gode avgjørelser kan man ikke utelate en hel stor gruppe mennesker. Særlig ikke de menneskene som er framtiden, og som skal drive samfunnet videre. Hvis hele befolkningen skal føle seg representert, må det være mangfold. Å bli folkevalgt er en utfordring du lærer mye av. Du blir trygg på å snakke foran mennesker, lærer mye om hvordan samfunnet henger sammen, og får møte mange forskjellige mennesker. Det er en unik erfaring du får bruk for uansett hva du vil videre i livet. Å være folkevalgt er ikke bare for folk som drømmer om å bli politikere. En kommune består av vanlige mennesker, da må også de som representerer dem, være det. Jeg var en helt vanlig jente på 17 år da jeg kom inn i kommunestyret første gang, men ingen hadde

akkurat mine erfaringer og mine tanker. På samme måte sitter du inne med noe helt eget som kan brukes. Å være folkevalgt tar tid! Det er møter å gå på, samt papirer å lese. Men når noe du har foreslått, blir vedtatt og du ser at det gjennomføres og blir virkelighet, er det så innmari verdt det. Som folkevalgt er det en direkte vei fra en god idé til at det faktisk blir sånn. Du finner saken, du finner argumentene, du snakker fra talerstolen, overbeviser. Så stemmer dere, og får du med deg salen, blir det sånn. Husker du scenen jeg ønsket meg i 2007? Nå er skolen bygd. Med scene. En scene som kanskje ikke hadde vært der hvis jeg ikke hadde foreslått det. Skrevet av Ina Rangønes Libak, leder i Akershus AUF og kommunestyremedlem i Ås kommune.

OPPGAVER 1. Bruk nettet og finn ut hvor mange ungdommer som sitter i kommunestyret i din kommune.

3. Hvilke saker ville du fokusert på hvis du satt i kommunestyret?

2. Diskuter om det er viktig for demokratiet at alle samfunnsgrupper er representert i styre og stell. 51


FORDYPNINGSTEKSTER: Slik styres Norge

Demokratiets utfordringer På skolen lærer vi å se på demokratiet som den beste formen for politisk styresett. Demokrati er noe alle stater bør trakte etter, lærer vi, fordi demokratiet nærmest automatisk betyr at borgerne får det bedre. Men betyr dette at demokratiet er feilfritt?

me på valgdagen? Riktignok deltar en del i politikken på andre måter, som ved å delta i demonstrasjoner eller ved å skrive under på diverse underskriftskampanjer. Men det er liten tvil om at det i folkestyret i Norge er langt fra alle som involverer seg i politikken.

Det første og viktigste prinsippet for demokratiet er at folkets mening blir hørt. Men hvordan er det egentlig i demokratiet Norge, er det folket som bestemmer? De politiske partiene i Norge får stadig færre medlemmer, og når det er stortingsvalg, deltar litt under 80 prosent av dem som kan stemme. Ved kommune- og fylkestingsvalg deltar bare rundt 60 prosent. Kan vi snakke om at folket bestemmer når en tredjedel velger å holde seg hjem-

Vet folk sitt eget beste?

52

Videre kan en spørre seg om det folket som skal styre i demokratiet, alltid vet hva som er best for dem selv? Det er alltid en fare for at kortsiktige ønsker gjør at en ikke klarer å se hva som er best i lengden. Dette kan føre til at politikerne som ønsker å vinne neste valg, må holde seg populære ved å ta valg som ikke nødvendigvis er til folkets og framtidens beste. Alle politikerne vet for eksempel at for at de


FORDYPNINGSTEKSTER: Slik styres Norge

Napoli, Italia: Korrupsjon og organisert kriminalitet kan i noen samfunn nesten sette demokratiet ut av funksjon, og føre til at nødvendige oppgaver ikke blir løst.

store byene i Norge skal få bedre luft om vinteren, må det settes inn tiltak som vil minske biltrafikken kraftig, for eksempel i form av rushtidsavgift eller ved å ha færre parkeringsplasser i sentrum. Disse tiltakene er upopulære blant mange fordi en kun ser på konsekvensene på kort sikt, og dermed blir de heller ikke innført av politikerne. Et annet spørsmål er hva som skjer hvis folket selv undergraver demokratiet ved å velge partier og kandidater som er kritiske til demokratiet. Kan folket selv velge vekk demokratiet?

Er demokratiet effektivt nok? En tredje kritikk mot det demokratiske styresettet er at det er for lite effektivt. Å få en lov vedtatt eller å få en sak behandlet kan ta lang tid. Alle som blir berørt av en sak, skal få komme med sine innspill, og det skal sikres en ordentlig saksgang. Mindre demokratisk kontroll vil kunne føre til større beslutningskraft og raskere utføring av de fleste saker, og dermed større effektivitet. Det er lett å se for seg at en da lettere kunne gripe inn i internasjonale kriser, og at samarbeid kunne vært enklere om politikerne slapp å ta hensyn til hva folket måtte mene om dem ved neste valg. Er det kanskje slik at demokratiet rett og slett ikke passer til å løse de store verdensproblemene? Kan verden forhandle seg ut av fattigdomsproblemer og klimakriser? Flere av de store problemene krever betydelig handlekraft. Kanskje har ikke kloden tid til at alle innbyggere og samtlige stater skal kunne motsette

seg tiltak som er smertefulle på kort sikt, eller at alle skal få muligheten til å komme med sine innspill og meninger før en nødvendig plan settes ut i livet.

Er demokratiet for alle? Til sist er det verdt å nevne at en også kan stille spørsmål ved om demokrati som styresett vil kunne fungere i alle stater. Flere steder i verden har det vist seg vanskelig å få demokratiet til å fungere, spesielt der hvor det har vært svært store religiøse, etniske eller politiske skiller mellom ulike grupper i befolkningen. Det demokratiske partisystemet har vist seg å ikke fungere hvis innbyggerne føler sterkere tilknytning til sin egen klan eller religion enn til interessene som de ulike partiene, på tvers av folkegruppene, skal representere. Så er det da naivt å tro at den vestlige modellen er en universalløsning som vil passe for alle stater? Denne teksten er ikke ment som en svartmaling av demokratiet. Demokratiet har store fordeler. På FNs rangering av verdens beste stater er samtlige av de øverste landene demokratier. Innbyggerne i demokratiene kan i større grad være sikre på at menneskerettighetene blir respektert, og at de faktisk kan si sin mening om de ønsker det. På tross av de mange utfordringene demokratiet har, er det derfor vanskelig å si seg uenig i Winston Churchills udødelige ord: «Demokrati er det verste styresettet som finnes, bortsett fra alle andre som har vært forsøkt opp gjennom tidene.»

OPPGAVER 1. Kan du se andre utfordringer for demokratiet enn de som er nevnt her?

3. Bør folket ha rett til å velge bort demokratiet om de selv ønsker det?

2. Hva synes du er den viktigste utfordringen et demokrati står overfor? 53


FORDYPNINGSTEKSTER: Slik styres Norge

Han er sikkert på Facebook! Alle de norske partilederne er på Twitter. Alle de norske partiene er på Facebook, og de fleste politikerne er der også. Hvis vi ikke liker det regjeringen har vedtatt, eller er uenige i de andre partienes kritikk, kan vi lett sende dem en offentlig melding og fortelle hva vi mener om dem. Da EU ble tildelt fredsprisen i 2012, meldte TV2 om «twitterstorm» i etterkant av utdelingen på grunn av alle de negative twittermeldingene som ble publisert i timene etter annonseringen. Flere politikere har brukt Facebook som sin arena for å publisere personlige synspunkter og ha store diskusjoner som har fått mye plass i mediene. Er de sosiale mediene den nye arenaen for politisk diskusjon og påvirkning?

Ny hverdag med sosiale medier I dag er nyhetene ofte ute i de sosiale mediene lenge før de finner veien inn i de etablerte (nett)avisene. De sosiale mediene trenger ikke å bruke tid på redigering og kildesjekk, og alle enkeltmenneskene som sammen utgjør de sosiale mediene, har ikke på samme måte som de store nyhetsformidlerne et redaktøransvar for det de formidler ut i det store internettet. Du og jeg kan blogge og tvitre og legge ut stoff på Facebook og dermed drive nyhets- og meningsformidling helt på egen hånd. Vi er ikke garantert at mange vil lese det, men vi kan alle legge stemmen vår inn i den mangestemte sangen som nettet utgjør. Vi kan også få kontakt. Avstanden fra enhver borger til politikerne og andre med makt i samfunnet vårt har blitt mye kortere med alle de felles plattformene som vi kan nå fram på gjennom Internett. Når enhver kan bruke et halvt minutt på å skrive ned meningen sin og trykke på Send, og dermed er den offentliggjort på politikerens profil, er veien 54

fram til å bli hørt mye kortere enn den var da en skrev brev eller prøvde å komme igjennom på telefon. Det er ikke sikkert at en får svar i dag heller, men om mange nok mener det samme som deg, og politikerens facebookprofil overstrømmes av meldinger, må vi kunne anta at helhetssummen av mange innspill vil gjøre inntrykk også om de ikke er avgjørende for hva politikeren velger å gjøre. På en måte kan vi si at disse mulighetene for kontakt og for å ytre sin mening både skaper engasjement og er demokratiserende, ved at folkets styringsmuligheter overfor politikerne øker. Samtidig er det ikke det samme å trykke på Liker på en annens kritiske innlegg, eller å bruke 140 tegn på Twitter til å skrive en kort og kvass kritisk setning til en politiker, som faktisk å gå ut og delta i en demonstrasjon, donere en større sum til en sak en støtter, eller engasjere seg i et politisk parti. Kanskje er det såkalte «engasjementet» som skapes i de sosiale mediene dermed lite konstruktivt? Kanskje er det til og med negativt at vi bruker tid på å diskutere på nettet, heller enn å delta i det politiske på en måte som vi i større grad vet at virkelig kan utgjøre en forskjell?

Kommunikasjon på nett Grensegangen mellom offentlig og privat kan også være vanskelig for mange når en flytter kommunikasjonen inn på nettet. Skal vi kunne forvente at alt politikere og andre skriver i sosiale medier, skal kunne brukes som kilder for de tradisjonelle mediene? Har en ikke lov til å uttale sine private meninger på nettet? I Norge har vi opplevd at lokale politikere har måttet gå av på grunn av ting de har skrevet på Facebook, og på den andre siden at mange, både politikere og andre, har måttet tåle kraftig hets og mobbing på nettet. Det er let-


FORDYPNINGSTEKSTER: Slik styres Norge

tere å skrive negative ting hjemme i sin egen stue og trykke på Send, enn det er å måtte stå for dem ansikt til ansikt med den en uttaler seg om. De sosiale medienes inntog i det politiske landskapet krever dermed av oss at vi

lærer å opptre på en ordentlig måte her også. Vi kan ikke glemme at de vi har i andre enden av vår nett-tråd, også er mennesker i den virkelige verden og ikke bare et bilde og et navn på en nettside.

OPPGAVER 1. Bør politikere ha profil på Facebook og Twitter? Hvilke fordeler og ulemper kan dette ha? Diskuter først i par og deretter i klassen.

Dere kan velge om dere vil lage regler som gjelder for alle medier, eller om dere vil lage dem for en spesiell side.

2. Gå sammen i klassen og lag en regelliste for hvordan en bør oppføre seg i sosiale medier.

Fra Stortinget

55


56


3

DU OG SAMFUNNET Helt fra du var liten, har du hatt mennesker rundt deg som har lært deg hva du skal gjøre for å fungere som en del av samfunnet. Du har lært om du skal spise med fingrene, med pinner eller med gaffel og kniv. Du har lært hvordan du kler deg i bursdagsselskap, og hvordan du henvender deg til fremmede. Du vet hvor lenge du får være oppe om kvelden, og du vet hvem du må spørre om du vil være ute lenger. Alt dette, sammen med alle de andre tingene du vet om hvordan du skal oppføre deg, er resultater av en lang læringsprosess. Denne læringsprosessen er formet av samfunnet og kulturen du er en del av.

LÆRINGSMÅL Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne > definere begrepene norm, rolle, sosial kontroll, kjønnsrolle, internalisering, rollekonflikt, identitet, kultur, urfolk og rasisme > hente og sammenligne informasjon om norsk kultur i dag og tidligere, samisk kultur og etniske minoriteters kultur > diskutere hva som er positivt og negativt med kulturell variasjon > diskutere konsekvenser av rasisme, fordommer og diskriminering og hvordan dette kan motarbeides

57


Kapittel 3: Du og samfunnet

Rollekonflikt: lese til prøve eller gå ut med venner?

Hvordan formes vi av samfunnet? Har du tenkt på at du oppfører deg ulikt i forskjellige situasjoner? Dette handler ikke nødvendigvis om skuespill eller bevisste valg, men om at vi som mennesker innehar en lang rekke roller. En rolle er summen av alle forventninger som knytter seg til en stilling eller en posisjon. Hvis vi tenker på en lærer, en sykepleier eller en bestemor, får vi med en gang klare forventninger til hvilke kjennetegn og ferdigheter disse har. En vanlig norsk ungdom har mange slike roller hver eneste dag. Du er kanskje en sønn, en bror og et barnebarn, men også en skoleelev, kamerat, kjæreste, fotballspiller og gamer. Vi sklir inn og ut av rollene uten å tenke over det, og mange av dem overlapper hverandre.

