NÆRBILDE
Augustin
↑ Augustin. Malt av renessansekunstneren Michael Pacher (1434–1498).
Augustin (354–430) var biskop i Hippo (i dag Annaba i Algerie). Han etterlot seg mange skrifter som fikk stor betydning for utviklingen av teologi og filosofi i middelalderen. Et av hovedverkene til Augustin var De civitate Dei (Gudsstaten), som ble ferdig like før han døde. På dette tidspunktet var kristendommen ennå ung som statsreligion i Romerriket og hadde mange motstandere. Roma hadde også nettopp blitt plyndret av gotere. De civitate Dei kan ses på både som et forsvarsskrift rettet mot kritikere av kristendommen og som et forsøk på å belyse hvorfor onde gjerninger skjer. I De civitate Dei framstiller Augustin historien som en vedvarende kamp mellom Guds rike (civitas dei) og djevelens rike (civitas diaboli). Historiens mål
er seieren for Guds rike, som vil skape tilstanden Pax. Pax kjennetegnes av harmoni og fred, det være seg mellom Gud og mennesker, menneskene seg imellom og i mennesket selv. Mennesket er skapt i Guds bilde og med rett til å velge, men på grunn av arvesynden rives menneskene mellom egenkjærlighet og kjærlighet til Gud. I den sammenheng hviler det et særskilt ansvar på herskerne i den jordiske staten (civitas terrena): De må styre rettferdig og vise ydmykhet og lydighet overfor Gud, slik at de kan lede menneskene mot Pax. En slik hersker er en rex justus. De motsatte egenskapene er å være urettferdig, hovmodig og ulydig. Da oppfører han seg som en tyrann, som gjennom sine gjerninger har avsatt seg selv. Overfor en tyrann har kirken rett og plikt til å gjøre opprør.
I områder der det geografisk ikke lå til rette for drift av store gods, hadde bøndene også en friere stilling. Bøndene i Norge ble for eksempel aldri livegne.
Mellom Gud og djevelen Menneskenes tilværelse i middelalderen var sterkt preget av kristne forestillinger om kampen mellom Gud og djevelen. Denne kampen gjennomsyret hele livet på jorda, og det gjaldt å velge riktig side for å unngå fortapelse. En av kirkens fremste teologer var Augustin (354–430). Han hevdet at menneskene var født med synd og ondt begjær. Derfor var de underkastet Guds evige straff, så sant ikke Gud hadde utvalgt dem til å få frelse gjennom Jesus. Augustin hadde også tanker om staten og hvilket ansvar som hvilte på en verdslig hersker i et kristent samfunn. Skriftene hans kom derfor til å utgjøre et felles ideologisk grunnlag for kongemakt og kirke. Ifølge Augustin skulle en hersker være en rex justus, en som styrte rettferdig og viste ydmykhet og lydighet overfor Gud. En rekke handlinger og tanker, særlig det som hørte til seksuallivet, var av kirken definert som syndige, med tilhørende krav om hva som måtte til for å få tilgivelse. Tilgivelse kunne man få gjennom botsøvelser, som bestemte gjerninger, og ved å betale bøter. Folk søkte også trøst og hjelp hos helgener og martyrer, som man mente var mennesker som hadde hatt et overskudd av godhet. Også relikvier (hellige gjenstander) som kunne knyttes til Jesus, helgener eller martyrer, var nyttige for å hente mot, kraft og håp i en vanskelig hverdag. Kirken påla bøndene å betale tiende, det vil si en tiendedel av avlingen, som gikk til vedlikehold av kirker, til å lønne prester og til å hjelpe fattige.
Middelalderen
helgen: menneske som har utført et under. martyr: menneske som har måttet dø for sin tro.
75