Page 1


Konkurs.indd 2

130430.. 13.03


pål B. Børresen

Konkurs Enkeltforfølgning, gjeldsforhandlinger og konkurs 7. utgave

Konkurs.indd 3

130430.. 13.03


© CAPPELEN DAMM AS, 2013

ISBN 978-82-02-38272-8 7. utgave, 1. opplag, 2013 Omslagsdesign: Graham Mansfield Sats: Brødr. Fossum AS Trykk: Livonia Print SIA, Latvia 2013 Konkurs er indeksert i BibJure® på 11.1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. www.cda.no e-post: akademisk@cappelendamm.no

Konkurs.indd 4

130430.. 13.03


Forord

Denne boken gir en innføring i reglene om gjeldsforhandlinger og konkurs. Betoning og utvalg av stoff er lagt opp etter studiet som fører frem til registrert revisoreksamen, men boken egner seg for alle som trenger en grunnleggende innføring i konkursretten eller skal arbeide med gjeldsrådgivning, innkrevning av pengekrav eller tilsvarende. Boken er skrevet med vekt på å gi en god forståelse av reglene. Den er ikke ment å være en oppslagsbok med vekt på detaljer. Rettspraksis er tatt med i den grad det er nødvendig for å belyse rettsreglene. Boken kommer her i 7. utgave, og er revidert med sikte på å få med endringer i lovgivningen og ny rettspraksis med mer. Boken er à jour per 1. mars 2013. Kristiansand, 1. mars 2013 Pål B. Børresen

Konkurs.indd 5

130430.. 13.03


Konkurs.indd 6

130430.. 13.03


Innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Innholdsfortegnelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Litteraturhenvisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Lovhenvisninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Lovforarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Andre forkortelser og henvisninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Kapittel 1  Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 1.1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 1.2 Enkeltforfølgning og fellesforfølgning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 1.3 Hovedtrekkene i en enkeltforfølgning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 1.4 Hovedtrekkene i gjeldsforhandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 1.5 Hovedtrekkene i konkursprosessen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 1.6 De materielle reglene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 1.7 Rettskildene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 1.8 Revisors oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Kapittel 2  Enkeltforfølgning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Kapittel 3  Private gjeldsoppgjør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Kapittel 4  Gjeldsordning for privatpersoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 4.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 4.2 Hvem kan søke gjeldsordning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 4.3 Saksbehandlingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 4.4 Frivillig gjeldsordning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Konkurs.indd 7

130430.. 13.03


8

KO N K U R S

4.5 Tvungen gjeldsordning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 4.6 Endringer og avslutningsbestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 4.7 Foreldelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 4.8 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Kapittel 5  Offentlige gjeldsforhandlinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 5.1 Åpning av gjeldsforhandlinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 5.2 Gjeldsnemndas arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 5.3 Debitors stilling under gjeldsforhandlingene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 5.4 Frivillig gjeldsordning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 5.5 Forhandlinger om tvangsakkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 5.6 Vedtakelse av tvangsakkordforslaget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 5.7 Avslutning av gjeldsforhandlingene. Gjeldsoppgjøret. . . . . . . . . . . . 66 5.8 Kort om de materielle reglene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Kapittel 6  Betingelsene for å åpne konkurs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 6.1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 6.2 Insolvens som konkursbetingelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 6.3 Hvem kan slås konkurs?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 6.4 Debitor gjør oppbud. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 6.5 Kreditor begjærer konkurs. Presumsjonsreglene. . . . . . . . . . . . . . . . 78 6.6 Konkursåpning i andre tilfeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 6.7 Hvordan kan debitor avverge konkurs? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Kapittel 7  Konkursbehandlingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 7.1 Konkursåpningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 7.2 Umiddelbare tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 7.3 Boets organer mv.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 7.4 Debitors stilling under konkursbehandlingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 7.5 Debitors næringsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 7.6 Den første skiftesamlingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 7.7 Det ordinære arbeidet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 7.8 Prøving av fordringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 7.9 Innberetningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 7.10 Tvangsakkord under konkurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 7.11 Utlodning og slutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 7.12 Konkurskarantene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96

