Fortid og forklaring
Innvendinger mot føydalismebegrepet Det tradisjonelle historiesynet på føydalsamfunnet er at føydale institusjoner som vasallitet og len dominerte samfunnet fra karolingernes tid. Andre historikere har lagt noe mindre vekt på de føydale institusjonene og vært mer opptatt av hvordan samfunnet som helhet bygde på personlige forbindelser og avhengighetsforhold. Kritikerne av føydalismebegrepet har hevdet at man ikke vet nok om hvor dominerende og viktige de føydale institusjonene var. Et annet argument er at det var så store regionale og lokale forskjeller på styringsmåtene i Europa at det ikke er mulig å definere et enhetlig
system. Historikere som representerer det kritiske synet, har også pekt på at len og krigstjeneste ikke nødvendigvis hang sammen, og at mye av jorda ikke var len, men vanlig eiendom. Ifølge den engelske historikeren Susan Reynolds ble føydal ismebegrepet konstruert av italienske jurister på 1200-tallet, nettopp i et forsøk på å definere et system i et mylder av ulike styringsordninger. Selv om det kan diskuteres hvor dominerende de føydale institusjonene var, er det fortsatt historikere som mener at det europeiske middelaldersamfunnet ut fra sin samfunnsstruktur kan kalles føydalt.
Akvitania (1122–1204). Hun var gift med to konger, først med den franske kongen Ludvig 7., som hun ble skilt fra i 1152. Deretter giftet hun seg med den engelske kongen Henrik 2. Med Henrik fikk hun sønnene Rikard og Johan, senere kjent som kongene Rikard Løvehjerte og Johan uten land. Etter å ha støttet et opprør mot ektemannen ble Eleonora satt i husarrest. Den varte i hele 15 år, til sønnen Rikard ble konge. Eleonora har satt spor etter seg i historien som en selvstendig, ambisiøs og handlekraftig kvinne, som øvde betydelig politisk innflytelse.
madjarer: rytterfolk som tilhørte den finsk-ugriske språkstammen, og som hadde sitt opphav ved Uralfjellene. På slutten av 800-tallet erobret de området som i dag er Ungarn.
serf: av latinsk servus som betyr slave
74
Middelaldergodset Bøndene sto nederst i føydalsystemet fordi de produserte det som keisere, konger, kronvasaller og vasaller levde av. Bøndene bodde i landsbyer som var knyttet til store gods, ofte i nærheten av godseierens herregård eller borg. Bøndene var beskyttet av godseieren, som igjen kunne være vasall og stå under beskyttelse av noen over seg. Tidlig middel alder var en urolig tid i Europa. Folkevandringene og senere angrep fra vikinger i nord, madjarer i øst og arabere i sør skapte behov for beskyttelse. Indre rivalisering mellom vasaller bidro også til å gjøre tilværelsen utrygg for bondebefolkningen. Til gjengjeld for godseierens beskyttelse måtte bøndene utføre pliktarbeid på gods eierens jord, domenejorda, og de betalte leie til ham for jorda de dyrket til sitt eget bruk. De måtte dessuten betale for å bruke godseierens mølle, bakerovn og vinpresse og under kaste seg hans domsmyndighet. Det å være bundet til et gods og en godseier på denne måten kalles livegenskap. Et annet begrep som blir brukt om middelalderens bønder, er serfer. Serf betegner en mellomting mellom fri bonde og slave. Bøndenes tilværelse var ikke lik over hele Europa i middelalderen. Noen steder var betingelsene bedre, som i nye områder godseiere ønsket befolket og dyrket opp.
Alle tiders historie