Sosialisering Hver gang du er i en bestemt sosial situasjon, har du en rolle, og du møter en rekke normer, altså forventninger til hvordan du skal opptre. Det er det at vi kjenner normene, som gjør at vi vet at vi skal takke for maten, at vi skal være stille på biblioteket, og at vi kan synge og rope på fotballkamp. Uansett om du følger normene eller ikke, vil du møte sanksjoner, det vil si reaksjoner på det du gjør. Negative sanksjoner vil kunne være at læreren gir en anmerkning fordi du kommer for sent til timen, eller at de andre hvisker og ser 58


Kapittel 3: Du og samfunnet

på deg fordi du har mat i ansiktet. Positive sanksjoner arter seg som belønning, som gode karakterer, å bli invitert med på hyttetur, eller når mormor lager det beste du vet til middag, fordi hun synes det er så hyggelig å ha deg på besøk. Sanksjonene skaper et sosialt press som sørger for at folk stort sett holder seg til reglene for hvordan det er akseptert å oppføre seg. Noen ganger kan det oppstå situasjoner hvor forventningene til ulike roller kolliderer. Kameratgjengen forventer at du skal være med ut om kvelden, mens foreldrene dine krever at du benytter kveldstimene til en siste krampelesing før morgendagens viktige matteprøve. Dette kalles rollekonflikt, og den oppstår når du har to roller som ikke er forenlige. Du kan ikke både bli med vennene ut og lese til prøven samtidig. Hvilken rolle velger du, hvilke normer er sterkest? Alle rollene vi har, er et resultat av det vi kaller sosialisering. Sosialisering skjer hele tiden: i familien, med venner, på skolen, på bandøving og på trening. Sosialisering kan defineres som prosessen hvor vi lærer oss normer, verdier, kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å leve i et samfunn og for at samfunnet skal bestå. Når normene er blitt en så naturlig del av oss at vi følger dem uten å tenke over at vi gjør det, sier vi at de er internaliserte. Eksempler på en slik internalisert norm kan være at vi automatisk sier «unnskyld!» om vi skubber borti noen på bussen. Vi har lært hvordan vi skal oppføre oss i ulike sammenhenger, og etter hvert går det vi har lært, av seg selv. Som barn blir vi tidlig opplært til å dele. Denne normen er internalisert hos mange.

59


Kapittel 3: Du og samfunnet

Din identitet

Hva er din identitet?

60

Ordet identitet har det samme opphavet som ordet identisk, som betyr lik. Når du går inn i ulike roller gjennom hverdagen, plasserer du deg samtidig i en rekke ulike grupper av mennesker som du er lik på en eller annen måte. Men summen av alle gruppene du tilhører, blir helt unik for deg. Samtidig er det også du som avgjør hvilke av alle gruppene du tilhører som er de viktigste for deg. Til sammen vil dette prege den oppfatningen du selv har om hva det er som kjennetegner akkurat deg. Det er dette som er din identitet. Identiteten din er preget av de rollene du har i hverdagen, uten at du nødvendigvis har valgt disse rollene selv. Men samtidig vil identiteten din også kunne prege måten du opptrer på i de ulike rollene. Hvis du for eksempel har en identitet som skoleflink fordi du tidligere har fått tilbakemeldinger om at du mestrer skolen godt, viser forskning at du mest sannsynlig også vil være mye mer konsentrert om skolearbeidet enn om du ikke har en slik identitet. Har du ikke opplevd at andre mener at du er flink på skolen, men heller fått positive sanksjoner på andre ting, for eksempel at du er morsom eller sosial, vil du også bli mindre opptatt av å forsøke å bli flink på skolen og mer opptatt av å bekrefte rollen din som morsom eller sosial. Identiteten din vil dermed ikke bare prege hvem du oppfatter at du er, men også påvirke hvem du blir. Det å skape deg en identitet som vil kunne gi deg et godt liv i framtiden, er kanskje noe av det som er aller vanskeligst med å være ungdom.


Kapittel 3: Du og samfunnet

Hva er kultur? Normene du følger, og rollene du har, er delvis et resultat av kulturen og samfunnet du er en del av. Kulturen former oss, og den lærer oss hva som er sentralt og viktig. Den vide definisjonen av kultur er at kultur er det motsatte av natur. Natur er alt som hører til i naturen, som dyr, planter, fjell og sjø. Kultur, derimot, er alt som mennesket har forandret eller skapt, alt som mennesket har vært med på å få fram. Mye av det vi har rundt oss, er dermed kultur. Det gjelder for eksempel hvilken type mat du spiser, hvordan du snakker til eldre mennesker, hva du gjør på dagtid og i fritiden, om du snakker i munnen på andre, og om du synes punktlighet er viktig. Alt dette kan variere mye mellom ulike grupper mennesker. For eksempel kan kulturen være ulik for en arbeider på et fiskemottak i Honningsvåg, en elev på musikk, dans og drama i Kristiansand og en pensjonert tidligere bankdirektør på vestkanten i Oslo. Både i Norge og i andre land finner vi kulturforskjeller mellom ulike landsdeler, mellom småsteder og storbyer, mellom kjønn, mellom generasjoner og mellom yrkesgrupper som ellers har omtrent like materielle levekår.

Kultur er alle verdier, kunnskaper og ferdigheter som overføres, ofte i en noe forandret form, fra generasjon til generasjon.

61


Kapittel 3: Du og samfunnet

Hva former samfunn og kultur? En rekke faktorer er med på å forme og omforme samfunn og kultur. Disse virker ikke hver for seg, men i samspill med hverandre. Noen faktorer kan også være viktigere enn andre, og hvilke faktorer som er viktigst, kan variere. Det er altså ikke mulig å finne fasitsvar av typen «dette skapte Norge». Men det er mulig å peke på en del faktorer som i varierende grad kan ha bidratt til å forme kulturen i et samfunn. Klima og landformer gir utgangspunktet for hvordan samfunn formes. I Norge har vi høye fjell og dype daler, noe som har gjort at mennesker har måttet bosette seg til dels langt fra hverandre. Men en faktor avgjør ikke alene hvordan skikkene i et samfunn er. Både Norge og Afghanistan har høye fjell og dype daler, men norsk kultur ligner likevel mer på dansk kultur, selv om Danmark er forholdsvis flatt. Så hva annet kan vi legge til som er formende for kulturen vår? Tradisjoner og skikker bringes videre, ofte uten at vi tenker over det. Tenk på hvor ulike et norsk og et indisk bryllup er, og på hvor viktig det er for oss å bake de samme kakene hver jul. Tradisjonene sitter dypt i oss alle og er med på å vedlikeholde kulturen. Det samme gjør språket, som i stor grad styrer hva og hvordan vi tenker om ting. Tradisjoner, skikker og språk preges videre ofte av det religiøse, tenk bare på hvor sterkt dåp og konfirmasjon fortsatt står i Norge. Språket vårt er også farget av samfunnets religion, ofte uten at vi vet det. Uttrykk som «å falle på steingrunn», «herre Gud» og et godt banneuttrykk som «fa(nd)en ta deg» stammer alle fra kristendommen, som igjen er en del av vår felles norske kulturarv. Kulturen i et samfunn er også avhengig av hvor langt utviklingen har kommet når det gjelder teknologi og økonomi. Enkel tilgang på teknologi som kan rense vann og gi innbyggerne strøm, gir store føringer for hvordan kulturen utvikler seg, det samme gjør tilgang på kontaktteknologi som mobiltelefoner og Internett. Livet som leves i fattigdom, vil arte seg annerledes enn et liv i et velstående land som Norge, og kulturen vil formes deretter. Om du må bruke storparten av dagen til å skaffe mat til familien, vil strategier for å finne og å spare på mat bli en del av en kultur som vi ikke finner i norsk kultur i dag. Vi vil heller ikke finne igjen det fokuset vi i Norge har på riktig type mat og matlaging, i land hvor mat er en mangelvare.

Hvordan definere det norske Det finnes store kulturforskjeller mellom folk i Norge, så hva er da egentlig norsk kultur? Kanskje tenker du først på brunost, fisk og bunad? Kanskje tenker du på blondt hår, på matpakke med grovt brød, på taco og gullrekka på NRK på fredagskvelden, eller på olje og rikdom? Er det dette som definerer oss i dag? 62


Kapittel 3: Du og samfunnet

Norsk kultur kan defineres som den kulturen som finnes i Norge. Men hvem er det da som representerer denne kulturen? Skipsrederen som er født i Norge, men som er bosatt og driver forretninger i utlandet, er han fortsatt norsk? Eller hva med idrettsutøveren som har levd omtrent hele sitt liv i et annet land, men som har fått norsk statsborgerskap og vinner medaljer for Norge. Er han norsk? Noen vil mene at det å avklare hvem som er norsk, og hva det norske er, både er vanskelig og heller ikke spesielt viktig. Men det å være norsk er for mange en viktig del av deres identitet. Dermed er mange opptatt av at vi må ta vare på og bygge videre på norsk kultur i en verden hvor vi påvirkes sterkere og sterkere av kulturer fra andre land. Da blir spørsmålet hva det er med det norske samfunnet og den norske levemåten vi vil bevare og bygge videre på. Dette er politiske spørsmål, og dermed er det også noe som de politiske partiene er uenige om.

17. mai er et symbol på norsk kultur. Den feires av de fleste som bor i Norge – uansett hvor de bor og kommer fra.

63


Kapittel 3: Du og samfunnet

Typisk norsk Går det likevel an å si noe objektivt og vitenskapelig om hva som kjennetegner den norske kulturen? Vi må i så fall se etter trekk ved hva nordmenn gjør, sier og tenker, som er mer framtredende og mer utbredt i Norge enn i mange andre land. Når vi bruker statistikk til å se på hvordan folk lever i Norge sammenlignet med andre land, er rikdommen noe av det mest typiske. I gjennomsnitt lever vi lenge, har høy utdanning og høy inntekt. Norge er også et samfunn hvor gapet mellom de rikeste og de fattigste er mindre enn i de fleste andre land. Et annet framtredende trekk ved Norge er at folk flest er opptatt av demokrati. Det er ikke helt tilfeldig at Norge i 1913 var et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner. I internasjonale skoleundersøkelser scorer norske elever middels på blant annet matematikk og naturfag, men høyt på forståelse av hva det betyr å delta i et demokrati. Likhetstankegangen viser seg også i nordmenns holdninger til dialekter. I mange andre land finnes det en dialekt som oppfattes som «finere» enn de andre, og jo høyere sosial status en har, jo «penere» prater en. I Norge finnes det også statusforskjeller mellom dialektene, men samtidig er dialektbruk allment akseptert uansett hvilken utdanning eller jobb en har. Dette kommer tydelig til syne for eksempel ved at nyhetsoppleserne i de store tv-kanalene kan bruke dialektene sine på riksdekkende radio eller tv. For mange er det også et mål å holde på talemåten hvis de flytter til en annen del av landet, fordi den er en del av identiteten deres.

ER VI UFORMELLE OG IKKE-RELIGIØSE? Nordmenn er også ofte uformelle. For mange utlendinger vil det kunne oppfattes som rart at menn i Norge kan gå uten dress på de fleste arbeidsplasser, og at vi ikke bruker formelle vendinger som «De», «takk» og «vær så snill» så ofte som folk gjør i en del andre land. Når det gjelder religiøsitet, oppga kun 18 prosent av Norges befolkning i 2011 at de deltar på gudstjeneste eller andre religiøse møter månedlig. 39 prosent oppga å ha gjort det i løpet av det siste året. Samtidig er medlemstallene i Den norske kirke synkende. Ved årsskiftet 2012/2013 var 75,8 prosent av befolkningen i Norge medlemmer av Den norske kirke. I 1970 var andelen 94 prosent. Dette forteller oss at færre nordmenn i dag bruker tid på å utøve sin religion sammen med andre ved for eksempel å ta del i gudstjenesten på søndager, og det er også færre nordmenn som er uttalt religiøse i dag enn tidligere. Er en «typisk nordmann» da en som har høy utdanning, god kjøpekraft, snakker dialekt og sjelden går i kirken? Selv om statistikken viser at dette antakeligvis gjelder mange nordmenn, er unntakene mange. En kan være like norsk om en ikke passer inn i mønstrene som er skissert her. 64


Kapittel 3: Du og samfunnet

Kjønnsroller og likestilling Den norske kulturen blir både påvirket innenfra ved at nordmenn forandrer seg, og utenfra gjennom innvandring og annen påvirkning. I 1950-årene var kjønnsrollene i Norge tradisjonelle. Mannen arbeidet og forsørget familien, mens kvinnen passet barn, vasket og laget mat. I dagens Norge lærer vi at kjønnene skal være like mye verdt og likestilte, altså ha de samme rettighetene og mulighetene. Seks av ti studenter ved høyskoler og universiteter og fire av ti stortingsrepresentanter er kvinner. Samtidig viser statistikken at de fleste fortsatt velger yrker som er typiske for sitt kjønn, og kvinner gjør fortsatt mest husarbeid. De som mener at likestilling handler om fullstendig likhet, vil derfor kunne si at vi ikke har full likestilling. Likevel har jenter og gutter i Norge like muligheter når det gjelder utdanning, og det finnes klare regler mot diskriminering og forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Om vi ikke er helt i mål når det kommer til at resultatene er de samme for kvinner og menn, har vi i alle fall kommet et langt steg på vei. I andre kulturer er det større forskjeller mellom hva som forventes av kjønnene. Dette kan vi for eksempel se i sysselsettingsmønsteret, som viser hvilke yrker som velges, og om sysselsettingsandelen blant kvinner er høy aller lav. Vi trenger ikke å gå lenger enn til et vestlig samfunn som USA for å finne større ulikheter enn dem vi har i Norge. I 2010 var for eksempel 23 prosent av gifte kvinner med barn hjemmeværende i USA, et tall som er vesentlig høyere enn i Norge.

