Mobbeatferd i barnehagen
Ella Cosmovici Idsøe og Pål Roland
Mobbeatferd i barnehagen
Temaforståelse – forebygging –inkluderingstrening – tiltak
2. utgave
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-83367-1
2. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Illustrasjoner: Roy Søbstad
Omslagsdesign: Roy Søbstad
Design og sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Forord
Mange synes det er ubehagelig, vanskelig eller rett og slett umulig å tenke seg at små barn som går i barnehagen, er i stand til å mobbe hverandre. Imidlertid viser både forskning og historier fra praksisfeltet at mobbeatferd forekommer også i tidlig alder. Men barna er ikke nødvendigvis klar over at det er det de gjør, og over den negative virkningen slike handlinger har på andre. Begrepet mobbing må derfor antakelig forstås og belyses på en litt annen måte for barnehagebarna enn for barn i skolealder.
Barn er nysgjerrige, aktive og utforskende. De prøver ut handlinger overfor både sine fysiske og sine sosiale omgivelser for å se hva som skjer, og fortsetter med det alt etter hvilket resultat eller hvilke reaksjoner de får på det de prøver ut. Når barna begynner å eksperimentere med sosiale roller, sosiale spilleregler og ulike måter å være på overfor hverandre, kan det også forekomme mobbeatferd. Dersom en negativ handling gir en sosial gevinst (f.eks. tilhørighet og popularitet), kan det være veldig fristende å gjenta – selv om man egentlig ikke ønsker å gjøre noe vondt. Forskningen viser at om slike typer negative handlinger får utvikle seg i barnegruppen, vil det etter hvert bli et mer stabilt handlingsmønster. Barna lærer seg da uhensiktsmessige væremåter – og for dem som utsettes for det, er dette ofte sterkt negative opplevelser.
Over tid vil de som har begynt å bruke mobbestrategier, kanskje i mindre grad engasjere seg i positive, hjelpende og støttende relasjoner. På samme måte kan barn som utsettes for mobbingen, fortsette å bli utsatt, få problemer med å stå opp for seg selv eller med å bli selvsikre og sosialt kompetente, og få vansker med å be om hjelp fra voksne eller andre barn.
Her er det at de som jobber i barnehagen, kan utgjøre en forskjell. I barnehagene jobber det mange dyktige personer som daglig går inn i begynnende negative situasjoner og ordner opp slik at dette ikke får utvikle seg. Disse voksne spiller en avgjørende rolle for hvorvidt mobbeatferd utvikles og eskalerer i barnegruppen, eller om den stoppes og forebygges. Voksne kan forebygge mobbing før den starter, gripe inn dersom mobbing oppstår, og følge opp på en måte som forhindrer at den fortsetter. De kan støtte opp om barn til å engasjere seg i gode vennerelasjoner og forhindre negative handlinger der mobbing går utover andre slik at de har det vondt. De kan også hjelpe barn til å lære å praktisere ferdigheter og strategier som gjør at de bedre kan stå opp mot og beskytte seg mot mobbing. Om de voksne ikke griper inn, kan mobbing etablere seg i et vedvarende mønster over tid, ikke bare i tidlige år, men det kan fortsette inn i skole- og ungdomsalder og helt opp i voksentilværelsen. I denne boka vil vi med bakgrunn i nyere forskning og ved hjelp av konkrete eksempler forsøke å belyse hva mobbeatferd i barnehagen er, og hvordan de voksne kan identifisere, forebygge og stoppe mobbeatferd. Vi foreslår også aktiviteter for å øke sosial kompetanse blant barn som et viktig forebyggende tiltak. Boka har hovedsakelig fokus rettet mot mobbeforebygging når det gjelder barn i alderen 3 til 6 år, men yngre barn kan også bli med på de foreslåtte aktivitetene.
Vi viser hvordan man bygger kapasitet i hele barnehagen, og samtidig viktigheten av å utvikle et autoritativt klima. Evidensbaserte tiltak for å forebygge og håndtere mobbeatferd i tidlig alder og forskjellige praktiske strategier for å involvere foreldrene i dette arbeidet er også beskrevet. Til slutt presenteres og drøftes hvordan
prosessene for implementering av mobbetemaet kan gjennomføres i barnehagen.
Boka som helhet bidrar med kunnskap og omfattende tilnærminger som involverer barnehager, familier og prososial/inkluderende atferd med jevnaldrende som forebyggende tiltak mot mobbing.
