FORTID OG FORKLARING:
Teorier om Vestrikets undergang Det er mange teorier om årsakene til Vestrikets undergang. Noen legger vekt på at pest og sykdommer svekket folk og samfunn. Teorier om klimaforverring og jorderosjon kan også ses i den sammenheng, da dette kan ha svekket matproduksjonen og ført til dårligere ernæring og svakere motstandskraft mot sykdommer. Det har også vært hevdet at romerne ble mentalt og fysisk svekket av forgiftning fra blyholdige vannrør, matbeholdere og kokekar. Det er imidlertid ikke påvist at romerne hadde typiske skader fra blyforgiftning. Et annet motargument har vært at de fleste romere ikke fikk vannet sitt fra blyholdige rør. I verket The History of the Decline and Fall of the Roman Empire, utgitt i årene 1776–89, ga den engelske historikeren
Edward Gibbon de kristne skylden fordi de ikke ville la seg integrere i Romerriket og nektet å gjøre militærtjeneste. Senere historikere har pekt på at Gibbon var påvirket av den kritiske holdningen til religion og kirke som preget samtiden hans (opplysningstiden). Andre har vist til at kristendommen var vel så utbredt i Det østromerske riket, uten at dette riket gikk i oppløsning av den grunn. Vestrikets undergang kan uansett ikke forklares som resultat av enkeltfenomener, men heller som resultat av en rekke ytre og indre forhold. Noen historikere har også snudd problemstillingen og hevdet at det er mer relevant å spørre seg hvorfor Romerriket besto så lenge som det gjorde, enn hvorfor det gikk til grunne.
Systemet var kostbart siden alle fire hadde palass, hoff og egen administrasjon. Det skapte heller ikke stabilitet. Da de to keiserne valgte å gå av i 305, oppsto det en maktkamp som ikke tok slutt før Konstantin klarte å gjøre seg til enehersker i 324. Konstantin var sønnen til en av Diokletians underkeisere. Da faren døde, utropte soldatene hans Konstantin til ny keiser. Det skjedde i York i Britannia i 306. De påfølgende årene vant han en rekke slag mot skiftende motstandere. Under Konstantin (275–337) ble Konstantinopel grunnlagt som ny hovedstad for den østlige delen av Romerriket og oppkalt etter ham. Det skjedde trolig fordi denne delen av riket var økonomiske sterkere enn den vestlige. I 395 ble øst–vest-splittelsen ytterligere forsterket da keiser Theodosius delte Romerriket mellom to av sønnene sine. Delingen førte til et vestromersk rike og et østromersk rike med hver sin keiser. Mens Bysants, det østromerske riket, skulle komme til å bestå helt fram til 1453, gikk Vestriket ganske snart i oppløsning. I 410 plyndret gotere byen Roma. Noen år senere ledet den germanske hærføreren Odovaker et opprør blant germanske soldater som hadde vært leiesoldater for romerne. Det førte til at den siste vestromerske keiseren, den 16 år gamle Romulus Augustulus, ble avsatt i 476.
Vestrikets undergang Hva gjorde at Vestriket gikk i oppløsning? Årsakene ligger i både ytre og indre forhold. Så lenge romerne stadig erobret nye områder, kunne de finansiere den store hæren og det enorme forbruket i byene med tilførsel av ressurser fra erobrede områder. Da romerne ikke klarte å erobre mer, måtte alle utgifter finansieres innenfor riket. Presset på grensene økte ytterligere da krigerfolket hunerne trengte inn i Europa fra øst rundt 370. Det
Antikken
41