Normal velofarynksfunksjon hvile/pusting
tale bakre svelgvegg svelgets sidevegger med tubarvulsten velofarynks-sfinkteren åpen lukket hamulusfremspringet (M Uvulae) velum
Figur 2.3. Nasofiberskopi av normal velofarynks i hvile og ved pusting, samt ved tale. Foto: Per-Åke Lindestad
2.2.8 Velofarynksmuskler Musculus levator veli palatini (2) går fra bunnen av skallen til oppsiden av velum, møter muskelfibrene fra motsatt side i den palatale aponevrosen og danner en slynge som trekker velum oppover og bakover. Det er den viktigste muskelen for velofarynkslukking, og den innerveres av hjernenervene vagus (X) og facialis (VII). Musculus uvulae går fra den harde ganen langs midtlinjen av velums overside og er festet i uvula. Fører til forkortning og fortykning av uvula i en kneformet utbuktning oppover som bidrar til å lukke mot bakre svelgvegg. Den innerveres av hjernenerven accesorius (XI). Muskelen ses i figur 2.3 som en sentral «voll» under tale. Musculus tensor veli palatini (1) er en triangelformet muskel som går fra skallebunnen og løper vertikalt nedover. Ved hamulusfremspringet overgår fibrene i en sene som går i Figur 2.4. Velofarynksfunksjon. Pilene viser i hvilken retning musklene arbeider: 1. Tensor 2. Levator 3. Palatoglossus 4. Palatofaryngeus 5. Constrictor superior. Bildene er gjengitt med tillatelse fra Fritzell (1969).
20
Manual.indb 20
130307.. 11.15