Konkurs.indd 8

130430.. 13.03


I N N H O LD

9

Kapittel 8  Beslagsretten i forhold til debitor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 8.1 Oversikt over reglene om boets beslagsrett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 8.2 Hovedreglene om boets beslagsrett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 8.3 Hva kan omgjøres i penger?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 8.4 Lovbestemte grenser for beslagsretten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 8.5 Private beslagsforbud. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Kapittel 9  Beslagsretten i forhold til tredjemann. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 9.1 Beslagsrett og rettsvern. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 9.2 Debitors hjemmelsmenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 9.3 Salgspant og eiendomsforbehold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 9.4 Debitors suksessorer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 9.5 Tilvirkningssalg og byggekontrakter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Kapittel 10  Omstøtelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 10.1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 10.2 Objektive regler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 10.3 Subjektive regler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 10.4 Felles regler om gjennomføringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Kapittel 11  Kontraktsmessige forpliktelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 11.1 Stansningsretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 11.2 Stansningsretten ved forskjellige former for ytelser. . . . . . . . . . . . . . 138 11.3 Bindende avtaler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 11.4 Boet tiltrer ikke avtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 11.5 Boet tiltrer avtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Kapittel 12  Konkurskreditorene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 12.1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 12.2 Generelle regler om dividendekravene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 12.3 Panterett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 12.4 Motregning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 12.5 Massekrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 12.6 Dividendekrav. Prioritet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 12.7 Solidarisk ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 12.8 Særlig om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. . . . . . . . . 161 Dommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165

Konkurs.indd 9

130430.. 13.03


Konkurs.indd 10

130430.. 13.03


K ap itte l 1

Innledning

1.1 Oversikt I dette kapitlet skal jeg gi en innledning til og en oversikt over stoffet i boken. Temaet er gjeldsinndrivelse med hovedvekt på gjeldsforhandlinger og konkurs. Fremstillingen er todelt. Første del av boken omhandler de prosessuelle reglene: hvilke former for gjeldsinndrivelse og gjeldsoppgjør vi har, og partenes rettigheter og plikter i den forbindelse. Den andre hoveddelen av boken omhandler de materielle reglene: hvilke aktiva kreditorene kan legge beslag på, og fordelingen av debitors midler på de enkelte kreditorene. Reglene om hvilke aktiva kreditorene kan beslaglegge, er i stor grad felles for de forskjellige formene for gjeldsinndrivelse. De viktigste rettskildene er konkursloven av 8. juni 1984 nr. 58 (kkl.) og dekningsloven av 8. juni 1984 nr. 59 (dl.). I dekningsloven finner vi mange av de materielle rettsreglene, mens konkursloven inneholder de prosessuelle reglene om offentlige gjeldsforhandlinger og konkurs. Når det gjelder lovhenvisningene i boken, kan de to lovene lett skilles ved den måten paragrafene er bygd opp på. Konkursloven er fortløpende nummerert, mens dekningsloven er dobbeltnummerert. Det vil si at det er bindestrek mellom to tall, og det første tallet er lik kapitlet i loven. Jeg avslutter innledningskapitlet med et kort avsnitt om revisors oppgaver.

1.2 Enkeltforfølgning og fellesforfølgning Vi skiller mellom to former for gjeldsinndrivelse: enkeltforfølgning og fellesforfølgning (eller generalbeslag). Enkeltforfølgning kalles det når hver kreditor inndriver sitt krav separat. Fellesforfølgning brukes når kreditorene opptrer i fellesskap og legger beslag på debitors samlede aktiva. Enkeltforfølgning passer best når debitor er i stand til å dekke all gjeld. Dersom debitor er insolvent, kan enkeltforfølgning være lite tilfredsstil-

Konkurs.indd 15

130430.. 13.03


16

KO N K U R S

lende både for den enkelte kreditor, for debitor og sett fra samfunnets side. Insolvens betyr i vanlig språkbruk at debitor ikke er i stand til å dekke sin gjeld etter hvert som de enkelte fordringer forfaller til betaling. Som regel vil han ikke bare ha likviditetsproblemer, men i tillegg være i underbalanse. Det betyr at om noen kreditorer får dekket sine krav fullt ut, vil dette gå på bekostning av de andre kreditorene. Enkeltforfølgning kan i slike tilfeller innebære en forskjellsbehandling som vår lovgivning ikke bør akseptere. Under trussel om straff er derfor debitor på nærmere bestemte vilkår forpliktet til å sørge for en styrt avvikling av sine økonomiske forpliktelser. Det er også andre hensyn som ligger bak de forskjellige reglene om fellesforfølgning. Debitor kan bli utsatt for en altfor hardhendt pågang fra enkeltkreditorer. Han kan ha behov for å sette en stopper for dette ved å la oppgjøret skje i offentlig regi. Kreditorene kan ha behov for å styrke sin stilling ved å opptre i fellesskap. I fellesskap kan de oppnå mer, slik som å skaffe seg tilgang på debitors regnskaper, korrespondanse etc. for å finne frem til mulige aktiva. Som eksempel kan nevnes konkursboene til Reksten og Jahre der boene blant annet drev etterforskning for å finne skjulte formuer i utlandet. Det offentlige kan også ha interesse i en fellesforfølgning. Det kan være for å avdekke eventuelle straffbare forhold eller for å få stoppet debitors virksomhet. Det som skjer ved en fellesforfølgning, er at debitors samlede midler blir beslaglagt og fordelt på kreditorene. Slike oppgjør kan foretas enten i privat eller i offentlig regi, og i alt har vi fem former: – private gjeldsoppgjør – gjeldsordning for privatpersoner – offentlige gjeldsforhandlinger – konkurs – skifte av insolvent dødsbo Reglene om enkeltforfølgning og de forskjellige formene for fellesforfølgning blir behandlet i sine respektive kapitler utover i boken, bortsett fra skifte av insolvent dødsbo. Denne særskilte formen for fellesforfølgning er regulert i skifteloven §§ 104 flg. Reglene har mest sammenheng med de ordinære reglene om skifte av dødsbo, og vil ikke bli behandlet her. En kan merke seg at språkbruken i de forskjellige lovene ikke er særlig konsekvent. Det har kanskje den fordelen at det blir noe enklere å holde de forskjellige regelsettene fra hverandre. På den annen side brukes begrepene gjeldsoppgjør, gjeldsordning og gjeldsforhandling i forbindelse med alle opp-