Det er mange medlemmer i Den norske kirke, men få av dem går i kirken hver søndag.

65


Kapittel 3: Du og samfunnet

Oslo, 1956: Nybakte fedre møter på kurs i spedbarnsstell hos Oslo Røde kors. Mannens rolle i familien besto i stor grad av å forsørge kone og barn gjennom arbeidet sitt.

ENDREDE FAMILIE- OG SAMLIVSFORMER I Norge har vi også sett en enorm utvikling de siste hundre årene med tanke på hvordan familien ser ut. Vi har gått fra storfamilien med mange slektninger under samme tak, via kjernefamilien med mor, far og barn, til at det i dag finnes mange forskjellige familieformer. I takt med at skilsmisse har blitt både mer vanlig og mer akseptert, har alenemødre, alenefedre, stemødre og stefedre blitt vanligere, og mange lever med stesøsken og halvsøsken. Det er også en økende andel aleneboende i Norge – rundt 20 prosent av den voksne befolkningen bor alene i dag. Hvordan et samliv formaliseres, forandres også. Mens ekteskapet historisk sett har vært den dominerende samlivsformen, lever stadig flere par i dag som samboere. Dette gjelder 18 prosent av Norges befolkning, mens 49 prosent lever i ekteskap. Siden 2009 har det også vært lov for homofile å gifte seg, og i 2010 ble drøyt 250 ekteskap mellom to av samme kjønn inngått. Normene knyttet til det å være homofil og å leve i et homofilt forhold har endret seg bare i løpet av en generasjon. Forbudet mot homofili ble opphevet i 1972, men det skulle gå nesten 20 år før vi i 1993 fikk partnerskapsloven som gjorde at homofile offisielt kunne registrere samlivet sitt og blant annet få rett til å arve hverandre når den ene parten dør. Homofilt partnerskap hadde imidlertid fortsatt ikke samme status som ekteskap mellom mann og kvinne, blant 66


Kapittel 3: Du og samfunnet

Oslo, 2013: Daniel har pappaperm. I dag har mannsrollen endret seg til at mannen også skal være en aktiv del av familien.

annet når det gjelder muligheten for å få kunstig befruktning, retten til å adoptere barn eller dele foreldrerett til den andre partens barn. Dette ble endret ved innføringen av den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven i 2009. Like rettigheter: I 2009 fikk vi en kjønnsnøytral ekteskapslov i Norge.

67


Kapittel 3: Du og samfunnet

Lena er en av nesten 40 000 svenske arbeidsinnvandrere som bor i Norge.

Minoriteter i Norge En etnisk gruppe er en gruppe som opplever seg som et fellesskap på grunnlag av felles språk eller religion, historie og tradisjoner. I Norge har vi alltid hatt ulike etniske grupper, og vi har dermed alltid vært et flerkulturelt samfunn, det vil si et samfunn hvor ulike etniske grupper lever side om side sammen. Vi vet at Norge har vært befolket av både nordmenn og samer så langt tilbake som kildene våre rekker. Allerede på 1300-tallet kom de første gruppene med omreisende romanifolk med historisk opprinnelse i India til Norge. I tillegg til romanifolket regnes også romfolk, skogfinner, kvener og jøder som nasjonale minoriteter i Norge fordi de har levd i Norge i flere generasjoner. Norge er altså hjemland for flere folkegrupper.

Økt innvandring De siste tiårene har nye grupper av innvandrere kommet til Norge og gitt sitt bidrag til at den norske kulturen er i endring. Det er per 1.1.2013 593 000 innvandrere i Norge, og 117 000 norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 14 prosent av befolkningen. Dette tallet har steget kraftig de siste 20 årene. I 1992 hadde kun 4 prosent av den norske befolkningen innvandrerbakgrunn. De nye gruppene av innvandrere begynte å komme i 1970-årene, da de første arbeidsinnvandrerne kom til Norge fra 68


Kapittel 3: Du og samfunnet

Pakistan, Tyrkia og Marokko. Siden har innvandringen økt, særlig arbeidsinnvandring fra Europa etter at EU og dermed EØS-avtalen i 2004 ble utvidet til å omfatte også en del østeuropeiske land. Den største innvandrergruppen i Norge i dag er polakkene. Det kommer for eksempel flere polakker til Norge enn det kommer innvandrere fra alle afrikanske land til sammen. Det er en høy andel unge blant innvandrerne, nesten halvparten av alle innvandrerne er i alderen 20 til 40 år. Det bor innvandrere i alle landets kommuner, men flest i Oslo. Her er nesten en tredjedel av innbyggerne innvandrere.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn. Utvikling 1970-2012 Antall 700000 650000

Asia, Afrika og Latin-Amerika

600000

Europa utenom EU/EØS

550000

Nye EU-land etter 2004

500000

EU/EØS-land ellers, NordAmerika og Oseania

450000

Norden

400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0

1970

1975

1980

1985

1990 År

1995 2000

2005

2012

Hva kjennetegner minoritetene i Norge? Minoritetene i Norge er mange, noe som gjør det vanskelig å peke på fellestrekk ut over at de er nettopp minoriteter. Noen grupper er godt integrerte og jobber og deltar i samfunnet på lik linje med gjennomsnittsnordmannen, og vi legger dermed lite merke til dem. I andre grupper, spesielt blant innvandrere med flyktningbakgrunn, lever mange i fattigdom, med så dårlig betalte jobber at de lever under fattigdomsgrensa. Disse er avhengige av økonomisk støtte for å overleve. Arbeidsledigheten er generelt høyere blant innvandrere enn blant andre nordmenn. I første halvdel av 2013 var 6,8 prosent av 69


Kapittel 3: Du og samfunnet

Ungdomstekstene kan leses på side 80-83.

innvandrerne i Norge arbeidsledige, mens andelen i den øvrige befolkningen var på 2,0 prosent. Samtidig er innvandrerne svært viktige for det norske arbeidsmarkedet. Spesielt er det mange innvandrere innenfor helse- og omsorgsyrker, servering og handel og i bygge- og anleggsvirksomhet. Mange bedrifter innenfor disse bransjene er helt avhengige av utenlandsk arbeidskraft for å overleve. Livet som minoritetsungdom i Norge er nok ganske likt livet som de fleste norske ungdommer lever, i den forstand at forskjellene fra person til person kan være både små og veldig store. Ungdom med ulik kulturbakgrunn framhever både like, ulike og av og til motstridende sider ved de to kulturene de er en del av. Marina (15) sier: «Det jeg liker med den norske kulturen, er at den er så fri. Hvis jeg hadde levd i tråd med den norske kulturen, ville jeg ikke følt meg hindret i å uttrykke meg. Kulturen min hjemme er ikke sånn. Kulturen min er strengere enn den norske. Jeg føler at man må tenke mer på hva man får lov til å gjøre i min kultur.» Derya (15) sier derimot: «Kurdere behandler hverandre som bror og søster om du så er fremmed eller venn. (…) Nordmenn er som regel hyggelige og imøtekommende mennesker, men likevel ville det vært veldig rart om en fremmed kom og satte seg ved siden av deg i bussen og slo av en prat.» Mohammed (15) er enig og sier: «Det er noen regler som er litt rare i den norske kulturen, som for eksempel at du ikke skal gå på besøk til noen uten at du sier det til dem du skal besøke på forhånd, mens det er helt vanlig i Somalia.» Alle de tre ungdommene sier noe om at kulturen de har med seg hjemmefra, er tettere, i den forstand at kontakten og kontrollen folk har med hverandre, er tydeligere. Mens Marina framhever dette som negativt fordi hun opplever sin egen kultur som streng, får Derya og Mohammed fram det positive ved dette, gjennom at de viser hvordan tette bånd også gjør at de i sin minoritetskultur har et mye nærmere forhold både til familie og fremmede. På tross av at de beskriver et fenomen som ligner, opplever de det forskjellig. Det er nettopp denne mangfoldigheten som kjennetegner innvandrernes kultur. Når tre minoritetsungdommer opplever sine kulturer såpass ulikt, forteller dette oss noe viktig, nemlig at den eneste fellesnevneren vi kan sette på minoritetene, er at de er nettopp minoriteter.

Samene Samene har en spesiell status i Norge. I tillegg til å være en minoritetsgruppe har de status som urfolk. Et urfolk er gjerne i mindretall i forhold til resten av befolkningen, men var bosatt i områder innenfor et land før landegrensene ble etablert. Det viktigste er likevel at urfolksgruppa har hatt en tradisjonell tilknytning til et område, ikke at de var de første menneskene som satte sin fot der. Samefolket er bosatt i både Norge, Sverige og Finland og på 70


Kapittel 3: Du og samfunnet

Kola-halvøya i Russland. Fordi det ikke finnes noen offisiell registrering av hvem som er samer, vet vi ikke nøyaktig hvor mange samer det er. En måte å anslå antallet samer på er å se på hvor mange som bor i det såkalte SNT-området, det vil si nord for Saltfjellet. Her bor det nesten 38 000 mennesker. Ser vi derimot på hvor mange som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, er tallet mye lavere. 13 890 var registrert her i 2010. Det er vanlig å anta at det totalt sett i hele det samiske området finnes mellom 50 000 og 80 000 med samisk opphav. De fleste av disse bor i Norge.

Karasjok, 1950: Samiske barn får norskundervisning ved internatskolen for flyttsame-barn.

FRA FORNORSKING TIL BEVARING Fornorskingspolitikken er en viktig grunn til at det i dag er vanskelig å fastslå akkurat hvor mange som er samiske. Samene har i lange perioder blitt tvunget til å oppgi sin kultur og sin identitet, og mange oppfatter ikke seg selv som samiske i dag selv om de har samisk opphav. Samene ble fra sent på 1800-tallet sterkt undertrykt av den norske staten. Rasetenkningen sto på denne tiden sterkt, og det var en utbredt oppfatning at urfolk var primitive folkeslag, som ble sett på som mindre verdt enn de høytstående nordmennene. Det samiske burde derfor fjernes, og samene burde bli så norske som råd var. Dette kaller vi assimilering. Assimileringspolitikken innebar at 71


Kapittel 3: Du og samfunnet

Samisk språk holdes i live i dag. I samiske områder er blant annet veiskilt på to språk.

72

samiske barn måtte bo på internatskoler, gjerne langt borte fra foreldrene. All undervisning foregikk på norsk, og det var også forbudt å snakke samisk i friminuttene. Heldigvis er ikke situasjonen for samene slik i dag. Samene har sin egen folkevalgte forsamling, Sametinget, og de har sin egen nasjonaldag 6. februar. Den samiske kulturen blir nå forsøkt bevart – en prøver å holde de samiske språkene i live, og samiske barn og ungdom får tilbud om undervisning på morsmålet sitt i skolen. For mange er det samedrakt, joik og det samiske flagget de forbinder med det samiske, sammen med reindrift og det å bo i Finnmark. Men når vi snakker om samene, er det viktig å huske at samisk kultur ikke lar seg definere ut fra disse enkle bildene. Det blir som å definere nordmenn ved å si at vi bruker bunad og er fiskere. I 2011 fantes det 3020 reindriftssamer i Norge, og disse utgjør bare en liten del av den samiske befolkningen. Mange samer bor utenfor Nord-Norge, blant annet i Oslo. For de fleste samiske ungdommer vil nok dermed hverdagen være svært lik den som en etnisk norsk ungdom opplever, om enn med enkelte kulturelle forskjeller. Men slike forskjeller finnes også blant etniske nordmenn – språkforskjellene er store mellom Bærum, Valdres og Sogndal, og de fleste av oss har nok opplevd kulturforskjeller i møte med andre nordmenn. Slik er det også med samene. Selv om det finnes fellestrekk som gjør at samene som folk har en felles identitet, er samene like forskjellige som nordmenn.


Kapittel 3: Du og samfunnet

Hva er rasisme? En av de store utfordringene i vårt flerkulturelle samfunn er rasismen. Hva som skal ligge i begrepet rasisme, er omstridt. Men tar vi utgangspunkt i definisjonen som ligger i FNs konvensjon om avskaffelse av rasediskriminering, handler rasisme om at mennesker blir fratatt rettigheter eller muligheter på grunn av sin hudfarge eller sin nasjonale eller etniske opprinnelse. Rasisme kan komme til uttrykk på mange ulike måter, alt fra «uskyldige» slengbemerkninger til vold og drap. Motivet for rasisme kan være forestillinger om at det finnes ulike menneskeraser med ulik kvalitet, men i dag handler rasisme oftere om generaliseringer knyttet til religion eller andre kulturelle trekk. Å generalisere betyr at du legger til grunn at noe som gjelder for en eller flere personer som tilhører en bestemt gruppe, også gjelder for alle andre som tilhører den gruppa. Ikke alle generaliseringer er gale. Vi kan for eksempel si at somaliere har mørk hudfarge, selv om vi ikke har møtt alle somaliere i hele verden. Generaliseringen vil

73


Kapittel 3: Du og samfunnet

Rasisme? I en undersøkelse gjennomført av Antirasistisk senter ble de to guttene til høyre nektet inngang til sju av elleve nattklubber.

