Her ser vi sjiktene i en skog. I denne granskogen består bunnsjiktet i hovedsak av mosearter og feltsjiktet av bregner og bærlyng.
Tabellen viser hvordan de fire sjiktene i en skog defineres. Sjikt
Definisjon
Tresjikt
Trær over 2 m. Sjiktet utgjør mye av biomassen i en skog siden det er her den største produksjonen av organiske stoffer foregår.
Busksjikt
Omfatter forvedete busker og små trær fra 0,3 til 2 m.
Feltsjikt
Alle planter mindre enn 0,3 m.
Bunnsjikt
Moser og lav.
Sjiktningen er av betydning for blant annet nedbør og solinnstråling. En fersk hogstflate vil mangle både tresjikt og busksjikt, mens en ti år gammel hogstflate vil ha et svært godt utviklet busksjikt. Tenk på hvilken økologisk betydning slike faktorer får for artene som lever på bakken. Når vi vil studere de økologiske forholdene i et skogøkosystem, kan vi for eksempel tenke oss to hypoteser som vi kan gå ut fra: 1. Planteartene varierer langs økologiske gradienter, og fra kollen og ned i dalbunnen vil det være en tilnærmet total utskiftning av arter. 2. Noen plantearter har bredere økologiske nisjer enn andre arter. Har gran, bjørk og blåbær brede nisjer, mens tyttebær, skogstorkenebb og tyrihjelm har smalere nisjer? Vi kan studere dette i en granskog ved å legge en linjeanalyse fra kollen og ned i en dalbunn og foreta jevnlige ruteanalyser langs denne linjen. Det er en fordel å hente inn noe mer bakgrunnsstoff om arter, økologi og vegetasjonstyper i skog før du skal begynne med et feltarbeid. Det finnes mye på Internett, og nyttige lenker ligger også på Bios-nettsidene.
. . 28. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .