I N N LE D N I N G
19
tvungen gjeldsordning – noe som i sin tur legger et press på kreditorene til å godta frivillige ordninger. Gjeldsordningene kan gå ut på betalingsutsettelse og/eller ulike former for akkord. I en gjeldsordningsperiode, som vanligvis er på fem år, må debitor i tillegg avsette det han kan av sine inntekter til kreditorene. Loven er ikke ment å innebære noen lettvint løsning for skyldnere til å slippe unna sine betalingsvansker. Man må blant annet være varig ute av stand til å betale gjelden, og gjeldsordningen må ikke virke støtende. Reglene i gjeldsordningsloven er ment å være enkle og å passe for små og oversiktlige bo, slik forholdene gjerne er når det hovedsakelig er privatgjeld som skal avvikles. Offentlige gjeldsforhandlinger er en prosessform som vi fikk i 1984. Reglene finner vi i konkurslovens første del. De avløste de tidligere reglene vi hadde om akkordforhandlinger. Reglene om offentlige gjeldsforhandlinger kan anvendes av både privatpersoner, private næringsdrivende og selskaper. Forhandlingene står under tingrettens kontroll. Også her er det primære målet å oppnå en frivillig avtale mellom debitor og hans kreditorer om en ordnet avvikling av gjelden. Lykkes ikke dette, kan debitor søke om tvangsakkord. Hensikten med reglene var fra lovgivers side dels at offentlige gjeldsforhandlinger skulle fremstå som et gunstig alternativ til private gjeldsoppgjør, og å få disse inn i regulerte former. Et problem hadde så langt vært at de fleste bo var tømt for midler når det ble begjært konkurs. Man ønsket å koble inn retten på et tidligere stadium, slik at det kanskje ble mulig å redde en del virksomheter og arbeidsplasser. Noe forbud mot private oppgjør fikk vi imidlertid ikke. I stedet forsøkte man å gjøre de offentlige gjeldsforhandlingene mer attraktive både for debitor og for kreditorene. Reglene gir debitor en mulighet til å stanse en konkursbegjæring for en begrenset periode, kkl. § 16. Forhandlingene skulle opprinnelig heller ikke offentliggjøres før det eventuelt skulle forhandles om en tvangs akkord, men dette ble endret i 1999. For kreditorene har man forsøkt å gjøre reglene mer fristende blant annet ved at omstøtelsesfristene regnes fra begjæringen om gjeldsforhandlinger blir fremsatt. Gjeldsforhandlingene skal også i minst mulig grad medføre økte boomkostninger eller økt tidsbruk. Reglene er koordinert, slik at i et etterfølgende konkursbo kan man bygge videre på det som er gjort under gjeldsforhandlingene. Ulempene ved reglene slik de er i dag, er at debitors bo automatisk blir tatt under konkursbehandling dersom forhandlingene ikke fører frem. Dermed
Konkurs.indd 19
130430.. 13.03