Oslo og Stavanger, 2025
Ella Cosmovici Idsøe Pål Roland
Særlig på grunn av den kognitive kompleksiteten som ennå ikke er tilstrekkelig utviklet, kan det hende at små barn ikke har evnen til perspektivtaking eller ferdigheter nok til å forutse den emosjonelle eller fysiske skaden forårsaket av deres atferd eller i tilstrekkelig nok grad kunne forstå skaden de påfører. Til tross for definisjons utfordringer kan disse negative tidlige erfaringene være betydelige og øke risikoen for senere erfaringer relatert til mobbing.
Bradshaw, C. P. (Red.). (2017). Handbook on bullying prevention: A life course perspective. Nasw Press.
Aktivitet 5. Inkludering – «du kan ikke si at noen ikke kan være med» ....................................................................................
Aktivitet 6. Å lese og diskutere barnebøker for å forebygge og
Kapittel 4
Sosial kompetanse
Mobbeatferd og inkludering i barnehagen
Alle barna rundt det ene bordet på avdelingen i barnehagen har smurt skiver og begynt å spise. Tove, en av de ansatte som sitter sammen med dem, får plutselig beskjed om at hun har fått en telefon ute på kjøkkenet. Etter at Tove har gått ut, rekker fem år gamle Line opp hånda samtidig som hun sier til de andre barna: «Rekk opp hånda de som liker sjokolade.» Alle de andre rekker opp hånda. Deretter rekker Line opp hånda på ny og sier: «Rekk opp hånda de som liker spagetti.» Igjen gjør de andre barna det samme. Til slutt sier Line, uten å rekke opp hånda: «Rekk opp hånda de som liker Olivia.» Ingen av de andre barna rekker opp hånda. Olivia, som sitter ved samme bord, begynner å gråte.
Situasjonen vi presenterer i vignetten, kan se uskyldig ut. Men dersom dette gjentar seg slik at Olivia gang på gang utsettes for lignende handlingsmønstre uten at dette stoppes av de voksne, kan det med tiden utvikle seg til mobbing.
Mobbing skader det fysiske, sosiale og følelsesmessige velværet for den som utsettes for det. Det gjør smertelig vondt for den som mobbes – men det kan også være ødeleggende for barna som mobber, så vel som for dem som ser på. Faktisk skaper mobbing et klima av frykt, ufølsomhet og manglende respekt for alle involverte.
Flere studier bekrefter at mobbing kan oppstå allerede i førskolealder når barn kommer inn i formelle og uformelle sosiale settinger (Kochenderfer-Ladd & Ladd, 2016; Ostrov & Perry, 2020; Swit, 2018) Utviklingsstudier viser at forekomsten vanligvis når et høydepunkt tidlig i tenårene, for deretter å flate noe ut videre i ungdomstiden. Men mobbing behøver absolutt ikke å være en del av oppveksten. Tvert imot, barn bør oppleve trygghet og inkludering i barnehagen.
Inkludering i barnehagen
Å møte barnets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre deltagelse og medvirkning i barnehagens fellesskap, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. I barnehagen handler inkludering blant annet om å tilrettelegge for sosial deltagelse. Det krever at innholdet i barnehagen formidles på en måte som gjør at barn kan delta ut fra egne behov og forutsetninger. (Nordahl et al., 2018, s. 52).
Inkludering er et tema som de siste årene har fått stor oppmerksomhet i både barnehagesektoren og skolen, og hele utviklingsløpet må ses i en sammenheng (Meld. St. 6 (2019–2020); Nordahl et al., 2018).
Inkludering kan være både et mål og en verdi. Videre er det et tema som har et uendelig potensial for utvikling, og ifølge Haug (2014) vil en aldri kunne slå seg til ro med at ansatte har kommet i mål med inkluderingsarbeidet. Så inkludering er en slags «ferskvare» som det må arbeides med kontinuerlig i hver barnehage. Inkludering i barnehagen kan ha mange nivåer. Vi kan tenke at ett nivå handler om i hvilken grad barn opplever seg inkludert i barnegruppen de er en del av. Et annet nivå kan være hvordan ansatte opplever at de er inkludert i ansattfellesskapet. Et tredje kan handle om hvordan foreldre og samarbeidspartnere (f.eks. PPT, BUP og eksterne veiledere) blir mottatt i sine møtepunkter med barnehagen.