det opp til den digitalt kompetente barnehagelæreren å vurdere hva det enkelte barn eller barnegruppen i barnehagen trenger, akkurat som på andre kompetanseområder. Men nå kan ikke barnehagelærer(studenten) lenger si at det ikke finnes påfyll tilgjengelig på dette feltet. Det har etter min mening manglet en bok som belyser norske forhold og digital pedagogisk praksis i barnehagen. For at norske barnehager best skal kunne bruke IKT og digitale tjenester, må de selv ta eierskap, men gjerne basert på internasjonale innspill. Man kan se for seg at den digitale kompetansen som kreves i barnehagen i dag og framover, består av mange temaer eller brikker, som til sammen utgjør puslespillet profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen. I dette puslespillet gjelder det å rydde unna brikker som skaper forvirring og ikke hører hjemme i dette bildet. For å kunne se tydelig hva digital kompetanse i barnehagene er, vil boken derfor også kaste et blikk på hva det ikke er, ved å se på «ablegøyer» og «apestreker» i form av misledende tematisering fra samfunnsdebatten. Slik kan man rydde opp i hvordan bruke digital kompetanse og tydeliggjøre hva som er relevant for en barnehagelærer, og hva som ikke er det.
Puslespillet profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen har ingen fast løsning, brikkene som behøves avgjøres av barnets behov!
Det handler om å profesjonsrette pedagogisk bruk av digitale medier og tjenester i barnehagesektoren, samt å påpeke og skille ut hvorfor digital kompetanse også har sin plass i denne profesjonen. Dette er en fagbok om hvorfor og hvordan.
Digital kompetanse bør få mer plass i barnehagen for barn og voksne, ikke teknologi i seg selv.
Denne bokens målsetting er ikke å dytte inn mest mulig teknologi og dingser i barnehagen, ei heller å overtale for overtalelsens skyld. Det er et poeng at faget styrer teknologibruken, og ikke omvendt (Høiland, Winje og Wølner 2012, s. 6). Nina Bølgan (2009) skriver at noen nok fremdeles tenker at IKT i barnhagen dreier seg om en slags teknisk bruk, altfor komplisert for barn og noe de ikke ønsker at barn skal bruke i barnehagen. Ifølge Jernes og medarbeidere (2011) har førskolelærerne i større grad fokus på den tekniske delen av digital kompetanse enn på pedagogisk og didaktisk bruk av IKT. At pedagogisk og didaktisk IKT-bruk kommer i bakgrunnen, kan i mange tilfeller være uheldig fordi dette gjør at barna får et snevert innblikk i hva digital kompetanse innebærer, og at personalet i mindre grad utnytter de pedagogiske og didaktiske mulighetene som ligger i IKT. Man kan rett og slett gå glipp av gode stunder, både med og uten pedagogisk fortegn! Innledning
9