Konkurs.indd 16

130430.. 13.03


I N N LE D N I N G

17

gjørsformene, slik at det kan være viktig å presisere hvilken oppgjørsform man til enhver tid behandler. Når det gjelder de tre første formene for fellesforfølgning, er det naturlig å bruke gjeldsforhandlinger som et fellesbegrep. Ved de fire siste formene for fellesforfølgning kalles fellesskapet for et bo, og det som beslaglegges for bomassen. Når det gjelder resultatet av fellesforfølgningen og de forskjellige oppgjørsformene, er det mest oversiktlig å bruke følgende inndeling: – betalingsutsettelse – akkordoppgjør – dividendeoppgjør Betalingsutsettelse kan være en selvstendig oppgjørsform, men brukes normalt i kombinasjon med de to andre. Akkordoppgjør betyr at debitor blir endelig fri en viss prosentdel av gjelden. Dividendeoppgjør innebærer en ren fordeling av debitors midler på kreditorene uten noen tilsvarende ettergivelse av restgjelden.

1.3 Hovedtrekkene i en enkeltforfølgning Reglene finner vi i tvangsfullbyrdelsesloven (26. juni 1992 nr. 86) (tvfl.). Den normale inndrivingsprosessen er tredelt: – Kreditor må skaffe seg et tvangsgrunnlag – et bevis for sitt krav som myndighetene vil akseptere. – Kreditor må beslaglegge noen av debitors eiendeler (skaffe seg sikkerhet) – dette kalles sikringsstadiet. Kreditor blir sikret en førsterett til å bruke bestemte aktiva til dekning av sitt krav – han får panterett (eller noe tilsvarende, alt etter hva slags aktiva det er tale om). Panteretten kalles utlegg eller utleggspant. – Utleggspantet realiseres – realiseringsstadiet. Vedkommende aktiva blir solgt, og kreditor får oppgjør av salgssummen. Debitor kan på ethvert stadium stanse prosessen ved å betale gjelden (så lenge de utlagte aktiva ikke er solgt). Alminnelig tvangsgrunnlag er en dom og andre avgjørelser som er likestilt med en dom, se § 4-1. Kreditor må altså starte inkassoprosessen med å anlegge sak og skaffe seg en dom i forliksrådet eller ved de ordinære domstoler. Bestemmelsen har i siste ledd en henvisning til en rekke spesielle tvangs-

Konkurs.indd 17

130430.. 13.03


18

KO N K U R S

grunnlag. Felles for de spesielle tvangsgrunnlagene er at kreditor slipper å gå den tidkrevende veien det kan være å skaffe seg en dom for kravet. Han kan i stedet starte gjeldsinndrivelsen på et av de etterfølgende stadier, avhengig av hva slags tvangsgrunnlag han har. Har kreditor for eksempel et gjeldsbrev som fyller kravene i tvfl. § 7-2, kan han gå direkte til sikringsstadiet. Har han en pantobligasjon, kan han gå direkte til realisasjonsstadiet, se §§ 8-2, 9-2, 10-2, 11-2 og 12-2. Tvangsgrunnlaget gir kreditor muligheter til å skaffe seg sikkerhet i eller legge beslag på noen av debitors aktiva. Denne formen for sikkerhet kalles utlegg. Når kreditor vil ha utlegg, må han sette frem en begjæring om at det skal avholdes en utleggsforretning. Både selve prosessen og det dokumentet som utstedes kalles utleggsforretning. Vi har to former for utlegg: utleggspant og utleggstrekk (lønnstrekk). Det er namsmyndighetene som forestår tvangsinndrivelsen. Namsmyndigheter er tingretten og namsmannen. Namsmann er lensmannen på landet og en egen stilling i byene.

1.4 Hovedtrekkene i gjeldsforhandlinger Private gjeldsoppgjør går ut på at debitor og kreditorene forsøker å finne frem til et oppgjør i minnelighet. Når debitor får betalingsvansker, velger han ofte å gå i forhandlinger med én, flere eller samtlige kreditorer. Målet kan være å få til en refinansiering av hans virksomhet med sikte på fortsatt drift, en betalingsutsettelse i en vanskelig periode eller et fullstendig gjeldsoppgjør. De private gjeldsoppgjørene er ikke regulert i egen lov. Oppgjørene blir i tilfelle bindende på et avtalerettslig grunnlag, NL 5-1-2. Reglene om gjeldsordning for privatpersoner fikk vi i 1992. Hensikten med reglene er å hjelpe privatpersoner som er kommet opp i uløselige gjeldsproblemer. Gjeldsproblemene må i første rekke være knyttet til privatgjeld, ikke til næringsdrift. Debitor kan søke namsmyndighetene om hjelp til å få til en frivillig gjeldsordning, eventuelt en tvungen gjeldsordning hvis man ikke når frem ad frivillig vei. Gjeldsforhandlingene styres av namsmannen og tingretten. For å begjære gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven (av 17. juli 1992 nr. 99) (gjl.) må debitor først ha forsøkt å få til et privat gjeldsoppgjør, se § 1-3. Det han kan oppnå ved å bruke disse reglene, er å få betalingsutsettelse i en forhandlingsperiode på fire måneder, § 3-4. Han må så utarbeide et forslag til frivillig gjeldsordning. Dersom forslaget ikke blir godkjent av de kreditorene som blir berørt, har han muligheter til å få rettens stadfestelse av en

Konkurs.indd 18

130430.. 13.03


I N N LE D N I N G

19

tvungen gjeldsordning – noe som i sin tur legger et press på kreditorene til å godta frivillige ordninger. Gjeldsordningene kan gå ut på betalingsutsettelse og/eller ulike former for akkord. I en gjeldsordningsperiode, som vanligvis er på fem år, må debitor i tillegg avsette det han kan av sine inntekter til kreditorene. Loven er ikke ment å innebære noen lettvint løsning for skyldnere til å slippe unna sine betalingsvansker. Man må blant annet være varig ute av stand til å betale gjelden, og gjeldsordningen må ikke virke støtende. Reglene i gjeldsordningsloven er ment å være enkle og å passe for små og oversiktlige bo, slik forholdene gjerne er når det hovedsakelig er privatgjeld som skal avvikles. Offentlige gjeldsforhandlinger er en prosessform som vi fikk i 1984. Reglene finner vi i konkurslovens første del. De avløste de tidligere reglene vi hadde om akkordforhandlinger. Reglene om offentlige gjeldsforhandlinger kan anvendes av både privatpersoner, private næringsdrivende og selskaper. Forhandlingene står under tingrettens kontroll. Også her er det primære målet å oppnå en frivillig avtale mellom debitor og hans kreditorer om en ordnet avvikling av gjelden. Lykkes ikke dette, kan debitor søke om tvangsakkord. Hensikten med reglene var fra lovgivers side dels at offentlige gjeldsforhandlinger skulle fremstå som et gunstig alternativ til private gjeldsoppgjør, og å få disse inn i regulerte former. Et problem hadde så langt vært at de fleste bo var tømt for midler når det ble begjært konkurs. Man ønsket å koble inn retten på et tidligere stadium, slik at det kanskje ble mulig å redde en del virksomheter og arbeidsplasser. Noe forbud mot private oppgjør fikk vi imidlertid ikke. I stedet forsøkte man å gjøre de offentlige gjeldsforhandlingene mer attraktive både for debitor og for kreditorene. Reglene gir debitor en mulighet til å stanse en konkursbegjæring for en begrenset periode, kkl. § 16. Forhandlingene skulle opprinnelig heller ikke offentliggjøres før det eventuelt skulle forhandles om en tvangs­ akkord, men dette ble endret i 1999. For kreditorene har man forsøkt å gjøre reglene mer fristende blant annet ved at omstøtelsesfristene regnes fra begjæringen om gjeldsforhandlinger blir fremsatt. Gjeldsforhandlingene skal også i minst mulig grad medføre økte boomkostninger eller økt tidsbruk. Reglene er koordinert, slik at i et etterfølgende konkursbo kan man bygge videre på det som er gjort under gjeldsforhandlingene. Ulempene ved reglene slik de er i dag, er at debitors bo automatisk blir tatt under konkursbehandling dersom forhandlingene ikke fører frem. Dermed

Konkurs.indd 19

130430.. 13.03


20

KO N K U R S

kan det være risikabelt for debitor å starte denne prosessen. Det er også en dyr prosess, og debitor må innbetale et forskudd på kr 100 000 til dekning av omkostningene. I tillegg er en eventuell akkord ikke bindende for pantekreditorer og for kreditorer med krav som er prioritert i konkurs, slik som det offentliges krav på de viktigste skatter og avgifter. Disse kravene må dekkes fullt ut før det blir noe til de uprioriterte kreditorene. Det betyr at det er de uprioriterte kreditorene som må bære alle omkostninger (hvis ikke boet mot formodning gir full dekning til alle). Dermed er ordningen tilsvarende mindre interessant for dem, og reglene blir lite brukt. Min personlige mening er at det er noe spesielt at alle utgiftene skal bæres av dem som har minst interesse i ordningen.

1.5 Hovedtrekkene i konkursprosessen Konkurs er den oppgjørsformen som er mest detaljert lovregulert, og lov­ reglene finner vi i konkurslovens annen del. Avviklingen av et konkursbo styres av tingretten. Unntaksvis kan debitor oppnå tvangsakkord under en konkursbehandling. Den vanlige oppgjørsformen er at det utbetales dividende til kreditorene, i den grad det finnes midler etter at boomkostningene er dekket. Målet med konkursbehandlingen er å fordele debitors midler på kreditorene med det for øyet å skaffe kreditorene høyest mulig dekning, og at dette skjer så raskt som mulig. Her skjer det ikke noen ettergivelse av den delen av gjelden som ikke blir dekket. Debitor er fortsatt ansvarlig for det beløpet som dividenden ikke dekker. Konkurs er dermed en svært lite attraktiv «løsning», og det er vel den viktigste grunnen til at debitorene gjerne venter altfor lenge med å begjære konkurs. Heller ikke for kreditorene er konkurs noen god løsning. I de store boene går betydelige deler av debitors frie aktiva med til å dekke skifteomkostningene. I tillegg oppnår man normalt dårlige priser når boets aktiva skal omsettes i penger, men en erfaren bobestyrer har absolutt muligheter til å gjøre en innsats her. Likevel vil de uprioriterte kreditorene normalt være best tjent med et privat gjeldsoppgjør eller andre former for gjeldsforhandlinger, for­utsatt at gjeldsforhandlingene kommer i gang så tidlig at det fortsatt er midler å forhandle om. Det restansvaret debitor har etter et dividendeoppgjør, er sjelden noe verdt. Både fysiske og juridiske personer (selskaper) kan slås konkurs. For ansvarlige selskaper og kommandittselskaper er dette regulert i dekningsloven kapittel 4. Konkurs kan begjæres av debitor selv eller av en eller flere av hans kreditorer. Hovedvilkåret for at retten skal åpne konkurs, er at debitor er insolvent, og at insolvensen ikke er forbigående.

Konkurs.indd 20

130430.. 13.03


I N N LE D N I N G

21

De prosessuelle reglene finner vi i konkurslovens annen del. De ble ikke særlig endret ved lovendringen i 1984, men i 1999 ble de forenklet med sikte på en mer effektiv bobehandling. Milepælene i konkursbehandlingen er: – konkursåpningen, – oppnevning av bobestyrer og andre umiddelbare tiltak, – en skiftesamling der kreditorenes krav gjennomgås, – realisering av boets eiendeler, – innberetningen til retten om boets stilling, – boets utlodning (beregningen av hvordan midlene skal fordeles) og – boets slutning. Konkurs kan åpnes etter begjæring både fra debitor selv og fra den enkelte kreditor. En konkurs får store konsekvenser for debitor. Tas begjæringen til følge, skal konkursåpningen offentliggjøres, § 78. Debitor fratas den rettslige rådigheten over sin formuesmasse, § 100. Han fratas også den faktiske rådigheten ved at hans eiendeler registreres og tas hånd om av retten, § 80. Konkursåpningen tinglyses i grunnboken hvis debitor har faste eiendommer, og registreres i en rekke andre registre, § 79. For samfunnet og de ansatte kan det være viktig å få avklart hva som skal skje med debitors næringsvirksomhet. Skal den nedlegges eller drives videre? I forbindelse med både konkurs og gjeldsforhandling må boet ta stilling til dette så raskt som mulig. Lovens utgangspunkt er at fortsatt drift for boets regning ikke må skje hvis dette forringer kreditorenes dekningsmuligheter, § 119. I konkursbehandlingen inngår det også at debitors forretningsførsel granskes. Straffbare forhold skal forsøkes avdekket og i tilfelle anmeldes til påtalemyndigheten, § 120. Debitor kan også bli pålagt konkurskarantene. En konkurskarantene går i hovedsak ut på at debitor ikke har rett til å stifte aksjeselskap eller tilsvarende selskap. Han kan heller ikke ha sentrale stillinger eller verv i slike selskaper, § 142. Svært mange konkursbehandlinger ble stoppet fordi boets midler ikke dekket ytterligere omkostninger, § 135. Reglene er endret ved § 6-4 i panteloven. Nødvendige boutgifter har legalpant i alle pantsatte eiendeler. Dermed skulle det bli flere midler til dekning av omkostningene. Mer om dette i avsnitt 1.7 og 12.3.

Konkurs.indd 21

130430.. 13.03


22

KO N K U R S

1.6 De materielle reglene De materielle reglene gjelder to forhold: kreditorenes beslagsrett (boets aktiva) og fordelingen av boets midler på de enkelte kreditorer (boets passiva). Reglene for hvilke aktivaposter kreditorene kan legge beslag på, finner vi i dekningsloven kapittel 2. De er langt på vei felles for enkeltforfølgning og de forskjellige formene for fellesforfølgning. Som hovedregel kan alt debitor eier og blir eier av mens behandlingen pågår, beslaglegges, dl. § 2-2. Boet skal i utgangspunktet ha de samme rettigheter som debitor hadde, verken mer eller mindre. Forutsetningen er at eiendelene kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger slik at ver­ diene kan komme kreditorene til nytte. I tillegg må det gjøres unntak blant annet av hensyn til debitor selv og hans familie, §§ 2-3 flg. Beslagsretten må også avgrenses i forhold til tredjemenn. Det kan være aktiva som er i debitors besittelse, men som han ikke eier. Boet kan ikke beslaglegge mer enn det som tilhører debitor. Videre kan debitor være i besittelse av ting han har solgt, pantsatt og liknende. Boets beslagsrett avgjøres da av rettsvernsreglene. Generelt må boet respektere debitors avtaler fullt ut og for eksempel utlevere vedkommende gjenstand dersom: – det foreligger en gyldig avtale, – avtalen har rettsvern, og – avtalen ikke kan omstøtes. Rettsvernsreglene er ikke samlet i lovverket. For løsøre er reglene ikke engang lovfestet. Rettsvern for overdragelse med videre av løsøre er som hovedregel betinget av overlevering. For fast eiendom og registrerbart løsøre er retts­ vernet betinget av tinglysing eller registrering i de respektive registre. Ved overdragelse av fordringer finner vi rettsvernsreglene i gjeldsbrevloven. Pante­ rettigheter får rettsvern etter reglene i panteloven, osv. Enkelte av debitors disposisjoner som er foretatt før konkursen eller gjeldsforhandlingen, behøver ikke boet å respektere – de kan omstøtes. Dels kan de være disposisjoner som er illojale overfor kreditorfellesskapet, men også andre disposisjoner foretatt kort tid før konkursåpningen kan omstøtes. Dette gjelder selv om det foreligger en gyldig avtale mellom partene, og selv om de har foretatt det som ellers er nødvendig for å skaffe rettsvern. En del særlige spørsmål oppstår i forbindelse med debitors kontraktsmessige forpliktelser. Det kan dreie seg om løpende kontrakter, som de ansattes

Konkurs.indd 22

130430.. 13.03


I N N LE D N I N G

23

arbeidsavtaler, strøm, husleie osv., eller kontrakter under oppfyllelse, slik som entreprisekontrakter. Hovedregelen er at boet er bundet av debitors kontrakter, men konkursen nødvendiggjør en del særregler. De gjenstående materielle reglene gjelder boets passiva – hvordan de forskjellige grupper av kreditorer skal behandles, og fordelingen av boets midler. Det er kreditorer med krav som skriver seg fra tiden før konkursåpningen, som omfattes av konkursen – altså på samme måte som ved gjeldsforhandlinger. Boets midler fordeles på kreditorene i denne rekkefølgen: 1. Først skal kreditorer med separatistrett ha sitt: – De som kan kreve bestemte gjenstander utlevert, får disse. – Kreditorer med panterett har fortrinnsrett til pantet så langt det gir dekning. – En kreditor som samtidig skylder penger til boet, kan motregne. 2. Dernest skal massekreditorer ha dekning. Det er hovedsakelig krav som er knyttet til avviklingen av boet, og hvor det er boet og ikke debitor som har pådratt seg gjelden. 3. Er det midler igjen etter dette, skal disse fordeles på dividendekreditorene i følgende rekkefølge: – krav med første prioritet (lønnskrav mv.) – krav med annen prioritet (de viktigste offentlige krav på skatter og avgifter) – uprioriterte krav (eller de alminnelige kreditorer, kkl. § 48 nr. 3) – etterprioriterte krav (blant annet krav på renter og rabatter)

1.7 Rettskildene Vi hadde som nevnt en hovedrevisjon av konkurslovgivningen i 1984. Dette markerte avslutningen på et særdeles langvarig lovgivningsarbeid. Konkurslovutvalget ble nedsatt i 1953 og avga sin endelige innstilling først i 1972, nesten 20 år senere. Det videre lovgivningsarbeidet ble delt. I 1975 fikk vi lov om fordringshavernes dekningsrett. Den resterende delen av forslaget ble først vedtatt som lov tolv år etter at komitéinnstillingen forelå. Samtidig fikk vi også ny dekningslov. De viktigste rettskildene er lovteksten sammen med lovens forarbeider. Av forarbeidene vil jeg særlig vise til komitéinnstillingen fra Konkurslovutvalget og til innstillingen fra Justiskomiteen på noen punkter der det ble foretatt endringer i utkastet under behandlingen i Stortinget.