74

likevel gjelde for de fleste fra Somalia. Men ofte gjør vi generaliseringer uten å ha noe kunnskapsmessig grunnlag for dem. Slike generaliseringer kaller vi fordommer. En muslim som selv er for full likestilling, kan for eksempel bli angrepet for å stå for kvinneundertrykking fordi noen har fordommer om at alle muslimer mener at likestilling strider mot islam. Tilsvarende kan en jøde som kanskje selv er kritisk til Israels politikk, bli anklaget for å støtte angrep på palestinerne fordi noen har fordommer om at alle jøder støtter alt det Israel gjør. Rasistiske generaliseringer trenger ikke nødvendigvis å være basert på fordommer. En arbeidsgiver som får mange jobbsøknader fra kvalifiserte søkere, kan tenke at det er viktig å snakke godt norsk i jobben. Han kan videre tenke at Marwan Iqbal trolig har innvandrerbakgrunn og kanskje ikke snakker så godt norsk. Han kan godt være klar over at Marwan Iqbal like gjerne kan være oppvokst i Norge og snakke helt flytende norsk. Men i en hektisk hverdag er


Kapittel 3: Du og samfunnet

det greit å unngå for mange intervjuer, og siden det er litt usikkert med språket til Iqbal, kaller han heller inn Mats Iversen. Arbeidsgiveren tenker ikke nødvendigvis rasistisk i dette tilfellet, men virkningen er at Marwan Iqbal ikke får den samme muligheten som Mats Iversen bare fordi han heter det han heter, fordi han har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det er i strid med «loven om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion m.v.» som ble vedtatt av Stortinget i 2005. Slik diskriminering i arbeidslivet kan være en del av forklaringen på at arbeidsledigheten er mye høyere blant folk med innvandrerbakgrunn enn blant etnisk norske.

Hat på nettet Avisene har alltid hatt egne spalter for leserinnlegg, men vanlige folk som skriver avisinnlegg, vil ofte oppleve å få sine innlegg avvist på grunn av mangel på plass. Med Internett har plassproblemet forsvunnet. Alle de større avisene på nettet har ulike former for debattfora der vi har anledning til å kommentere artikler. Dette har åpnet for at flere kan delta mer og oftere i debatter. Men nettdebattene brukes også til å spre fordommer og hat. Et eksempel kan være en nyhetssak om en person med afrikansk bakgrunn som er siktet for voldtekt. Under nyhetssaken kom følgende kommentar: «Nå må dere ikke være så «rasistiske» at dere fordømmer den rike tradisjonen med voldtekt og kriminalitet han har beriket vårt land med.» Ingen i Norge påstår at voldtekt er akseptert i norsk kultur, selv om det skjer flere hundre voldtekter hvert år begått av etnisk norske gjerningsmenn. Når en innvandrer begår en kriminell handling, er veien derimot kort for mange til å generalisere og påstå at dette er uttrykk for personens kultur. Når slike kommentarer får bli stående uimotsagt, kan de bidra til å spre fordommer som det ikke finnes grunnlag for. Gjennom å finne fram noen nøye utvalgte beskrivelser fra virkeligheten og unnlate å ta med mange av omstendighetene rundt, er det mulig å bygge opp et helhetlig bilde av at en bestemt gruppe har en ond plan om å ødelegge vårt samfunn eller overta makta. Slike framstillinger kaller vi konspirasjonsteorier. Konspirasjonsteoriene framstår ofte både som sammenhengende og basert på kilder, men det bildet de ønsker å skape, er likevel fjernt fra virkeligheten. Det finnes mange nettsteder som prøver å skape et bilde av at Europa er i ferd med å bli tatt over og «islamisert» av innvandrere fra muslimske land. Det var en slik forestillingsverden, spredt gjennom Internett, som lå bak terrorangrepet som drepte 77 mennesker i Norge 22. juli 2011. Andre nettsteder konstruerer «beviser» for at jødene kontrollerer verden, og at Holocaust er et av jødenes påfunn for å tjene penger. 75


Kapittel 3: Du og samfunnet

Det er en stor og komplisert jobb å gå inn i konspirasjonsteorienes verden og finne beviser for at påstandene som framsettes her, ikke gir et riktig bilde av virkeligheten. Det er derimot ganske lett å se hvilke nettsider som har som mål å vise hvor ond og farlig en bestemt minoritetsgruppe er. Selv om også slike nettsteder av og til kan skrive noe som er sant, bør du som hovedregel ikke anta at påstander som stammer fra slike nettsteder, er sanne, og du bør aldri bruke slike nettsteder som objektive kilder. Det er lett å bli revet med når man diskuterer på nett.

76


Kapittel 3: Du og samfunnet

SAMMENDRAG: Kapittel 3 > En rolle er summen av alle forventninger som knytter seg til en stilling eller en posisjon. Alle rollene vi har, er et resultat av det vi kaller sosialisering. > Til alle rollene du har, er det knyttet bestemte normer. Normer er forventninger til hvordan du skal oppføre deg. Etter hvert vil du internalisere normene slik at det føles helt naturlig å følge dem. > Rollekonflikter oppstår når normene som hører til de ulike rollene du har, motsier hverandre. > Identiteten din, hvem du selv opplever at du er, består av summen av alle rollene du har, og hvordan du vektlegger hvilke roller og normer som er viktigst for deg. > Begrepet kultur brukes om alt som mennesker har skapt eller påvirket. Det er vanskelig å slå fast hva som kjennetegner en kultur, fordi mye er felles på tvers av kulturer, samtidig som det finnes store forskjeller mellom mennesker innenfor hver kultur. > Vi kan se forskjeller mellom kulturer til ulike tider og fra ulike steder i verden. Kjønnsroller, det vil si ulike normer for jenter og gutter, samlivsformer og måten sosial kontroll utøves på i en familie, er deler av kulturen hvor vi kan se slike forskjeller. > Samene er et urfolk, det vil si at de bodde i Norden før det ble etablert stater her. Etter at den norske staten i mange år forsøkte å utrydde samisk språk og identitet, støtter staten nå samene for at kulturen deres skal kunne overleve. > Rasisme handler om at mennesker blir fratatt rettigheter eller muligheter på grunn av sin hudfarge eller sin opprinnelse.

77


Kapittel 3: Du og samfunnet

OPPGAVER REPETER OG REDEGJØR 1. Forklar begrepene identitet, internalisering og sosialisering.

4. På hvilken måte kan du oppleve sosial kontroll på skolen?

2. Hva er en rolle og en rollekonflikt?

5. Hva er kultur?

3. Hvilke uformelle normer kjenner du til fra henholdsvis skolehverdagen, idrettsverdenen og familielivet?

6. Hva vil det si å være et urfolk? 7. Hva er rasisme?

FINN UT 8. Gjennomfør et intervju med en av besteforeldrene dine eller en annen i samme generasjon som dem. Finn ut på hvilke måter kjønnsroller (hva gjorde gutter/jenter), ulike typer sosial kontroll, sanksjoner (hvilke typer belønning/straff ble brukt) og normer (hvilke skrevne/uskrevne regler måtte en følge) har endret seg siden de var barn. Presenter for hverandre i klassen, og diskuter hva som kan sies om endringer i barneoppdragelse ut fra det som var felles i intervjuene. 9. Gå til forsiden av nettstedene til VG og Dagbladet. Undersøk hvor mange av bildene som viser kvinner, og hvor mange av bildene som viser menn. Regn så ut hvor mange prosent av bildene av både kvinner og menn hvor personen på bildet kun er iført badetøy eller undertøy eller er uten tøy. Hva kommer du fram til? Diskuter deretter hvilke forventninger som møter unge jenter i dagens Norge. 10. a. Finn informasjon på nett og i bøker, og lag en tidslinje fra 1800-tallet fram til idag som viser utviklingen av kvinners rettigheter og tiltak som er vedtatt for å oppnå større grad av likestilling mellom menn og kvinner. b. Ta utgangspunkt i ett av tiltakene på tidslinja, og vurder i hvilken grad livet for nor-

78

ske kvinner ville vært annerledes enn det er i dag om tiltaket aldri var blitt innført. 11. Gå sammen i grupper på fem, og del tekstene skrevet av samen Eli Anne Nystad (side 84 - 85), svensken David, somalieren Mohammed, kurderen Derya, og afghaneren Marina (sidene 80 - 83) mellom dere slik at en person på hver gruppe leser én tekst. a. Les tekstene som dere har fått tildelt, og gjenfortell dem deretter for hverandre. b. Finn tre normer som kulturene dere har lest om, har til felles med norsk kultur. c. Finn to normer eller tradisjoner som er utbredt både i kulturen til de etniske gruppene som ungdommene representerer, og i mange andre grupper, men som skiller den fra det som er typisk i norsk kultur. d. Presenter en norm eller tradisjon som er utbredt blant noen som tilhører gruppa av ungdommer, men som ikke deles av alle der. Diskuter også hvor utbredt denne normen eller tradisjonen er. e. Presenter en fordom knyttet til noen av de etniske gruppene som dere har lest om, som dere oppfatter som utbredt, men ikke sann. Diskuter mulige årsaker til at denne fordommen eksisterer.


Kapittel 3: Du og samfunnet

REFLEKTER OG DISKUTER 12. Hvordan skiller personene som er beskrevet nedenfor seg fra det du tenker på som typisk norsk? Synes du disse avvikene fra det typisk norske er en berikelse eller et problem for samfunnet? a. Han går alltid i dress og slips på jobben og sier alltid takk for maten, men plages av et intenst hat mot fotball og alle former for skisport på TV. b. Hun valgte å avslutte skolegangen etter ungdomskolen. Hun mener at Bibelen krever at en kvinne skal være lydig mot sin mann. c. Hun kom til Norge fra Pakistan som barn, og hun snakker urdu med barna. Hun sitter i kommunestyret og i styret for den lokale moskeen.

d. Han elsker Lillestrøm og skiturer i marka, men han har meldt flytting til Kypros og blitt kypriotisk statsborger for å slippe høye norske skatter. 13. Statistisk sentralbyrå antar at vi i 2060 vil være 6,9 millioner nordmenn, og at ca. en halv million av disse vil være muslimer. a. Hvor mange prosent av den norske befolkningen vil ifølge disse tallene være muslimske i 2060? b. Det finnes en del som hevder at muslimer vil ta over det norske samfunnet, selv om tallene tyder på det motsatte. Hvordan kan vi motarbeide denne typen forestillinger og fordommer mot muslimer, jøder eller andre minoritetsgrupper?

VÆR KREATIV 14. Arbeid med rollekonflikter i grupper på fem–seks. Skriv ned hver for dere en situasjon hvor dere har opplevd en rollekonflikt. Les det dere har skrevet for hverandre. Velg en av historiene og dramatiser den som et rollespill. Presenter rollespillet for de andre i klassen. Diskuter i klassen hvordan de presenterte rollekonfliktene kan løses. Spill deretter ut ulike måter rollekonflikten kan løses på.

15. Design plakater som til sammen skal utgjøre en holdningskampanje mot rasisme. Jobb i grupper.

79


FORDYPNINGSTEKSTER: Du og samfunnet

Kan du gå kledd som du vil?

Minoritetsungdom i Norge forteller Afghansk og norsk: Marina Det første jeg tenker på når jeg hører «norsk kultur», er bunad og fjell. Norsk kultur er også norsk mat, for eksempel pinnekjøtt. Men jeg vet ikke så mye om norsk kultur fordi jeg har vokst opp på steder med minoritetskulturer og har selv minoritetsbakgrunn. Men som barn var jeg med i Lucia-toget og julekalender på skolen.

Norsk kultur er fri Det jeg liker med den norske kulturen, er at den er så fri. Hvis jeg hadde levd i tråd med den norske kulturen, ville jeg ikke følt meg hindret i å uttrykke meg. Kulturen min hjemme er 80

ikke sånn. Kulturen min er strengere enn den norske og enda strengere for jenter enn for gutter. I den norske kulturen er det liksom ingen som bryr seg så veldig om hva du gjør, eller hvordan du går kledd. Du kan gå i BH og shorts uten at folk sier noe. Jeg føler at man må tenke mer på hva man får lov til å gjøre i min kultur, fordi det er så mange som bryr seg med det. Det spiller ikke så stor rolle for meg hva andre sier om meg, men det betyr mye for familien min. Det at jeg for eksempel ikke kan kle meg som jeg vil, uten at folk som ikke engang kjenner meg bryr seg, er noe jeg ikke


FORDYPNINGSTEKSTER: Du og samfunnet

liker med min egen kultur. Vi må være mye mer forsiktig med hva vi sier, og hva vi gjør. Jeg synes det er lettere å være seg selv i den norske kulturen. Det finnes normer og regler der også, men mange av de normene er basert på at alle kan få være som de vil, og at alle skal stå for den de er. I min kultur opplever jeg det mer som at man blir presset til å være «perfekt» og oppføre seg «riktig». Det er ikke alltid så lett å stå for den du er og det du mener da.

Somalisk og norsk: Mohammed Etter min mening er folk i Somalia mer åpne enn folk her i Norge. Når du møter på en du kjenner her i Norge, kan det hende at det eneste han eller hun sier, er «hei». Men i Somalia er det omvendt, folk hilser godt på hverandre og snakker lenge. Folk sier ikke mer enn hei bare når de møter noen de ikke kjenner i hjemlandet mitt. Noen ganger når jeg møter vennene mine andre steder enn på skolen og skolebussen der vi alltid møtes, er det eneste de sier «hei». I begynnelsen lurte jeg på om de ikke var venner med meg lenger, fordi jeg var vant til å si «hei»bare til folk en ikke kjenner. Nå har jeg blitt som dem, men jeg er redd for at jeg en dag når jeg er i Somalia, sier bare «hei» der også.      

