SAMMENDRAG Framveksten av polisstatene regnes som antikkens begynnelse. En polisstat var en bystat med et tilhørende jordbruksområde. Borgerretten i en polisstat var forbeholdt menn som eide jord og kunne stille som soldat med egen utrustning. Det fantes flere hundre greske polisstater. Athen og Sparta var de mektigste av dem. I Athen utviklet det seg et demokrati, mens Sparta mer var et oligarki. I Sparta var hele samfunnet innrettet på å holde høy militær beredskap på grunn av frykten for opprør blant de undertrykte helotene. Kvinnene hadde større frihet og flere rettigheter i Sparta enn i Athen. Rivalisering og langvarig krigføring mellom Athen og Sparta førte til at hele det greske området ble svekket og senere erobret av Makedonia. Aleksander den stores videre erobringer la grunnlaget for hellenismen, en sammensmeltning av gresk, egyptisk og mesopotamisk kultur. Den romerske republikken var et oligarki der makten lå hos senatet. Roma vokste fra bystat til imperium. Ved å gi varierende grader av borgerrett til andre folkegrupper skaffet romerne seg alliansepartnere og kunne stille større hærer. Kvinnene manglet som i Athen og Sparta borgerrett, men
kunne ferdes fritt på offentlige steder. Romerne hadde, i motsetning til grekerne, sterkere tilhørighet til familien enn til staten. De begynte å tro på grekernes guder, men satte egne navn på dem. Slaver utførte mange oppgaver i både de greske polisstatene og i Roma. Cæsar gjorde seg til enehersker i Roma og ble drept av en gruppe senatorer som ville beskytte republikken. Under Cæsars etterfølger Oktavian ble Roma et keiserdømme. Et omfattende veinett bidro til å holde riket sammen. Kristendommen ble statsreligion i 390-årene. Romerriket ble på samme tid delt i et vestrike og et østrike. Økt press på grensene og indre oppløsning gjorde at Vestriket gikk til grunne på slutten av 400-tallet, mens Østriket besto til 1453, da det ble erobret av osmanene. Svært mange fenomener i vår tid har røtter tilbake til antikken, som politikk, filosofi, kunst, arkitektur, idrett, språk og religion (kristendommen). Demokratiet i antikken var forskjellig fra vår tid, men forestillingen om at flertallsavgjørelser av folket gir legitimitet til beslutninger, samt kravene om åpenhet og debatt, er tankegods som har levd videre fra antikken.
FORDYPNINGSOPPGAVER 1 Pek på forhold som kan forklare hvorfor Athen betegnes som et demokrati og Roma som et oligarki. 2 Lag en presentasjon der du sammenligner kvinnenes stilling i Athen, Sparta og Roma. 3 Pek på kjennetegn ved de greske polisstatene. Diskuter om den romerske republikken kan kalles en polisstat. 4 Lag et foredrag der du diskuterer antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur og kunst. Bruk eksempler. 5 Finn en kilde fra antikken som du mener får fram viktige sider ved samfunnet eller historiske personer i Athen, Sparta eller Roma. Redegjør for innholdet i kilden, og hvorfor du har valgt nettopp denne kilden. Avslutt med noen betraktninger omkring kildetype og kildens troverdighet. 6 Dramatiser et møte mellom Platon og Aristoteles der disse to diskuterer politikk og filosofi. 7 Kilde: Keiser Augustus` selvbiografi, Res gestae Divi Augusti («Bragder utført av den guddommelige Augustus»). Fra Kristin Fossum m.fl: Historie Vg2. Arbeidsbok, Cappelen 2007.
«Da jeg var nitten år gammel, stablet jeg på eget initiativ og for mine egne midler en hær på beina, og ved hjelp av den befridde jeg den undertrykte staten fra et enkelt partis voldsherredømme. Senatet takket meg for dette ved å oppta meg i dets rekker, ga meg rang som konsul og ga meg overkommandoen over hæren. Det samme året valgte folket meg til konsul og betrodde meg nyordningen av statens forhold. (…) I mitt sjette og sjuende konsulår, etter at jeg hadde gjort slutt på borgerkrigen og med alles samtykke hadde skaffet meg den høyeste makten i riket, overdro jeg staten (res publica) fra mitt herredømme (potestas) til senatets og det romerske folks frie disposisjon.» • • • •
Hva slags kilde er dette? Hvordan vil du kildekritisk forholde deg til den? Hva sier Augustus om makten sin og forholdet til staten? Sammenlign versjonen til Augustus med framstillingen i læreboka.
8 Ta utgangspunkt i en fiksjonsfilm (spillefilm) med handling fra antikken, for eksempel Gladiatoren fra 2000. I hvilken grad kan en slik film brukes som kilde til antikkens historie? Sammenlign innholdet i filmen (handling, miljø og samfunn) med hva du vet om antikken fra læreboka og andre kilder.
Antikken
47