↑ Steinkors ved Moster gamle kirke, Bømlo. Korset ble reist i 1924 ved 900-årsjubileeet for innføringen av kristenretten i Norge. ← Olav Tryggvason. Statue i Trondheim.
Hardhendt kristning Snorre framstiller Olav Tryggvason (ca. 963–1000) som en stor atlet og kriger. Før han ble konge i Norge, hadde han vært på vikingferder og hatt oppdrag som leiesoldat i utlandet. Mens han var i utlandet, skal han ha latt seg døpe og omvende til kristendommen. Etter å ha styrtet Håkon Ladejarl og blitt konge i 995 prøvde Olav Tryggvason å kristne landet. Men den brutale behandlingen av folk som nektet å la seg omvende, skaffet ham mange fiender. Folk som ikke lot seg omvende, risikerte å bli drept, lemlestet eller jaget fra landet. Blant dem som strittet imot Olav Tryggvasons forsøk på å samle og kristne landet, var stormenn fra Lade-slekten i Trøndelag. I år 1000 lyktes de, med støtte fra Danmark og Sverige, å drepe Olav i et slag ved øya Svolder i Østersjøen. I 1015 kom Olav Haraldsson (995–1030) til Norge. Han var ifølge Snorre også av Hårfagre-slekten og hadde latt seg døpe og omvende i utlandet. Etter å ha blitt hyllet som konge på flere lokale ting fortsatte Olav Haraldsson kristningen av landet. Han gikk like hardhendt til verks som forgjengeren. Kristendommen ble eneste tillatte religion, og alle som motsatte seg den nye læren, ble straffet hardt. Kongen sørget for bygging av kirker, og han utnevnte biskoper. Hovedprinsippene i den nye troen ble samlet i en ny kristenrett, vedtatt på et møte mellom biskopene og kongens menn på Moster i 1020-årene. På denne måten knyttet kongen den nye kirkeorganisasjonen nært til seg. Det gjorde at de gamle høvdingene mistet mye av makten de hadde hatt på det religiøse området. De mistet ytterligere makt da kongen begynte å utnevne lendmenn til å hjelpe seg med å kontrollere riket. En lendmann avga troskapsløfte til kongen og måtte stille opp for kongen med hirden sin når kongen fant det nødvendig. Til gjengjeld fikk lendmennene inntekter fra kongsgårdene. Lendmennene ble rekruttert blant lokale stormenn. Kongen utvidet også oppgavene til
Norsk middelalder
Kongehylling: Seremoni der kongen blir innsatt.
65