→ Sverre i kamp. Maleri av Peter Arbo (1831–92).
dirigerte troppene istedenfor å kjempe i fremste rekke, slik det var forventet av konger. Under et avgjørende sjøslag mot kong Magnus ved Fimreite i Sognefjorden i 1184 valgte Sverre å la skipene sine flyte fritt framfor å binde dem sammen, slik Magnus hadde gjort. Da Sverres menn erobret de ytterste av skipene til Magnus, måtte mannskapet der flykte videre til de neste skipene. Dermed ble til slutt vekten for tung, slik at skipene sank. Kong Magnus druknet sammen med mange av sine menn. Mens han hadde deltatt aktivt i striden, hadde Sverre latt seg frakte omkring i en mindre båt som han ga ordrer fra, før han til slutt gikk i land og betraktet slaget på avstand.
Baglere: Oppkalt etter det norrøne ordet for bispestav, bagall, fordi baglerflokken ble ledet av biskopene.
74
Bannlyst konge Sverre fikk likevel ingen fredelig regjeringstid. Kirken, som hadde støttet Magnus, var lunken til den nye kongen. Sverre hevdet dessuten myndighet over kirken og ville sette til side flere av rettighetene den hadde skaffet seg. Etter hvert ble det åpen strid med erkebiskopen, som rømte landet og lyste Sverre i bann med pavelig støtte i 1194. Da Sverre tvang de gjenværende norske biskopene til å krone seg til konge året etter, svarte paven med å bannlyse biskopene. I striden med Sverre fikk kirken støtte fra baglerne, som var et parti opprettet av stormenn som ønsket å bli kvitt Sverre som konge. Striden mellom birkebeinere og baglere varte resten av Sverres liv. På dødsleiet sitt i 1202 rådet han sønnen Håkon Sverreson (1182–1204) til å forlike seg med kirken. Det gjorde han, men ordentlig slutt på striden ble det ikke før birkebeinere og baglere samlet seg om Sverres sønnesønn, Håkon Håkonsson, som ble konge i 1217.
Alle tiders historie · Vg3 · Påbygging