Rare regler

Selv om jeg har vært tre år i Norge, kan jeg nokså mye om norsk kultur. Det er noen regler som er litt rare i den norske kulturen, som for eksempel at du ikke skal gå på besøk til noen

uten at du sier det på forhånd til dem du skal besøke, mens det er helt vanlig i Somalia. Folk i Somalia pleier også å ha mye kroppskontakt. Da jeg kom til Norge, var det mange som trodde at jeg likte gutter fordi jeg var vant til å ha mye kroppskontakt med folk.

Ny kultur? Nordmenn pleier å reise mye til utlandet når det er ferie, og jeg lurer på om det begynner å bli en ny del av den norske kulturen. Det er også forskjell på maten som er vanlig i Norge, og den som er vanlig i Somalia. I Norge er det vanlig å spise poteter, grønnsaker og fisk, og i Somalia er det ris, kylling og spagetti.

Ski og fjell! Jeg synes at den norske kulturen er bra, og at den har mange positive sider. Mine favoritt-ting i den norske kulturen er ski og fjellturer. Jeg synes det er veldig kjekt. Selv om jeg kommer fra et land som er langt fra Norge, synes jeg det var lett å venne seg til den norske kulturen.

Kurdisk og norsk: Derya Jeg vil tro at 17. mai framstiller norsk kultur best. Vi går i barnetog, noe som ikke er vanlig i andre land. Og så har vi nasjonaldrakten, bunad, nordlyset, fjordene, ostehøvelen, brunosten og vikingene som blir relatert til Norge i dag. Norsk folkedans, noe som ikke er like vanlig lenger, er også en del av norsk kultur. Norge er også et homogent samfunn. 81


FORDYPNINGSTEKSTER: Du og samfunnet

De største forskjellene Den største forskjellen mellom kurdisk kultur og norsk kultur må nok være måten de hilser på, maten og feiring av bryllup. Kurdere, spesielt i Kurdistan, behandler hverandre som bror og søster om du så er fremmed eller venn. Nordmenn er som regel hyggelige og imøtekommende mennesker, men likevel ville det vært veldig rart om en fremmed kom og satte seg ved siden av deg på bussen og slo av en samtale, mens blant kurdere er dette ganske normalt. Når kurdere hilser på hverandre, om det så er første gang de hilser, så kysser de hverandre på kinnet. Nordmenn håndhilser og klemmer bare om de kjenner hverandre fra før av. Det er også typisk at en familie i Kurdistan lager ekstra mat og tar det med bort til naboen.

Bryllup Den største forskjellen mellom disse to kulturene vil jeg nok tro er feiring av bryllup. Et kurdisk bryllup består av flere hundre gjester, kurdisk musikk og dans. Kurdere har sin egen dans, det vil si at det på en måte er koreografert fra før av, og det er ganske få som ikke kan disse dansetrinnene. Kurdere har også nasjonalklær. Disse nasjonalklærne brukes i bryllup, forlovelser, høytider og andre typer feiringer.

Svensk og norsk: David Det er en vanlig oppfatning i Skandinavia at de skandinaviske landene er relativt like. Dette stemmer nok ganske godt, men samtidig finnes det store forskjeller. Før jeg flyttet til Norge, hadde jeg store forventninger til økonomien i landet. I Sverige anser man Norge som Europas «gullgris», med tanke på de enorme lønningene som finnes der om man sammenligner med de andre europeiske 82

landene. Denne oppfatningen forsvant allerede etter et par måneder i landet, da jeg blant annet oppdaget at norske myndigheter ikke hadde sørget for at norske skoler tilbød elevene mat.

Skrytepaver? Menneskene i Norge og Sverige er ganske like. Den sosiale omgangstonen blant ungdom er omtrent den samme. Men det er store forskjeller på hvordan nordmenn og svensker ser på saker og ting. Jeg ble overrasket over hvor utrolig mange nordmenn som virkelig skrøt av landet sitt og framgangen og rikdommen her. Dette var nesten litt skremmende, ettersom jeg aldri opplevde dette i Sverige. Dette understrekes av Gro Harlem Brundtlands uttalelse «det er typisk norsk å være god», og av stemningen etter OL på Lillehammer i 1994. Norske medier slår opp norsk framgang med større overskrifter enn det svensk framgang blir omtalt med i Sverige. Dette har nok også å gjøre med at nordmenn har en sterkere nasjonalfølelse enn svenskene, noe som fra svensk side kan oppleves litt som propaganda.

Sterk nasjonalfølelse Jeg anser dette med nasjonalfølelsen som den største kulturforskjellen mellom Norge og Sverige. Derimot sier jeg ikke at svensker ikke har nasjonalfølelse, bare at den norske befolkningen setter seg selv og nasjonalfølelsen mye høyere enn det en gjør i andre land. Bare se på hvordan man feirer nasjonaldagen. Det har vært Norges «helligste» dag siden 1814, med enorme feiringer rundt om i landet. I Sverige var nasjonaldagen en vanlig hverdag fram til 2008, da myndighetene bestemte at også svenskene burde ta del i sin nasjonaldag. Dette er et godt eksempel på at svensker, som mange andre nasjonaliteter, ikke har en like sterk nasjonalfølelse som det nordmenn har.


FORDYPNINGSTEKSTER: Du og samfunnet

Nordmenn feirer gjerne norske idrettsbragder. (Fra VM i Oslo, 2011)

OPPGAVER 1. Hvilke fellestrekk kan du finne i det ungdommene tenker på som typisk norsk? 2. Kan du peke på fellestrekk i beskrivelsene ungdommene gir av sin egen kultur? 3. David peker i sin tekst på at nordmenn har sterk nasjonalfølelse, og at vi er svært stolte av landet vårt. Stemmer dette? Diskuter. 4. Del klassen i grupper:

b. Presenter funnene for hverandre. c. Diskuter i klassen hva som kjennetegner kulturen til minoritetsgrupper i Norge med utgangspunkt i presentasjonene av de ulike minoritetsgruppene. d. Bruk det du nå har lært, til å skrive en oppsummering om minoritetsgrupper i Norge. Teksten skal være på 250 ord og ha overskriften «Minoriteter i Norge».

a. Finn informasjon om hva som kjennetegner de minoritetsgruppene i Norge som disse ungdommene representerer (svensker, somaliere, kurdere og afghanere). 83


FORDYPNINGSTEKSTER: Du og samfunnet

En del av to kulturer Av Eli Anne Nystad, 23 år, fra Karasjok, førskolelærerstudent Jeg har bodd mesteparten av mitt liv i Karasjok i indre Finnmark. Det er det som er hjemme for meg. Jeg føler at jeg har levd et ganske beskyttet liv i Karasjok. Der snakker de aller fleste samisk, og det er det språket jeg har brukt til daglig. Det er mitt morsmål. På mange måter føler jeg ikke at norsk er mitt andrespråk. Jeg foretrekker å se på engelske tv-program og lese engelske bøker, og jeg føler at jeg kan engelsk bedre enn norsk. Det kan hende det er fordi jeg får kritikk for den måten jeg snakker norsk på – det er ikke rent nok, ikke godt nok. Jeg kan fire språk (samisk, norsk, engelsk og finsk), men i mitt hjem snakket vi bare samisk med hverandre. I Karasjok bor det nordmenn og samer side ved side, og det har aldri vært et problem. 84

Utfordringer Det ble et problem så fort jeg bevegde meg ut av de samiske områdene. Der er ikke det samiske like akseptert. Det hender at man hører stygge kommentarer fordi man snakker samisk, eller så ser folk rart på meg fordi de ikke forstår språket. Det er til tider ensomt å være blant nordmenn, hvor det ikke er folk som snakker samisk og helt forstår meg. Det er utfordrende å komme fra to kulturer. Nordmenn ser på samer som eksotiske og annerledes enn dem. Det virker som om nordmenn ikke skjønner at samene også lever i 2013 og ikke på 1800-tallet. Man får til stadig rare spørsmål: om vi har veier i nord, bor vi i lavvo, finnes det strøm, har vi rein i hagen,


FORDYPNINGSTEKSTER: Du og samfunnet

og så videre. Nå bor alle i hus, har elektrisitet, og til alles store sjokk så har ikke alle samer rein. Reindrifta kommer veldig høyt opp i medienes søkelys, og det er det de aller fleste forbinder med samer, men de fleste samer har helt vanlige jobber. Men man kan ikke klandre dem heller, for de vet ikke bedre. Jeg synes virkelig det er på tide å oppdatere det fagstoffet nordmenn leser om samer. Lærere må også lære mer om samer slik at de kan lære det bort videre.

Bevare kulturen Jeg er veldig stolt over min bakgrunn og har aldri forsøkt å skjule for noen at jeg er same. Jeg føler meg heldig som får være en del av denne fantastisk fine kulturen, og man har et mye rikere liv når man er en del av to kulturer. Jeg er heldig som har fått vokse opp med å være stolt over hvem jeg er. Jeg er glad for at jeg ikke levde 60 år tilbake i tid, da hadde jeg ikke vært like heldig. Nordmenn klager hvis man nevner fornorskningen, det skjedde jo for lenge siden. Men fornorskningen lever i dag også til en viss grad, som når nordmenn klager på at det er samiske program på tv. Det er en ganske egosentrisk tankegang. Nordmenn tenker bare på at de ikke skjønner samisk, og at vi forstår norsk. Men tv-program og radiosendinger er med på å holde liv i det samiske språket, noe som er veldig viktig for meg. Folk bør prøve å skifte synspunkt, og tenke på hvordan det ville vært for dem om de snakket et språk som ikke alle kunne, og man måtte krangle seg til alt mulig for at språket ikke

skulle dø ut. Tenk om nordmenn måtte kjempe for å få noe på sitt eget språk!

Norsk og samisk Jeg er norsk selv om jeg er en same. Så jeg er en del av to kulturer. Jeg spiser pinnekjøtt på julaften, liker vafler og brunost og feirer 17. mai. At jeg går i kofte, er det samme som når nordmenn går med bunad, kofta ser bare litt annerledes ut. Man bruker bunad og kofte til samme type anledninger. For meg er det ikke vi og dem, det er oss. I hvert fall er det realiteten for meg. Jeg ønsker ingen skiller mellom oss. Jeg vil ikke krangle, jeg vil leve i fred ˇ sammen med nordmenn. Men CSV-eren i meg våkner til live når nordmenn rakker ned på samer i forskjellige nyhetsartikler som handler ˇ ˇ om samene. (CSV står for cájet sámevuoda, som på norsk betyr «vis din samiske identitet».) Nordmenn tror at alle samer er like, at alle lever akkurat likt, at alle har rein, at alle får kjøre med snøscooter, og at vi har flere rettigheter enn dem og krever altfor mye. Men jeg får ikke kjøre med snøscooter hvor som helst, jeg må kjøre på merkede løyper. Reindriftssamer har særlige rettigheter som de har kjempet for. Nordmenn har bestemt hva vi må tåle. Vi har ingenting vi skulle ha sagt. Man får bare høre «hallo, det var en spøk, det der må du tåle». Jeg mener at jeg ikke skal måtte tåle negative holdninger forkledd som «spøk». Alle har rett til å være seg selv, ingen har rett til å rakke ned på andre. Vi er tross alt i 2013! Nå er det på tide å leve som om vi alle er i 2013, og ikke i 1813.

OPPGAVER 1. Hvilke fordommer mot samer har Eli Anne Nystad opplevd at en del nordmenn har? 2. Hva mener hun med at «ČSV-eren» i henne våkner? Når skjer dette?

3. Diskuter påstandene: a. Det er egoistisk om nordmenn vil fjerne samiskspråklige tv-programmer. b. Samene bør tåle at nordmenn gjør narr av kulturen deres. 85


86


4 KRIMINALITET

Du har sikkert en mening om hva kriminalitet er, hvem de kriminelle er, og kanskje av hva som er den rettferdige og riktige straffen for ulike typer ulovlige handlinger. Likevel kan du spørre deg selv om du alltid reagerer på lovbrudd, og om du egentlig vet hva som er ulovlig? Tenk deg at du skal på en fest med noen eldre venner som har kjøpt alkohol til deg. Ettersom du ikke er vant til å drikke, blir du full. Utpå kvelden havner du i en krangel med en annen festdeltaker. Han dytter deg, og du reagerer med å dytte tilbake. Idet han snubler bakover, faller han og slår hodet hardt i bakken. Og der blir han liggende. Ambulanse og politi er raskt på stedet. Den skadde tas hånd om, mens politiet foretar sine avhør. Har det skjedd noe kriminelt her? Hvem er det i tilfelle som har gjort noe galt, og er det noen som fortjener straff for det som har skjedd?

LÆRINGSMÅL Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne > forklare hva som ligger i at Norge er en rettsstat > forklare hva som ligger i begrepene individualpreventiv og allmennpreventiv og redegjøre for ulike typer straffereaksjoner > vite hva som ligger i uttrykkene mørketall og tilfeldige svingninger > kjenne til forskjellen på statistisk sammenheng og årsakssammenheng, og vite hva betydningen av dette er i tolkning av kriminalitetsstatistikk > diskutere ulike tiltak for å forebygge kriminalitet

87


Kapittel 4: Kriminalitet

Kriminalitet? Bør tigging være ulovlig?