Konkurs.indd 23

130430.. 13.03


24

KO N K U R S

Vi har en omfattende rettspraksis innenfor konkursretten. De eldre dommene vil fortsatt være aktuelle der nye lovregler ikke bryter med det som tidligere har vært gjeldende rett. I tillegg kan nevnes at rettsvernsreglene ikke har vært gjenstand for noen selvstendig revisjon og dermed heller ingen gjennomgripende endringer. I en fremstilling som denne vil det føre for langt å ta med rettspraksis i særlig grad. I litteraturlisten er det vist til sentral norsk litteratur på området. Konkurslovgivningen har vært gjenstand for endringer i tiden etter 1984. Reglene om konkurskarantene har vært endret. I 1992 fikk vi en ny lov om gjeldsordning for privatpersoner, og i 1993 fikk vi et sentralt konkursregister. I 1999 fikk vi en mer gjennomgripende endring i konkurs- og pantelovgivningen. Bakgrunnen var at Regjeringen hadde nedsatt et utvalg med oppgave å gjennomgå konkurslovgivningen. Kontrollutvalget avga sin innstilling i 1993. De påpekte en del svakheter ved gjeldende rett, og jeg avslutter dette avsnittet ved å se på noen av hovedpunktene i dette lovgivningsarbeidet. Reglene om offentlige gjeldsforhandlinger har så langt ikke vært noen suksess og er nesten ikke i bruk. Dette til tross for at vi har hatt en formidabel økning i antallet konkurser, og en skulle tro at antallet gjeldsforhandlinger skulle øke tilsvarende. Et meget stort antall bo ender som «nullbo», og bobehandlingen blir innstilt etter kkl. § 135 på grunn av manglende midler til å dekke boomkostningene. Bobestyrerens arbeid begrenser seg da ofte til å registrere boets eiendeler, realisere eller abandonere disse (oppgi eiendelene fordi de har for liten økonomisk interesse for boet), ordne med ansattes lønnskrav og skrive en kort innberetning til retten. Stadig flere bo ble behandlet etter (de nå opphevede) reglene om forenklet bobehandling i kkl. § 141. I stedet for å ta inn en egen bestemmelse om forenkling, ble store deler av lovgivningen om konkursprosessen endret for å oppnå det samme. Den forenklede formen for bobehandling er nå et stykke på vei hovedformen. Et særlig problem som Kontrollutvalget pekte på, var at boene ikke har midler til å gjennomgå debitors forretningsførsel med sikte på å avdekke eventuelle straffbare forhold. Konkursinstituttet kunne vært en motvekt mot lettsindige forretningstransaksjoner og omstøtelige og svikaktige disposisjoner. I tillegg kunne det bidratt til at skyldnere ville opptre mer lojalt og redelig i kredittforhold. Betydelige offentlige og private interesser tilsier derfor at bobehandlingene burde vært grundigere enn de i svært mange tilfeller er. Noen av disse problemene er avhjulpet ved at et bo som ikke har tilstrekkelige midler, kan søke Justisdepartementet om ekstra midler for å få avdekket

