innledning
Religiøs og ideologisk litteratur kan kaste lys over samfunnsforhold. To kilder som vil bli mye brukt i denne boka er Gammelnorsk homiliebok – en prekensamling nedskrevet rundt 1200, og Kongespeilet – et kongsideologisk verk fra midten av 1200-tallet. Kongespeilet introduserte begrepet om høviskhet, som står sentralt i mange av ridderromansene som ble oversatt til norrønt fra 1200-tallet av. En tale mot biskopene fra 1190-tallet er Norges første politiske pamflett. Utover i høymiddelalderen er det mange utenlandske kilder som gir informasjon om norsk historie, som den danske historieskriveren Saxo Grammaticus, samt engelske krøniker og regnskap. Mot slutten av perioden gir hanseatiske arkiver rik tilgang til norske forhold. Navnematerialet er en uvurderlig kilde til bosetningsmønstre og -utvikling. En siste viktig kildegruppe er ikke-skriftlige kilder. Arkeologiske utgravninger kan fortelle oss mye om bosetninger, især har utgravninger i middelalderbyene de siste tiår gitt oss mye ny informasjon om middelaldermenneskenes dagligliv. Denne korte innføringen i kilder er ikke ment å være fullstendig, men den er nødvendig, fordi så mye av det vi diskuterer om høymiddelalderen bygger på tolkninger av helt spesifikke kilder.14
Høymiddelalderen som periode Periodisering er et redskap historikerne bruker for å tydeliggjøre hva de anser som viktige vendepunkter i fortiden. I denne boka vil jeg operere med et tidsskille rundt 1050, begrunnet i to forhold. For det første var vikingtidens krigstokter da langt på vei forbi.15 På denne tiden skjer det en overgang fra det historikeren Thomas Lindkvist kaller ekstern til intern utbytting.16 Konger og høvdinger hentet ikke lenger mesteparten av sine ressurser fra plyndring, erobring og handel utenfor Norge. Fra nå av bygde de i større grad sin maktstilling på indre ressurser, og da først og fremst på besittelse av jordegods. For det andre var den danske dominansen over for lang tid. I 1035
16