Hva er kriminalitet? En kriminell handling defineres ved at det er en handling som bryter med norsk lov. Eksempler på slike handlinger er å kjøre over fartsgrensen, å gjøre underslag ved å snike til seg penger der en jobber, eller å beføle noen som ikke synes det er greit. Grunnen til at noe blir forbudt ved lov, er at de folkevalgte på Stortinget tenker at den kriminelle handlingen får negative konsekvenser for andre. De velger derfor å begrense din frihet til å gjøre hva du vil, for å beskytte andre menneskers liv, frihet og eiendom. Kriminalitet kan få store konsekvenser for dem som utsettes for den. Alt fra lommetyveri, via miljøkriminalitet til seksuelle overgrep og voldshandlinger har følger, selv om omfanget varierer.

Hvordan forebygge kriminalitet? Kriminalitet er noe vi ønsker minst mulig av. Derfor er det viktig å forebygge, det vil si å gjøre tiltak for å unngå at kriminelle handlinger skjer. For å forebygge må vi vite noe om årsakene til at noen blir kriminelle. Disse deler vi gjerne i to hovedgrupper: samfunnsforklaringer og individforklaringer. 88


Kapittel 4: Kriminalitet

Med samfunnet som utgangspunkt Lars har begått en rekke tyverier. En samfunnsforklaring på hvorfor Lars stjeler, vil ta utgangspunkt i at det er samfunnet som har sviktet. Vi kan for eksempel tenke oss at Lars har hatt en vanskelig oppvekst, og at skolen ikke klarte å ta tak i problemene hans. Han får dårlige karakterer og opplever at andre ser på ham som et dårlig menneske. De vennene Lars får på skolen, har også hatt det vanskelig. Foreldrene deres har ikke klart å gi dem den oppmerksomheten eller de tingene som andre barn får. Med få naturlige gleder i livet begynner de å ruse seg i stedet. For å skaffe penger til rusen begynner de å begå innbrudd. Forebygging som tar utgangspunkt i samfunnsforklaringer på kriminalitet, har som mål å hindre at Lars kommer i en situasjon hvor det å begå kriminelle handlinger oppleves som et naturlig valg. Et tiltak kan være mer ressurser til å følge opp elever som har problemer på skolen, på en slik måte at de ikke opplever seg selv som tapere. Et annet tiltak kan være et sterkere barnevern som i større grad kan hjelpe foreldre som ikke på egen hånd er i stand til å gi barna en trygg og god barndom. Vi kan også gå lenger tilbake og se på årsakene til foreldrenes problemer. Bekjempelse av arbeidsledighet og utjevning av forskjeller i samfunnet kan på den måten bidra til å forebygge kriminalitet.

Med individet som utgangspunkt En individforklaring på de kriminelle handlingene Lars har gjort, vil ta utgangspunkt i at Lars vet at det å gjøre innbrudd og stjele er galt, men han velger å ikke bry seg om det. Det å bryte seg inn og ta ting som tilhører andre, er en så lett måte å skaffe seg penger på at han velger å gjøre det selv om han vet at det er kriminelt. Tar vi utgangspunkt i en individforklaring på kriminalitet, handler forebygging om at Lars skal unngå å begå kriminelle handlinger fordi han skjønner at det vil få negative konsekvenser for ham selv. Det er derfor straff venter for den som bryter lovene

Hvorfor straffer vi? Samfunnet straffer av to grunner. Den ene kaller vi individualpreventiv, den andre allmennpreventiv. Preventiv betyr å hindre eller å forebygge. Begge de to straffebegrunnelsene handler altså om hvordan vi tenker at vi kan forhindre kriminalitet. Individualpreventiv straff brukes for å hindre at enkeltindividet begår (nye) kriminelle handlinger. La oss se på et annet eksempel. Anders har slått ned en mann på gata. Han må betale voldsskadeerstatning til offeret, og i tillegg må han sitte tre måneder i fengsel. Målet med straffen er at Anders skal tenke: «Dette har jeg ikke lyst til at skal skje igjen, slike situasjoner må jeg holde meg unna i framtiden.» Forhåpentligvis vil straffen dermed ha forhindret at Anders tyr til vold igjen. 89


Kapittel 4: Kriminalitet

Når politiet gjennomfører promillekontroller, er det både for å ta de som fyllekjører og for å avskrekke andre fra å gjøre det.

90

Den allmennpreventive begrunnelsen for straff er at allmennheten, altså alle innbyggerne, ikke skal begå kriminelle handlinger. Forhåpentligvis vil de som kjenner Anders, se på konsekvensen av handlingene hans og tenke: «Uff, nei det er best å unngå å komme i fengsel sånn som Anders, da får jeg heller prøve å snakke meg ut av det om jeg havner i en konflikt.» Tanken er altså at det som skjer med dem som gjør noe kriminelt, skal føre til at alle vi andre får (enda) mindre lyst til å bryte loven. Forutsetningen for at straff skal bidra til å forebygge kriminalitet, er ikke bare at straffene er strenge nok. Vel så viktig er det at vi har et politi som er effektivt nok til at risikoen for å bli tatt oppleves som så høy at flere av den grunn lar være å begå kriminelle handlinger.


Kapittel 4: Kriminalitet

Det norske rettssystemet I Norge regnes du som uskyldig inntil det motsatte er bevist, og domstolene kan kun dømme etter lovene som Stortinget har vedtatt. Alle skal være like for loven. Det betyr at du får samme straff for samme handling, uavhengig av for eksempel sosial status og etnisk opprinnelse. Vi har et godt utviklet rettssystem som skal sikre dette, gjennom at Stortinget og regjeringen er med på å kontrollere makten domstolene har. I rettssystemet skiller vi mellom to ulike sakstyper: • En sivil sak er en sak mellom to private parter som er uenige om hvem som har loven på sin side. Partene kan være personer, bedrifter eller organisasjoner. Eksempler på sivile saker kan være forsikringssaker hvor forsikringsselskap og kunde er uenige, nabotvister eller saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I de sivile sakene vil domstolene avgjøre hvilken av de to partene som har loven på sin side. • I en straffesak går det offentlige til sak fordi de mistenker at en person, en bedrift eller en organisasjon har brutt loven. Et eksempel på en straffesak er drapssaker. Her vil det offentlige uansett omstendigheter etterforske og ta ut sak mot en eventuell mistenkt. I en straffesak vil domstolene ha i oppgave å avgjøre om det offentlige har rett i at den eller de siktede har gjort noe kriminelt. Både sivile saker og straffesaker behandles i det samme rettssystemet. I tillegg har alle kommuner et forliksråd hvor sivile saker kan behandles. Her møtes partene til megling, og forhåpentligvis kan de komme fram til en løsning som begge kan enes om. Hvis de klarer det, trenger ikke saken å gå videre i rettssystemet.

TINGRETT

Her starter alle rettssaker. Tingretten behandler både sivile saker og straffesaker.

LAGMANNSRETT

Om (en av) partene er misfornøyd med resultatet i tingretten, ankes saken til behandling i lagmannsretten.

HØYESTERETT

Høyesterett er Norges øverste domstol og har hele landet som område. Høyesterett har ansvar for rettsenhet, altså at alle avgjørelsene i tingrettene og lagmannsrettene er i tråd med hverandre. I tillegg kan saker komme opp i Høyesterett hvis lovene er uklare, eller hvis en sak inneholder spørsmål om nye saksområder som ikke har vært oppe i retten tidligere. Høyesterett tar altså ikke stilling til skyldspørsmålet i straffesaker.

91


Kapittel 4: Kriminalitet

Hvilken straff kan du få? Har en brutt loven, kan en straffes slik: • Bot gis ved mindre alvorlige lovbrudd, for eksempel om en kjører for fort, men bare litt over fartsgrensen. • Samfunnsstraff gis først og fremst hvis lovbryteren er ung. Den som får samfunnsstraff, må arbeide i et visst antall timer med samfunnsnyttig arbeid, for eksempel plukke søppel eller male offentlige bygninger. Om en ikke møter til samfunnsstraffen, får en fengsel i stedet. • Ubetinget fengsel betyr at en må sitte i fengsel. Ubetinget fengselsstraff betyr at en må sone i fengselet, men en kan løslates på prøve etter at 2/3 av tiden er sonet. • Betinget fengsel er også fengselsstraff, men en trenger ikke å sone tid i fengsel med mindre en begår et nytt lovbrudd i løpet av soningstiden. Om en bryter loven på nytt, vil en få ubetinget fengselsstraff, i tillegg til en ny straff for den nye kriminelle handlingen en har begått.

92


Kapittel 4: Kriminalitet

• Forvaring er den strengeste straffen vi har i Norge, og kan i praksis bety at en blir sittende i fengsel hele livet. En kan bli dømt til forvaring om det er stor sjanse for at en skal gjenta en forbrytelse, eller om en er en fare for samfunnet. Med jevne mellomrom blir det vurdert om forvaringen skal opprettholdes, og hvis svaret på vurderingen er ja, blir en sittende fengslet.

Hva forteller kriminalitetsstatistikken? I 2012 ble 394 000 lovbrudd anmeldt i Norge. Dette er en nedgang fra året før, og antall anmeldte lovbrudd i Norge har vært synkende siden 2002. Mye av nedgangen skyldes færre tyverier og andre vinningsforbrytelser. I tillegg ser vi at tallet på narkotikaanmeldelser synker, selv om det totale antallet fremdeles er høyt. Også tallet på trafikkforseelser og skadeverk går nedover. Et område hvor det er økning i tallet på anmeldelser, er seksuallovbrudd. I 2012 ble det anmeldt 4700 tilfeller av overgrep mot barn, voldtekt, voldtektsforsøk og andre former for seksuelle overgrep, og dette er det høyeste antallet av denne typen forbrytelser som noen gang har blitt registrert. ANMELDTE LOVBRUDD I 2012 Annen vinningskriminalitet

179 974

Trafikkriminalitet

60 326

Annen kriminalitet

46 701

Narkotikakriminalitet

45 993

Voldskriminalitet

27 592

Skadeverk

18 160

Økonomisk kriminalitet

8 113

Seksualkriminalitet

4 725

Miljøkriminalitet

3 112

Mørketall Langt fra alle lovbrudd blir anmeldt. Den kriminaliteten som ikke blir rapportert, kaller vi mørketall. Hvis vi må anta at en stor del av kriminaliteten innenfor et bestemt område ikke blir anmeldt, vil antallet anmeldelser også være en svært usikker kilde til kunnskap om hvordan utviklingen faktisk har vært på dette området. Vi vet at mange kjører for fort uten å bli tatt. Hvis statistikken viser at færre blir tatt for råkjøring, kan det bety at nordmenn har fått bedre vaner i trafikken. Men dersom vi vet at politiet i samme periode har redusert antallet kontroller, er det mer sannsynlig at reduksjonen skyldes at mørketallene for veitrafikkriminalitet har blitt større. 93


Kapittel 4: Kriminalitet

Heldigvis vet vi at politiet ikke har hatt færre kontroller. Når vi vet dette, kan vi gå ut fra at nedgangen i antallet anmeldelser faktisk skyldes at nordmenn har blitt mer lovlydige. Som vi så ovenfor, har antall anmeldelser av seksuallovbrudd økt. Likevel antas det at bare 3 til 12 prosent av tilfellene av overgrep mot barn blir anmeldt, og at det begås mellom 8000 og 16 000 voldtekter i Norge hvert år. Mørketallene er altså store. Vårt bilde av hva som faktisk er kriminalitet, endrer seg hele tiden. Skal en tåle en klaps på rumpa og noen slengkommentarer fra kolleger på jobben, eller er det seksuell sjikane? Usikkerhet om hvorvidt det en har opplevd, faktisk er en straffbar forbrytelse, kan være en grunn til at mange overgrep ikke blir anmeldt. En annen grunn kan være at de fleste seksuelle overgrep blir begått av noen som står offeret nær. Noen kan la være å anmelde fordi de ønsker å skåne overgriperen eller felles kjente for belastningen ved en rettssak. Samtidig er det mange ofre som anklager seg selv for det som skjedde. Når medier, skole og andre de senere årene har blitt tydeligere til å beskrive hva som er et seksuelt overgrep, og klare på å understreke at seksuelle overgrep alltid, uansett hva som skjedde i forkant, er gjerningsmannens feil og ansvar, kan det føre til at flere tør anmelde gjerningsmannen. Det er derfor ikke sikkert at den kraftige økningen i anmeldte seksualforbrytelser faktisk betyr at faren for å bli utsatt for seksuelle overgrep har økt. Det kan like gjerne skyldes at mørketallene har blitt redusert.

Utfordringer ved bruk av statistikk Den formen for forbrytelse hvor vi kan være mest sikre på at det ikke finnes store mørketall, er den mest alvorlige, nemlig mord. «Problemet» med mordstatistikken er at antallet er så lavt at tilfeldigheter spiller en stor rolle. Derfor ser vi at tallene svinger mye: opp det ene året og ned det neste. Den voldsomme økningen i antall drap vi ser i 2011, skyldes ene og alene terrorangrepet 22. juli. Problemet reduseres når vi slår sammen flere år. Da blir det samlede antallet mord for perioden langt større, og sannsynligheten for at rene tilfeldigheter blir avgjørende, blir mindre. Da ser vi også at det er en klar tendens som viser at antallet mord i Norge gradvis har gått nedover. Terrorangrepet 22. juli 2011 innebar imidlertid så mange drepte at det alene trolig vil føre til at antallet drap i hele femårsperioden fram til 2015 vil bli høyere enn den foregående perioden. Fordi det vil kunne skape et feilaktig bilde av utviklingen i det norske samfunnet, blir ekstreme hendelser som terrorangrepet 22. juli oftest holdt utenfor når forskere skal lage statistikk for å fortelle noe om utviklingen på et område. 94


Kapittel 4: Kriminalitet

Lance Armstrong dopet seg til syv seire i Tour de France, og skaffet seg på den måten penger og status han ikke hadde rett til. Er han en kriminell?

