innledning
og gitt som gissel til Gissur. Etter tre år i Gissurs hushold var hans tid som gissel endelig over i 1244. Torgils Skardes reise til Norge i 1244 er gjengitt i hans egen saga, Torgils Skardes saga, en del av den såkalte Sturlunga saga som skildrer Islands turbulente historie i hundreåret fram til landet kom under Norge i 1262/64.1 Vi kan takke islendingene for mye av vår kunnskap om Norge i middelalderen, for på 11‑ og 1200-tallet skrev de ned sagaer der norske forhold ble behørig kommentert. Mest kjente er islendingesagaene og kongesagaene. Sturlunga saga regnes som nesten uleselig som følge av de hundrevis av navnene og stedene den gjengir, men det at den går så detaljert til verks gjør den også til en gullgruve. I tillegg har den et annet perspektiv enn kongesagaene, som nesten utelukkende skildrer det som skjer rundt kongen. Nesten alle kildene fra høymiddelalderen ser verden ut fra et helt bestemt perspektiv: kongens og kirkens. Hva skjedde utenfor deres radius, og hvordan oppfattet andre mennesker deres virksomhet? Dette er spørsmål som langt på vei må forbli ubesvarte, men Torgils Skardes saga kan gi noen svar, for den skildrer samfunnet fra en lavere utgangshøyde. I denne boka skal vi oppsøke det norske samfunnet i høymiddelalderen med Torgils Skarde som veiviser. Torgils var en islending, men ingen fremmed i Norge. Det meste av det han traff på i Norge kjente han til fra Island. Han skulle også ende opp som kongens ombudsmann på Island, der han endte sitt liv kort tid før landet kom inn under norskekongen. Men før vi følger Torgils’ ferd videre må vi se kort på selve perioden – høymiddelalderen. Hvordan avgrenser vi den, hvilke kilder har vi til den, og hvordan har historikerne sett på den?
Høymiddelalderens historie «Høymiddelalderen» er et spenningsfylt ord. Begrepet «middelalder» oppstod i renessansen som en betegnelse på den tusenårige perioden i europeisk historie mellom antikken og dens gjenfødsel i
10
