–
–
–
Norge og Sverige i personalunion
Nordiske unioner
Kalmarunionen (Treriksunionen)
Riksgrense fra begynnelsen av -tallet til –
Norge og Danmark hadde felles konge Dagens grenser
skylda gikk ned. På den andre siden søkte mange mennesker trøst i kirken og religionen under svartedauden, og andelen sjelegaver økte betydelig. På slutten av senmiddelalderen eide derfor kirken mer jord enn i begynnelsen av perioden.
Endringer i administrasjonen av landet Befolkningsnedgangen og inntektstapet etter svartedauden gjorde det vanskeligere å administrere landet. I mange av de gamle syslene var det lite folk igjen, dessuten var mange sysselmenn døde. Flere steder i landet ble det nødvendig å slå sammen sysler. I forlengelsen av dette vokste det fram et nytt system av administrative enheter som fikk navnet len. De største lenene, såkalte hovedlen eller slottslen, var tilknyttet festninger og ble styrt av lensherrer – også kalt høvedsmenn. Lensherrene var underlagt kongen og tilhørte den mektigste adelsgruppen. Til å drive inn skatter brukte lensherrene fogder (futer). Det var derfor fogdene bøndene kom i kontakt med, ikke lensherrene. Mens lensherrene var underlagt kongen, var fogdene ombudsmenn under lensherren. Unionen med Sverige fra 1319 til 1355 og den senere unionen med Danmark fra 1380 gjorde at kongene knapt oppholdt seg i Norge lenger. Sammen med det nye lensstyret skapte dette større avstand mellom folket på den ene siden og kongen og rikets sentraladministrasjon på den andre siden. På 1200-tallet hadde det norrøne skriftspråket stått sterkt som administrasjonsspråk og litteraturspråk. I senmiddelalderen begynte en rekke ord fra svensk og dansk å trenge inn i språket. Det samme gjaldt ord fra nedertysk, hanseatenes språk.
84
Alle tiders historie · Vg3 · Påbygging