Antall drap i Norge per år Antall 120 100 80 60 40 20 0

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

År

Hvem er de kriminelle? Statistikk kan også brukes for å undersøke årsaker til kriminalitet ved å se etter hvem som i størst grad risikerer å bli kriminelle. Vi ser da etter det vi kaller statistiske sammenhenger. Et eksempel på dette er sammenhengen mellom rusavhengighet og kriminalitet. Langt fra alle som har et rusproblem, er kriminelle, men vi ser av 95


Kapittel 4: Kriminalitet

Flertallet av de som tas for smugling er ikke bosatt i Norge. Her fra et beslag på Svinesund.

statistikken at mennesker som er avhengige av rusmidler, mye oftere enn andre dømmes for kriminalitet. Her kan vi anta at den statistiske sammenhengen vi ser, også er en årsakssammenheng, siden vi jo vet at rusavhengige både har vanskeligheter med å holde på en vanlig jobb og et stort behov for penger samtidig. Et annet eksempel på en statistisk sammenheng er sammenhengen mellom skostørrelse og kriminalitet. Det har vist seg at jo større føtter folk har, jo større er faren for at de begår kriminelle handlinger. Men dette er også et eksempel på at statistiske sammenhenger ikke nødvendigvis er årsakssammenhenger. Før vi lager oss teorier om årsakene til at store føtter bidrar til kriminell adferd, må vi undersøke om det kan være andre forhold som forklarer den sammenhengen vi ser. Det kaller vi å kontrollere en sammenheng. I dette tilfellet er sammenhengen veldig klar: Menn har en mye større tendens til å begå kriminelle handlinger enn kvinner. Samtidig er det svært få menn som bruker skostørrelse 37, og svært få kvinner som bruker skostørrelse 45. Jo større sko, jo større sjanse er det for at du er mann, og jo større sjanse er det for å begå kriminalitet. Kjønn er altså den reelle forklaringen her, ikke skonummer.

INNVANDRERE OG KRIMINALITET Et tema som har blitt mye debattert, er det faktum at folk med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken. Det betyr ikke at antallet som begår kriminalitet, er høyere. Overrepresentasjon betyr derimot at andelen som begår kriminalitet, er høyere. Et flertall av alle forbrytelser i Norge blir begått av nordmenn med norske foreldre. Et unntak er organisert kriminalitet og narkotikasmugling, der et flertall av dem som blir tatt, ikke er nordmenn eller bosatt i Norge. 96


Kapittel 4: Kriminalitet

Ungdom straffes oftest Ungdom mellom 15 og 25 år er de som oftest blir straffet for kriminelle handlinger. Blant ungdom i Norge generelt var det i perioden mellom 2005 og 2008 11,5 prosent som hadde fått minst én straffereaksjon. Til sammenligning gjaldt dette 14 prosent av dem med to foreldre fra Øst-Europa, 13,4 prosent av dem med to foreldre fra Asia, 15,5 prosent av dem med to foreldre fra Afrika og 17,3 prosent av dem med to foreldre fra Latin-Amerika.

Andre årsaker? Også her må vi kontrollere for andre mulige forklaringer på den statistiske sammenhengen vi ser. En av forklaringene vi må kontrollere for, er at forskjellene skyldes påvirkningen fra bomiljø. Vokser du opp i et miljø hvor mange er arbeidsledige, har rusproblemer og er involvert i kriminalitet, er det lettere å bli trukket inn i kriminalitet enn om du vokser opp i et område hvor alle har jobb, hvor få har rusproblemer, og hvor det er lite kriminalitet fra før. Et eksempel er Groruddalen i Oslo, hvor kriminaliteten lenge har vært høyere enn ellers i landet. Her finner vi også den største andelen med innvandrerbakgrunn noe sted i Norge.  Fra 2000 til 2011 økte andelen med innvandrerbakgrunn fra 26 til 43 prosent. Men i samme periode ble det også satt i verk en rekke tiltak for å bedre bomiljøet og forebygge kriminalitet. Det ga seg utslag i at antallet anmeldelser gikk ned fra 18 000 i 2000 til 11 000 i 2011.

SAMMENDRAG: Kapittel 4 > At noen er kriminelle, betyr at de har begått en handling som bryter med norsk lov. > Samfunnsforklaringer på kriminalitet handler om at de som ikke blir tatt godt nok vare på av samfunnet, blir trukket inn i kriminalitet, mens individforklaringer framhever at de som velger å bryte loven, selv er ansvarlige for at dette. > Hvilken straff du skal få, avgjøres av domstolene. Alle saker starter i tingretten. Noen blir anket videre til lagmannsretten, og noen få går helt til Høyesterett. Sivile saker kan behandles i forliksråd for å unngå at de kommer for retten. > Du er uskyldig inntil det motsatte er bevist, og domstolene skal dømme alle likt etter de samme lovene. Dette er viktige prinsipper for rettsstaten Norge. > Du kan få ulike typer straff: Bot, samfunnsstraff, ubetinget og betinget fengsel og forvaring er hovedtypene. > Kriminalitetsstatistikken viser at antall anmeldte lovbrudd har gått nedover for de fleste typer lovbrudd de senere årene. Ett unntak er seksuallovbrudd, som viser en kraftig økning i antall anmeldelser. Siden det finnes store mørketall, vet vi ikke om antallet seksuallovbrudd faktisk har økt, eller om mørketallene har blitt lavere.

97


Kapittel 4: Kriminalitet

OPPGAVER REPETER OG REDEGJØR 1. Hva er kriminalitet? 2. Hvorfor er det viktig å se på årsakene for å kunne forebygge kriminalitet? 3. Hva betyr det at Norge regnes som en rettsstat? 4. Ulf blir dømt for drap og må sitte 10 år i fengsel. Forklar hvordan det at Ulf straffes, kan virke både individualpreventivt og allmennpreventivt.

5. Hva er forskjellen på ubetinget og betinget fengsel? 6. Hvilke forbrytere kan dømmes til forvaring? 7. Hva gjør forliksrådet? 8. Hva kan forklare at statistikken klart viser at jo større sko en har, jo større er sjansene for å bli dømt for kriminalitet?

FINN UT 9. 27 prosent av unge i alderen 16–24 år hadde i 2007 blitt utsatt for tyveri, skadeverk, vold eller trusler om vold det siste året. a. Regn ut hvor mange elever dette tilsvarer i din klasse. b. Lag et felles spørreskjema som alle i klassen krysser av på anonymt, eller lag en digital spørreundersøkelse. Hvor mange i klassen har faktisk blitt utsatt for kriminalitetstypene som er nevnt ovenfor? c. Viser svarene at klassen er representativ for ungdom i Norge?

10. Tegn to grafer som viser utviklingen i antallet registrerte mord og anmeldte seksualforbrytelser fra 2008 til 2011. Forklar hvorfor disse grafene kan gi et sterkt misvisende bilde av kriminalitetsutviklingen i Norge. 11. Se filmen Hatet (fransk: La Haine) fra 1995. a. Hva slags former for kriminalitet forekommer i filmen? b. På hvilke måter kan vi se at bomiljøet bidrar til å forklare kriminaliteten ungdommene står bak? c. Hvilke andre forklaringer gir filmen på kriminaliteten?

REFLEKTER OG DISKUTER 12. Diskuter om disse handlingene er og bør være straffbare handlinger: a. En kamerat som er over 18 år kjøper alkohol til deg, selv om du er under 18 og derfor ikke har lov til å drikke alkohol. b. I fylla havner du i en krangel med en fyr som dytter deg. Du dytter hardere tilba-

98

ke slik at han faller og slår hodet hardt i bakken. c. Han som går i bakken, blir liggende i bakgården. Ingen andre har sett det som skjedde. Du får panikk og løper hjemover og glemmer å ringe ambulanse.


Kapittel 4: Kriminalitet

13. Diskuter om disse hendelsene er overgrep: a. Noen lager «stønnelyder» mens du går forbi. b. En litt for lang og veldig tett klem fra sjefen din. c. En kompis klapser deg på rumpa, og hele gjengen rundt deg ler. 14. Diskuter følgende påstander om kriminalitet (se gjerne ungdomspartienes kommentarer på side 100 - 101): a. «For å forebygge vold og voldtekter bør alkohollovgivningen bli strengere enn i dag.» b. «Straffene for forbrytelser er generelt sett for lave i Norge.» c. «Forbudet mot kjøp av sex bør oppheves.» d. «Bekjemper vi fattigdom, bekjemper vi kriminalitet.»

15. Diskuter svart arbeid med utgangspunkt i spørsmålene under (se gjerne fordypningsteksten på side 104 – 105). a. 18 prosent av Norges befolkning oppgir å ha kjøpt svart arbeid, mens 45 prosent oppgir at de kjenner noen som har kjøpt svart arbeid. Hva kan være årsaken til at det er så stor forskjell på disse tallene? b. Hvilke følger for samfunnet har det at så mange aksepterer svart arbeid? c. Hva kan en vanlig skoleelev i videregående skole gjøre for å stoppe denne typen kriminalitet? 16. Diskuter dødsstraff med utgangspunkt i spørsmålene under (se gjerne fordypningsteksten på side 102 - 103). a. Hva tror du er forklaringen på at Kina, Iran, Irak, Saudi-Arabia og USA er de fem landene som henretter flest? b. Synes du det er bra at Norge og alle andre land i Europa, unntatt Hviterussland, har avskaffet dødsstraff for alle typer forbrytelser i fredstid?

VÆR KREATIV 17. Lag et kort rollespill som beskriver hvordan en ung gutt blir dratt med på en kriminell handling. Gå sammen i grupper og framfør rollespillet for de andre i klassen. Diskuter deretter i samlet klasse hvilke tiltak som kunne vært satt i verk før handlingen, for å hindre at gutten ble med på det. Diskuter også hvilke tiltak som bør settes inn etter at

han har begått handlingen, for å hindre at han begår nye kriminelle handlinger i framtiden. 18. «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv» lyder to linjer i Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove». Bruk dette sitatet eller finn hele diktet og bruk det til å skrive en tekst om overgrep.

99


FORDYPNINGSTEKSTER: Kriminalitet

Ungdomspartiene kommenterer

SOSIALISTISK UNGDOM

SENTERUNGDOMMEN

KRISTELIG FOLKEPARTIS UNGDOM

UNGE HØYRE

100

For å forebygge vold og voldtekter bør alkohollovgivningen bli strengere enn i dag.

Ved å bekjempe fattigdom bekjemper vi kriminalitet!

Faren for vold og voldtekter øker når alkohol er inne i bildet, men det er for enkelt å tro at vi kan hindre vold og voldtekter ved å endre åpningstidene på Vinmonopolet. Politiet må få flere ressurser til å etterforske voldtekter. Vi må også endre holdningene. Det kan ikke være relevant hva jenta hadde på seg, eller hvor mye hun hadde drukket. Det er alltid overgriperens feil.

Fattigdom og kriminalitet henger tett sammen. Ikke alle fattige blir kriminelle, men personer med lav utdanning og inntekt er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken. Det er viktig med et sterkt politi og rettsvesen, men vi må også jobbe forebyggende. Vi må ha en aktiv, offentlig innsats for å holde folk i arbeid, sikre alle et sted å bo og en anstendig inntekt å leve av.

Forskning viser at jo mer en drikker, desto mer sannsynlig er det at en utøver vold og/eller kan bli utsatt for vold. Ved siden av et systematisk folkehelsearbeid som fremmer sunne alkoholvaner, er høye avgifter og aldersgrense for kjøp av alkohol tiltak som virker for å redusere vold.

Bekjempelse av fattigdom er viktig for Senterungdommen, også fordi det gir mindre kriminalitet. Barn og unge, uavhengig av bakgrunn, må få mulighet til å gå på en god, offentlig grunnskole. Dette er et godt grunnlag for at en kommer ut i arbeid senere og dermed holdes unna kriminalitet.

I nesten 80 prosent av alle voldstilfeller er utøver, offer eller begge påvirket av alkohol. Alkohol og lite søvn sammen gjør mange spesielt aggressive. Skjenketidene bør strammes inn, til maks. kl. 02. Da vil folk drikke mindre og bli mindre irritable. Det må være bra med transport så vi unngår lange taxikøer.

Få i Norge stjeler fordi de er fattige. Men der fattigdom skyldes f.eks. rusmisbruk, er det en sammenheng. Vi må hjelpe narkomane til å bli rusfrie. Da kommer mennesker ut av fattigdom, og markedet for narkotika (og dermed kriminaliteten) går ned.

Norge har i dag en av Europas strengeste alkohollovgivninger. Unge Høyre mener ikke den bør bli strengere, snarere tvert imot! At noen få ødelegger for alle andre, bør ikke føre til at alle skal straffes. I stedet må vi sørge for mer politi i gatene og styrke politiets etterforskningskapasitet slik at flere forbrytere blir satt i fengsel.

I land der fattigdommen er spesielt høy, vil en nok kunne se sammenheng mellom fattigdom og kriminalitet. I Norge, derimot, får de som er fattige, hjelp til å dekke de mest grunnleggende behovene og slipper å måtte ty til kriminelle handlinger for å overleve. At vi likevel har kriminalitet i Norge, skyldes at det også er andre årsaker til kriminalitet.