Konkurs.indd 24

130430.. 13.03


I N N LE D N I N G

25

eventuelle straffbare forhold. Kontrollutvalget pekte i tillegg på andre, mer inngripende endringer som kunne gjøres i de materielle reglene med hensyn til boenes manglende midler og frie aktiva. Etter panteloven kan nesten alle aktiva pantsettes ved avtale eller utlegg. Når konkursen kommer, er de fleste aktiva beslaglagt, og det er ikke midler til å drive noen omfattende bobehandling. Utvalget foreslo å oppheve adgangen til å ta pant i varelager og utestående kundefordringer (factoringpant). Dette ønsket ikke departementet å gjennomføre. Videre foreslo utvalget en ordning med legalpant for boomkostningene på 5 % av verdien av alle debitors pantsatte eiendeler. Legalpantet skulle ha prioritet foran alle andre heftelser. Justisdepartementet sluttet seg til forslaget (Ot.prp. nr. 26 (1998–99) side 179 flg.), men Stortinget avviste det. Et flertall av Kontrollutvalget foreslo videre å oppheve dekningsloven § 9-4 om fortrinnsrett for skatte- og avgiftskravene. Sammen med pantesikrede krav er disse gjerne blant de største i boene. Dette ville i betydelig grad øke mulighetene for å få til en privat gjeldsordning, en frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord etter konkursloven, samt at det i langt flere tilfeller ville bli utbetaling av dividende for uprioriterte krav i konkurs. Forslaget fikk ikke støtte av departementene, særlig på grunn av de økonomiske konsekvensene for det offentlige (Ot.prp. nr. 26 (1998–99) side 147 flg.). Alt i alt ble det derfor etter min mening lite igjen av reformarbeidet på de områder som hadde størst betydning. Stortinget ba imidlertid Regjeringen om å utrede ulike måter å sikre at det er nok verdier i konkursboer til å kunne drive en forsvarlig bobehandling. Forslaget ble fremmet i Ot.prp. nr. 23 (2003–04), justiskomiteen avga sin innstilling, og panteloven med flere ble endret ved lov nr. 18/2004. Man endte opp med å gå inn for legalpantalternativet, at konkursboet skal ha legalpant i 5 % av verdien av alle pantsatte formuesgoder som inngår i boet. Reglene er tatt inn i panteloven § 6-4, se nærmere i avsnitt 12.3.

1.8 Revisors oppgaver Denne fremstillingen er ikke ment å være fullstendig. Revisors oppgaver er da også bare i beskjeden grad regulert i konkursloven. Jeg har tatt med noen av de viktigste oppgavene og noen synspunkter på revisors arbeid. Både under gjeldsforhandling og ved konkurs skal det normalt oppnevnes revisor. Revisors bistand er nødvendig for at kreditorene skal kunne skaffe seg en tilfredsstillende oversikt over debitors økonomi. I tillegg skal boets egne regnskaper revideres.

Konkurs.indd 25

130430.. 13.03


26

KO N K U R S

Revisor og bobestyrer deler arbeidet seg imellom. Revisors oppgaver vil vanligvis bestå i å: – delta under registreringen av boets eiendeler – sikre seg og gjennomgå årsregnskapene, selvangivelsene, hovedbøkene, vareopptellingslistene samt kreditor- og debitorlister for de siste fem årene – sørge for at debitors regnskaper om nødvendig blir ajourført – sette opp en debitorliste – undersøke om det er noe som tyder på at det er forsøkt å unndra midler fra boet – undersøke om det foreligger omstøtelige rettshandler – sette opp en foreløpig status – skrive en innberetning – revidere boets regnskap Revisor har ikke noen selvstendig plikt til å etterforske skatteunndragelser. Her bør i stedet likningsmyndighetene varsles, slik at de kan sette inn sitt kontrollapparat. Revisor får så vurdere hvordan boet skal stille seg til det resultatet skattemyndighetene er kommet til. På samme måte skal revisor heller ikke drive noen politietterforskning. Ved mistanke om straffbare forhold må det vurderes om politiet skal kobles inn. Det kan være viktig for etterforskningen at politiet kommer inn på et tidlig tidspunkt. Dette er påpekt i et rundskriv fra Justisdepartementet (av 12. april 1976). Revisors arbeid blir nærmere behandlet under de enkelte avsnitt. De særlige spørsmål som gjelder revisors oppgaver og ansvar i en konkurstruet bedrift, behandler jeg ikke. En revisor bør ikke påta seg oppdrag for et konkursbo dersom han ikke straks har tid å avse til dette arbeidet. Det er viktig at bobehandlingen skjer raskt, og at lovens frister overholdes. De samme hensyn må retten ta når valg av revisor vurderes. I forbindelse med lovrevisjonsarbeidet i 1984 har Norges Statsautoriserte Revisorers Forening blant annet uttalt at det er viktig at revisor blir oppnevnt på et tidlig stadium i bobehandlingen. Revisor bør kunne begynne sitt arbeid mens de ansatte fortsatt er på plass. Det kan være hensiktsmessig at personalet i oppsigelsestiden arbeider med å ajourføre bokføringen. Ting har lett for å begynne å flyte straks etter konkursåpningen. Viktig arbeid stopper da opp, og bevismuligheter forspilles.

Konkurs.indd 26

130430.. 13.03


I N N LE D N I N G

27

Kontrollspørsmål 1. Hva menes med insolvens? 2. Hva menes med enkeltforfølgning? 3. Hvilke former for fellesforfølgning har vi? Nevn hovedforskjeller og likheter. 4. Hva menes med akkord- og dividendeoppgjør? 5. Hva menes med alminnelige kreditorer? 6. Hva menes med rettsvern?

Konkurs.indd 27

130430.. 13.03


Konkurs 7 utg. Utdrag  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you