FORDYPNINGSTEKSTER: Kriminalitet

RØD UNGDOM

ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKING

UNGE VENSTRE

FREMSKRITTSPARTIETS UNGDOM

Straffene for forbrytelser er generelt sett for lave i Norge.

Forbudet mot kjøp av sex bør oppheves.

Høyere strafferammer gir ikke nødvendigvis mindre kriminalitet. I USA har de høyere og strengere straffer, men de som blir dømt, blir ofte mer kriminelle, og kriminaliteten er skyhøy. Vi må sørge for at de som begår kriminelle handlinger, får oppfølgning og hjelp slik at det ikke gjentar seg.

Vi jobber for et samfunn uten seksualisert undertrykking og dermed uten prostitusjon. Kjøp av sex gjør at kvinnekroppen blir solgt og brukt som en vare. Halliker etablerer prostitusjon i land der mulighetene for fortjeneste er størst, og der myndighetene ikke hindrer etablering. Kjøp av seksuelle tjenester må fortsatt være forbudt, og kvinner i prostitusjon må hjelpes ut.

AUF mener det er vanskelig å svare klart ja eller nei. På den ene siden mener vi at straffene er strenge nok slik de er, og at alle mennesker uansett feil som er begått i fortiden, fortjener en ny sjanse. På den andre siden finnes det forbrytelser som er så grusomme at rettsstaten bør sørge for og passe på at samfunnet blir skånet for slike forbrytere, da med spesielt hensyn til etterlatte og pårørende.

Nei, AUF mener kjøp av sex er uakseptabelt. Sexindustrien benytter seg ofte av unge jenter fra utviklingsland som blir utsatt for menneskehandel og flyttet rundt i verden som salgsvarer. Det å kunne kjøpe seg til noe sånt som sex er ingen menneskerett og burde heller ikke være lov.

Nei. Alle undersøkelser viser at høyere straffer virker dårlig som avskrekkende faktor. Forskning viser også at folk mener straffene i mange tilfeller er for strenge. Det har ingen verdi i seg selv å fengsle folk så lenge som mulig. Rettsvesenets hovedoppgave bør være å sørge for at alle skal kunne komme tilbake som velfungerende deltakere i samfunnet.

Ja. De prostituerte har fått det verre siden forbudet ble innført, og det har ikke vært noen merkbar nedgang i sexmarkedet. En hjelper ikke en allerede utsatt gruppe ved å gjøre dem usynlige, og en løser ikke sosiale problemer med straff og fengsel.

Ja, spesielt for volds- og seksualforbrytelser og vinningskriminalitet. Kriminelle bør straffes for alt det de dømmes for, og ikke gis strafferabatter når de har gjennomført flere lovbrudd. Strenge straffer har preventiv effekt, og samtidig holder det vanekriminelle borte fra gata i lengre perioder.

FpU mener at forbudet mot kjøp av sex bør fjernes. Voksne mennesker bør selv få velge om de ønsker å kjøpe eller selge slike tjenester. Det bør imidlertid settes inn ressurser for å bekjempe menneskehandel og organisert kriminalitet, som ofte er knyttet til prostitusjon.

101


FORDYPNINGSTEKSTER: Kriminalitet

Den absolutte straffen Når det begås en urett mot oss, er det naturlig å reagere med sinne og hevnlyst. Samfunnet straffer av ulike årsaker, og straffeutmålingen varierer fra land til land. I Norge og de fleste vestlige land avvises imidlertid den absolutte straffen. Uansett hvor alvorlig forbrytelsen er, kan ingen lovbryter i Norge dømmes til døden. Dødsstraff har eksistert i de fleste sivilisasjoner. Det er først de siste par århundrene at denne typen straff har blitt stadig mer omstridt. Er det riktig at myndighetene kan ta livet av et menneske, selv om dette mennesket har begått ekstreme handlinger? Det er mange spørsmål knyttet til bruken av dødsstraff. I denne teksten skal vi se litt på hvem som fortsatt benytter seg av den, og se på ulike argumenter for og imot bruk av dødsstraff.

Hvor praktiseres dødsstraff? Hvilke forbrytelser som kan føre til at noen blir dømt til døden, har variert med tiden og fra land til land. Ofte er dødsstraff forbeholdt forbrytelser som drap, spionasje og forræderi. Enkelte land kan i tillegg ta livet av mennesker som blir dømt for seksuelle eller religiøse forbrytelser. Opp gjennom historien er det også flere eksempler på hvordan myndighetene i et land har brukt dødsstraff som et våpen mot dem som er kritiske til regimet. Bruken av dødsstraff er i dag svært omdiskutert. I Europa er det nesten ikke-eksisterende. Selv om antall land som benytter seg av straffen, har vært synkende de siste årene, gjennomførte 21 land henrettelser i 2012. De fem landene som henrettet flest dette året, var Kina, Iran, Saudi-Arabia, Irak og USA. Metodene de benytter, er vidt forskjellige, med blant annet nakkeskudd, henging, halshugging og giftsprøyter som eksempler. 102

Argumenter som forsvarer dødsstraff Hvilke argumenter benytter tilhengerne seg av når de skal forsvare myndighetenes rett til å henrette lovbrytere? Enkelte kan søke støtte i religionen, selv om de fleste religioner kan tolkes ulikt på akkurat dette området. «Øye for øye», trangen til å hevne urett, er et viktig argument for mange. Selv om hevn ofte er utelatt fra offisielle begrunnelser for straff, er det klart at mange kjenner et behov for å se at de som begår ekstreme forbrytelser, straffes skikkelig. For noen vil dette si at hvis du begår et drap, skal du selv miste livet. Andre lener seg mer på argumentet om at dødsstraff fjerner forbryteren for godt, og at samfunnet dermed er kvitt et problem. Kostnadsspørsmålet er også blitt trukket inn, da det er dyrt å holde folk i fengsel. I USA er det likevel slik at en fange på dødscelle koster mer enn en livstidsfange, på grunn av ankemuligheter og sikkerhetstiltak. En ting som diskuteres, er om bruken av dødsstraff virker avskrekkende. Kan frykten for dødsstraff føre til at færre begår forbrytelsen? Det finnes ingen helt klar konklusjon på dette spørsmålet, og både tilhengere og motstandere av dødsstraff peker på studier som støtter deres synspunkt. Et tydelig trekk er imidlertid at strenge straffer har størst effekt på forbrytelser som planlegges på forhånd, mens det har liten innvirkning på spontane forbrytelser. Mange drap er i denne siste kategorien.

Argumenter mot dødsstraff Også motstandere av dødsstraff har mange argumenter. Det viktigste argumentet er nok at dødsstraffen er absolutt. Det er umulig å gjøre om på straffen etter at den er utført. I et rettssystem som ikke er perfekt, vil derfor uskyldige kunne bli henrettet. Dessuten kan


FORDYPNINGSTEKSTER: Kriminalitet

Rettferdig straff? Opprørte folk i New Delhi markerer hva de mener er den rettferdige straffen for menn som har vært med på en gjengvoldtekt

det diskuteres om staten skal senke seg ned til forbryternes nivå. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen forbyr bruk av dødsstraff, og organisasjoner som Amnesty International betrakter det som en kaldblodig og unødvendig grusom straff. Uansett henrettelsesmetode vil det alltid være et element av lidelse hos den som henrettes. I tillegg til fysiske smerter finnes det dømte som lever i årevis med en dødsdom hengende over seg. Noen vil kalle det psykisk tortur.

Hva slags samfunn ønsker vi oss?

rent juridiske betraktninger. Hvor langt skal statens makt rekke, og hvor viktig er det for samfunnet å få tatt hevn? Følelser kan spille inn når folk vurderer hva som er en «rettferdig» straff. Selv mennesker som prinsipielt er imot dødsstraff, kan ønske å se enkelte forbrytere bli utsatt for den endelige straffen, spesielt hvis ofrene for forbrytelsene er barn. Det vi ender opp med til slutt, er uansett spørsmålet om hvilket samfunn vi ønsker oss, og om myndigheter som kan dømme sine innbyggere til døden, skal være en del av dette samfunnet.

En diskusjon om bruk av dødsstraff vil bringe opp spørsmål om etikk og verdier i tillegg til

OPPGAVER 1. Hvilket av argumentene som nevnes i artikkelen, mener du er viktigst? Er det noen argumenter for eller imot dødsstraff som du savner?

3. Bør Norge innføre dødsstraff for de mest ekstreme forbrytelsene?

2. Kina er det landet som henretter flest forbrytere. Hva tror du kan forklare det? 103


FORDYPNINGSTEKSTER: Kriminalitet

Vennetjeneste eller ulovlig handling? Må du oppgi inntekten hvis du hjelper en kamerat mot betaling?

Men det var jo så lite… Kristine jobber på et bakeri annenhver lørdag og i noen ferier. Hun tjener 130 kroner i timen, på ett år ca. 35 000. Hun har frikort og betaler dermed ikke skatt. Men i tillegg passer hun de to små barna til naboen en gang i uka. Hun får 300 kroner kontant hver gang og er glad for å få litt ekstra penger inn. Til sammen gir dette henne enda litt over 15  000 i inntekt, som hun skal bruke for å kjøpe seg bil når hun begynner å studere. Helge jobber gjerne som sjåfør i helgene, ofte hver fredag og lørdag. Han tar 200 kroner for en kort tur eller 1000 kroner for å være sjåfør for noen en hel natt. Han kan tjene flere tusen kroner på en helg, og dermed har han alltid penger til å gjøre det han vil ellers i uka. Verken Kristine eller Helge betaler skatt av alt de tjener, de arbeider altså svart. Og de er i godt selskap, 18 prosent av den norske befolk104

ningen innrømmet i 2011 å ha kjøpt svart arbeid i løpet av de to siste årene. Men spiller det egentlig noen rolle? Verken Kristine eller Helge tjener jo veldig mye, og det de gjør, er jo på en måte vennetjenester. Hvorfor skal vi da mase om at de må betale skatt?

Hva er svart arbeid? Svart arbeid er arbeid hvor det ikke blir oppgitt inntekter til det offentlige, og hvor en så ikke betaler skatt eller avgifter på det en tjener. I dag er det slik at en må betale skatt hvis en tjener over den frikortgrensen staten har satt (i 2013 er den på 39 950 kroner). Unntaket er hvis du tjener mindre enn 1000 kroner hos en arbeidsgiver, da er beløpet skattefritt. Å la være å betale skatt er en kriminell og dermed straffbar handling. Svart arbeid er forholdsvis utbredt, spesielt


FORDYPNINGSTEKSTER: Kriminalitet

innenfor bransjer hvor risikoen ikke er så stor for at eventuelle feil får store konsekvenser, framfor alt i håndverkstjenester som snekring, renhold, barnepass og frisørtjenester. Derimot er svart arbeid mindre utbredt i bransjer hvor feil får større konsekvenser, som i rørlegger- og i elektrikerbransjen. Bare 18 prosent oppga i 2011 at de hadde kjøpt svart arbeid de siste to årene, men hele 50 prosent sa at de kjente noen andre som hadde gjort det. Dette er et tegn på at svart arbeid nok er mye mer utbredt enn det vi vet om. Men hvorfor er dette så viktig?

Hva brukes skattepengene til? Staten Norge er en velferdsstat, som yter innbyggerne sine en lang rekke med gratis eller svært billige tjenester, som lege- og sykehusbehandling, skole og utdanning, vei- og jernbaneutbygging, barnehage og aldershjem. Alt dette finansieres i dag i stor grad av staten. Har du tenkt på hvor mye du har kostet staten Norge? Barnetrygd, barnehage, grunnskole og videregående koster i snitt for en person hele 1,9 millioner kroner! Hvert år blir det født rundt 60  000 barn i Norge. Dermed kan vi

tenke oss fram til en svært stor sum som går til utdanning og barnepass hvert år. Dette er skatten vår med på å betale for, på samme måte som vi også betaler for alle de andre godene som staten tar seg av. Velferdsstaten er basert på at alle bidrar for at alle skal få gratis eller billige fellesgoder. Hva skjer om du ikke bidrar? Sannsynligvis veldig lite. Men hva ville skjedd hvis alle valgte å la være å bidra? Da ville grunnlaget for velferdsstaten forsvinne, og vi ville fått et system hvor vi måtte betale for alle tjenestene vi i dag får. Når venner samles en fredag for å se film og spise pizza, spleiser de ofte. Alle bidrar til at alle får en hyggelig kveld sammen. Hvis Silje alltid lar være å betale, vil du og de andre bli sure, ikke sant? Det er ikke morsomt stadig å måtte betale mer fordi en i gruppa er gratispassasjer. Slik fungerer det norske velferdssystemet også – alle bidrar for at alle skal få de samme godene. Er det da riktig at noen skal la være å betale, mens de fremdeles får de samme godene som oss som faktisk betaler? Er det riktig at vi som betaler, må betale for dem som sniker?

OPPGAVER 1. Hva kan være årsaken til at bare 18 prosent oppgir at de har kjøpt svart arbeid de siste to årene, men hele 50 prosent sier at de kjenner noen andre som har kjøpt svart arbeid? 2. Teksten avslutter med å stille disse spørsmålene: «Er det riktig at noen skal la være å beta-

le, mens de fremdeles får de samme godene som oss som faktisk betaler?» og: «Er det riktig at vi som betaler, må betale for dem som sniker?» Diskuter disse spørsmålene i klassen. 3. Lag en informasjonsbrosjyre for ungdom om svart arbeid. 105


Delta Bokmål